I dag fikk vi svaret!

  • 31.03.2017 kl. 15:13

I dag fikk vi endelig svar på hvorfor gulsotten til Dennis ikke forsvinner. Han spiser tross alt veldig godt, ligger i dagslys store deler av dagene, har mange våte bleier og har vært i lysbehandling - men gulsottverdiene stiger bare likevel! Det har vært veldig slitsomt og ikke minst bekymringsverdig å ikke vite hvorfor gulsotten hans ikke forsvinner, men i dag fikk vi endelig svar på det.

Jeg må innrømme at jeg ble både lettet og veldig lei meg da vi fikk svaret. Dennis har nemlig fått noe som kun 0,5 - 2,4 % av alle spedbarn får - brystmelkassosiert gulsott. Det er med andre ord veldig sjeldent, og går i hovedsak ut på at morsmelken min bare gjør gulsotten hans verre. 

Derfor er vi nødt til å begynne med morsmelkerstatning ved siden av ammingen for å prøve og spe ut morsmelken og se om det kan gjøre at han får ned gulsottverdiene på egenhånd likevel. Det har jeg absolutt ikke lyst til. Jeg hadde et så stort ønske om å klare og fullamme, men om vi må begynne å gi morsmelkerstatning på flaske nå er det stor sjanse for at han ikke vil ha puppen etterpå - det tror jeg i hvertfall selv.

Håper, håper, håper at gulsotten gir seg etter å ha prøvd med morsmelkerstatning som tillegg i 2-3 uker (som vi ble anbefalt), og at vi kan gå tilbake til å fullamme igjen da!

I mellomtiden vil jeg VELDIG GJERNE høre om noen av dere har hatt barn med brystmelkassosiert gulsott, når og hvordan det gav seg og om dere kunne fullamme igjen etterpå?

Vil du ha dette babynestet?

  • 30.03.2017 kl. 21:24

Er det én ting Dennis er glad i så er det definitivt babynestet sitt! Dette nydelige grå med blondekant og hvite stjerner ligger han oppi store deler av dagen, og ettersom han har gulsott har vi plassert det i sofaen rett nedenfor stuevinduet slik at han får masse dagslys på seg. Ellers har vi også dette babynestet oppi vuggen hans for at han skal føle seg tryggere når han ligger der. Nyfødte ønsker nemlig å ligge ganske trangt ettersom det er det de er vandt til fra de lå i livmoren.

Dette er et babynest perfekt til!



Om du ikke allerede har fått det med deg så har jeg sydd dette babynestet selv! Jeg har også sydd veldig mange andre til forskjellige mennesker landet over. Har du lyst til at jeg skal sy et til deg også er det bare til å legge igjen en kommentar her eller sende meg en melding på facebooksiden min (den finner du her).

For selv om Dennis tar opp veldig mye av oppmerksomheten min om dagen er det deilig å ha litt andre ting å gjøre også. Som for eksempel å sy! Prisen for et nest er 700,- og hvis du vil ha gulpepute med koster det femti kroner ekstra.

Har du lyst på dette babynestet - eller ikke akkurat dette da, siden det er Dennis sitt, men et helt likt? Jeg syr også i andre farger og mønster også - ta gjerne en titt på de forskjellige inne på facebooksiden min.

Helsesøster på hjemmebesøk!

  • 30.03.2017 kl. 17:48

I dag morges kom helsesøster på hjemmebesøk. Det er 11 dager siden fødselen, og det var dermed på tide å møte den trivelige damen som er kontaktpersonen vår når det er noe vi lurer på med lille Dennis. Jeg var veldig spent på forhånd - spesielt fordi jeg visste at hun kom til å veie han, og forrige gang vi var på sykehuset sa de at han legger for seint på seg. Helsesøster derimot ble positivt overrasket over vektoppgangen hans! Han hadde nemlig endelig tatt igjen fødselsvekten sin.

Hun forklarte også at nyfødte vanligvis bruker 14-16 dager på å ta igjen fødselsvekten sin når de har gulsott, men lille Dennis her har altså klart det allerede etter 11 dager. Jubel! Lurer på hvorfor de på sykehuset gjør oss så bekymret når det er helt normalt å legge saktere på seg med gulsott... Ellers kan jeg med glede fortelle dere at Dennis veide 3610 gram! Altså 70 gram mer enn da han ble født. Flinke gutten min.

Da er det ikke noe i veien med ammingen vår likevel. Han legger fint på seg og følger sin egen kurve. Spiser godt, har mange våte bleier, er mye våken og sover inni mellom. Med andre ord er det eneste som tyder på at han har gulsott hudfargen hans og verdiene fra blodprøvene. Krysser alt vi har for at han slipper lysbehandling igjen, og at vi heller får enda flere gode nyheter nå som vi er så godt i gang.

I morgen tidlig er det ny blodprøve, og jeg gruer meg veldig. Men enn så lenge skal jeg heller prøve å glede meg over at han har tatt igjen fødselsvekten sin!

Dennis veier for lite!

  • 29.03.2017 kl. 18:57

Som om dette med gulsotten ikke var nok fikk vi også beskjed om at Dennis ikke legger på seg fort nok i dag. Han er 10 dager gammel og har enda ikke tatt igjen fødselsvekten sin. Jeg må innrømme at det egentlig bekymrer meg litt... I hvertfall når jeg ser at andre barn i termingruppen min har lagt på seg over 1,5 kilo på litt under en måned. Jeg vet at gulsotten kan påvirke dette med vekt, men jeg synes han spiser veldig godt, så skjønner egentlig ikke hvorfor han ikke legger på seg mer.

Slik har vekten hans vært på alle veiingene!

Fødselsvekt: 3540 gram

3 dager etter fødsel: 3257 gram

4 dager etter fødsel: 3310 gram

5 dager etter fødsel: 3455 gram

8 dager etter fødsel: 3460 gram

Så, spørsmålet mitt nå er hvor lang tid barnet ditt brukte på å ta igjen fødselsvekten sin? De på sykehuset sa ikke noe særlig om hva som var normalt og hvordan han ligger an. De sier bare «det er bra at han legger på seg, men det går litt for sakte». Som nybakt førstegangsmamma er det heller ikke så lett å gjette seg til dette, så da henvender jeg meg heller til dere!

Hvor lang tid brukte barnet ditt på å ta igjen fødselsvekten sin?

Verdiene hans stiger fortsatt...

  • 29.03.2017 kl. 17:14

Telefonen var sykehuset gav nok en gang dårlige nyheter - gulsottverdiene stiger fremdeles. Før lysbehandlingen var den på 348. Etter lysbehandlingen var den 216, men så hadde den steget til 262 på mandag og 296 nå i dag. Med andre ord stiger den fremdeles, så det ser ut til at det blir enda et døgn i lysbehandling på lille gullet vårt. Jeg har likevel et lite håp om at han klarer å snu utviklingen selv. Akkurat nå kan det kanskje se slik ut ettersom den stiger litt saktere, men svar på det får vi på fredag når vi nok en gang må ta ny blodprøve!

La oss håpe han klarer dette!

Mine morgenrutiner som mamma!

  • 29.03.2017 kl. 13:30

Det er ingen tvil om at både døgnrytmen og morgenrutinene mine har endret seg helt sinnsykt etter at jeg ble mamma. Nå starter dagen i halv fem tiden hver morgen - men da er det heldigvis kun bleieskift og amming før lille sovner igjen. Så sover han til rundt klokken åtte. Da er han sulten igjen, og etter at han har spist står vi opp. Lillegull sovner igjen ganske fort, så imens han ligger og sover tar jeg på meg morgenkåpen min og lager meg frokost. Gjerne et par grove skiver med ost og skinke, en yoghurt og et glass melk ved siden av - men akkurat i dag ble det faktisk en boks med hermetisk frukt! Mmm.

Frokosten spiser jeg samtidig som jeg planlegger dagen, går igjennom hvilke gjøremål vi har, hvem som kommer på besøk og hva jeg skal blogge om. Har jeg tid skriver jeg også et innlegg, men som regel våkner Dennis før jeg får kommet i gang med dette. Christopher fyrer i peisen mens jeg holder på med dagens planlegging slik at det er godt og varmt til lille våkner.

Dennis pleier å spise hver 2.-4. time, så når han våkner igjen for å få seg enda mer mat benytter jeg muligheten til å skifte bleie og bytte fra pysjamas til vanlige klær før vi ammer igjen. Nå er gjerne klokken blitt 10-11.

Dennis er ofte våken en liten stund før han sovner etter dette måltidet, og da pleier jeg enten å knipse bilder av han, vi drar og handler, går tur med vognen eller noe annet produktivt før vi starter dagen på ordentlig! Forresten, hvis du lurer på når jeg sminker meg, kler meg, dusjer etc. så er det inni mellom alle disse punktene dersom jeg har et par minutter til overs, men ofte blir dette bortprioritert og jeg går rundt og ser ut som en dass resten av dagen.

Haha, men hva gjør vel det? Jeg er jo mamma - og det er ingenting som gjør meg lykkeligere.

God morgen, verden!

  • 28.03.2017 kl. 10:30


God morgen, verden! I natt har Dennis vært kjempe flink, og kun våknet to ganger for å spise. Ellers har han sluknet igjen like etter måltidet, og han har derfor en superblid mamma og pappa som har fått den søvnen vi trenger for å fungere optimalt. Han er egentlig ganske flink til å sove om natten generelt. Eneste gangene han gråter en del er når vi sover på sykehuset, men med engang han ligger hjemme, i midten i dobbelsengen til mamma og pappa går det som en drøm!

Dennis og jeg ønsker dere en strålende tirsdag! Har du noen planer i dag?

Dårlige nyheter på blodprøvene!

  • 27.03.2017 kl. 20:22

Dennis lå jo, som dere kanskje fikk med dere, i lysbehandling i et helt døgn fra fredag til lørdag. Dette på grunn av gulsotten han har fått etter fødselen. Vi krysset alt vi hadde for at lysbehandlingen virket ettersom det var ekstremt tungt og vanskelig å se han slik. Gulsottverdiene hans var over 350 før behandlingen, men heldigvis helt nede på 216 på lørdag før vi reiste hjem fra sykehuset igjen. Pleierne regnet derfor med at Dennis hadde fått overtaket, og klarte å kvitte seg med resten av gulsotten selv. Men vi skulle likevel komme tilbake på en ettersjekk i dag.

Vi kom på sykehuset, blodprøven ble tatt, og så kjørte vi hjem igjen. Resultatet ringte de og fortalte oss et par timer senere. Dessverre var det veldig dårlige nyheter! De aller fleste nyfødte klarer seg nemlig med bare ett døgn i lysbehandling, men Dennis sine verdier hadde steget fra 216 til 262 - så dermed ser det ut til at han må ligge i lys enda et døgn. Legene gir likevel kroppen hans en siste sjanse til å fikse opp selv, så vi skal tilbake igjen på onsdag og ta enda en blodprøve. Resultatet på den avgjør om han må i lysbehandling igjen eller ei.

Håper virkelig vi slipper det, for nå har han fått nok synes jeg! Det er ikke bare, bare for den lille kroppen hans å takle så høye gulsottverdier over så langt tid. I tillegg til alle disse stikkene og blodprøvene han er nødt til å bli utsatt for hele veien!

Gjerne send oss så mange lykkeønskinger som mulig!

Tiden etter fødselen!

  • 27.03.2017 kl. 18:22

Jeg har fått noen spørsmål om hvordan kroppen min har vært i tiden etter fødselen, så det tenkte jeg at jeg kunne svare på nå. For selv om det definitivt er ekstremt vondt å føde, og de smertene «glemmes» ganske fort når babyen kommer på brystet, er det ikke slik at man går ut fra fødestuen uten noen plager.

Jeg hadde en blødning på 450 ml under fødselen. Noe jeg forsto var ganske normalt, men jeg måtte sy ganske mye likevel. Faktisk satt jordmor i en hel time og sydde etter at han hadde kommet ut. Dette gjorde at jeg blødde ganske mye det første døgnet. Til tross for gigantisk bleie i trusen blødde jeg gjennom i løpet av første natta, og da jordmor fulgte meg for å prøve å gå på do et par timer etter fødselen rant blodet nedover bena mine når jeg dro ned bleietrusen.

Ikke veldig delikat, altså. Jeg klarte forsåvidt ikke å tisse når jeg fikk beskjed om å prøve, to timer etter fødselen. Det var akkurat som at blæren var blokkert. Hadde sikkert blitt utsatt for en del under fødselen den også. Jeg ble derfor tappet med kateter, men klarte heldigvis å tisse selv ni timer senere.

Når det kommer til spørsmålet om jeg klarer å sove gjennom natta så er svaret der - nei, helt klart ikke! Men det er på grunn av den lille som trenger meg til både kos, bleieskifting og amming i snitt hver andre time gjennom hele natten. Utenom dette skal jeg jo på do selv også - noe som var helt ekstremt vondt de første tre, fire dagene. Nå derimot går det mye bedre, men jeg kan fremdeles ikke tørke meg som normalt.

De første dagene svei det sinnsykt i de åpne sårene, stingene og riftene jeg hadde fått under fødselen når jeg tisset, men det verste var definitivt å gjøre nummer to. Veldig vondt når det kom ut, men nesten enda vondere å tørke etterpå. På barsel brukte jeg dusjhodet til dette, men etter at jeg kom hjem har jeg måttet klare meg med mykt lambi dopapir. Nå, ei hel uke etterpå gjør det fremdeles litt vondt, men er allerede mye, mye bedre. Å tørke seg etter at jeg har tisset er det som gjør vondest, så da «klapper» jeg bare dopapiret opptil.

Den første dusjen hadde jeg dagen etter fødselen. Uten shampo, såpe eller noe annet. Kun vann! Jeg sto i dusjen og lot det renne nedover kroppen i et par minutter før jeg var så sliten at jeg var nødt til å tørke meg, kle meg og gå tilbake til sengen.

Jeg fikk smertestillende for smertene i underlivet de to første døgnene etter fødselen, men klarte meg såvidt uten det tredje døgnet. Nå, ei uke etter, er det fremdeles litt vondt der nede til enhver tid. Det er vel egentlig det som er den verste plagen nå i ettertid, men jeg merker også at det blir bedre og bedre for hver dag som går. De første døgnene slet jeg med å sitte uavhengig av hvor myk stolen var. Nå får jeg kun den følelsen når jeg sitter på gulvet eller helt harde overflater.

For å oppsummere; de første døgnene var de vondeste. Bare det å vri seg, snu seg i sengen, kle seg eller bøye seg gav vonde stikkinger i underlivet. Ellers fikk jeg også noen syke etterrier når jeg ammet på disse to første dagene som mamma. Etterhvert som tiden har gått har blødningen og smertene i underlivet avtatt. Nå skifter jeg bind (vanlige, ikke slike store man har på barsel) 4-5 ganger om dagen. Jeg føler meg ellers ganske kvikk og har deifinitivt mye mer energi og mye mindre smerter! Regner med at jeg er tilbake til normalen om et par uker!

Hvordan følte du deg i tiden etter fødselen?

One week!

  • 26.03.2017 kl. 22:30

Tenk at han allerede er ei uke gammel! Eller, i hvertfall om 17 minutter. Det føles helt utrolig, og jeg begynner å bli redd for at tiden skal løpe helt fra oss. Denne uken har jo rast avgårde til tross for at vi har hatt noen lange døgn på sykehuset. Vi har likevel klart å bli veldig godt kjent med Dennis og hans behov i løpet av disse syv dagene, og jeg gleder meg bare til å bli enda bedre kjent med denne lille skatten som betyr alt for meg!

Ukens spørsmål #13

  • 26.03.2017 kl. 20:17

Jeg husker du skrev for litt siden at du hadde høyt blodtrykk ved flere målinger? Har du fortsatt høyt blodtrykk? Og fant de ut hvorfor SF målet var så høyt?

Blodtrykket mitt lå helt øverst innenfor normalfeltet hele andre halvdel av svangerskapet, også gikk det utenfor normalfeltet inni mellom. Det var jo også dette som gjorde at jeg ble satt i gang. Blodtrykket mitt sank derimot rett etter at Dennis var ute - så det var ganske klart hva som var grunnen til det høye trykket.

Når det kommer til SF målet mitt så gikk det veldig fort opp mellom uke 23 og uke 28, mens det stabiliserte seg mer og mer etter dette. Nå mot slutten lå jeg så og si midt på gjennomsnittskurven! De fant vel egentlig ikke ut hva som var grunnen til dette, men mistenkte at lille Dennis bare hadde hatt en kraftig vokseperiode mellom uke 23 og uke 28.

Lurte på om du kunne ligge ut bilde av 4 dager itter fødsel :)?

Det har jeg faktisk gjort allerede! Innlegget finner du her.

Wow, han er veldig lik deg! Nydelig <3 litt vanskelig å se, men har han samme røde håret som deg også?

Tusen takk for det! Ja, det virker som han har brunt hår med litt rødskjær i, akkurat som mamman sin. Litt vanskelig å se ettersom det ofte ser annerledes ut i forskjellig lys, men dette blir nok enklere å se etterhvert som han vokser til. Foreløbig er det i hvertfall gyllen brun med litt rødskjær som er hårfargen hans. Dere kan jo kanskje skrive hvilken farge dere synes han har i kommentarfeltet!

Kan du skrive et innlegg om hvordan DU føler deg selv fysisk? Blød du mye? Oppdater gjerne om noen dager/uker også. Hvor ofte må du bytte bind? Klarer du å sove gjennom natta? Hva med første dusj? osv.

Åh, så spennende! Dette vil jeg gjerne skrive et innlegg om! Skal prøve å få gjort det til i morgen.

Gratulerer! Så skjønn han er! Hvilken uke fødte du i ??

Tusen takk! Han er helt nydelig. Jeg fødte i uke 38+6. Fødselshistorien min kan du lese her.

Kan du skrive litt om hvordan kroppen kjennes ut nå etter fødsel? er alle plager borte? kjenner du deg som deg selv igjen, visst du skjønner? er det tilbake til normalen med tanke på å gå på do, reise seg opp, kle på seg, snu seg i senga? haha

Det skal jeg som jeg skrev over her prøve å få gjort til i morgen! Så spennende, og takk for at dere kommer med ønsker, innslag og tips til hva jeg kan skrive om.

Gratulerer så mye! Har dere bestemt dere for hvilke etternavn han skal få? :)

Tusen takk! Ja, han kommer til å få mitt etternavn, og vil derfor bli døpt Dennis Dagsland.

Har ikkje christopher fødselspermisjon?

Alle har krav på 14 dagers fødselspermisjon, men det er opp til hver enkelt arbeidsplass om disse to ukene er lønnet eller ulønnet. Christopher sin arbeidsplass tilbyr dessverre ulønnet. Og derfor valgte han å kun benytte seg av den første uken. Altså hadde han sin første dag tilbake på jobb i dag.

Lurer du på noe til neste ukes spørsmål?

Den aller første trilleturen!

  • 26.03.2017 kl. 19:03

For å være ærlig var jeg helt sikker på at den aller første trilleturen skulle finne sted lenge før i dag, men med så mange uforutsette turer innom sykehuset har det liksom ikke vært tid til det. I dag derimot, var endelig tiden inne, og jeg har trillet den aller første turen sammen med den nydelige vognen min og selvsagt lille, perfekte Dennis oppi!

Jeg gikk sammen med mamma, lillesøster og Milo ettersom Christopher er på jobb. Turen gikk innom farmor og farfar før vi gikk hjem igjen, og selv om det ikke er super langt merker jeg virkelig at det krevde litt krefter likevel.

Lille Dennis koste seg masse i vognen gjennom hele turen. Eneste gangen han våknet litt var når vi stoppet hos farmor og farfar, men da fikk mormoren hans i oppgave å vugge han frem og tilbake så sovnet han veldig fort igjen! En liten drømmebaby som elsker å trille tur og kjøre bil med andre ord - kunne ikke vært bedre.

Liker barnet ditt å trille tur i vogn?

Endelig er vi hjemme!

  • 25.03.2017 kl. 21:05

Det lengste døgnet i mitt liv er endelig over. Blodprøvene til Dennis etter et døgn i lysbehandling var heldigvis innenfor normalområdet, så nå er vi igjen hjemme i vårt eget hus. Håper bare vi kan bli her for godt denne gangen, for jeg må innrømme at jeg er rimelig lei av å måtte inn og ut fra sykehuset hele tiden.

Behandlingen startet egentlig veldig bra, og det virket ikke som om Dennis merket så mye til hva som egentlig foregikk. Utover natten endret dessverre dette seg, og i dag morges gråt han mer enn han sov.

Jeg gråt sammen med Dennis, og vi prøvde desperat å få han til å roe seg med både sukkervann, tutt (som forresten var altfor stor for den lille munnen hans), stryke på han og snakke rolig til han - men ingenting fungerte. Det eneste som roet han ned var når jeg tok han ut av lyset og holdt han inntil meg. Men det fikk jeg kun lov til når jeg skulle amme, og han måtte inn igjen etter maks 30 minutter. Med det samme jeg la han tilbake begynte han å gråte igjen!

Heldigvis fikk han komme ut av lyset litt over klokken tolv i dag, og etter en blodprøve fikk vi reise hjem. Resultatene på blodprøven har vi i ettertid fått vite at var bra, så nå skal vi bare inn på en ettersjekk etter et par dager for å se at det ikke kommer tilbake.

Veldig deilig å endelig være hjemme igjen! Det synes Dennis også. Slipper å ligge alene i det dumme lyset lenger.

Noe av det verste jeg har opplevd!

  • 24.03.2017 kl. 19:37

Dette her er så ufattelig vondt! Jeg har grått nesten uten stopp siden vi fikk telefonen fra sykehuset i halv to tiden. De fortalte oss at verdiene på gulsottestene bare går oppover og oppover, og nå er de så høye at lille Dennis trenger lysbehandling. Vi måtte komme inn på sykehuset med det samme, og bare en times tid senere lå han altså inni denne lille boksen.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig å se han slik. Helt alene, nesten naken og med bind foran øynene slik at han ikke ser noen ting. Det må være så skummelt for han. Helt ny i denne verdenen og så skal han ligge slik! I første omgang skal han ligge i ett døgn før det blir tatt blodprøve av han, og så er det svarene på den som avgjør hvor lenge han må ligge. Det eneste jeg vet nå er at vi tar ett døgn om gangen.

Det er etter at man blir mamma man forstår hvor bekymret det går an å være for et annet menneske. For selv om jeg innerst inne egentlig vet at han har det bra er jeg ekstremt redd for at han ikke har det. Jeg er så redd for at han er redd, har det vondt eller føler seg alene og forlatt... Dette er definitivt noe av det verste jeg har opplevd.

Har noen av dine barn hatt gulsott? Hvor lenge lå de eventuelt i lysbehandling? Og hvordan taklet du det?

Veiing, blodprøve og sykehus!

  • 24.03.2017 kl. 11:55

Sjekk dette vakre vesenet! Jeg merker at det kryr av babybilder på bloggen om dagen, haha, jeg håper dere synes det er greit for jeg er så stolt at jeg nesten sprekker. Så stolt over å ha skapt og bært frem dette vakre mennesket her at jeg bare er nødt til å skryte til dere. Dermed blir det masse babybilder, men jeg skal prøve å få inn innslag av noe annet inni mellom også. Med mindre dere synes det er like gøy å bla gjennom bilde etter bilde av denne vakre, lille skatten som jeg synes?

Ellers hadde gulsotverdiene hans økt enda mer da vi var på kontrollen i går, og vi ble dermed bedt om å komme tilbake enda en gang. Det var vi i dag morges, da ble det tatt blodprøve igjen, og svaret på den får vi senere i dag! Ellers hadde han gått opp hele 145 gram på under et døgn, så nå har jeg hvertfall fått bekreftet at jeg har næring i melka mi, juhu! Han veide 3455 gram i dag, og begynner å nærme seg fødselsvekta si igjen. Lille, flinke gutten min.

Hvor lang tid brukte barnet ditt på å ta igjen fødselsvekta?


Ellers vil jeg minne dere på konkurransen jeg har gående hvor du kan vinne en slik romper som Dennis har på seg her i tillegg til ei langlue. Innlegget finner du her - meld deg på da vel. Vinneren blir snart trukket.

Kroppen min 4 dager etter fødsel

  • 23.03.2017 kl. 20:10

Det er vel nesten blitt obligatorisk å legge ut bilde av kroppen sin 4 dager etter fødsel - både om man ser ut akkurat som man gjorde før man ble gravid, men også om det er ser ut som de har glemt en der inne. I mitt tilfelle kjenner jeg meg vel egentlig mest igjen i sistnevnte. Alt er slapt og stort... Har en god jobb å gjøre før jeg kan stille i fitness med andre ord, men det får jeg ta litt etter hvert. Nå i første omgang skal jeg bare nyyyte det å være mamma.

Må innrømme at det egentlig var ganske ubehagelig, både å stå så avkledd foran Christopher når han skulle ta bildene, men kanskje enda verre å legge dem ut her. Men jeg tenker slik at for å kunne se framgang er jeg nødt til å dokumentere hvordan jeg er på det verste - både når det gjelder vekt, centimetermål og bilder. Så, nå kan det bare gå én vei!

Dennis sitt første bad!

  • 23.03.2017 kl. 18:50

Dakar lille gutten vår. Han likte som dere ser, absolutt ikke å få sitt første bad. Dette ble gjort mens vi enda var på sykehuset, så bildene er fra da han bare var 2 dager gammel - halvparten av hvor gammel han er i dag! Jeg må ærlig innrømme at det rev litt i mammahjertet å se at han ble så redd. Han slo ut med både armer og ben og grep etter alt han kunne få tak i - blant annet kluten han ble vasket med som dere ser på bildet over her.



Heldigvis var det godt å få kommet til pappa og varme seg etterpå! Trygt og godt. Lille gullet vårt som vi er så ufattelig stolt over.

Hvordan reagerte barnet ditt første gang det skulle bade?

Hjemreise fra sykehuset!

  • 22.03.2017 kl. 20:29

Selv om prøvene dessverre viste at Dennis har gulsot, og at den har forverret seg det siste døgnet fikk vi lov til å reise hjem i dag. Vi må likevel tilbake i morgen tidlig for å ta ny gulsottest og se om den lille kroppen hans har klart å bekjempe avfallsstoffene på egenhånd. Om han er blitt enda verre til i morgen må han dessverre ligge i lysbehandling. Men enn så lenge krysser vi alt vi har for at han får det til, den lille sterkingen. Så prøver vi å trøste med det vi kan, amme mest mulig og juble når vi får bæsjebleier!

Ellers ble han også veid før vi reiste hjem, og siden søndagskveld da han kom til verden har han gått ned 283 gram. Så nå veier han altså 3256 gram! Det blir derfor ny veiing i morgen tidlig når vi skal på sykehuset igjen - la oss håpe at han får nok næring av all melken han drikker og at han derfor har klart å snu vektutviklingen i morgen! Oppdaterer dere selvsagt på det.

Hentesettet hans var forresten aaaalt for stort, haha. Han var så nusselig der han svømte i alt for store klær. Pappan hans hadde store problemer med å kle på han uten at han krøllet bena og kroppen oppover og inn i klærne. Men vi fikk det til til slutt, og nå er vi altså trygt hjemme i vår egen stue. Det er deilig!

Nå ligger lillegull i babynestet sitt i benken ved siden av meg her samtidig som jeg og den nybakte pappan spiser taco til kvelds! Vi prates igjen i morgen, da er det fire dager siden fødsel, og mon tro om det ikke blir et «fire dager etter fødsel»bilde her på bloggen... Det får tiden vise!

Har Dennis gulsot?

  • 22.03.2017 kl. 11:02

God morgen i fra oss her på sykehuset. I natt har Dennis sovet veldig fint til tross for at han har våknet hver andre time for å spise, men like etter måltidet har han sovnet igjen. Så han er absolutt et drømmebarn - mamma er så stolt. Ellers har de beryktede barseltårene meldt seg for fullt! Jeg sitter faktisk og griner nå mens jeg skriver dette innlegget også. Jeg synes han er så vakker at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Da jeg tok disse bildene av han rant tårene mine bak kamera samtidig som jeg smilte fra øre til øre.

Ellers har Dennis forhøyede verdier på gulsot, dessverre. Første testen ble tatt i går formiddag og da viste det at han hadde verdier på 160. Det ble tatt en ny test i natt og da hadde dessverre verdiene økt til 250. Han måtte derfor ta en blodprøve halv åtte som viser om han trenger lysbehandling eller ei, og det er den vi sitter og venter på svar på nå. Viser det seg at han slipper lysbehandling får vi reise hjem i dag!

Er han ikke vakker?

Giveaway: handmade with love!

  • 21.03.2017 kl. 18:44

I mens vi ligger og koser i hjel vårt nye, lille familiemedlem tenkte jeg det kunne være gøy å kjøre i gang en giveaway. Jeg har hatt denne typen giveaway to ganger tidligere også - så det kommer kanskje ikke som en overraskelse at det er mormor som har strikket dette settet også, hehe? Hun er så utrolig flink, og denne romperen og langluen kan nå bli din!

For å delta i konkurransen må du:

like facebooksiden min

Dele dette blogginnlegget på facebook (det skal være en del-knapp) rett under her.

Og deretter legge igjen en kommentar der du skriver at du ønsker å være med i konkurransen.

LYKKE TIL!

Min fødselshistorie!

  • 21.03.2017 kl. 13:41

Okei, hvor skal jeg starte? Det første jeg kan si er i hvertfall at fødselen kom veldig uventet, at den var ekstremt intens men at den likevel var en veldig fin fødsel. Jeg er sinnsykt stolt over egen prestasjon og har fått en hel haug av komplimenter fra de to jordmødrene som var med på fødselen min. Å ha en slik fødsel som førstegangsfødende er visstnok uvanlig og noe jeg bør (og er) stolt over. Kroppen min er god!

Det hele startet ved at jeg ringte føden fordi jeg hadde kjent litt mindre liv enn vanlig hele lørdagen. I tillegg hadde jeg også fått hodepine utover ettermiddagen, og ettersom jeg hadde proteiner i urinen på forrige jordmorkontroll tidligere den uken ble jeg bedt om å ringe føden med det samme jeg kjente antydning til hodeverk. Så, det gjorde jeg! Fikk komme inn på kontroll som viste at blodtrykket mitt var veldig høyt - 143/103. Likevel var urinen helt fin, så det var ikke svangerskapsforgiftning.. Enda. Men det kunne være en begynnelse. Derfor ble jeg innlagt for å følge med på blodtrykket utover natten og passe på at det ikke utviklet seg.

Samme kveld fikk jeg også en tablett for blodtrykket som virket umiddelbart. Jeg la meg for å sove, og våknet i halv seks tiden av at jeg måtte på do. Da jeg reiste meg for å gå ut til badet begynte jeg å blø neseblod. Ringte på sykepleierne for å gi beskjed om dette, og blodtrykket ble målt igjen. Nå hadde det dessverre begynt å stige igjen. 

Jeg prøvde å sove litt til men lå egentlig bare og duppet. I halv elleve tiden kommer det to leger inn for å fortelle hva som blir gjort videre. Jeg forventet vel egentlig at jeg skulle bli sent hjem, men neida. Ettersom blodtrykket mitt ikke ville synke av seg selv var det nødt til å bli gjort noe. Løsningen ville enten være å begynne på blodtrykksmedisiner fast (noe legen absolutt ikke ville så sent i svangerskapet) eller å sette fødselen i gang. Så da falt svaret altså på sistnevnte!

Jeg husker at jeg fikk sinnsykt mange forskjellige følelser i kroppen med det samme! Spenning over at fødselen skulle settes i gang og vi snart skulle få møte prinsen vår. Redsel over om fødselen kom til å dra ut og gi vonde rier uten virkning (noe som er vanlig når man blir satt i gang). Panikk for at noe skal skje både meg og den lille under fødselen - det var jo plutselig så nært! Men også glede. Glede over å endelig være ferdig med dette svangerskapet, og få møte vår lille øyenstein.

Bare minutter senere kom legen inn igjen for å sjekke hvor moden jeg var. Dette var nødvendig for å vite hvordan fødselen skulle settes igang. Hun kom frem til at jeg hadde 2 cm åpning og var veldig moden, så jeg fikk derfor en riefremkallende tablett i livmoråpningen nøyaktig kl. 11. Etter at denne var lagt inn måtte jeg ligge i ro i én time før jeg kunne reise meg opp. Planen videre ble derfor lagt mens jeg lå der.

Det er veldig få som får rier etter bare én tablett, og som førstegangs kan denne prosessen for å få rier ta alt fra 1-3 døgn. Jeg fikk derfor vite at jeg kom til å få en tablett til kl.15 og deretter enda en kl.19 også en pause til dagen etterpå om riene enda ikke hadde begynt. Nøyaktig klokken 12 reiste jeg meg opp igjen og begynte å gå rundt på sykehuset. Jeg sto eller gikk stort sett helt frem til klokken halv tre. Allerede 12:30 kjente jeg en konstant smerte i korsryggen komme snikende og en halvtimes tid senere kom det jeg bare trodde var vonde kynnere (men som senere viste seg å være svake rier).

Det ble tatt en CTG (sparketest) klokken halv tre. Det var på denne jeg fikk vite at jeg hadde rier allerede! Jordmor ville da vente med tabletten klokken 15 for å se om kroppen min virkelig hadde klart å komme i gang på egenhånd etter bare én tablett. Dette var som sagt veldig uvanlig, spesielt som førstegangsfødende. Åpningen var fremdeles 2 cm.

Klokken gikk og jeg brukte tiden på å gå rundt på sykehuset sammen med Christopher. Vi var forberedt på at dette kom til å ta en god stund, gjerne flere døgn, samtidig som jeg håpet det ville gå fortere. Riene ble vondere, men kjentes likevel bare ut som vonde kynnere. Altså var de absolutt ikke ille i forhold til hva jeg hadde i vente. Klokken 17:45 var det tid for ny vaginal undersøkelse for å sjekke åpning. 3-4 cm! Riene hadde altså gjort en veldig god jobb selv om de ikke var så veldig vonde. Vi fikk derfor tildelt ei fødestue, og fødselen var i gang for alvor. Vi var nå inne i den perioden som kalles aktiv fødsel.

Når vi kommer inn på fødestuen får jeg tilbud om klyx - og takker ja til det. Dette er en væske som jordmor sprøyter inn i endetarmen, og jeg blir så bedt om å gå rundt på gulvet og knipe igjen i 5 minutter! Det var ekstremt vanskelig, men da det endelig hadde gått fem minutter (på sekundet, haha) setter jeg meg ned på toalettet og alt innholdet i tarmene mine tømmes. Når jeg var ferdig på do fikk jeg beskjed om å ringe på jordmor.

Da hun kom tilbake, klokken 18.40, ble vannet mitt tatt for å hjelpe meg litt i gang. Riene var som sagt ganske svake selv om de gav litt virkning, men jordmor fryktet det kom til å ta lang tid, så vannet ble tatt. Samtidig som de tok vannet plasserte de også en elektrode på hodet til Dennis slik at de kunne følge med på hjerteslagene hans hele veien. Og det var etter dette det smalt til! Så og si umiddelbart etter at rikelig med helt klart og fint fostervann fosset ut ble riene sinnsykt vonde. De gikk fra og kjennes som vonde kynnere til at jeg begynte å grine på toppen av hver ri! Ingenting fungerte på smertene. Verken å ligge, stå, puste eller noe. Jeg lå derfor bare i fødesengen som en halvkrøllet ball og vrei meg i smerte.

Det var kun Christopher og jeg som var i fødestuen, jordmor gikk like etter at vannet var tatt. Så hun visste ingenting om hvor vonde riene plutselig hadde blitt. Da hun kom tilbake en halvtimes tid senere ble hun overrasket over hvor sterke riene så ut til å være. Hun hadde nemlig forventet at jeg måtte ha drypp etter 1-3 timer - noe som er vanlig når fostervannet blir tatt på grunn av igangsettelse. Hun fant frem CTG-en igjen slik at hun kunne se på skjermen hvor hyppige og sterke riene var.

De kom med 1-2 minutters mellomrom og var veldig intense. Hun fant frem lystgassen slik at den kunne hjelpe meg å ta de verste toppene av riene. På dette tidspunktet rant tårene mine på hver eneste ri, og jeg kjente alt knytte seg i magen. Smerten var så intens, og jeg fikk en liten panikkfølelse ettersom jeg trodde det enda var veldig tidlig i fødselen. Lite visste jeg om at det jeg hadde var stormrier som hadde sinnsykt god effekt.

Da klokken ble 20:40, altså etter to laaange timer med intense rier, tok jordmoren igjen blodtrykket mitt. Dette viste nå 131/101, og hun anbefalte meg derfor å ta epidural for at blodtrykket ikke skulle bli enda høyere. Det øker nemlig mer og mer etter hvor vondt man får. Selv om jeg ønsket å klare meg uten epidural gjorde jeg som jordmoren anbefalte, og legen sto i fødestuen bare noen få minutter senere. Problemet var bare at jeg hadde stormrier nesten uten pause som i tillegg var sinnsykt intense. Med andre ord, jeg hadde ikke sjans til å sette meg opp, og i hvertfall ikke til å sitte i ro mens epiduralen ble satt.

Legen skulle derfor prøve å sette epiduralen mens jeg lå på siden på fødesengen. Jeg fikk beskjed om «å skyte ut ryggen som en sint katt» og gi beskjed når jeg fikk en rie. Da ville legen holde nålen i ro der hun hadde den til rien var over, og jeg måtte derfor ligge helt i ro under hele rien.

Jeg gjorde som hun sa og gav beskjed om at nå kom det ei ri, men jeg hadde ikke sjans til å ligge i ro! Jeg vred meg i smerte samtidig som jordmoren holdt hoftene mine fast, Christopher holdt overkroppen min fast og legen sa «Du må prøve å ligge i ro! Du må prøve å ligge i ro!» Jeg husker ikke hvor mange rier jeg hadde mens legen holdt på å sette epiduralen, men jeg tror det var to eller tre, og alle var like intense.

Bare ti minutter etter at epiduralen var satt merket jeg en forskjell! Toppene var ikke lenger like intense, og jeg klarte å ta meg en slurk med saft mellom to rier. Frem til nå hadde jeg hatt mer enn nok med å hente meg inn mellom riene, så å få i meg noe å drikke var ikke mulig. Klokken 21.00 hadde jeg god virkning av epiduralen, og selv om de enda var vonde klarte jeg meg nå ganske bra gjennom rien. Jeg fikk spist en sjokolade og fikk i meg enda noe mer å drikke. Jeg tror også det var i denne perioden jeg hadde 5-6 rier på rad uten å ty til lystgassen. Jeg kjente de godt, men i forhold til det jeg hadde vært igjennom var dette bare barnemat!

Ettersom jeg hadde fått hentet meg litt inn sjekket jordmoren åpningen. Denne var nå 6-7 cm, så det var tydelig at riene de siste tre timene hadde gitt stor effekt. Det var likevel herifra og ut at det skjedde mest. For selv om jeg hadde epiduralen tok riene seg mer og mer opp, og det var fortsatt bare 1-2 minutters mellomrom mellom. Jeg måtte finne frem lystgassen igjen, og på nytt ble riene vondere og vondere for hver gang.

Jordmoren hadde gått ut for å ta seg en spisepause når jeg fikk god virkning av epiduralen, og da hun tilfeldigvis kom inn igjen fikk hun småpanikk. Hun så bort på apparatet som overvåket pulsen til Dennis gjennom elektroden han hadde på hodet, og den viste at pulsen hans var helt nede i 60! Jeg ble bedt om å snu meg på andre siden, og som sagt var riene blitt veldig intense igjen så det å snu seg var absolutt ikke enkelt. Jordmoren tok tak i skulderen min og hjalp meg så godt hun kunne!

Bare sekunder etter at jeg hadde landet på motsatt side vrei hun meg tilbake på ryggen, deretter tilbake til første side, og så opp på alle fire! Hun ba meg om å legge hodet ned mot puta samtidig som hun masserte korsryggen min. Hun ringte etter lege, og var tydelig stresset. Pulsen hans bedret seg ikke, og klokken gikk! Dette var IKKE bra.

Å stå i denne stillingen var heller ikke noe behagelig for meg, men jeg skjønte selvsagt at det viktigste var å prioritere hvordan Dennis hadde det, så jeg klagde ikke. Men at tyngdekraften presset han nedover i tillegg til de intense riene var helt ubeskrivelig, vanvittig vondt. Utenom denne smerten husker jeg ikke så mye annet, men jeg har i ettertid fått høre at rommet ble fylt av flere leger og jordmødre, at det var snakk om hastekeisersnitt en periode, og at jeg sto slik som dette i 15-20 minutter før pulsen hans sakte men sikkert gikk opp igjen.

Jeg fikk til slutt legge meg ned på siden igjen, og etter et par rier fikk jeg et enormt behov for å presse. Det var vanskelig å unngå og presse, men jordmor ba meg vente ettersom dette ikke måtte gjøres før jeg hadde 10 cm åpning, og det trodde hun ikke jeg hadde. Men hun skulle sjekke! Da hun skulle sjekke åpningen klokken 21:50 så det ut som hun hadde sett et spøkelse! Ikke bare hadde jeg full åpning, men hodet til Dennis var bare rett innenfor. Jeg hadde med andre ord jobbet han laaangt ned uten å presse, men kun ved hjelp av de intense riene.

Hun ba meg likevel om å holde igjen det jeg kunne ettersom det var vaktskifte klokken 22:00. Jeg husker ikke hva jeg følte i det øyeblikket. Faktisk husker jeg ikke så mye annet enn akkurat reaksjonen til jordmor, men jeg kan tenke meg at jeg var meget fortvilet. Jeg hadde pressrier, men fikk ikke presse fordi det var vaktskifte! For noe tull, og med slike intense smerter var det absolutt ikke noe gøy å vente på at det skulle komme ei annen jordmor for å ta over.

Uansett, klokken gikk og riene kom like hyppig som de hadde gjort hele veien. Den nye jordmoren kom inn, presenterte seg, gjorde seg klar til å ta i mot babyen, skrudde opp noen stativer jeg kunne spenne i fra på til fødesengen og tappet blæren min tom for urin. Riene hadde nå avtatt litt, ikke i smerte, men det var nå fire minutter mellom riene og dette var for lang tid til å kunne starte å presse, så jordmor bestilte drypp for å få de tettere. Men like etter at det var bestilt kom riene på rekke og rad så og si uten pauser i det hele tatt. Det gikk bare fra den ene toppen til den andre, så; klokken 22:37 kunne jeg altså endelig begynne å presse.

Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange pressrier jeg hadde, tid og sted forsvant helt og det eneste jeg egentlig husker er smertene! Jeg kjente hodet var på vei ut, og jeg kjente åpningen ble større og større, men det virket som det aldri skulle slutte. Jeg presset alt jeg hadde for å få det unnagjort, men til min store fortvilelse ble det bare vondere og vondere, og hodet ble bare «større og større».

Plutselig var rien over og hodet sto altså midt i åpningen på det tykkeste! Jeg vrei meg i smerte, og har i ettertid fått høre at jeg holdt på å dra hodet av Christopher ettersom jeg hadde armen rundt halsen hans og hadde intenst vondt. Jordmor ba meg om å presse når jeg kjente at rien kom, men det eneste jeg klarte å kjenne var denne intense smerten. Å begynne og kjenne etter rier hadde jeg ikke mulighet til.

På et eller annet tidspunkt hadde det også kommet en barnepleier inn i rommet, og hun kjente på magen min og gav meg beskjed om når det kom ei ny ri. «Nå, nå kommer den! Press!» I full panikk og fortvilelse presset jeg alt jeg kunne selv om alle bein i kroppen min ville ha han tilbake inn i magen igjen, for det kjentes som dette hodet aldri skulle slutte å vokse. Bare noen sekunder inn i rien kom Dennis som ei rakett ut! Han stoppet ikke engang opp før skuldrene. Han bare skjøt fart ut og landet på fødesengen mellom bena mine. Det vakreste menneske jeg noengang hadde sitt. Og i det øyeblikket var all smerten verdt det! Det var virkelig ikke noe annet som betydde noe enn dette lille mirakelet som nå lå på brystet mitt.

Etter bare ti minutter med pressrier kom du til verden, klokken 22:47! Og akkurat da sto tiden stille.

Dennis sitt første døgn!

  • 20.03.2017 kl. 21:58

Tenk det! Nå er det bare få minutter igjen til Dennis er ett døgn! Lille prinsen min er helt fantastisk nydelig, og selv om jeg ikke trodde kjærligheten jeg opplevde da han kom til verden i går kunne bli noe sterkere er det akkurat dét den har blitt i løpet av dette døgnet! Enda sterkere.

Hans aller første natt innehold jammen ikke mye søvn. Lille prinsen er nemlig veldig kvalm etter fødselen og har derfor spydd flere ganger i natt i tillegg til at han syntes det var veldig skummelt her ute - så det eneste som hjalp var å ligge tett inntil mamman sin. Etter at Dennis og jeg hadde tilbrakt natten sammen kom endelig pappan tilbake på besøk i dag morges. Han koste og tok seg av prinsen sin samtidig som jeg fikk meg en time og to med søvn.

Ellers ble det gjennomført en legesjekk av Dennis i dag morges, og den viste at gutten vår er helt frisk og fin! Alt fra topp til tå ble målt og kontrollert, og heldigvis var resultatet akkurat som vi hadde håpet på. De resterende formiddagstimene brukte vi bare på å kose og bli kjent med denne lille gutten vår. 

Senere på dagen fikk vi besøk av stolte mennesker som gledet seg til å treffe sitt nye familiemedlem! Mange fine gaver fikk vi også. Supertakknemlig. Deretter ble det enda noen timer med kos på kvelden før Christopher måtte gå hjem nå for en liten stund siden. Dennis og jeg ligger igjen i sengen og satser på at vi får en natt med litt mer søvn enn gårsdagens. Nå skal vi skifte bleie, deretter amme og så tar vi oss en tur inn i drømmeland.

God natt i fra verdens lykkeligste mamma!

Velkommen til verden, Dennis!

  • 20.03.2017 kl. 03:05

Endelig! Endelig er han her. Det vakreste mennesket jeg har sett i hele mitt liv. Så liten, så perfekt og bare vår. Tenk det! Jeg er i lykkerus enda og har vel ikke landet helt etter fødselen. Det har ikke den nybakte pappaen heller. Vi er så forelsket, så lykkelige og så utrolig takknemlige for dette lille mirakelet vi nå endelig kan holde i armene våre etter ni lange og tunge måneder.

Dennis var 3540 gram og 50 centimeter lang, og han brukte under 12 timer på ferden ut i den store verden (der kun 4 av dem var aktiv fødsel). Jeg skal selvsagt dele hele fødselshistorien min med dere når tiden er inne, vi må bare få lande litt først. Nå skal jeg legge vekk macen og prøve å få meg litt søvn samtidig som jeg beundrer mitt lille nyfødte barn.

Jeg er så lykkelig!

Fødselen er i gang!

  • 19.03.2017 kl. 11:32

Wuhu! Etter mange lange uker og måneder er det endelig bare en liten stund til vi får møte prinsen vår. Blodtrykket mitt er enda veldig høyt - så istedet for å begynne på blodtrykksmedisiner så sent i svangerskapet blir jeg heller satt i gang.

Første modningstablett ble satt kl.11:00, og om fire timer blir det gjort ny vurdering om jeg trenger en til eller om riene starter av seg selv etter dette.

Nå har jeg ctg overvåking på babyen for å kontrollere at han har det bra, og så har jeg nettopp fått satt veneflon i hånden. Dette fordi jeg allerede nå fikk anbefalt å ta epidural når riene blir sterkere. For ettersom blodtrykket mitt er høyt allerede nå vil de helst ikke at det skal stige så mye mer - men det gjør det hvis jeg har intenst vondt (noe å føde i seg selv er). Men å ha epidural kan gjøre at blodtrykket holdes litt igjen i det minste.

Et lite nederlag akkurat det, men jeg hører selvsagt på det jordmødrene sier og følger det de anbefaler.

Så, nå er det egentlig bare til å krysse fingrene og vente! Ønsk meg gjerne lykke til!

Plutselig havnet jeg på sykehuset!

  • 18.03.2017 kl. 22:08

Jepp. Kanskje det var det at mamma tok vuggen ned fra loftet som skulle til? Kanskje han bare er dritt lei av den lille plassen der inne. Eller kanskje det ikke er noen fødsel på gang i det hele tatt.

Det eneste som er sikkert er at jeg ringte føden fordi jeg har kjent lite bevegelse fra han lille i magen i dag, og i tillegg hadde vondt i hode. Ettersom jeg hadde protein i urinen på onsdag ble jeg bedt om å ringe føden hvis jeg fikk hodepine.

Christopher er på jobb så da ble mamma med meg på sykehuset istedenfor. Der tok de først en sparketest. Den viste at Dennis har det bra, heldigvis! Blodtrykket mitt derimot var alt for høyt. 143/103, og jeg ble derfor innlagt for de ville følge med på det i løpet av kvelden og natten.

Kanskje er det en begynnende svangerskapsforgiftning - og da blir jeg eventuelt satt i gang. Eller kanskje det bare er tilfeldigheter eller noe annet som er grunnen. Det får natten vise! Snart kommer de i hvertfall for å ta blodprøver av meg og så skal de selvsagt måle blodtrykket noen ganger til.

Gjerne send meg litt fødestøv i løpet av kvelden/natten, haha!

Et uventet panikkanfall!

  • 18.03.2017 kl. 18:08


Nå, Dennis. Nå kan du bare komme! Mormoren din fikk nemlig plutselig panikk tidligere i dag. Hun fikk en følelse av at grunnen til at du ikke vil komme til verden enda er at alt ikke er klart. Med vidåpne øyne spratt hun derfor opp fra sofaen, trampet oppover trappen til loftet, rotet rundt der oppe før hun plutselig kom ned igjen med vuggen fremfor seg. Jada, mormoren din kom bærende på denne store vuggen helt alene!

Hun plukket alt fra hverandre, kastet laken, dyner og alt som kunne vaskes i vaskemaskinen før hun skrubbet hver eneste millimeter på resten av vuggen. Når dette var gjort satt hun bare å trippet og ventet på at sengetøyet, sengehimmelen og dynen skulle bli ferdig i vaskemaskinen. Da bestemte hun seg for å dra ut og kjøpe nytt laken til madrassen og en liten bamse som skal sitte i det ene hjørnet av vuggen.

Nå etter at vi kom hjem igjen har hun hengt opp sengehimmelen på vuggen og det andre på stativet til tørk. Med andre ord har mormor nå gjort alt i stand til deg - så nå kan du bare komme, Dennis. Alt er klart!

Til og med vuggen din som står hjemme hos mormor ♥

Pizza i verdens fineste stue!

  • 17.03.2017 kl. 17:20

Christopher har gått på jobb, og da har jeg som tradisjon å dra hjem til mamma. Synes ikke det er så gøy å være alene nå som det er så tett opp mot termin, også er det jo absolutt ingenting å si på at jeg får gratis mat i tillegg, haha. Nei, nå hørtes jeg veldig grisk ut. Det er selvsagt mest fordi det er koselig å komme på besøk til den kjære familien min. 

Også skader det heller ikke at stuen er så fin! Det er nesten slik at jeg kunne tenkt meg å innrede min egen stue helt likt. Er dere ikke enig? Så mye sølv, glitter, glam og en så stilren look! Nyyydelig. Det å spise hjemmelaget pizza i denne stuen sammen med min vakre lillebror på fire ben (og resten av familien) var en drøm.

Hva synes du om stilen i stuen til mamma og de?

Spørsmålsrunde med samboer på video!

  • 16.03.2017 kl. 20:12

Etter ønske fra dere kjører vi nå i gang med en spørsmålsrunde. Svarene kommer mest sannsynlig ut på søndag, og blir derfor byttet ut med det ukentlige «ukens spørsmål» innlegget. Svarene kommer forhåpentligvis på video - om jeg klarer å lure samboeren med på det. For vi svarer altså på spørsmål begge to; så det er bare til å spør om alt du måtte lure på!

Hva lurer du på, og hvem av oss er spørsmålet til?

 

Genialt fototips!

  • 16.03.2017 kl. 16:02

Har du lyst til å ta bilde av et par sko, en gjenstand eller noe annet spennende, men sliter med å finne en god bakgrunn? En hvit vegg er liksom for kjedelig, mens å ha hele stuen i bakgrunnen fort ser alt for rotete ut? Vel, da har jeg et genialt fototips til deg! Alt du trenger for å benytte deg av dette tipset er aluminiumsfolie!

Riv av en passe stor bit, krølle det sammen og brett det så fint ut igjen uten å revne det. Plasser det så bak gjenstanden du skal ta bilde av, og ha gjerne noe hvitt ensfarget til underlag. Plutselig ble bildet mye mer spennende og gjenstanden du tar bilde av kommer ekstra godt frem!

Så, folkens! Finn frem kamera, aluminiumsfolie og knipse i vei!

Synes du det er kjekt med slike tips?

Jeg søker sponsorer!

  • 15.03.2017 kl. 20:48

Jepp! La oss bare si det slik at jeg har litt tid (og reklameplass på bloggen) til overs, og ønsker derfor å starte opp nye samarbeid. Kunne du og din bedrift tenke deg å samarbeide med meg kan du sende meg en mail på linn_therese_dagsland@hotmail.com, så tar vi ting derifra. Selv er jeg åpen for det meste!

Lesertallet mitt har økt jevnt og fint helt siden i sommer da jeg gikk fra å være fitness-blogger til å bli gravid-blogger (med lidenskap for fitness). Siden august har det faktisk doblet seg, og nå ligger jeg på over 2000 sidevisninger daglig. Skjermbildet under her viser statistikken min den siste uken!

Er som sagt åpen for det meste, og gleder meg til å høre fra deg! Er gjerne interessert i samarbeid som har med baby, trening, klær og interiør å gjøre - men send meg gjerne en mail om du har noe annet i tankene også. Er muligheter for både faste annonser på bloggen, sponsede innlegg, sponsede produkter og lignende.

Har du lyst til å samarbeide med meg?

Del gjerne innlegget på facebook!

Something new for Dennis!

  • 15.03.2017 kl. 18:11

Åh, jeg kan ikke få sagt det nok altså. Denne familien min er bare så ekstremt snill! For et par dager siden kom tanten og søskenbarna mine uanmeldt på døren for å levere en gave til lille Dennis i magen. Jeg ble så overrasket og ikke minst glad at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Smilet gikk rundt med det samme og slik forble humøret resten av kvelden også.

Inni gavepapiret lå dette nydelige skoparet! Se så søte de er. Jeg gleder meg sånn til å se Dennis ta sine første skritt i disse skoene. Men det er jo en liten stund til enda. Enn så lenge skal de bli plassert på øverste hylle på rommet hans til pynt.

Hva synes du om skoene?

12 babyfavoritter!

  • 14.03.2017 kl. 19:37

1 her // 2 her // 3 her // 4 her // 5 her // 6 her // 7 her // 8 her // 9 her


I dag har jeg hatt en sikledag igjen. Altså en dag hvor jeg har brukt tiden min på å sikle på bittesmå, supersøte babyklær. Nettstedet jeg klikket meg innom - nok en gang - for å gjøre dette var Ellos! De har så masse fint, både av babyklær, -utstyr og alt du kan tenke deg til din lille skatt. Absolutt verdt å titte innom. Her finner du hele utvalget på hva Ellos har til barn og baby!

10 her // 11 her // 12 her


Ellers har jeg linket til disse babyfavorittene jeg har plukket ut under bildene. Bare klikk på tallet av det plagget du ønsker å se litt nærmere på - så kommer du direkte inn på nettsiden deres.

Fortell meg gjerne hvilke av plaggene over du likte best!

Morgenrutinen min som høygravid!

  • 14.03.2017 kl. 12:00

- Nope, ser vist ikke tærne mine i dag heller -

En ny dag med nye muligheter (for fødsel, haha)! Dagen startet som alltid med at jeg slengte meg ut av sengen på en veldig uelegant måte. De siste ukene har jeg riktignok vært nødt til å gjøre det på denne måten for at jeg i det hele tatt skal klare å komme meg opp. Jeg må liksom ta fart!

Da jeg endelig kom meg opp på bena sto jeg lent mot vinduskarmen i noen sekunder mens jeg ventet på å få igjen pusten i tillegg til at den verste smerten fra bekkenet skulle gi seg. Når dette punktet også var gjennomført vagget jeg meg ut til badet ved å slenge den ene foten foran den andre og støtte meg på vuggen etter at jeg var kommet halvveis.

Endelig, etter langt om lenge, kom jeg meg inn på badet - men ettersom det å komme seg ut av sengen hadde tatt så lang tid var allerede halvparten av innholdet i blæren min tømt i trusa. Jeg satte meg ned på do og kvittet resten samtidig som jeg vasket meg og skiftet truse.

​Jeg brukte så alle krefter jeg hadde for å reise meg opp fra toalettet, og deretter gjenta den samme «sleng-en-fot-foran-den-andre» teknikken tilbake til soverommet. Der fant jeg frem joggebuksa og den stretchy t-skjorten som er en av få som fremdeles dekker hele magen. Å komme seg ned til bena for å få buksa på er et kapittel for seg selv forresten.

Når klærne endelig er på har kvalmen kommet for fullt og jeg tar en vurdering på hvor lang tid jeg har før magen vrenger seg og magesyre fra natten blir tvunget opp og ut. Jeg kommer frem til at jeg sannsynligvis akkurat kommer til å rekke kjøkkenet, og vagger meg så i full fart til andre enden av huset. Drar opp brødskuffen og roter nedi til jeg får tak i det første og beste jeg finner - en pakke pølsebrød! River opp posen og dytter det ned i et eneste jafs.

Kvalmen er avverget og resten av dagen kan begynne!

Gravidoppdatering: uke 39

  • 13.03.2017 kl. 18:36

Tidligere var disse innleggene noe jeg så frem til hver eneste uke, men nå må jeg innrømme at det er et større og større nederlag for hver uke som går. Jeg vil møte lille prinsen min NÅ!

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 39, og er med andre ord 38 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Forhåpentligvis ingen! Haha, neida, jeg skal PRØVE å være litt mer positiv i dag enn jeg har vært de siste ukene - selv om jeg gjerne skulle ønske det var ingen dager igjen, og fødselen starter like etter at dette innlegget er publisert er det nok veldig lite sannsynlig. SÅ, da får jeg heller svare 17 - for nå er det kun 17 dager igjen til termin.

Babyen er så stor som: Denne uken er babyen i magen så stor som en vannmelon! Og det merkes. Han tar større og større plass for hver dag som går, og jeg kjenner han har store problemer med å bevege seg der inne. Kanskje ikke så rart ettersom han er hele 50 centimeter lang, 3.2 kilo i starten av denne uken og 3.37 kilo i slutten av uken! Mest sannsynlig er lille Dennis større enn dette også ettersom han er estimert til å ha et vekstavvik på + 5%. Blir spennende å se om det stemmer!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Så absolutt! Bevegelsene hans er sjeldent noe annet enn vondt nå. Både han og jeg blir nok rimelig frustrert over den lille plassen. Han stanger, sparker og dytter med både armer, ben og hode slik at det ser ut som et romvesen som prøver å bryte seg ut der inne. Haha! Egentlig veldig komisk, vondt og ekkelt på samme tid. Skal prøve å filme igjen en av dagene - før det blir for sent.

Innkjøp: Hm, ukens innkjøp... Hva kan det være? Tror verken vi har kjøpt eller fått noe nytt til Dennis den siste uken. Derfor velger jeg å føre opp dåpsinvitasjonene på dette punktet. Jeg har tross alt kjøpt inn litt dill til dåpen - blant annet ark og pynt til invitasjonene.

Utstyr: Vi mangler ingenting annet enn prinsen selv. Måtte han komme ganske snart!

Ukens cravings: Vet dere hva, jeg har faktisk ikke hatt noen spesielle cravings denne uken. Sjokolademelken som har måttet ha fast plass i kjøleskapet i flere uker har jeg ikke like stort behov for lenger. Veldig deilig!

Plager: Hvor skal jeg begynne!? Bare det å komme meg bort til badet gjør helt sinnsykt vondt. Bekkenet verker mer enn noen gang tidligere. I tillegg har Dennis lagt seg så langt ned i bekkenet at hodet hans ligger og presser på nerver hele tiden. Dette gjør at det stråler og stikker smerter nedover lårene når jeg går. Eneste positive må være at kvalmen ikke har vært så ille den siste uken - tror bare jeg har kastet opp et par ganger på syv dager!

Halsbrann, maserier og murringer i korsryggen har jeg fremdeles. Satser på de neste plagene jeg får er fødselssmerter - da skal jeg glise fra øre til øre!

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig urolig egentlig, men tror det er andre som har det verre. Jeg våkner 3-4 ganger i løpet av natten. Enten fordi jeg har vondt i korsryggen, fordi jeg må på do eller fordi bekkenet ber meg om å snu meg. Noen ganger våkner jeg også av maseriene jeg har hatt i et par uker nå.

Fødselsforventninger: Har så masse motivasjon til fødselen at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg vil bare den skal starte, og gleder meg som et lite barn til jeg får tildelt fødestue og vet at det ikke er noen vei tilbake.

Humør: Litt opp og ned, men merker jeg blir veldig fort irritert og grinete ettersom jeg er så lei av å være gravid. Prøver likevel å holde meg positiv!

Neste kontroll: På onsdag nå om to dager! Da skal jeg til jordmor.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Store planer for terrassen vår!

  • 13.03.2017 kl. 14:31

Etter at vi flyttet inn her i november i fjor har vi gjort en god del innendørs. Den store, flotte terrassen vår derimot har stått mer eller mindre urørt. I hvertfall inntil for noen dager siden! Da var vi nemlig så heldige å få disse utemøblene av mormor og morfar og jeg kan ikke si annet enn at de passet perfekt i den lille kroken på terrassen.

Nå gleder jeg meg bare enda mer til å gjøre det skikkelig fint her ute nå som våren er her. I løpet av uken får vi enda en sittegruppe - litt større denne gang, også skal jeg gå over plantene på terrassen om noen uker slik at vi har flotte rosebusker i full blomst til sommeren.

Åh, som jeg gleder meg til de neste månedene, varmere temperaturer og strålende sol! Dette kommer til å bli så bra.

Tusen hjertelig takk for utemøblene, mormor og morfar!

Ukens spørsmål #12

  • 12.03.2017 kl. 19:45

Røyker eller snuser samboeren din?

Nei, det gjør han ikke! Flinkingen sluttet å snuse i fjor sommer og har holdt seg siden det. Superstolt over han!

Jeg bare lurer på om du fortsatt er like fornøyd med kameralinsa du kjøpte på Wish? Lurer veldig på om jeg skal kjøpe den, men tenkte jeg kunne høre hva du syns nå først :)

Ja, det er jeg virkelig! Jeg bruker den stort sett hver eneste dag og den holder seg enda like godt og gir helt utrolig fine bilder. Absolutt superfornøyd med det kjøpet.

Eier dere huset selv eller bor dere sammen med foreldrene dine?

Huset eier vi selv!

Hvor har du kjøpt den blå zig zag til å ha over senga? :)

Regner med at det er sengehimmelen over sprinkelsengen hans du sikter til? I såfall er det faktisk bare en helt vanlig gardinlengde. Mener jeg kjøpte den på princess eller kid!

Hvor har du kjøpt di små kleshengerne til Dennis?

De har jeg kjøpt på IKEA faktisk! Du finner dem her i nettbutikken deres.

Tjener du penger på bloggen? Eventuelt hvor mye?

Ja, jeg tjener litt, men ikke så mye at jeg kan leve av den (enda, haha). Det varierer litt fra måned til måned, men akkurat hvor mye det er snakk om ønsker jeg helst å holde for meg selv.

Jeg bare lurer? Hvorfor blir du så "irritert/skuffa" når babyen ikke kommer for hver dag som går? Når det faktisk er 3 uker til termin? Er jo en liten stund igjen :-)

Nå er det slik at termindato bare er en omtrentlig dato for når babyen kommer. Det er faktisk bare 5 % av alle barn som blir født på termindatoen. Det som er vanlig er å bli født mellom uke 37 og uke 42, og ettersom mamma fikk meg i uke 37+1 har jeg hele tiden holdt en liten knapp på den datoen. Derfor blir det med engang litt kjedelig å vente når denne dagen plutselig går forbi og han enda ligger inne i magen.

Når jeg på toppen av det hele også har hatt en god del mer plager nå de siste par ukene går tiden ekstra sent og jeg ønsker bare at han skal komme slik at jeg for det første får kroppen min for meg selv igjen, men også fordi da får jeg møte dette lille mirakelet som jeg har lengtet etter så altfor, altfor lenge! De som har vært gravide selv vet nok hvor lange og kjedelige disse siste ukene kan være.

Kommer du til å dele fødselshistorien?

Ja, det skal jeg helt klart! Gleder meg til å sette meg ned å skrive alt jeg husker fra den store opplevelsen vi snart skal igjennom.

Skal du fortsette å blogge etter du har fått Dennis?

Defintivt! Akkurat hvor ofte jeg kommer til å blogge må jeg nesten ta litt som det kommer. Dennis blir jo selvsagt første prioritet! Men nå er blogging, skriving og bildetaking noe jeg brenner for, og jeg regner derfor med at en oppdatering og to til dagen høres veldig realistisk ut. Jeg må jo nesten ha en plass å dele alle de tusenvis av babybildene jeg kommer til å knipse av min lille øyensten.

Noe du lurer på til neste ukes spørsmål?

Dåpsinvitasjon - hvilken skal vi velge?

  • 11.03.2017 kl. 17:25

Selv om lille Dennis enda ligger i magen er det faktisk ikke så lenge til dåpen. Under to måneder! Derfor har jeg begynt å tenke litt på dåpsinvitasjonene, så får jeg litt mindre å styre med når lille skatten vår ligger her og stjeler all oppmerksomheten min. Uansett, jeg har funnet ut hvilke farger jeg vil skal gå igjen, men er veldig usikker på de små detaljene.

Og det er i slike tilfeller jeg er veldig glad for at jeg har både bloggen og dere! For nå trenger jeg virkelig deres hjelp. Hvilken av invitasjonene likte dere best? Nå er ikke teksten helt ferdig, så se bort i fra den, men jeg tenker mer på selve pyntingen.

-     1    eller    2    -

Hvilken av invitasjonene likte du best, 1 eller 2? 

Fødselen min kan bli vist på TV!

  • 10.03.2017 kl. 20:14

Jeg har meldt meg på fødeavdelingen! Hjelp. Både skummelt og spennende på samme tid. Nå er det jo ikke så lenge til termin for min del, og fødselen kan plutselig starte i natt, men den kan også drøye helt til starten av april. Det får tiden vise! Uansett, kanalen FEM har åpnet for søkere til neste sesong av fødeavdelingen nå, og jeg har meldt oss på!

De søker gravide med termin nå i vår. Søkerne kan være fra hele landet (edit: er et par uker siden jeg søkte, og da sto det ingen begrensninger på hvor i landet man bodde, men det har nå blitt endret, og Haugesund er dessverre ikke et av sykehusene det vil bli gjort opptak på), så det blir spennende å se om fødselen min på Haugesund Sykehus plutselig kommer på tv i løpet av året! Det hadde vært sinnsykt gøy. Vi får krysse fingrene.

I mellomtiden kan du jo gjette om vi blir en av de heldige som får være med på fødeavdelingen til neste sesong?

Fun and colorful!

  • 10.03.2017 kl. 16:35

Nå har jeg laget mange nye modeller av forskjellige smokkelenker! Nye, spreke farger - ikke bare rosa og blå - slik at du kan ha litt forskjellig på lager alt etter hvilke klær barnet har på seg. Eller kanskje du bare har en annen favorittfarge enn de standard rosa og blå fargene! Ta gjerne en titt på facebooksiden min som du finner her for å se alle de forskjellige modellene, ellers finner du en liten smakebit på bildene i dette innlegget.

- Det følger selvsagt med en slik gummidel som festes rundt smokken selv om jeg ikke har festet de enda på bildene her! -

Send meg en melding på facebook eller legg igjen en kommentar i dette innlegget dersom du ønsker å bestille ei smokkelenke til din lille håpefulle! Prisen er 100,- og nå som jeg har en del på lager er leveringen superrask. Kan hentes her hjemme hos meg allerede i dag om du bor i nærheten, ellers sendes den i posten i morgen tidlig.

Kunne du tenke deg noen av disse smokkelenkene?

Grunnen til at jeg ikke har blogget i dag!

  • 09.03.2017 kl. 21:19

​Yep. He is still in there.

Dere trodde kanskje at det var fødsel på gang nå som jeg har gått en hel dag uten å oppdatere denne bloggen? Vel, det er ikke det altså. For å være ærlig begynner jeg å tro at han ikke kommer til å komme før tidligst i slutten av juni. Jeg tror faktisk ikke kroppen min fatter at den er gravid, og i hvertfall ikke at den vet hvordan den skal føde.

Nå skal jeg sette meg tilbake i benken igjen og furte enda litt mer. Så prates vi nok i morgen. Og hver eneste dag resten av måneden. For noe bloggpause grunnet fødsel eller sykehusopphold, det blir det i hvertfall ikke.

Kjempe gode, asiatiske vårruller!

  • 08.03.2017 kl. 18:16

Mmm, vårruller! Det er noe av det beste som finnes spør du meg. Derfor valgte jeg å invitere mamma og de på asiatisk middag i dag når min kjære skulle på jobb. Han er ikke så stor fan av asiatisk, så da passer det fint å lage dette en dag han likevel ikke skal spise sammen med meg. Oppskriften under er absolutt ikke noe hokus pokus, bare følg punktene så skal du se det går som en lek.

Du trenger:

Vårrullene: en pakke kjøttdeig, en pakke vårrullark, en pakke glassnudler, 3 gulrøtter, 1 gul løk, 2 fedd hvitløk, 1 chili, en liten neve kål (omtrent 1/8 del av et kålhode), 1 dl matolje, 2 ss sweet chili saus, salt og pepper. Tilbehør: ris, en boks mais, 2 gulrøtter, sweet chili saus, nanbrød

Slik gjør du:

Start med å sette stekeovnen på 225 grader. Hakk deretter opp hvitløk, løk, chili og kålhode. Rasp gjerne gulrøttene med en rasp, om ikke kan disse også finhakkes!

Legg glassnudlene i ei gryte med kaldt vann. La de ligge til de er blitt helt myke! Samtidig steker du hvitløk, chili og gul løk i ei stekepanne med litt smør/olje.

Når løken er blitt gyllen legger du alt fra stekepanna oppi ei skål, og steker så kjøttdeigen.

Når kjøttdeigen er ferdig stekt heller du løk/chiliblandingen tilbake igjen i stekepannen + revet gulrot og det hakkede kålet. Stek alt sammen i panna på lav varme samtidig som du blander inn resten av ingrediensene. Klipp glassnudlene i små biter før du tilsetter dem i blandingen.

Legg et og et vårrullark i bløt i varmt vann i 10-15 sekunder før du legger det flatt på kjøkkenbenken, legg så 2-3 ss med grønnsak- og kjøttblandingen i midten på halvdelen mot deg. Rull så inn mot midten, stopp og brett inn sidene, og rull videre til du ikke har mer igjen av arket. Stek vårrullene midt i ovnen i omtrent 18-20 minutter.

Imens vårrullene står i stekeovnen kan du begynne med tilbehøret! Jeg valgte å hakke to gulrøtter opp i terninger, og deretter koke dem sammen med risen. Helt til slutten blandet jeg også inn en boks mais, og så serverte jeg vårrullene med denne grønnsaksrisen, sweet chilisaus til å dyppe i og nanbrød på siden.

Ser det ikke godt ut? Tror du dette er noe du kunne likt?

Vinterfavorittene til Dennis!

  • 08.03.2017 kl. 14:39

Jeg mistenker at årstidene her på vestlandet er en smule forvirret i disse dager. Etter tre vintermåneder så og si uten snø kom nemlig det tykke, vakre, hvite teppet og la seg over byen vår i dag - nå som vi er kommet til mars! Det kom helt plutselig også! Startet med noen få hvite snøfnugg i formiddag før det plutselig datt ned store, tykke flak, og før vi visste ordet av det var det 15 centimeter snø rett utenfor ytterdøren vår.

Uansett, dette fikk meg til å ville ta enda en titt i klesskapet til vår lille prins. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg går inn på rommet hans i løpet av en dag, men det er neimen ikke få! Han er  etterlengtet nå.

I dag valgte jeg å se igjennom vinterfavorittene. Nå er det jo ikke vinter når han blir født, men ull og varme klær er veldig godt å ha i både mars, april og mai også! I hvertfall her hvor årstidene egentlig ikke er noe annet enn et navn. For det kan like gjerne være strålende sol og tretti grader, som grått, vått og bare et par plussgrader i mai måned.


- Vinterfavorittene til vår kjære lille Dennis -

Fortell meg gjerne hvilke av plaggene over som er dine favoritter!

Perfect for a little princess!

  • 07.03.2017 kl. 13:35

I mens jeg går rundt og venter på å poppe bruker jeg tiden til å sy babynest. I går kveld sydde jeg to nydelige rosa med blondekant og hvitt silkebånd. Var de ikke fine? Disse er nå tilgjengelig for bestilling - se de andre fargene på facebooksiden min her. Jeg må innrømme at det var litt koselig å sy til små prinsesser også. Selv er jeg heeelt inne i den prinseboblen hvor er alt er lyseblått, så det å skulle sitte med noe rosa og sukkersøtt var plutselig veldig uvant.

Om du ønsker å bli eier av et av disse babynestene er det bare til å sende meg en melding på facebooksiden min eller legge igjen en kommentar i dette innlegget. Ettersom jeg allerede har to ferdigsydde er det superkort leveringstid for de to første som bestiller. De sendes nemlig avgårde i posten allerede i dag (eller du kan komme å hente dem i kveld om du bor i nærheten).

Prisen er 700,- for babynestet, eller 750,- dersom du ønsker gulpeputen i tillegg! 

Kjenner du noen som venter ei prinsesse? Hva synes du om babynestene?

House tour: her bor vi!

  • 06.03.2017 kl. 22:22

Dere husker kanskje den forrige house touren kjæresten og jeg spilte inn? Om ikke kan dere se den her. På den tiden sto huset på hodet, vi hadde ikke pusset opp noen ting og det sto esker og ting over alt. Nå derimot, har vi fått gjort en god del her hjemme og begynner å bli ganske fornøyde med resultatet. Fremdeles har vi noen små oppussingsprosjekter på lur, men det har vel kanskje alle?

Gravidhjernen min har forresten levd opp til ryktet sitt den! Jeg glemte nemlig helt ut å filme badet vårt! Der er det likevel ikke gjort noe særlig siden den forrige videoen, vi har bare fått oss ei skittentøyskorg, hehe. Ellers kunne jeg ikke filme utleie-leiligheten denne gangen ettersom det bor folk der nå, men dere kan se bilder av hvordan vi pusset den opp her dersom dere ønsker det.

- Haha, musikken på videoen skal fikses altså! Sett på din egen i mellomtiden -

Ellers har vi et hovedrom/kjellerstue, et vaskerom og fire boder nede i kjelleren som jeg heller ikke filmer. Jeg viser dere bare hvor vi går ned til kjelleren.

Hva synes du om huset vårt?

Gravidoppdatering: uke 38

  • 06.03.2017 kl. 18:16

Jaja, så ble det enda en gravidoppdatering, haha! Jeg sier likevel det samme denne gang - håååper dette er det siste!

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 38, og er med andre ord 37 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 24 dager igjen!

Babyen er så stor som: Denne uken sies det at babyen er så stor et gresskar. Mer nøyaktig så er han 3 kilo i starten av uken og 3,17 kilo i slutten av uken - dersom han er gjennomsnittlig stor. Nå har det seg likevel slik at vi fikk vite at Dennis har et vekstavvik på så lite som + 5%, og dersom han fremdeles følger den kurven er han 3150 gram i starten av uken og 3328 gram i slutten av uken. Lengden hans er nå 48 centimeter!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Det gjør jeg absolutt! Han beveger hele magen min selv om han bare rører litt på seg, haha, det ser sinnsykt brutalt ut til tider. Han har definitivt veldig liten plass der inne. Det merker jeg også når jeg sitter eller ligger, rumpa hans presser ofte opp mot ribbena mine.

Innkjøp: Noen ullplagg og en dress fra de kommende oldeforeldrene! Heldige, lille Dennis - han kommer i hvertfall ikke til å fryse.

Utstyr: Vi har alt, og venter bare på den lille skatten selv!

Ukens cravings: Sjokolademelk!

Plager: Mange vonde kynnere/maserier, vondt i bekkenet, veldig sliten nå for tiden. Disse siste ukene er definitivt tunge, så nå skal det bli godt å få han ut og ha kroppen min for meg selv igjen. Kvalme, halsbrann, oppkast og murringer i korsryggen kan forresten også listes opp på dette punktet.

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig dårlig for tiden egentlig. Enten våkner jeg av at jeg må på do, har vondt i bekkenet, murringer i korsryggen eller vonde kynnere/maserier. Gleder meg til å bli ferdig og heller våkne av barnegråt!

Fødselsforventninger: Gleder meg en hel haug! Og selv om jeg føler meg tom for energi for tiden har jeg et helt lager liggende på lur som jeg skal hente frem i det fødselen starter. Nå har jeg sååå masse motivasjon for å gjøre mitt aller beste for å få dette barnet til verden på en så fin og naturlig måte som mulig!

Humør: Skal innrømme at det blir påvirket av det høye hormonnivået i kroppen min. Jeg merker at det skal mindre og mindre til for at jeg blir sint, lei meg eller plutselig bryter ut i full gråt. Er vel en god blanding av hormoner, utålmodighet, lite energi og rett og slett at jeg er veldig lei av å gå høygravid. 

Neste kontroll: På onsdag! Da skal jeg til jordmor for den syvende og forhåpentligvis siste svangerskapskontroll!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Ukens spørsmål #11

  • 05.03.2017 kl. 14:45

Hvorfor vil du føde nå og ikke til termin?

Jeg har gått i over ei uke nå med maserier, kynnere og en hel haug med andre plager. I tillegg har jeg hatt bekkenløsning i flere måneder, og vært kvalm og kastet opp stort sett daglig siden jeg ble gravid i fjor sommer. Med andre ord begynner jeg å bli rimelig sliten og tom for energi, så dersom jeg skal ha noe som helst krefter igjen til fødselen må han nesten komme snart.

Nå har det seg også slik at et svangerskap regnes som fullgått når du har passert uke 37+0, noe jeg har allerede i morgen. Da er barnet ferdig utviklet og regnes ikke lenger som prematurt, selv om det er tre uker til termin. Så det beste for både meg og han er rett og slett om han kommer ganske snart.

Hvor har du kjøpt sengehimmelen til vuggen? :)

Den kjøpte jeg faktisk på IKEA til usle 29,-! Det er egentlig ikke en sengehimmel, men to gardiner, som jeg har tredd på stativet og det fungerer absolutt like bra som en sengehimmel - bare at man får dem til en brøkdel av prisen.

Jeg lurer bare på hva du anbefaler og spise til middager og som "lørdagssnop" for noen som nettop har begynt å trene og vil ned i vekt?

Spis ren og sunn mat til middag. Nok karbohydrater, grønnsaker, sunt fett og ikke minst kjøtt er veldig viktig! Men du må huske å kose deg i helgene! Trenger ikke fråtse i en to kilos tung smågodt pose, men jeg synes absolutt du skal une deg en sjokoladebit og to dersom du har lyst til det. For å kunne holde fokus og spise sunt resten av uken er det viktig å ha lørdagen å se frem til hvor du kan kose deg litt ekstra, ellers er det fort gjort å gå på en smell. Masse lykke til!

Har du noen kurer o.l i forever living greia di man kan kjøpe for å ta når man holder på å trene?

Som en kickstart vil jeg anbefale deg C9! Det er en kur som går over ni dager hvor du kan oppleve å gå en god del ned i både vekt og kilo i tillegg til at du får mye mer energi, føler deg renere og er superklar for en livsstilendring. Den kan du lese mer om her. Når det er sagt har vi både proteinbarer og proteinpulver som er utmerket for deg som trener en del. Kapsler som skal hjelpe mot søtsuget og fiber som holder deg mett mellom måltidene. Se hele «treningsutvalget» her!

Skal du ha besidecrib til dennis?

Nei, det skal jeg ikke. Han kommer til å samsove med oss helt i starten, det vil si sove i babynestet sitt mellom oss i sengen vår. Før han etterhvert flytter over til vugga som vi har stående inne på soverommet vårt. Når både han og vi føler oss klar for det kommer han til å flytte inn på sitt eget rom hvor vi har sprinkelsengen hans stående klar.

Kan du lage sånn video av huset igjen? Siden nå har dere pussa litt opp å gjort mer i huset:) syns det var kjempe kjekt å se film av huset sist gang<3 Og nå har jo dere flytten inn og

Ja, det skal jeg prøve å få gjort en av dagene! Gleder meg til å vise dere hvordan det har blitt nå ettersom veldig mye har forandret seg siden sist. Den forrige house touren som vi filmet midt under flyttekaoset kan du se under her.

Hvorfor mener du at farger er knyttet til kjønn? Synes det er rart at hvitt passer til begge kjønn, det gjør da vell alle farger?:)

Ja, det gjør de helt klart! Men nå er det også mennesker som mener at gutter ikke skal gå i rosa, og jenter ikke skal gå i blått - så for å ikke tråkke på noens tær eller overkjøre enkeltes meninger når det kommer til farger så er den rett og slett hvit - noe som er nøytralt uansett hvordan du vrir og vender på det, og uansett øye som ser.

Lurer du på noe til neste ukes spørsmål?

Den lange ventetiden!

  • 04.03.2017 kl. 18:26

Altså, de som sier at «alle måneder har 30-31 dager bortsett fra den siste måneden i graviditeten som har 1492 dager» de har HELT RETT! Nå har denne graviditeten forsåvidt gått ganske fort for min del, men den siste uken har sneglet seg avgårde. Jeg har hatt vonde kynnere/modningsrier av og på siden lørdagskveld i forrige uke. I tillegg har jeg som nevnt tidligere hatt en hel haug med tegn på at fødselen er rett rundt hjørnet.

Likevel sitter jeg her, en uke senere, og er akkurat like gravid (om ikke mer) enn jeg var forrige lørdag!

«Eg ska bare ta et bilde av dåkkår. Så bare lat som dåkkår går framover... Ja, DU OG MILO!»

Jeg har derfor begynt å bli ganske utålmodig, og dagene snegler seg avgårde mens jeg bare går og venter på at det skal skje noe. Kroppen kjennes så klar for å gå inn i fødsel, så jeg skjønner ikke hvorfor den bruker så lang tid. Mamma fødte meg i uke 37+1, det er tre dager til jeg er like langt på vei, og jeg må innrømme at det kommer til å føles som et nederlag å måtte gå lenger enn det.

Slik ting sies jo at er veldig arvelig!

- En velfortjent pustepause ved butikken før vi gikk hjem igjen -

I dag har mamma, jeg og Milo gått en lang tur bort til butikken for å prøve å få litt fart på sakene, så får vi bare se om det fungerte eller ei. Om ikke så har jeg i hvertfall gått forbrent noen kalorier! Og forresten, jeg har spydd på jakken min (igjen) så i dag måtte jeg gå tur med ei jakke som er altfor liten. Hadde ikke sjanse til å få den igjen i hvertfall, haha!

Når tror du Dennis melder sin ankomst?

7 utfordringer som høygravid!

  • 03.03.2017 kl. 15:42

Før jeg ble gravid selv så jeg for meg at det å være høygravid var akkurat som vanlig bare at man hadde litt større mage og litt mer vekt å bære på. Vel, der tok jeg rimelig feil! Jeg hadde nemlig ikke forventet bekkenplager, å «kjenne» hodet til babyen presse nedover, halsbrann til den store gullmedaljen, tissing hvert andre minutt eller det å bli andpusten av å prate... Haha, det hele er egentlig latterlig ille, så jeg ble nødt til å skrive et innlegg om det!


- 7 utfordringer jeg opplever som høygravid -

Miste ting på gulvet

Altså, la oss starte med det verste av det verste; nemlig å miste ting på gulvet. Det føles helt forferdelig, og for å sammenligne det med noe føles det likt som om en ikke-gravidperson skal stå på en stol og bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet. For det første er magen i veien, for det andre gjør bekkenet vondt, tyngdepunktet i kroppen er virkelig forskjøvet og DET ER TUNGT! For å si det enkelt; om jeg mister noe på gulvet mens jeg er alene hjemme anser jeg det som tapt til samboer kommer hjem fra jobb.

Cravings

Okei, la oss bare være ærlige. Jo lenger ut i svangerskapet du kommer, des kraftigere og rarere blir cravingsene. Det er én ting med de «faste» cravingsene, altså de du kan planlegge fordi de kommer kveld etter kveld. Som foreksempel sjokolademelken gjør her i hus, men de helt uforberedte derimot; de er det litt verre med. Som når jeg helt ut av det blå fikk cravings på kokt potet klokken ett på natten i forrige uke. Det tar jo en evighet å lage! Så nesten én time senere sitter jeg å spiser tre tørre, kokte poteter uten noe tilbehør som om det var det beste på jord. Midt på natten!

Halsbrann ut av en annen verden

Når vi først er inne på dette med mat er jeg nødt til å nevne halsbrannen også! For én ting er at den kommer uanmeldt når som helst på døgnet. Men om jeg spiser for tett opptil sengetid er jeg nødt til å sove sittende for å overleve natten. Jeg tuller ikke! Om jeg har spist sterk mat, eller spist for seint på kvelden - ja, da blir jeg sittende å knaske love hearts i sengen heeeele natten. Juhu!

Høytlesing

Haha, dette er så latterlig at det nesten er litt flaut å innrømme det for dere. Men ettersom dette er en utfordring jeg selv absolutt ikke var forberedt på kan jeg like gjerne prøve å gi dere andre en forvarsel. Det har seg nemlig slik at det skal mindre og mindre til for å bli andpusten jo lenger ut i svangerskapet man kommer. De siste ukene har jeg til og med erfart at jeg blir andpusten av høytlesing! Hahaha, er det mulig!?

En utfordring å finne klær

Så snart magen titter frem begynner det å bli en utfordring å finne klær i klesskapet som passer, men på det stadiet er det bare til å gå på «mamma-avdelingen» på h&m å kjøpe seg noe nytt. Når man blir høygravid derimot, da er det til og med gravidklær som ikke passer! Haha, jeg har allerede pakket vekk tre gravidbukser og enda flere topper som er blitt for små. Buksene er for stramme rundt magen (selv om de har tøyelig stoff der tilpasset en gravid mage) og toppene er rett og slett for korte til tross for at de allerede har masse ekstra stoff fremme for å dekke en gravid mage. Man er rett og slett avhengig av stretch i gravidklærne for at de i det hele tatt skal passe! HAHA, da føler man seg jammen som en gigantisk flodhest som vagger rundt i barneklær.

Ikke-eksisterende sultfølelse og små måltider

Mot slutten er det så lite plass til overs inne i magehulen at magesekken er kneppet sammen uansett om den er tom eller full. Dette gjør at både sultfølelsen egentlig er ikke-eksisterende. Man kjenner ikke lenger om man er sulten, men finner andre måter å forstå at kroppen trenger mat. For min del er det kvalmen som gir et tegn på at jeg er sulten. Jeg blir småkvalm når det er en stund siden forrige gang jeg spiste, så da er det på tide å fylle på med LITT mer mat. Jeg skriver litt med store bokstaver fordi det rett og slett bare er plass til litt om gangen. Ett knekkebrød eller et halvt eple er liksom mer enn nok til å gjøre meg stappmett.

Jeg tisser som en hest!

Altså, for det første må jeg tisse hvert andre minutt, og likever er jeg så tissetrengt at alt (det vil si nesten ingenting) kommer ut med en massiv kraft som til og med får min kjære til å heve øyenbrynene! Akkurat som en vannpistol med full styrke som varer i nøyaktig 1,3 sekunder. Når det er sagt er det også bare én måte å sitte på, og det er rett opp og ned. Ingen lett fremoverlening som å sikre en diskrét urinstråle, nei her står spruten rett ned i avløpet! Veldig kvinnelig.

Det var altså noen punkter jeg selv ikke var klar over at jeg kom til å erfare før jeg ble gravid, men joda slik er det å være høygravid. Ikke en dans på silkemyke, rosa skyer med andre ord. Når det er sagt føler jeg meg også som en strandet hval når jeg skal ut av sengen. Det føles som jeg har betongklosser under bena når jeg skal opp trappen og alt er egentlig ti tusen ganger tyngre enn normalt. Jeg gleder meg til å være alene i egen kropp igjen, haha!

Kjenner du deg igjen? Har du eventuelt noen andre erfaringer å dele?

Endelig er terminmåneden her!

  • 02.03.2017 kl. 20:41

Etter noe som føles som en evighet er vi endelig i mars! Terminmåneden. Måneden vi har sett frem mot helt siden i fjor sommer, og nå sprekker jeg nesten av nysgjerrighet (og størrelse, haha, magen er jo gigantisk). Jeg lurer så fryktelig mye på hvilken dag mirakelet vårt ønsker å komme ut i denne store, skumle verden.

Det føles ikke som det er så lenge til, men denne kroppen min kan jo spille meg et puss! Det har den gjort før. Når det er sagt har jeg hatt vonde kynnere/rier i startfasen siden lørdagskveld med mellomrom på alt fra 2-30 min, også går det kanskje noen timer uten noenting før det er på an igjen. I tillegg til dette har jeg hatt masse murringer nederst i ryggen og mensensmerter nederst i magen.

Det siste og mest klare tegnet på at noe er i ferd med å skje er likevel det at slimproppen min har gått (igjen). Forskjellen fra forrige gang er at nå har den kommet over flere dager. Det har kommet helt sinnsyke mengder slim - både flytende og i klumper. I tillegg til at det har kommet en god del blod både sammen med slimet og utenom. Jeg har med andre ord hatt tegningsblødning og (den VELDIG blodige) slimproppen har gått.

Så nå får vi bare vente å se hva som skjer. Spennende er det i hvertfall uansett!

Før og etterbilder av soverommet!

  • 01.03.2017 kl. 17:00

Haha, jeg holder på å le meg i hjel når jeg ser på før-bildene av soverommet vårt. Det var så grusomt stygt at jeg egentlig ikke skjønner hvorfor det tok oss nesten fire måneder før vi begynte å pusse det opp. Altså de gardinene sammen med den grå tapeten og den blå brystningen. For ikke å snakke om den grufulle taklampen! Nei, huff - det er godt vi endelig har fått et soverom vi trives med.

Slik ble nemlig forskjellen! Bildet til høyre ble tatt i dag, og det eneste som gjenstår nå er hvert vårt nattbord og noen rullegardiner - men det er absolutt ikke noe vi stresser med. Det er jo blitt så pent allerede! Tre vakre bilder fra denne fine tiden graviditeten har gitt oss har vi også hengt over sengen - og resultatet ble superfint.

Fortell meg gjerne hva du synes om resultatet?

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no