15.01.2017

Reaksjonen min: surprise babyshower!

Som dere garantert har fått med dere til nå ble jeg overrasket med surprise babyshower på fredag, og jeg har forklart dere alt om dette i et annet innlegg allerede. Det jeg derimot ikke har gjort enda er å vise dere reaksjonen min på denne sinnsyke overraskelsen. Så, om du ønsker å se den er det bare til å snurre av filmen under!

Helt i starten får du se et par klipp fra da lillesøster var og hentet mine to kjære venninner på flyplassen! Selvsagt helt uten at jeg hadde noen anelse om at de var i denne delen av landet.

Haha, fortell meg gjerne hvordan du tror du ville reagert!

14.01.2017

Surprise babyshower!

Det hele startet da lillesøster plutselig sendte meg en sms like før klokken seks i går kveld og spurte meg om jeg ville være med å ta gravidbilder. «Du vet jeg ikke tar slike bilder når det er mørkt ute..» svarte jeg. Rundt femten minutter etterpå sto plutselig mamma på døra her og sa hun hadde funnet en sekk med babyklær hjemme og lurte på om ikke jeg ville være med å se på dem.

Ettersom jeg akkurat hadde våknet fra en powernap tok jeg på meg de første klærne jeg så. Orket verken å sminke meg eller fikse håret før jeg ble med henne. Litt fornærmet fordi min kjære samboer (med god grunn) ikke ville være med, haha.



For lite viste jeg da jeg åpnet døren hjemme hos mamma og pappa, og en hel haug med fantastiske jenter hoppet frem og ropte «Surprise». Jeg sto målløs i døra en god stund før jeg fikk både krone på hodet og bånd med «Yummy mummy to be» rundt meg. Det første jeg reagerte på var at det sto to venninner av meg der som jeg ikke hadde sett på nesten to år! To jenter fra Trondheim, som hadde tatt fly ned til Haugesund bare for å feire Dennis og meg! I tillegg hadde lillesøster samlet sammen fem andre jenter, og alle sammen sto der i nydelige klær og smilte fra øre til øre.



Da det endelig hadde synket inn satte vi oss for å spise. Pizzasnurrer sto på menyen! Også var det en hel haug med muffins, cupcakes og kaker til dessert. Jeg har aldri sett noe så vakkert i hele mitt liv. Bare se på disse bildene her - at det går an å planlegge noe så bra, det hadde jeg aldri trodd.

Etter god mat og masse deilig kake fikk jeg åpne masse gaver med nydelige klær, bamser, bestikk, sparebørse og alt mulig annet du kan tenke deg! Tror faktisk jeg skal lage en video av alt jeg fikk i babyshoweren, for det var så ekstremt mye fint.

Morsomme leker hadde vi også. Alt fra å gjette størrelsen på magen min med et bånd, til å fylle inn adjektiv i en fortelling. Hysterisk morsomt! Fire timer raste avgårde og plutselig var året beste kveld over. Jeg kan enda ikke tro det - tenk at jeg fikk babyshower! Video av reaksjonen min i det jeg kommer inn dørene skal jeg publisere i morgen, haha. Selv om det egentlig er en ganske klein reaksjon med en god blanding av både tårer og målløshet, så er dere bare nødt til å få se det dere også.

Så masse fine dekorasjoner, god mat, gode venninner, ballonger og hyggelige samtaler tror jeg aldri jeg har opplevd. Tusen hjertelig takk til dere alle som fikk kvelden til å bli  bra! Og ikke minst takk til min kjære lillesøster som har planlagt alt dette - og mamma og mormor for at dere hjalp henne å få det til.

Har du fått eller vært i babyshower før?

 

14.01.2017

Jeg er i sjokk!

Herregud - jeg kan nesten ikkje tro det! Jeg ble overrasket av tidenes babyshower i går kveld. En hel haug med gode venninner ropte «surprise» rett i ansiktet på meg i det jeg gikk inn til mamma like etter at jeg hadde våknet etter en powernap. Det beste av alt må likevel være at disse fantastiske jentene har planlagt denne dagen siden september i fjor !!! Jeg er enda i sjokk. To av jentene har faktisk reist helt fra Trondheim bare for å være med på denne feiringen, og jeg føler meg så utrolig, utrolig heldig. Tenk det!

Så nå har jeg overnattingsbesøk av to av mine beste venninner hele helgen! Vi skal faktisk akkurat til å spise frokost sammen nå, og så skal jeg dele mange flere bilder og forteller mer fra kvelden senere i dag - det finnes faktisk film av reaksjonen min også, kanskje jeg deler den også. Må bare la det synke enda litt mer inn først, hihi.

Dette er noe jeg egentlig var heeelt sikker på at jeg ikke kom til å oppleve!

12.01.2017

En natt på sykehuset!

De siste to dagene har formen min vært helt «bånn i bøtta». Helt siden glukosebelastningen faktisk! Halsen har vært supersår, noe som har ført til at jeg har hostet meg til både spy, magesyre og en hel haug med slim. Matlysten har vært ikke-eksisterende. Kroppen har vært skikkelig vond og jeg har nesten ikke gjort annet enn å halvsove på sofaen. Hodepine hadde jeg også!

Alt dette samtidig førte til at jeg sto på badet i natt og gråt på samme tid som jeg kastet opp for hundrede gang den dagen. Blæren klarte ikke å holde tett når alle brekningene kom - jeg tisset derfor på meg samtidig. Søvn var det umulig å få noe av - så jeg ringte Christopher, utmattet og drittlei.

Jeg spurte han om vi kunne ringe føden og høre om de hadde noen tips, noe de kunne gjøre, eller i det minste bare sjekke hvordan Dennis hadde det med tanke på at jeg hadde hostet hele dagen, nesten ikke spist og i tillegg hadde hodepine. Han var enig, så vi ringte! Fikk beskjed om å komme inn for å sjekke blodtrykket - men hvis det var bra var det dessverre ikke noe mer å gjøre.

Vi kom til sykehuset og etter en urinprøve målte de blodtrykket mitt. Fikk beskjed om at undertrykket var litt høyt, så de ville ta noen prøver til. Først ultralyd for å sjekke at alt var bra med lille og sjekke størrelsen hans, og deretter en CTG-sparketest.

Ultralyden viste at han er akkurat litt under gjennomsnittet i størrelse, - 1 % for å være nøyaktig. Ellers viste ultralyden at alt var bra! Heldigvis. Til slutt var det tid for CTG. Da fikk jeg to belter rundt magen som skulle registrere babyens hjertelyd og sammentrekninger i livmoren. I tillegg fikk jeg en knapp i den ene hånden som jeg skulle trykke på når jeg kjente bevegelse, og blodtrykksmåler rundt andre armen for å måle blodtrykket underveis.

Blodtrykket hadde synket igjen, og CTG-en viste normale resultater. Vi fikk derfor dra hjem igjen, og det var dessverre ikke noe mer de kunne gjøre med verken spyingen eller hostingen.

Noe må likevel ha skjedd, for i natt våknet jeg kun to ganger og sov ellers gjennom hele natten uten ubehag. I dag har jeg kun vondt i halsen, alle andre symptomer er sporløst forsvunnet! Jeg jubler, og kjenner at jeg er supertakknemlig for at det endelig er over (bank i bordet!). Så nå blir det mye mer positivitet på bloggen fremover altså!

10.01.2017

Jeg er frustrert og møkk-lei!

Forbanna, helsikkens møkkadritt! Beklager ordbruken, men nå er jeg bare så sinnsykt lei! Jeg er så lei av å være kvalm hver eneste dag. Jeg er så lei av å kaste opp med engang jeg ikke har mat i magen. Og jeg er så lei av å ikke kunne leve normalt, akkurat som jeg selv ønsker. Jeg er lei av å være gravid - rett og slett.

I dag var det, som dere sikkert har fått med dere, tid for å ta glukosebelastning igjen, for å sjekke om jeg har fått svangerskapsdiabetes. Jeg tok den i oktober også, og den gang viste den negativ. Men ettersom jordmor ikke finner ut av hvorfor symfyse-fundus målet mitt øker så fort ville hun gjerne være helt sikker på at jeg ikke har svangerskapsdiabetes - og henviste meg til sykehuset for å teste igjen.

Klokken åtte hadde jeg time. Jeg skulle komme fastende. Det vil si at jeg verken fikk spise eller drikke noe som helst etter klokken tolv kvelden i forveien. Et mareritt når man har ekstrem svangerskapskvalme! Jeg blir kvalm og spyr med engang jeg kjenner et snev av sultfølelse. Jeg tenkte likevel med meg selv at jeg har klart det før, så jeg skal klare det igjen.

Jeg kjørte derfor til sykehuset litt over halv åtte (uten mat i magen) og var kvalm allerede da. Etter en halvtimes venting fikk jeg komme inn. Det ble tatt blodprøve før jeg måtte drikke denne seige, ekle og altfor søte guggen. Men jeg fikk det ned denne gangen også! Til tross for at jeg brakk meg et par ganger.

Deretter gikk jeg ut på venterommet igjen hvor jeg skulle sitte i to timer for så å ta ny blodprøve, før jeg endelig kunne spise. Jeg prøvde alt jeg kunne å holde det nede til tross for at jeg var så kvalm at jeg kunne spy der og da om jeg bare tillot det. Gikk inn på toalettet et par ganger fordi jeg var superkvalm, mens jeg klemte halsen igjen alt jeg kunne. Heldigvis gikk det bra!

- Nå begynner til og med gravidklærne å bli for små. Denne toppen kan snart bli en bh liksom... Hurra for gravidieten -

Men da jeg gikk inn på toalettet for tredje gang klarte jeg ikke lenger å holde det nede. Én time og ti minutter hadde det gått. Fader! Alt kom opp igjen, sammen med magesyre og det hele. Da jeg gikk bort til resepsjonen for å fortelle hva som hadde skjedd fikk jeg beskjed om at prøven da måtte avbrytes, og jeg måtte komme igjen om et par dager å prøve på ny. Helt fra starten igjen! Samme dritet med fasting, kvalme og seig gugge enda en gang! Åh, jeg kjenner jeg blir så frustrert.

Kunne det ikke vært en enklere måte å teste på..?

09.01.2017

Gravidoppdatering: uke 30

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 30, og er med andre ord 29 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Jeg har nå vært gravid i 203 dager, og har kun 80 dager igjen til termin!

Babyen er så stor som: Nå har han blitt 36 centimeter lang og veier 1,43 kilo i starten av uken og 1,58 kilo i slutten av uken. I følge denne appen min tilsvarer dette en stor boks med iskrem!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg! Nå kommer han med livstegn så ofte at jeg føler vi kommuniserer sammen. Om morgenene for eksempel, da ligger jeg og stryker over magen etter at jeg har våknet, og etter et par minutter sier han «God morgen» tilbake med et aldri så lite spark. Kjempe koselig!

Innkjøp: Det må bli alle babyboxene jeg har vært og hentet gratis på diverse butikker rundt etter. Om du ikke har fått med deg innleggene skrev jeg om boksen fra apotek 1 her og rema 1000 her. Ellers kommer det snart et innlegg både om boksen fra libero og bleiebøtten fra angelcare.

Utstyr: Ammesingletter! Her en dagen kom jeg på at det snart er på tide å kjøpe inn litt ammeklær som jeg må ha med meg både på sykehuset og til den første tiden etter fødselen, så kan jeg heller kjøpe litt mer etterhvert. Ellers gjenstår babycall, men det stresser vi absolutt ikke med!

Ukens cravings: Sjokolademelk! Dere vet den mørkebrune kartongen med fargerike bokstaver over hele, den er definitivt den beste - og hadde det vært opp til meg hadde jeg drukket flere liter av den sjokolademelka daglig.

Plager: Kvalmen er her fortsatt den. Her en dagen kastet jeg faktisk opp i bilen min mens lillesøster var ute og øvelseskjørte med mamma. Jeg satt i baksetet, og dét kombinert med svingete vei, en kropp proppet av hormoner og det faktum at det var to timer siden forrige måltid gjorde rett og slett at magesekken tømte seg i bilen (i en pose heldigvis). Stakkars lillesøster som fikk helt panikk bak rattet. Wups!

Ellers er det halsbrann og bekkenet. Litt mye vann i kroppen til tider, og ankelene mine forsvinner helt noen kvelder, mens de andre ganger kan være helt fine. Ikke så godt å forstå seg på, men jeg klarer fint å komme meg gjennom dagene med et smil!

Kjønn på babyen: Fremdeles en liten gutt!

Hvordan sover du om natten: Vel, nå er jeg på hotell hjemme hos mamma og pappa som jeg har nevnt for dere et par ganger, og jeg må si at sovemønsteret er ikke så mye bedre av den grunn. Ikke verre heller altså! Men jeg våkner fremdeles en del i løpet av natten - både på grunn av lille i magen og tisseturer. Sovner uansett fort igjen, og det plager meg egentlig ikke så mye.

Fødselsforventninger: Etter det fødselsforberedende kurset som vi var på for to dager siden føler jeg at jeg kan si meg mye mer forberedt på hva vi har i vente. Jeg gleder meg egentlig litt mer etter det kurset, selv om jeg ble litt overrasket over hvor lenge en gjennomsnittlig fødsel for førstegangsfødende varer (12-18 timer!). Ellers tenker jeg at jeg tar det som det kommer, og prøver å innstille meg på at jeg kommer til å miste kontrollen. Fødebagen er jeg godt i gang med å pakke, og fødselsbrevet er allerede skrevet (det kan du lese her).

Humør: Føler meg egentlig glad jeg! Selv om jeg tar lett til tårene for tiden. Hulket meg ihjel lørdagskvelden fordi jeg tenkte på at min kjære samboer måtte sitte alene å male en lørdagskveld mens jeg var hos mamma og så på film og koste meg. Haha!

Neste kontroll: Neste kontroll er allerede i morgen tidlig, da skal vi på sykehuset for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes - igjen. Jeg ble sjekket for dette i oktober også, og da var resultatet negativt, men jordmor vil gjerne sjekke igjen ettersom hun ikke finner ut av hvorfor symfyse-fundus målet mitt stiger for fort. Må innrømme at jeg er spent på resultatet selv om jeg tviler på at det har endret seg siden sist.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

08.01.2017

Mitt fødselsbrev!

Å skrive fødselsbrev er noe som blir mer og mer vanlig, og i dag anbefales det at alle gjør dette for at jordmor skal kunne gjøre en så god jobb for deg som overhode mulig. Dette brevet tas med sammen med helsekortet når du skal føde, og leveres til jordmor før fødselen er skikkelig i gang. Har du god tid vil også gjerne jordmor gå gjennom brevet sammen med deg, men om ikke leser hun bare raskt igjennom det på egenhånd.

Dette er god hjelp for jordmor, men også for deg. Jeg var selv veldig usikker på hvordan jeg skulle skrive brevet mitt, men har endelig fått fingeren ut og faktisk gjort det!

Ikke bare får du skrevet ned det du ønsker før, under og etter fødselen, men det er også veldig god mental trening før denne store opplevelsen. Du er nødt til å tenke igjennom hva du ønsker, og ta bevisste valg. Om du selv har problemer med å skrive fødselsbrevet vil jeg gjerne gi deg noen tips på veien. For det første; hold det kort, enkelt og punktvis. Ellers har jeg listet ned forskjellige emner det kan være greit å ha med i et slikt brev under her:

Åpningsfasen: Vil du være i aktivitet, stå oppreist, ligge?

Smertestillende: Vil du ha epidural, eller vil du forsøke å klare deg uten? Ønsker du akupunktur hvis jordmor tilbyr det?

Atmosfæren i fødestuen: Vil du ha med egen musikk, dempet belysning?

Utdrivningsfasen: Ønsker du å føde vanlig i seng, i vann, i en spesiell stilling?

Hva er viktig for at du føler deg trygg? Trenger du ekstra mye informasjon og oppfølging?

Hva er du bekymret for? Mange gruer seg til å føde, og det kan være lurt å si ifra om det på forhånd. Hva er du engstelig for? Noen kan være redd for å revne i mellomkjøttet, andre er bekymret for å bæsje under fødselen, mens andre igjen er livredde for smertene som kommer. Når jordmor vet om dette, vil hun kunne følge deg bedre opp under fødselen.

Studenter med på fødselen? Mange universitetssykehus har praktiserende studenter. Vil du ikke ha dem med på fødselen, så skriv det ned.

Fødselsøyeblikket: Vil du ha babyen lagt på brystet umiddelbart etter fødselen, eller ønsker du at den skal vaskes først? Noen ønsker at babyen skal få ha hudkontakt hele tiden, andre har spesielle ønsker knyttet til det å klippe av navlestrengen.

Har du skrevet fødselsbrev? Legg gjerne igjen noen tips eller noen punkter fra ditt fødselsbrev i kommentarfeltet her!

06.01.2017

Video: bevegelser fra innsiden av magen!

Etter at jeg delte video av Dennis sine bevegelser for første gang har de uten tvil blitt mye større og sterkere. Jeg tenkte derfor at det kunne være på tide å dele noen filmklipp igjen! Så, om du synes det er like spennende som meg er det bare til å klikke på play på filmen under. Sett den gjerne på HD-kvalitet ved hjelp av tannhjulet nede i høyre hjørne også.

Ellers er det mye enklere å se (i hvertfall de to siste klippene) om du ser på nettbrett eller pc!

Synes du det er spennende å se slike klipp inni mellom?

04.01.2017

Henvist til sykehuset to ganger!

I dag var det tid for den fjerde svangerskapskontrollen (selv om jeg har hatt to ekstra-sjekker siden den tredje), og jeg var kjempe spent på hva symfyse-fundus målet ville vise i dag. Det lå midt på gjennomsnittet på første sjekk i uke 23, men har etter den tid hatt en for bratt kurve. Dette er noe jordmor tar på alvor, så i dag, da jeg havnet utenfor normal-feltet ringte hun sykehuset mens vi satt der inne for å henvise meg til ekstra ultralyd for å finne ut hva som er grunnen til denne stigningen.

Kjenner jeg blir litt urolig av å vite at alt ikke er som det skal, men satser på at hun hadde stresset litt mer om det kunne vært noe alvorlig. Urinen, blodprosenten, fosterlyden og bevegelser fra lille var jo helt fint - og gav akkurat de resultatene det skal gi. Kun symfyse-fundus målet som stiger for fort, og blodtrykket mitt som har steget litt siden forrige gang (men det er enda innenfor normalen).

Ellers syntes jordmor at magen min var veldig stram, og lurte på om den alltid var sånn eller om det var spesielt i dag. Jeg forklarte at jeg hadde vært slik siden jeg ble gravid, og at jeg faktisk hadde fått kommentarer på at magen min var veldig hard og stram. Men så sa hun ikke noe mer på det, så regner med det heller ikke var noe alvorlig.

Ellers hadde vekten økt en god del siden forrige kontroll, og det til tross for at jeg spiser sunt og holder meg i bevegelse. Så derfor ringte hun sykehuset enda en gang sa hun ville ha en ny glukosebelastning på meg også. Den ville hun ha så snart som mulig, så nå skal vi på sykehuset tirsdag morgen for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes, igjen... 

Fikk også ny time til jordmor igjen den 25. januar istedenfor å vente en hel måned slik som hadde vært normalt. Grunnen til dette var fordi hun ville ha meg til tette kontroller for å være sikker på at det ikke lå å skjulte seg et eller annet hun ikke så ettersom noen av prøvene ikke gir de resultatene hun helst vil ha.

Så, det blir mange ekstra kontroller og sjekker - både hos jordmor og sykehuset de neste ukene - men jeg får se på det som en god ting. Da vet jeg i hvertfall at vi er i gode hender, Dennis og jeg.

02.01.2017

Gravidoppdatering: uke 29

- I dag gikk jeg inn i tredje, og siste, trimester - 

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 29, og er med andre ord 28 uker + 0 dager på vei, og offisielt i tredje og siste trimester.

Dager igjen av svangerskapet: 87 dager igjen! Føles uvirkelig at jeg er i siste trimester allerede - samtidig som jeg føler at jeg har vært gravid i en evighet, og jeg gleder meg virkelig til å være alene i kroppen min igjen!

Babyen er så stor som: En vintersquash! Jeg har aldri vært borti en sånn før, men dersom den er omtrent 35 centimeter fra ende til annen, og veier mellom 1,26 og 1,40 kilo, så stemmer det på en prikk! Nå om dagen legger lille veldig godt på seg - vi snakker faktisk en vektøkning på hele 250 gram i uken, det er absolutt ikke småtteri. Jeg føler allerede at det begynner å bli veldig trangt inni der, og kjenner at hele magen beveger seg om han snur litt på seg eller flytter en fot - så jeg skjønner absolutt ikke hvordan det her skal gå!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, som jeg nevnte over her kjenner jeg han veldig godt. Det er liksom ikke bare et lite dult her og der, nå beveger hele magen seg samtidig, og det hender ofte at han sparker opp mot ribbena og trykker seg ned mot blæren samtidig! Det merkes godt at han er blitt lang med andre ord. Ellers går det stort sett ikke mer enn en time, maks to, mellom hver gang han gir livstegn fra seg. Får håpe han sover litt mer når han kommer ut, haha!

Innkjøp: Er det noen tvil? Helt klart vognen som endelig var klar! Min kjære og jeg har allerede gått gjennom halve byen på en såkalt prøvetrilletur. Gikk vel rett i underkant av én time, og selv om han syntes det var pinlig i starten tror jeg han ble mer komfortabel etterhvert. Han kjørte nemlig raserbil med vognen en liten periode, haha! Gleder seg nok veldig til han kan gjøre akkurat dét med Dennis oppi også.

Utstyr: Mangler babycall, men det er absolutt ikke noe vi stresser med! Resten er vel på plass tror jeg. Vi skal ta en runde å hente gratis baby-startbokser på diverse butikker en av dagene, og da har vi nok i hvertfall alt!

Ukens cravings: Ikke bare har det vært mangel på cravings, men jeg har også slitt en del med matlysten de siste par ukene. Jeg føler meg veldig sulten samtidig som jeg ikke har lyst på noenting. Veldig kjedelig med tanke på at jeg må spise superofte for å ikke spy for tiden! Det er ikke sjeldent jeg hoster til jeg brekker meg, opplever sure oppstøt eller rett og slett spyr. Får satse på det snur ganske snart!

Plager: Som nevnt over, en del kvalme! Virker som den har blitt verre nå når lille er inne i den kraftigste vokseperioden. Får håpe det er tilfelle, for i så fall er det bare tre uker til det jevner seg litt mer ut. Ellers har jeg følt skikkelig på denne «redebyggingsfølelsen» som alle snakker om. At morsinnstinktet i meg «bygger rede» altså! Jeg har vært ekstremt rastløs samtidig som jeg har hatt en indre panikk om å få alt klart til lille kommer! Det har resultert i spontan ommøblering av stua mens min kjære var på jobb, jeg hang opp leandervugga og sortert klærne hans for hundrede gang - alt alene og på én kveld!

Ellers er det halsbrannen og bekkenet som virker som aldri kommer til å gi seg. Men det kommer noe veldig godt ut av det - så jeg tar gjerne i mot ti tusen plager til, så lenge lille har det bra.

Kjønn på babyen: Lille prinsen min! Fikk nok en gang bekreftet på 3D-ultralyden at «det er ikke tvil, dette er helt klart en gutt!» På bildet over her har faktisk jordmor tatt bilde av kjønnsorganet hans, men jeg klarer ikke helt å se hva som er hva. Hjelp meg gjerne om du er god på ultralyd! Skjønner ikke om det er tatt fra undersiden, rett fra siden eller noe helt annet..?

Hvordan sover du om natten: Sover faktisk veldig bra for tiden! Bedre enn på lenge. Våkner for å gå på do en gang og to, men sover som en stein utenom det. Kanskje det kan ha noe med at jeg bruker lang tid før jeg legger meg på å stable og plassere en hel haug med puter rundt meg slik at de skal støtte opp absolutt alt som kan gjøre vondt. Ei mellom bena for å avlaste bekkenet, ei under magen og ei i korsryggen. Ellers har jeg to under hodet og dynen brettet godt rundt alt sammen!

Fødselsforventninger: Skal på fødselsforberedende kurs på sykehuset på lørdag, og gleder meg som et lite barn til å få vite litt mer om hva som venter meg! Samboer skal selvsagt bli med han også, og jeg forteller dere med om kurset i ettertid.

Humør: Har grått så mye den siste uken at det nesten er litt flaut. Både av savn på personer som står meg nær når de ikke er tilstedet, av glede etter å ha sett så mange nydelig mennesker smile foran juletreet og kose seg i romjulen. Og sist men ikke minst har jeg grått av glede etter å ha lest om nyttårsbabyene som ble født rundt etter! Veldig glad og veldig emosjonell for tiden, altså.

Neste kontroll: Fjerde svangerskapskontroll hos jordmor på onsdag! Blir spennende å se hvordan det står til med SF-målet nå ettersom jeg føler magen har vokst en del siden lille julaften da det ble kontrollert sist.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

31.12.2016

Fødebagen skal pakkes!

Nå er det bare et par dager til jeg er 29 uker på vei, og de fleste anbefaler å pakke fødebagen rundt uke 30. Jeg har derfor begynt å tenke på denne nå, men er enda litt usikker på akkurat hva jeg vil ha med meg. Nå har jeg forhåpentligvis veldig god tid, og derfor blir det ikke noe stress rundt det - akkurat slik jeg liker det!

Jeg har store planer om å vise dere hva jeg har pakket i fødebagen så snart jeg er ferdig, men foreløbig er jeg bare i planleggingsfasen. Det jeg derfor er på jakt etter nå er tips til hva jeg bør pakke med meg til sykehuset, og gjerne tips om hva som var helt unødvendig i ditt tilfelle. Under her ser dere en oversikt over alt som står på listen min så langt - hjelp meg gjerne med resten så skal jeg vise dere alt jeg har pakket om noen dager!

Noe du mener jeg mangler? Eller som er totalt unødvendig?

27.12.2016

3D-ultralyd: i dag fikk vi se ansiktet ditt!

- For en spesiell dag -

I dag har vi endelig fått se ansiktet til lille gutten vår. Vi hadde egentlig bestemt oss for å la være, men når det begynte å nærme seg for sent til å få gode 3D-bilder fikk jeg litt småpanikk, og bestilte en time likevel! Haha, den var i dag klokken sytten, og med på denne store opplevelsen var kommende pappa, mormor og tante. 

På forhånd var jeg redd for om det kom til å bli gode bilder eller ei ettersom det er så mye som kan gjøre bildene dårlige. Blant annet kan det være for sent (altså at jeg er for langt på vei, og babyen har altfor liten plass til at vi får se ansiktet tydelig). Han kan bevege seg for mye, slik at vi ikke får et tydelig bilde. Han kan ligge med ryggen mot oss og ansiktet snudd bort, eller så kunne faktisk morkaken ligget i veien (ettersom jeg har den fremme).

- På bildet under her ser vi ansiktet hans fra siden, og det han har nesten helt opp mot øyet sitt er faktisk ene foten hans! En sprek liten kar med andre ord -

- På bildet under her gjemmer du deg bak armen din -

Men heldigvis lå han veldig fint til. Han hadde lagt seg langt nede i bekkenet mitt og sov stort sett under hele undersøkelsen. Det eneste som gjorde bildene litt utydelige var at han lå i samme stillig som jeg ofte gjør når jeg sover - altså med den ene armen på siden av hodet. Det gjorde at armen dekket litt over ansiktet. I tillegg lå han helt oppi livmorveggen, så den forstyrret også på noen av bildene. Men alt i alt må jeg si at jeg ble veldig fornøyd likevel!

Én ting er i hvert fall sikkert, han har arvet mammas lepper og nese. Stor nese og store susse-lepper. Hihi! Ellers fikk vi høre at han hadde noen få hårtuster på hodet, gode bollekinn, og at han lå litt over gjennomsnittet i vekt, men absolutt innenfor normalen. Han veide 1100 gram i dag, noe som er 8 % over gjennomsnittet. Lille, skjønne gutten vår! Du var både trøtt og sjenert, men hadde i følge jordmor en veldig fin profil. Helt perfekt er du.

Har du vært på 3D-ultralyd?

26.12.2016

Gravidoppdatering: uke 28

- Dersom han skulle bli født nå vil han ha veldig gode muligheter for å overleve -

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 28, og er med andre ord 27 uker + 0 dager på vei! Kun ei uke igjen av andre trimester.

Dager igjen av svangerskapet: 94 dager igjen!

Babyen er så stor som: En aubergine! 34 centimeter lang, og veier 1,1 kilo i starten av uken og 1,23 kilo i slutten av uken. Den neste måneden kommer til å være den kraftigste vokseperioden til lille! Han kommer faktisk til å legge på seg én kilo, altså doble kroppsvekten sin, i løpet av de fire neste ukene.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg absolutt, det virker som han aldri sover lenger, haha! Og jeg har faktisk kjent han hikke også nå. Noe så nusselig, bittesmå dult med jevne mellomrom!

Innkjøp: Ikke akkurat innkjøp, men jeg velger å si alt det fine vi fikk til Dennis på julaften. Det var alt fra klær til gåstol og møbler til rommet hans. Nå gleder jeg meg enda mer til han melder sin ankomst om mer eller mindre 3 måneder.

Utstyr: Mangler kun babycall. Men har store planer om å skru opp leandervuggen i taket i løpet av uken! Gleder meg sånn til å se den henge der - magisk og pen.

Ukens cravings: Ikke hatt noen spesielle cravings denne uken, faktisk - men om jeg absolutt skulle sagt noe hadde det blitt ost og kjeks. Selv om jeg klarer å kontrollere meg litt bedre nå!

Plager: Kvalme og oppkast! Blah, i dag morges kom det på gulvet på badet igjen. Og på selveste julaften klarte jeg å spy i det nydusjede håret mitt! Ellers er det det vanlige - en del halsbrann (spesielt om kveldene) og vondt i bekkenet. Men absolutt mulig å komme seg gjennom dagene enda, og jeg klager ikke!

Kjønn på babyen: En liten prins som jeg håper har masse etter pappan sin. 

Hvordan sover du om natten: Varierer litt fra natt til natt, men kan vel innrømme at jeg ikke husker sist jeg sov natten igjennom.

Fødselsforventninger: Kjenner jeg gleder meg til fødselsforberedende foreldrekurs på sykehuset om et par uker nå. Skal bli godt å få vite litt mer om denne opplevelsen jeg skal igjennom om bare et par måneder.

Humør: Har vært bedre enn tidligere i følge kjæresten! Ikke like mye svinging, wuhu. Kanskje det har med julen og alt det fine den har å by på og gjøre. 

Neste kontroll: Faktisk allerede i morgen! Da er det tid for 3D ultralyd! Nope, jeg klarte dessverre ikke å holde meg slik jeg hadde planer om. Så i morgen håper jeg at vi får noen nydelige bilder av ansiktet til lille gutten vår. Kommende tante og mormor skal også få være med, og de gleder seg nesten mer enn meg! Spennende. Deres første møte med lillegull.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

24.12.2016

Sleepover og julefrokost!

For en helt fantastisk start på denne store dagen - vi våknet opp i ei himmelseng med hvitt sengetøy og en hel haug med puter. Akkurat som å sove på en sky av dun. Etter å ha kravlet bort til fotenden, gjespet og strekt meg kunne jeg bare ta på meg klær og gå ned til et fulldekket frokostbord. Å våkne hos mamma er med andre ord fremdeles det aller beste jeg vet. Spesielt når det er ved siden av min kjære, og vi blir behandlet som kongelige gjester hele dagen!

Frokostbordet nede var dekket med både nystekte rundstykker, en stort utvalg deilig pålegg, oppskjærte solskinnsboller, kjeks med smørost til, gløgg, melk og et fritt utvalg juice. Når man legger til godt humør, vitser, koselige historier og en hel haug med latter så sier det seg vel selv at dette er den beste frokosten i hele året. 

Helt til slutt vil jeg ønske dere alle en helt fantastisk jul, og håper dere har hatt en like fin start på denne deilige dagen som vi har. Vi prates litt senere, da skal jeg vise dere hvilken overraskelse jeg fant på trappen min for et par dager siden - i mellomtiden må dere kose dere med masse god mat, disney på tv og alt annet som hører julen til.

Gledelig jul!

22.12.2016

Jeg elsker en jeg aldri har møtt!

Kjære, lille babyen min.

I dag er du i full lengde 31 centimeter, du veier akkurat én kilo og det er 98 dager, mer eller mindre, til vi endelig skal få møte deg. Jeg kjenner deg ikke, men likevel elsker jeg deg så uendelig høyt. Det er så rart hva du gjør med meg. Du får meg til å føle meg som den heldigste i hele verden som får lov til å bære deg frem, men du kan også få meg til å gråte over de merkeligste ting av ingen grunn. Ingen kan sette følelsene mine i sving sånn som du. Smilende, optimistisk og glad det ene minuttet, trist, redd og usikker i det andre.

Hva slags mor kommer jeg til å bli? Jeg er så redd for å gjøre feil, for hvordan vet man hva som er det rette? Jeg kjenner deg jo ikke, så hvordan vet jeg hva du trenger? Men så tenker jeg at alle kanskje har hatt det sånn, og at vi skal nok få det til vi også.

Det føles rart å tenke på at du på en måte kjenner meg. Du hører stemmen min hver dag, spesielt når jeg synger for deg, og du utvikler deg dag for dag ved hjelp av meg og kroppen min. Jeg lurer sånn på hva du føler og hva du tenker på, spesielt når du sparker og lar meg vite at du er der. Tenk at foten din allerede er 5 centimeter lang! Jeg elsker de små sparkene dine som blir kraftigere for hver dag, selv om du liker å varsle meg når jeg nettopp har lagt meg, og selv om du liker å sparke såpass kraftig at jeg er redd en liten toalettulykke skal inntreffe der og da.

Du har endret meg på mange måter, ikke bare utvendig, men også tankegangen min. Jeg er så takknemelig for at du valgte å bli hos meg, og jeg er så fascinert over dette mirakelet som jeg er overbevist om må være livets største. For ja, du er et lite mirakel, du er vårt lille barn og vi gleder oss til et liv med deg.

Det er så mye jeg lurer på, men jeg vet at jeg vil få svar med tiden. Jeg lurer på hva det skal bli av deg og jeg lurer på hva du vil synes om denne verden som du ikke kjenner til ennå. Verden slik jeg kjenner den er utrolig fin, men den kan også være skummel og faretruende. Den er full av mennesker som elsker deg og som vil deg godt, men her finnes også mennesker som ikke er like snille. Pappa og jeg lover å ta godt vare på deg, og jeg lover å gjøre deg klar for livets utfordringer.

Du skal bli den tøffeste prinsen som ser dagens lys, og jeg skal lære deg at du må være snill og god mot andre, men også at du ikke må finne deg i hva som helst. Jeg skal lære deg forskjellene på godt og ondt, og de viktige forskjellene på rett og galt. Men før dette har vi god tid. Du har mange dager og uker igjen i mammas mage før du er klar for livet utenfor.

♥ Jeg gleder meg så til å bli kjent med deg ♥

19.12.2016

Gravidoppdatering: uke 27

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 27, og er med andre ord 26 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 101 dager igjen, og om to små dager er det da endelig to-sifret tall igjen til termin. Herlighet som tiden flyr!

Babyen er så stor som: Like stor som en veldig stor kålrot! Han er nemlig 32 centimeter lang og veier 950 gram i starten av uken og 1075 gram i slutten av uken - med andre ord runder han kiloen denne uken. Så utrolig spennende, lillegull begynner å bli stor.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg absolutt! Derfor var det ekstra skummelt da jeg ikke hadde kjent han hele dagen på fredag nå som var. Heldigvis fikk vi se et bankende hjerte på ultralyden på føden - etter mye om og men (du kan lese hele historien her). Nå er han uansett tilbake i den aktive formen han vanligvis er i!

Innkjøp: Ukens innkjøp er nok dette som lille fikk av sine kjære oldeforeldre, sammen med flere supermyke pysjamaser og sokker som han fikk av mormoren og morfaren sin.

Utstyr: Babycall er vel det eneste vi mangler nå! Alt annet er endelig i boks. I hvertfall nå som jeg har fått både badesåper og -oljer til kveldsstellet av mamma i adventskalenderen min.

Ukens cravings: Fremdeles ritz kjeks med krydderost - det er helt sinnsykt godt, og jeg tror aldri jeg kommer til å få nok. Har likevel fått veldig lyst på klementiner også! Spiser gjerne både 4 og 5 stykker på en kveld - det aller beste er likevel ritz kjeks med krydderost og en klementinbåt. DA er jeg i himmelen!

Plager: En del halsbrann, sure oppstøt og oppkast, smerter i bekkenet (som bare ser ut til å bli verre og verre for hver uke. Dessverre er det lite å gjøre med det). Jeg har også blitt helt sinnsykt trøtt i det siste - sover gjerne til rundt klokken 10 eller 11, og er likevel trøtt igjen rundt klokken 20 om kvelden.

Kjønn på babyen: En liten prins! Som vi har fått bekreftet tre ganger på ultralyd nå - med andre ord er det så sikkert som det kan bli.

Hvordan sover du om natten: Våkner en del for å tisse, men utenom det har jeg sovet veldig bra den siste uken!

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer. Har planer om å melde oss på fødselsforberedende kurs med omvisning på sykehuset snart. Fikk egentlig anbefalt å gjøre det i forrige uke, men har enda ikke fått fingeren ut! I morgen derimot - da SKAL jeg gjøre det.

Humør: Tar veldig lett til tårene om dagen - uansett om det er av glede, tristhet eller at jeg er sint. Veldig slitsomt, og håper jeg er litt mindre hormonell på julaften. Ellers kommer jeg vel til å gråte av takknemlighet etter å ha åpnet hver eneste gave!

Neste kontroll: Til jordmor på fredag!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

16.12.2016

Vi måtte på sykehuset!

Jeg synes det er så vanskelig, dette ansvaret jeg bærer på. Det er mitt ansvar å vite om du har det bra. Du kan ikke gi beskjed selv, det er det jeg som må gjøre for det. Det er jeg som må vite når du har beveget deg for lite, og hvor mye aktivitet jeg er fornøyd med.

I dag var det likevel ingen tvil, du hadde beveget deg altfor lite. Faktisk hadde jeg ikke kjent et eneste spark siden i går kveld. Jeg tenkte at det kanskje kunne ha med at jeg hadde vært på trening og deretter ute og handlet, og rett og slett ikke hadde hatt tid til å legge meg tilbake og kjenne etter. Dette gjorde jeg derfor rundt klokken seks. Jeg drakk iskald cola (noe som vanligvis får lillegull til å gå helt bananas der inne) la meg tilbake i stolen og kjente etter. Trykket på magen og prøvde å snakke til han. 

Klokken gikk, og over en halvtime senere hadde jeg fremdeles ikke kjent så mye som et eneste spark. Ikke ett livstegn siden i går kveld. Jeg ventet litt til ettersom vi hadde besøk, men så snart de var gått ba jeg min kjære om å ringe føden. De ba oss om å komme oppom på sykehuset med det samme.

Vi satte oss derfor i bilen, tok med helsekortet, og kjørte de få minuttene det tar å komme oss til sykehuset. Der gikk vi helt til enden av korridoren, tok heisen opp i tredje etasje og ble sittende på et venterom blant andre gravide, nyfødte og nybakte mødre.

Etter en liten stund kom det ei jordmor for å hente oss. Hun tok oss med på et undersøkelsesrom der jeg først ble bedt om å ta en urinprøve. Etter at den var tatt ba jordmor meg om å legge meg på en benk også skulle vi ta en sparketest, men før det ville hun bare sjekke hjertelyden til lille i magen. Superstresset og veldig bekymret brettet jeg opp toppen min og la meg ned på undersøkelsesbenken.

Jordmor kom med apparatet sitt og begynte å leite etter hjertelyden. Min kjære samboer sto bak henne og hadde øyekontakt med meg hele tiden. Klokken tikket og sekundene gikk seinere og seinere. Jordmor hadde allerede gått over hele magen tre ganger, uten å finne hjertelyden. Tårene presset på og jeg ble bare enda mer bekymret. Etter en god stund avsluttet hun prøvingen og gikk raskt ut av rommet.

Like etter kom hun tilbake igjen, hjalp meg opp fra undersøkelsesbenken og ba oss om å gå inn til legen rett over gangen. Jeg skulle verken ta toppen ned igjen eller tørke bort geléen. Selv om hun gjorde sitt beste for å skjule det merket jeg på hele henne at hun var stresset. På vei bort til legen sa hun «Nå hadde jeg litt problemer med å finne hjertelyden, så da skal legen få se på deg i stedet. Alt kan fremdeles være bra, men når jeg ikke finner hjertelyden vil jeg gjerne ha deg til ultralyd for å være sikker."

Tårene sprutet i takt med skrittene mine. Kjæresten holdt meg hardt i hånden og sammen gikk vi bort til legen - alle tre var like stresset. Da vi kom inn på det neste rommet ble jeg bedt om å legge meg på undersøkelsesbenken med det samme, og legen satt klar med ultralydapparatet i hånden. Hun plasserte det på magen min, og bare sekunder senere så vi endelig et bittelite hjerte som banket!

Jeg sank skuldrene samtidig som tårene bare rant enda fortere. Der var han! Frisk som en fisk, den lille luringen. Legen brukte lang tid på å sjekke at alt var bra med han før det ble konkludert med at han sannsynligvis hadde lagt seg veldig vanskelig til, som var grunnen til at jordmor ikke fant hjertelyden.

Ellers fikk vi vite at han veier akkurat 842 gram - og dermed er bittelitt mindre enn gjennomsnittet, men absolutt helt frisk og fin! 

12.12.2016

Gravidoppdatering: uke 26

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 26, og er med andre ord 25 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 108 dager igjen!

Babyen er så stor som: Et 31 centimeter stort kål! Hihi, han vokser og vokser der inne, og det var en liten utfordring å finne et så stort kål til disse bildene, men det gikk til slutt. Ellers veier han 810 gram i starten av uken og 930 gram i slutten av uken, og er med andre ord snart en kilo tung! Denne uken er øynene hans helt ferdig utviklet.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg virkelig! Og noen ganger tar han helt av. Som for eksempel hos jordmor tidligere i dag. Haha, hun hadde skikkelig problemer med å måle hjertelyden hans ettersom han sparket bort apparatet hele tiden! Vi endte opp med å bare le av hele situasjonen og konkludere med at han hadde full fest der inne!

Innkjøp: Ukens innkjøp må være stoffet og alt tilbehøret jeg endelig har kjøpt til babynestet! I dag kommer mormor på besøk med symaskinen sin, så er jeg så heldig å få låne den til å sy nestet med. Jeg gleder meg så til å vise dere ferdig resultatet!

Utstyr: Uken som var kom jeg på at vi faktisk mangler babycall! Så det har blitt satt opp på «vi-trenger» listen nå nylig. Det haster heldigvis ikke, og er heller ikke en nødvendighet, men de aller fleste har det ettersom man hører baby mye bedre da. Nå skal han jo ligge inne med oss den første tiden, så tenker at vi kan ta dette etter at han er født også! Kom gjerne med anbefalinger forresten, om du er fornøyd med en type! Det finnes jo så mange der ute.

Ukens cravings: ​Åh! Ritz-kjeks med tine sin krydderost. Det er så godt, og jeg har ikke spist det på månedsvis før jeg plutselig fikk skikkelig cravings etter det natt til søndag. Det endte med at kjæresten og jeg kjørte innom byens to døgnåpne bensinstasjoner klokken halv tre på natten - uten hell. Og derfor var nødt til å kjøre videre til nabokommunen en halvtime borte bare for å få tak i disse kjeksene. De hadde dessverre ikke osten der, men da jeg foreslo å kjøre enda litt videre (til tross for at regnet slo ned, tåken var supertykk og det var midt på natten) satte kjæresten foten ned. Jaja, vi var hjemme halv fire og jeg fikk spist noen kjeks med vanlig gulost for å dempe lysten før jeg sovnet. 

Plager: Mye halsbrann, spesielt om kveldene og nettene. Vondt i bekkenet og mye humørsvingninger... Hoster også en del, men jeg er defintivt på bedringens vei, så klager ikke. Har sovet litt bedre den siste uken, selv om jeg har våknet for å spy et par ganger.

Kjønn på babyen: Lille, aktive prinsen vår!

Hvordan sover du om natten: Som jeg skrev over. Veldig mye bedre enn i forrige uke, selv om jeg plages en del av kvalme, halsbrann, oppkast og bekkenet i løpet av natten. Men alt i alt går det helt greit!

Fødselsforventninger: Gleder meg til den setter i gang ettersom jeg begynner å bli lei av alle plagene rundt det å gå gravid. Samtidig som jeg kjenner jeg gruer meg litt til å ikke kjenne den beroligende følelsen når lillegutt sparker. For ikke å snakke om at han er plassert trygt inne i meg og ikke her ute i denne store skumle verdenen. Blandede følelser, som dere sikkert ser - men jeg gleder meg vel egentlig mest!

Humør: Opp og ned, men jeg prøver å kontrollere meg så godt jeg kan. Og i de tilfellene jeg ikke klarer det kommer det som regel en unnskyldning så snart jeg har roet meg ned igjen!

Neste kontroll: På lille julaften! Jordmor ville ha meg inn igjen bare for en liten sjekk rett før jul, også blir fjerde svangerskapskontroll rett etter det, sannsynligvis i romjulen eller like over nyttår! Ellers var jeg som sagt på kontroll igjen i dag for å sjekke symfyse-fundus målet som lå utenfor anbefalt felt forrige gang. Det var enda lenger utenfor nå, og jordmor fikk en kollega til å komme inn å kontrollmåle. Hun kom frem til samme resultat - 26 centimeter. Etter mye om og men og diskutering mellom de to jordmødrene fant de ut at jeg har det gamle skjemaet og at det er litt annerledes enn det nye.

Da de satte målene mine inn i det nye skjemaet så det mer normalt ut. Livmoren vokser likevel litt fort, og er helt ytterst på det lyse feltet, noe som også er grunnen til at jeg skal tilbake til jordmor igjen på lille julaften. For dere som ikke helt skjønner, så er den røde streken gjennomsnittet og det lilla/grønne-feltet normalen. Så med engang en havner utenfor dette fargede feltet skal man henvises til sykehus for å finne ut hvorfor.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

09.12.2016

Velkommen, kjære strekkmerker!

Jepp, så skjedde det her også! Jeg som hadde et ørlite håp om at jeg var en av de få, heldige som slapp unna disse strekkmerkene i graviditeten, men der tok jeg sannelig feil.

Klokken var passert 22 i går kveld, og jeg fikk plutselig skikkelig lyst på nudler. Kokte meg en pakke og spiste den i godstolen i stuen foran tv-skjermen. Midt i en spennende scene klarer jeg å helle litt av det varme nudlevannet ned i toppen min. Jeg blir irritert, trist og sint - alt på en gang, samtidig som jeg går ut på badet for å skifte. Jeg tar av meg toppen og bhen, står foran speilet, finner frem et håndkle og skal til å tørke meg under puppene. Men i det jeg holder i puppen skimter jeg en lilla strek ved siden av lillefingeren min. Jeg løfter hånden litt høyere og får øye på en helt sinnsyk mengde strekkmerker som jeg ikke ante at hadde kommet!

Jeg løfter den andre puppen også, og akkurat de samme blå og lilla strekene befinner seg der! Jeg bryter ut i gråt og roper på min kjære. Han kommer løpene og tror sikkert noe er galt med lille i magen stakkar. Men neida, det var bare kjæresten hans som plutselig oppdaget at hun hadde fått en hel haug med strekkmerker på undersiden av puppene. Fryktelig kjedelig!

Nå håper jeg bare at jeg ikke får på magen også. Da hadde jeg blitt skikkelig lei meg! Under puppene er liksom et sted jeg ikke ser hver dag (det sier jo litt når det har tatt så lang tid før jeg har oppdaget dem. Så mange strekkmerker kommer ikke over natten, liksom). Men hadde jeg fått på magen så hadde jeg måttet se på dem hver eneste dag! Jeg krysser fingrene og smører meg intenst med propolis hver eneste kveld!

Har du vært gravid? Hvordan gikk det eventuelt med deg når det kommer til strekkmerker?

06.12.2016

Navnet til lille i magen!

Endelig har jeg mottatt de hvite bokstavene jeg har ventet så lenge på! Så nå er vi klare for å dele navnet til gutten i magen med dere. Om dere lurer på hva han skal hete er det bare til å snurre film ♥

Still tannhjulet nede i høyre hjørne til HD-kvalitet

  ♥  ♥

05.12.2016

Gravidoppdatering: uke 25

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 25, og er med andre ord 24 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 115 dager igjen!

Babyen er så stor som: En gigantisk blomkål! Han er 30 centimeter lang fra topp til tå og veier 680 gram i starten av uken og 790 gram i slutten. Sjansen for at han skulle overleve om han blir født nå blir større og større for hver dag som går - noe som er veldig beroligende å tenke på. 

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Åh ja, han er blitt så sterk! Nå har faktisk sparkene hans gått fra å være søte, små dult til å være på grensen til vonde. Spesielt om han sparker ned mot hoftebeinet eller blæren min - som ser ut til å være hans favoritt-trampoline for tiden. Ellers er han veldig livlig hver eneste morgen, kveld og natt - og noen ganger i løpet av dagen.

Innkjøp: Denne uken har igjen vært en slik uke hvor vi har fått masse til lille i magen! Blant annet masse fine klær fra farmor og farfar, og morsomme leker fra mormor og morfar. Ellers har mamma og pappa kjøpt inn både sokker og litt av hvert til lillegull.

Utstyr: Jeg har endelig begynt på prosjekt;babynest, et bånd i lyseblått er kjøpt inn her i Haugesund ellers har jeg bestilt resten av det jeg trenger på nett. Så når det dukker opp på postkontoret kan jeg endelig begynne! Jeg gleder meg veldig ettersom alle de andre viktige tingene/utstyret vi trenger er i boks. Jeg skrev et innlegg om hva vi har i uken som var, det finner du her.

Ukens cravings: Hm, ingenting spesielt denne uken egentlig. Ikke som jeg kommer på nå i hvertfall!

Plager: Mye halsbrann, vondt i bekkenet, en god del kvalme og oppkast - og de siste dagene har jeg også fått tett og rennende nese, en hals som føles som den er overfylt av slim - hm, kjenner jeg gleder meg til å få han ut nå... Bare tre måneder igjen!

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Helt elendig! I hvert fall i natt. Sov ikke mer enn 10 minutter sammenhengende på det lengste. Halsen tar knekken på meg, den er så full av slim at jeg nesten ikke får puste. Når nesen også tetter seg til får jeg nesten panikk. For å toppe det hele har jeg hatt noen heftige hostekuler som har ført til at både oppkast, magesyre og slimklumper har kommet opp..! 

Fødselsforventninger: Akkurat nå gleder jeg meg til fødselen faktisk! 

Humør: Svinger vel egentlig en del det også... Her en dagen ble jeg så sint på min kjære, stakkars, samboer at jeg denget til han i låret... Huff! Heldigvis bra at det går over igjen like fort som det kom.

Neste kontroll: Neste mandag, om ei uke, for å måle symfyse-fundus igjen, og se om størrelsen på livmoren har justert seg.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

30.11.2016

Nye klær til lille i magen!

For noen dager siden kom farmor og farfar hjem fra Tenerife der de har ligget og solt seg i fjorten dager. Med seg hjem hadde de en nydelig juleduk til Christopher og meg, men også en hel haug med søte små plagg til lille gutten i magen. Deres første oldebarn! Jeg har gledet meg i hjel i flere dager til jeg fikk tatt gode bilder av plaggene som viser akkurat hvor flotte de er i virkeligheten, og nå som jeg endelig har fått det til vil jeg veldig gjerne dele dem med dere!

Se bare denne vakre dressen her! Så liten, søt og nusselig. Også i lyseblå - den er bare så vakker at jeg får vondt i hjertet av å henge den inn i klesskapet hans. Den burde jeg nesten hengt på veggen! Er dere ikke enig? Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg gleder meg i hjel til å se det lille vidunderet inni denne nydelige dressen.

Også disse søte skoene da! Bittebitte små, og i lyseblå. Superduper søte og de blir nok også gode og varme på føttene til lillegull. 

Hard rock cafe body. Denne var både kul og søt på samme tid, og ekstra stilig er dongerivesten som det ser ut som han har over, hihi. 

Var ikke disse luene bare noe av det søteste du har sett? Den ene dagen er han mommy?s boy mens han den neste er daddy?s boy! Åh, jeg tror jeg smelter. Kan han ikke bare komme nå slik at jeg kan bruke disse klærne med det samme!? Haha, neida, selv om tanken frister skal han få holde seg inne helt til mars!

Helt til slutt fikk vi ei bukse og skjorte som fort ble samboers favoritter - han elsker nemlig skjorter og har ingen planer om å kle sin kjære sønn i noe annet enn nettopp det. Haha, det er godt jeg stort sett kommer til kle lille D, ellers er jeg redd han hadde vært stivpyntet fra første dag.

Var det ikke flott? Tusen hjertelig takk til de kommende oldeforeldrene for mange fine plagg til gutten vår!

29.11.2016

De første sparkene til lillegull på film!

Ettersom jeg har morkaken framme og den demper en god del for sparkene til lillegull i magen har jeg aldri prøvd å se etter spark. Altså å bare stirre på magen og se om det skjer noe når jeg kjenner prinsen min sparke ifra med alt han har. Ikke før i går kveld. Jeg vet ikke om det var fordi jeg kjedet meg eller om det var en annen grunn til at jeg plutselig bestemte meg for å se etter sparkene, men jeg gjorde i hvert fall det. 

Og det var da jeg så det! Akkurat som en liten trampoline på vrangen om det gir mening, haha. Det var så utrolig at jeg var rask med å finne frem kamera mitt for å filme det. Typisk at han ble veldig sjenert akkurat da, og ikke ville vise seg skikkelig frem på filmen, men to småspark fikk jeg i hvert fall fanget opp! Klikk på play på filmen under for å se da vel.

Om du synes det er vanskelig å se sparkene anbefaler jeg deg å skru kvaliteten opp til HD ved hjelp av tannhjulet nede i høyre hjørnet, og ha filmet i full skjerm!

Klarer du å se sparkene?

28.11.2016

Gravidoppdatering: uke 24

- Tenk, nå er det faktisk et levedyktig individ inne i magen min. Fra denne uken er det nemlig mulig for vår lille skatt og overleve utenfor livmoren om han kommer nå. -

Termindato: 30. mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 24, og er med andre ord 23 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 122 dager igjen!

Babyen er så stor som: Han er 28 centimeter lang, noe som skal tilsvare en cantaloupe-melon. Jeg fant riktignok ikke en så stor melon, så da kjøpte vi bare et kinakål i rett lengde i stedet. Haha! 28 centimeter fra hodet til føttene er han i hvert fall nå. Begynner å bli veldig stor med andre ord.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg! Spesielt om kveldene når jeg skal legge meg. I går kveld for eksempel, lå min kjære samboer og sang for han i en liten evighet, og han sparket som aldri før! Med andre ord liker han å bli synget for. Det var så utrolig koselig.

Innkjøp: Ukens innkjøp er definitivt denne supersøte, blå gyngeelefanten som lille fikk av oldeforeldrene sine. Tror nok den kommer til å bli mye brukt om et år og to.

Utstyr: Nå som barnerommet er komplett begynner vi virkelig å komme i orden når det gjelder utstyr. Tenker jeg skal skrive et innlegg om dette ganske snart, men sånn raskt oppsummert mangler vi bare babynest av de store tingene - og det skal jeg sy selv ganske snart.

Ukens cravings: Haha, rart men sant. I går kveld fikk jeg skikkelig lyst på maiskolbe! Så da var det bare ut å kjøpe det da. Godt vi har en butikk her i byen som har åpent til kl.00 hver dag - til og med på søndagene, haha. Så da ble det to maiskolber til kveldsmat.

Plager: Veldig vondt i bekken og rygg. Spesielt nå i dag ettersom vi gikk tur i 3 timer på jobb i dag, og så gikk kjæresten og jeg på kryss og tvers i sentrum for å prøve å finne ut hvor jordmor holdt til like etterpå. Kroppen min er med andre ord rimelig ferdig nå! Satser på at mye hviling i ettermiddag og kveld vil gjøre meg bra igjen til i morgen. Ellers er det halsbrann og kvalme.

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Nå som jeg har fått enda flere puter oppi sengen har jeg også begynt å sove litt bedre. Bruker en evighet på å finne en god liggestilling, men når jeg først ligger godt sovner jeg rimelig raskt. Våkner vanligvis én gang for å tisse, men sovner igjen ganske fort.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer, men skal innrømme at jeg har begynt å grue meg litt. Prøver likevel å ikke tenke så mye på det. Ikke enda i hvert fall.

Humør: Da jeg spurte kjæresten hvordan humøret mitt hadde vært den siste uken fikk jeg et stort glis til svar, før han sa «Det er det vanlige, vennen min. Opp og ned som en jojo!»... 

Neste kontroll: Allerede om to uker, 12.desember, ettersom SF-målet mitt hos jordmor i dag ikke var helt som det skulle være. Derfor skal jeg tilbake igjen om to uker for å se om det har justert seg, og om det ikke har det blir jeg sendt til sykehuset for å finne ut hva som er grunnen. Krysser fingrene for at det fikser seg av seg selv innen de to neste ukene!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

21.11.2016

Video: pregnancy week 23

Jeg synes det er så rart og unikt hvordan kroppen forandrer seg i løpet av en graviditet. Magen vokser, og inni der vokser et lite mirakel i rekordfart. I løpet av ni måneder er et lite frø blitt til et levedyktig menneske på 50 centimeter! Er det ikke utrolig? Jeg er så redd for å glemme alt dette som skjer i løpet av svangerskapet, derfor føles det så uendelig godt å dele alt med dere.

- På den måten kan jeg se tilbake på denne magiske reisen akkurat når jeg måtte ønske -

Noen av dere har også etterspurt en video av magen, og det har jeg veldig lyst til å dele flere ganger. En video viser jo så mye mer enn bare et bilde. Under her ser dere derfor en video av magen nå uke 23!

Fortell meg gjerne hva dere synes!

21.11.2016

Gravidoppdatering: uke 23

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 23, og er med andre ord 22 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 129 dager igjen!

Babyen er så stor som: I hvert fall ikke en grapefrukt som er fruktsammenligningen denne uken. Han er nemlig blitt 27 centimeter lang! Og dersom du noensinne har sett en så stor grapefrukt blir jeg meget overrasket. Ellers veier lille 465 gram i starten av uken og 565 gram i slutten av uken - med andre ord runder han halvkiloen denne uken! 

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, en hel del! Mer og mer for hver dag som går. Og denne uken har jeg faktisk blitt litt skremt over hvor sterk han er allerede. Torsdagskvelden i forrige uke var nemlig første gang det gjorde vondt da han sparket, og dagen etter fikk kjæresten kjenne det på utsiden av magen. Mamma fikk også kjenne det i går kveld! Så utrolig koselig.

Innkjøp: Ukens innkjøp må være denne elefantklokken som endelig dukket opp i postkassen! Bestilte den på wish for noen usle kroner noen uker tilbake, og jeg synes den passer perfekt inn på rommet hans.

Utstyr: Mangler fremdeles det babynestet jeg skal sy selv, men har allerede begynt å kikke litt rundt etter hvilket stoff jeg vil bruke. Så det er like før jeg går i gang med prosjekt babynest!

Ukens cravings: Iskald, rød saft! Ah, det er så godt. Ellers fikk jeg ekstremt lyst på kakao her en dagen, og vurderte å smelte smågodt-sjokolade bare for å få det til. Heldigvis fant jeg ut at det går an å lage kakao av bakekakao, sukker og melk!

Plager: Har kastet opp hver eneste dag den siste uken. Noen gang med neseblod, andre ganger uten. Det begynner å bli veldig slitsomt. Spesielt fordi det skjer mellom klokken 12-15, og da er det ikke alltid jeg er hjemme og har tilgang til do... 

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig greit egentlig. Har tatt med meg to puter til i sengen, så nå sover jeg med tre puter, ei ammepute og en gigantisk bamse - som jeg stabler rundt meg for å finne den perfekte liggestillingen. Da våkner jeg stort sett bare én gang for å gå på do.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: Hva skal man si? Jeg trenger i hvert fall ikke å bekymre meg for at hormonene er i under-produksjon. I denne kroppen her er det nok av opp- og nedturer.

Neste kontroll: Tredje svangerskapskontroll hos jordmor neste mandag om ei uke, den 28.november! Gleder meg til å endelig få hilse på jordmor.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

19.11.2016

Han kjenner endelig sparkene fra utsiden!

Klokken halv to natt til fredag nådde vi endelig en milepæl i graviditeten som vi har ventet altfor lenge på! Jeg har som noen av dere kanskje har fått med dere, morkaken framme, noe som betyr at den demper en del for sparkene til lille D. Jeg har likevel kjent spark i ganske mange uker selv, men det var ikke før for et par dager siden at det var mulig å kjenne det utenpå magen også.

Klokken var som sagt halv to. Vi hadde lagt oss begge, og var egentlig ekstremt trøtte, men det var i hvert fall ikke lille gutten i magen. Han sparket fra seg så hardt han kunne, og når jeg hadde ligget å kjent på disse harde, og en smule vonde, sparkene altfor lenge kom jeg plutselig på at Christopher enda ikke hadde fått kjenne på denne følelsen.

Vi hadde prøvd mange ganger tidligere, men hver gang han kom med hånden sin sluttet enten D å sparke, eller så var det ikke kraftige nok spark så han kunne kjenne dem. Den natten derimot, måtte det bare vært hardt nok! Jeg var helt sikker, og spurte derfor min kjære ved min side om han ville kjenne. Han kom med hånden sin, og plasserte den akkurat der jeg hadde kjent sparkene hans den siste halvtimen.

Etter rundt ti sekunder lyser han opp i samme sekund som jeg kjenner et kraftig dult rett mot der han har hånden sin plassert. Jeg fikk ikke engang spurt han om han kjente sparket, for han brøt ut med «Åå, eg kjente det! Herregud så kult!». Det er lenge siden jeg har sett han smile så bredt som han gjorde da, og han flyttet ikke hånden sin på en evighet etterpå.

I ettertid har han forklart meg at det er noe av det mest fantastiske han har opplevd, og at det hele ble mye mer virkelig for han nå. Han har ikke bare sett et svart-hvitt bilde av den lille på en skjerm, men han har faktisk kjent bevegelsene til sønnen sin! De to siste dagene har han derfor svevd på skyer og smilt av ingenting - han er veldig lykkelig og gleder seg masse, med andre ord.

21+4 var jeg altså da jeg samboer endelig kjente sparkene utenfra for første gang. Når kunne sparkene til din lille mageboer kjennes fra utsiden?

14.11.2016

Gravidoppdatering: uke 22

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 22, og er med andre ord 21 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 136 dager igjen!

Babyen er så stor som: En 26 centimeter lang papaya! Tenk at han lille i magen allerede er 26 centimeter, det føles så uvirkelig. I hvert fall med tanke på hvor «svakt» han sparker når han i virkeligheten er ganske stor. Hihi, han kjennes jo bare ut som en liten undulat som flakser med vingene der inne - om dere kan forstå den beskrivelsen.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg absolutt. Og selv om jeg kjenner sparkene og bevegelsene hans ganske godt gleder jeg meg faktisk til de blir enda sterkere. Ja, til og med så sterke at de vekker meg om natten - er det rart å glede seg til noe slikt, hehe..?

Innkjøp: Åh, masse fint har funnet veien inn på barnerommet i løpet av den siste uken, men jeg tror vognen må være den absolutt favoritten! Den ankommer huset vårt i midten av januar og jeg gleder meg en hel haug. Emmaljunga mondial duo combi i hvit skinn! Kan dere se for dere noe finere, eller? Også med classic chrome understell blir den helt, helt perfekt! Snille mormor og morfar som kjøper den til oss. Under her ser dere bilde av den.

Utstyr: Nå skal jeg snart gå i gang med å lage babynestet til vår kjære sønn. Og ettersom vognen også ble bestilt denne uken har vi ingenting igjen på denne listen - i hvertfall ingenting livsviktig, men noen småting er det helt sikkert.

Ukens cravings: Ostepop og pistasjnøtter! Mmm... Haha, jeg fikk faktisk en gigantisk pose med pistasjnøtter av mormor og morfar til bursdagen!

Plager: På dette punktet hadde jeg planer om å skrive om bekkenet, men etter å ha besøk kiropraktoren min i dag tror jeg at jeg sløyfer det. Jeg er SÅ mye bedre! Ellers har jeg hatt morgenkvalme én gang den siste uken, og halsbrannen er her fremdeles. Magen føles også veldig stappet til tider, så hard og full at det gjør vondt... Hm, føler bare dette punktet i oppdateringene blir lengre og lengre - så beklager om det blir mye klaging altså! Prøver så godt jeg kan å se ting fra den positive siden!

Kjønn på babyen: Gutt!

Hvordan sover du om natten: Våkner noen ganger fordi bekkenet gjør vondt, men om jeg bytter side går det som regel greit. Gleder meg til å se om det blir annerledes i natt! Ellers må jeg opp på do minst en gang. Men utenom det sover jeg egentlig ganske bra - og jeg drømmer mye om min kjære lille i magen.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer! Det er ikke så mye jeg kan kontrollere på akkurat denne biten likevel, så jeg tenker at jeg får la meg selv miste litt kontrollen, stole på kroppen min og la det som skjer skje.

Humør: Til tider ganske hissig, men føler likevel at jeg begynner å bli flinkere til å beherske meg. Ellers ler og gråter jeg om en annen - er ikke bare bare.

Neste kontroll: Jordmorkontroll ganske snart. Rundt uke 24 er normalt. Har prøvd å bestille time forrige uke, men kom ikke igjennom, så prøver igjen i dag tenker jeg.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

09.11.2016

Plutselig forandret alt seg!

Jeg som har hatt minimale plager med bekkenet mitt ble til slutt innhentet av realiteten jeg også. Det var rett og slett for godt til å være sant. Ja, jeg har fått litt vondt om jeg har sittet for lenge i ro, men det har ikke vært superille, og som regel gav det seg om jeg la meg ned på gulvet. 

I går morges da jeg våknet derimot, så var det nesten umulig å reise seg opp fra sengen. Jeg gikk krokrygget ut på badet, akkurat som ei eldgammel dame, og tårene begynte å trille i det jeg pusset tennene. Å reise meg opp fra toalettet var også lettere sagt enn gjort. Helt ekstremt vondt gjorde det!

Etter noen minutter var jeg dessverre nødt til å innse at jeg ikke klarte å gå på jobb. Jeg gav derfor beskjed om det, og bestilte time til legen etterpå. Bare to timer senere fikk jeg komme til legen! Han fant ut at smertene rett og slett skyltes bekkenløsningen, og at bekkenet mitt kom til å løsne helt opp i løpet av den neste uken. Han ville også sykemelde meg i to uker i første omgang, men så ikke bort i fra at det kunne bli lengre, og ønsket at jeg jobbet maks 50 % etter det.



Jeg fikk også beskjed om å gå med høye hæler, ta kortere skritt, ikke vri meg og ellers ta det med ro. Hvorfor bekkenet mitt plutselig begynte å tulle skikkelig nå må gudene vite. Enten har det sammenheng med at jeg sto og gikk veldig mye på jobb dagen før, eller så var det rett og slett bare tilfeldig. Kjempe kjedelig er det i hvert fall uansett!

Noen som har tips og erfaringer når det kommer til bekkenløsning? Hva hjelper og hva hjelper ikke? Jeg har veldig lite lyst til å gå slik som dette helt frem til mars!

07.11.2016

Gravidoppdatering: uke 21

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 21, og er med andre ord 20 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 143 dager igjen! I morgen er jeg akkurat halvveis! Tenk det, halvveis på denne magiske reisen allerede.

Babyen er så stor som: Et 24 centimeter stort granateple, og igjen skjønner jeg ikke helt disse frukt-sammenligningene. Hvor i all verden får man tak i et så stort granateple liksom? Ikke i Norge hvert fall! I stedet vil jeg derfor vise dere denne boksen for tennbriketter, som faktisk er akkurat 24 centimeter den også!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, lille i magen blir mer og mer aktiv for hver dag som går, og jeg koser meg en hel haug med å kjenne alle de deilige, små sparkene hans.

Innkjøp: Ukens innkjøp MÅ være denne supersøte, supermyke og gigantiske elefantbamsen! Den kommer til å passe perfekt inn på rommet til lille D, som har elefanter som tema. Gleder meg til å se lille - som bare kommer til å være halvparten av denne elefanten - ligge å kose med bamsen sin.

Utstyr: Vi mangler faktisk ingenting av store og viktige ting til den lille - kun småting som vi sannsynligvis kommer til å kjøpe litt etterhvert. Men kjenner samtidig at jeg er litt småbekymret for at vi bare har 2 bukser i den minste størrelsen - så mye mulig vi kjøper inn noen til. Ellers har vi det meste vi trenger av klær helt frem til han er seks måneder!

Ukens cravings: OSTEPOP! Æææ, det er bare sååå godt!

Plager: Bekkenet tuller seg fremdeles til litt om kveldene og om jeg har sittet lenge i ro. Ellers er halsbrannen fremdeles gjeldene, men nå har faktisk morgenkvalmen kommet tilbake igjen også! I løpet av forrige uke kastet jeg opp tre av morgenene... Håper virkelig kvalmen forsvinner ganske snart, fordi jeg begynner å bli rimelig lei nå.

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Helt OK! Jeg har begynt å våkne irriterende mange ganger i løpet av natten for å tømme blæren, men jeg sovner ganske fort igjen etterpå, så det går egentlig helt fint.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer! Både gleder og gruer meg.

Humør: Dessverre er humøret altfor ustabilt. Går opp og ned oftere enn en berg og dalbane! All ære til min kjære samboer som likevel klarer å bo sammen med meg.

Neste kontroll: Jordmorkontroll en gang rundt uke 24!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

01.11.2016

Gravidoppdatering: uke 20

Sorry folkens, jeg flytter!

Vi har nå overtatt huset, og i dag har vi endelig fått internettet opp å gå. Men flyttingen har altså vært grunnen til den lille bloggpausen, men også den dårlige kvaliteten på bildene i dag! Regner med at jeg snart har kommet i orden her hjemme, og bloggingen kan gå som en lek igjen.

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I går gikk jeg inn i svangerskapsuke 20, og er med andre ord 19 uker + 1 dag på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 149 dager igjen!

Babyen er så stor som: Lille D er nå 22 centimeter lang, og med andre ord nesten like stor som ei hel plate med melkesjokolade! I starten av denne uken veier han 225 gram og i slutten veier han 280 gram. Denne uken utvikles hørsels-, syns-, følelses-, smaks- og luktesansen enda mer, og babyen vokser veldig raskt!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Etter å ha sett hvor aktiv han egentlig er på forrige ultralyd innså jeg at jeg ikke kjenner en brøkdel av sparkene hans enda! Jeg kjenner likevel spark rundt 8-10 ganger om dagen - av og til mer, av og til mindre.

Innkjøp: Haha, kan jeg si ultralydbildene av lille? For det er faktisk det eneste vi har betalt for når det kommer til babyting den siste uken! Kostet riktignok ikke mer enn en hundrelapp, men det er da et innkjøp det også..?

Utstyr: Vi har det meste i boks. Mangler kun babynest av de store og viktige tingene - det skal jeg sy nå når vi har kommet oss på plass her i det nye huset (overtagelsesdato var faktisk i går). Ellers mangler vi mange småting, men det er slik vi tar etterhvert.

Ukens cravings: Huff, flaut å innrømme, men jeg har hatt skikkelig dilla på ostepop den siste uken. Det har gått litt for mange poser med disse gule, små pølseformede godsakene... 

Plager: Har begynt å få veldig vondt i både rygg og bekken når kvelden kommer. Det er aller verst når jeg sitter lenge i ro, men å legge meg ned på hardt underlag hjelper som regel litt. Det aller beste er likevel når snille kjæresten min masserer akkurat der jeg har vondt med heat lotion (denne kremen)! Da går det nesten helt bort!

Kjønn på babyen: En liten gutt!

Hvordan sover du om natten: Har begynt å våkne litt mer den siste tiden. Ikke slik at det blir irriterende mye, men må som regel opp i 4-5 tiden for å tømme blæren og åpne nesegangene med litt otrivin (og ja, jeg skal slutte etter 10 dager).

Fødselsforventninger: Har jeg lov å si at jeg gleder meg litt? For det gjør jeg. Det kommer jo til å være den aller største dagen i mitt liv! Alle smerter og vondter kommer nok til å være verdt det når lille D endelig kommer ut i denne store verden.

Humør: Hva skal man si, jeg er ei tikkende bombe! Hormonene er i hvertfall ikke under kontroll... Men jeg er glad likevel! Vi har jo nettopp overtatt huset vårt! Noe som har vært grunnen til den dårlige bloggingen det siste døgnet. Nå har vi endelig fått internettet opp å gå, så nå blir det bedre!

Neste kontroll: Hm, med mindre noe skjer blir vel neste kontroll hos jordmor rundt uke 24. Med andre ord, om en måneds tid!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

28.10.2016

Er han fremdeles en gutt?

Jeg skal faktisk være så ærlig å si at jeg faktisk stilte meg dette spørsmålet før den ordinære ultralyden i dag. For selv om vi fikk bekreftet at det ganske sikkert var en gutt på ultralyden i uke 14 så er man litt bekymret (eller nervøs er kanskje et bedre ord?) for om det plutselig skulle vise seg å være ei jente nå når vi har handlet inn alt i blått. Beste- og oldeforeldre har til og med strikket både gutteklær og matrosdress!

Derfor var det veldig godt å få det bekreftet i dag! Vi venter altså fremdeles en liten prins. Christopher og jeg satt på venterommet på sykehuset allerede klokken åtte i dag morges. Der ble vi sittende i nesten tjue minutter før vi endelig fikk komme inn. Først gikk vi gjennom papirene jeg hadde fylt ut på forhånd og helsekortet mitt før det var tid for selve ultralyden!

Det første jeg la merke til da den kalde geleen var smurt ut over magen min var at lille D hadde blitt så utrolig mye større siden forrige ultralyd! Han var blitt så stor! Og han beveget veldig masse på seg. Faktisk så mye at det var like før jordmoren ble nødt til å sende oss hjem og gi oss ny time senere. Hun hadde nemlig vanskelig for å få målt og kontrollert alle organene hun skulle. Så mye beveget han på seg! Men det var heldigvis bare et sunnhetstegn, sa hun.

Hun klarte det likevel til slutt. Både hjertet og alle organene i magen ble nøye kontrollert. I tillegg målte hun både hodet, magen og lårbenet for å finne ut nøyaktig hvor langt jeg var på vei. Til min store glede og overraskelse ble jeg flyttet frem én dag! Med andre ord vil ny graviditetsuke og gravidoppdatering komme på mandagene fremover.

Ellers må jeg innrømme at jeg syntes jordmoren brukte en evighet på å sjekke og kontrollere at alle organer og bein var som det skulle. Noe som selvsagt bare er bra, siden det betyr at hun gjør jobben nøye - men jeg synes det er litt mer spennende å se han i helprofil der han beveger seg så fint. I stedet for innzoomet på for eksempel hjertet. Jeg er likevel overlykkelig for at vi nok en gang får beskjed om at skatten vår er helt frisk.

Morkaken min ligger fremdeles foran, men heldigvis ikke foran åpningen. Dette kommer likevel til å bli sjekket igjen mot slutten for å være sikker på at den ikke har flyttet seg nedover! Ellers kunne jordmor fortelle oss at lille D rynket på nesen, og vi fikk se selv at han ristet på hodet og klødde seg på magen. Utrolig rørende ♥ Tenk at det er vårt lille barn der inne som gjør sine egne valg og beveger seg akkurat slik han selv vil.

Over her ser dere forresten utviklingen hans! Første bildet, til venstre, er i uke 9 da vi var på tidlig ultralyd. Det i midten er fra ultralyden i uke 14 når vi fikk vite kjønnet, og det helt til høyre er fra i dag! Lille mirakelet vårt som vokser og vokser for hver dag som går! Før vi vet ordet av det er han ute her med oss 

27.10.2016

Video: er babyen gutt eller jente?

Da vi var på ultralyd i uke 14 og fikk vite hvilket kjønn som befant seg inne i magen min bestemte vi oss for å lure de som satt hjemme, superspent på resultatet. Vi fortalte dem at vi dessverre ikke hadde fått vite kjønnet, men at alt var bra og vi var glade for det. Deretter gikk vi hjem og bakte før vi kjørte rundt med muffins til store deler av familien!

Vi fortalte først at vi ikke hadde vært helt ærlig med dem, og at vi hadde fått vite om babyen var gutt eller jente. Vi gav dem deretter hver sin muffins og sa at det var rosa eller blå krem inni muffinsen - alt etter om det var jente eller gutt.

Alle reagerte veldig positivt da de fikk vite at det er en liten prins! Det var likevel bare mamma og lillesøster jeg filmet reaksjonen til, og under her ser dere den!

Hva synes dere om slike videoer som dette? Er det gøy eller ei?

25.10.2016

Gravidoppdatering: uke 19

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 19, og er med andre ord 18 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 156 dager! Med tanke på at det var 282 dager igjen av svangerskapet da jeg ble gravid har vi absolutt lagt en god del bak oss allerede.

Babyen er så stor som: En 20 centimeter lang mango! Med andre ord begynner han å bli ganske stor nå, til tross for at han bare veier 220 gram. Denne uken kommer også finger- og tæravtrykkene til den lille til å bli dannet. Det samme blir immunforsvaret! Babyen er også blitt så sterk at de aller fleste kjenner fosterbevegelsene på denne tiden.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Det første sparket kjente jeg for noen dager siden, og jeg har kjent noen spark etter det også. Det er så deilig! Han våkner likevel først når jeg setter meg ned i sofaen hjemme etter en lang dag på jobb, og når jeg legger meg om kvelden.

Innkjøp: Ukens innkjøp må være dette supersøte elefantteppe! Vurderer faktisk og bare ha det innrullet slik som dette og la det stå på kommoden eller ei hylle som pynt ettersom det er så søtt. Hva ville du gjort?

Utstyr: Alt av store ting er kjøpt inn, og i går gikk vi en tur innom nye huset for å se. Da fikk jeg også laget meg et lite bilde av hvordan barnerommet til D kommer til å bli seende ut! Som jeg gleder meg til å innrede det.

Hvordan har treningsuken vært: Ettersom sykdom har preget store deler av uken har dessverre ikke treningen blitt prioritert, men et par spaserturer har jeg absolutt klart å fullføre.

Ukens cravings: Cravings og cravings, men lovehearts er faktisk noe jeg har gått og knasket på hele tiden de siste dagene. Halsbrannen har nemlig meldt seg for fullt, og jeg kan stort sett ikke sette meg ned eller bøye meg uten at den kommer snikende! Lovehearts hjelper utrolig nok, og dette har derfor vært ukens «må ha!»

Plager: Som nevnt over, halsbrann! Ettersom den kommer hver gang jeg bøyer meg eller setter meg kan dere jo bare tenke dere hvor mange ganger i løpet av dagen jeg er nødt til å hive i meg et hjerte og to ettersom jeg jobber i barnehage... Ellers får jeg fremdeles vondt helt nederst i ryggen om jeg sitter lenge i ro - men det er absolutt ikke superille! 

Kjønn på babyen: Lille gutten min! Får satse på at han ikke har blitt ei jente på fredag, når vi skal på ordinær ultralyd ;-)

Hvordan sover du om natten: Veldig bra egentlig! Sovner fort og sover hele natten gjennom. Kommer meg likevel enkelt ut av sengen om morgenen ettersom jeg er ekstremt tissetrengt, haha. Kan liksom ikke ligge «bare litt til» om jeg ønsker engang - i så fall blir det i ei våt seng, og da er liksom hele poenget borte.

Fødselsforventninger: Tar det fremdeles som det kommer, og tror det kommer til å bli en veldig fin (men selvsagt vond) opplevelse. Vurderer faktisk om jeg skal bestille fødselsfotograf - noen av dere som har erfaringer med det?

Humør: Nå skal jeg være ærlig å si at humøret mitt egentlig ikke er stabilt i det hele tatt. Jeg er veldig glad og lykkelig altså - men det skal INGENTING til før jeg plutselig klikker i vinkel og vil denge ned alle i en mils omkrets... Hormonene viser seg virkelig fra sin beste side med andre ord.

Neste kontroll: Ordinær ultralyd på Haugesund sykehus fredag morgen!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

23.10.2016

Babyens første spark!

- den 23.oktober skjedde det endelig -

I dag morges, mens jeg satt i denne godstolen, med pleddet over meg og macen på fanget kjente jeg det. For aller første gang kjente jeg lille mirakelet i magen min sparke. Et tydelig dult! Tre tydelige dult faktisk, rett etter hverandre. Det kom helt ut av det blå og jeg ble så overrasket og glad på samme tid. Det er den beste følelsen jeg noensinne har kjent på, og det føles så uendelig godt at jeg bare kommer til å kjenne mer og mer av den i tiden fremover.

Etter å ha kjent svak romstering og noe som føles som en liten fisk i et par uker var det veldig deilig og endelig kjenne et skikkelig spark! Herregud for en lykke ♥

Når kjente du spark for første gang?

18.10.2016

Gravidoppdatering: uke 18

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 18, og er med andre ord 17 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 163 dager igjen.

Babyen er så stor som: En søtpotet - lille gutten er 18 centimeter lang fra topp til tå nå.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg! Bevegelsene hans kjennes oftere og oftere, og sterkere og sterkere for hver dag som går, og det er verdens beste følelse. Likevel har jeg enda ikke kjent et tydelig spark, så det gleder jeg meg til!

Innkjøp: Dette punktet kunne jeg egentlig ha skrevet et helt innlegg om denne uken! Vi har nemlig fått så utrolig mye fint til lille D. Masse fine, små gutteklær, ammepute, bleier, engangskluter, ammeinnlegg og den flotte jakken fra Mini A Ture er bare noe av det han har vært så heldig å få!

Utstyr:​Vi mangler egentlig ingenting av de store tingene, og flere og flere av de små kommer i boks! Babyrede er vel det «viktigste» som vi ikke har fikset enda, men det skal jeg som sagt sette meg ned for å sy når vi har flyttet til det nye huset.

Hvordan har treningsuken vært: Ganske ok egentlig! Har hatt to treningsøkter på UNO denne uken. Kunne helt klart vært bedre, men det kunne definitivt vært verre også!

Ukens cravings: Hm.. Melon yoghurt fremdeles! 

Plager: Jeg tør faktisk påstå at kvalmen endelig har sluppet taket. I løpet av forrige uke kastet jeg kun opp én gang, og det var etter å ha kjørt sikk sakk i bil rundt i hele byen for å hente klær. Haha! Men utenom det har jeg ikke vært kvalm en eneste morgen. Ryggen derimot har begynt å gjøre veldig vondt med engang jeg har sittet i ro litt for lenge - men om jeg legger meg ned på gulvet en liten stund er jeg helt fin igjen! Så ingen krise altså.

Kjønn på babyen: En gutt!

Hvordan sover du om natten: Veldig bra, men jeg har også lagt merke til at jeg er ekstremt mye mer trøtt for tiden! Mye mulig det kan ha med jobben å gjøre da.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: Jeg tar veldig lett til tårene, enten om det er av sinne, glede eller tristhet - men likevel klarer jeg å holde meg positiv og glad jevnt over, noe jeg er veldig fornøyd med.

Neste kontroll: Ordinær ultralyd på Haugesund sykehus den 28.oktober - som jeg gleder meg til å hilse på han igjen!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

13.10.2016

Har jeg svangerskapsdiabetes?

I dag morges var det endelig tid for glukosetesten jeg har ventet på i over én måned for å finne ut om jeg har svangerskapsdiabetes. Legen mente nemlig jeg var i faresonen for å få det ettersom vekten hadde økt en del etter at jeg ble gravid, og dette ofte var et av symptomene på svangerskapsdiabetes. Jeg skulle ha med meg en urinprøve og komme til legen fastende.

Ettersom kvalmen har vært veldig opp og ned, men vanligvis gitt seg etter at jeg får i meg mat var jeg veldig bekymret på forhånd. Hvordan skulle det her gå!? Jeg skulle komme fastende, drikke noe søtt, seigt glukosevann og deretter vente i et par timer (fremdeles uten å kunne spise eller drikke noe annet). Puuh.

Heldigvis gikk det over all forventning! Kroppen spilte på lag med meg, og jeg var ikke særlig kvalm da jeg kom opp til legen. Først fikk jeg målt blodsukkeret som var på 4,8. Deretter måtte jeg drikke flere desiliter med seigt, altfor søtt vann, før jeg skulle sitte i ro på venterommet i flere timer. Dere kan jo tenke dere hvordan det var - hadde ikke noe annet i kroppen enn alt dette sukkeret, og så får jeg ikke engang lov til å få utløp for energien, haha.

Det gikk uansett veldig fint. Jeg satt der i to timer og vekslet mellom å lese i boken jeg hadde med meg og spille på mobilen min. Jeg kjente også masse bevegelser fra lille D mens vi satt der. Tydelig at han også fikk masse energi av sukkervannet! Etter to timer på venterommet ble jeg kalt inn igjen og blodsukkeret ble målt på nytt. Resultatet sa 5,4 noe som betydde at jeg heldigvis ikke var en av de uheldige som var blitt rammet av svangerskapsdiabetes! Juhu. 

Helt til slutt tok legen en standard-kontroll på meg, der blodtrykk og puls ble målt, i tillegg til hjerterytmen til babyen. Blodtrykket mitt var litt for lavt, men det fikk jeg beskjed om at ikke var direkte farlig. Det betydde bare at jeg måtte være forsiktig ettersom jeg hadde større risiko for å besvime. Så jeg måtte ikke overanstrenge meg, og passe på å ta det med ro. Ellers hadde jeg litt mangel på jern, så skal begynne på jerntabletter med det samme.

Resten så veldig bra ut, og jeg fikk til og med sett lille D på ultralydapparatet! Legen fortalte meg også at bevegelsene jeg har kjent der nede er babyens bevegelser, og at de også kommer til å bli enda sterkere i løpet av denne uken. Han er visstnok en veldig aktiv liten krabat som sparker og slår som bare det - noe som heldigvis er et godt sunnhetstegn!

Har du blitt testet for svangerskapsdiabetes? Hva ble resultatet?

11.10.2016

Gravidoppdatering: uke 17

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 17, og er med andre ord 16 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Nå er det 170 dager igjen av svangerskapet.

Babyen er så stor som: En stor løk! Men det skal sies at jeg synes disse sammenligningene ikke passer like bra til frukten vi har her i Norge. Løken skal nemlig være 16 centimeter i diameter, noe som er ekstremt vanskelig å finne i vårt land. Derfor har jeg bilder av en 16 centimeter purreløk i stedet for! Men det er altså stor babyen vår er nå - 16 centimeter fra topp til tå! Ellers veier han 135 gram.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Vet dere hva! Nå er jeg rimelig sikker på at det er lille gutten vår jeg kjenner! Når jeg legger meg om kveldene, men av og til ellers på dagen også, kjenner jeg ofte noe romstering der nede. Jeg må ligge helt i ro for å kjenne det, og det er ganske svakt men jeg har aldri kjent noe sånn før - så mest sannsynlig er det lille D som prøver å gi et lite livstegn og to! Gleder meg likevel til det første tydelige sparket!

Innkjøp: Ukens innkjøp er definitivt stokke tripp trapp stolen, new born setet, lillelam dressen og sengetøyet han fikk av sine snille oldeforeldre. Jeg viste dere flere bilder av alt i går, men hvis du ikke fikk det med deg finner du det her!

Utstyr: Nå tror jeg faktisk at jeg tør påstå at vi har absolutt alt av de store tingene i boks - eller i hvertfall i planleggingsprosessen. Babynestet skal jeg sy selv, men tenker jeg venter til etter at vi har flyttet før jeg starter på det. Vognen skal vi få av mormor og morfar. Resten er vel kun småting og dilldall. Ellers trenger vi det meste av klær fra størrelse 2 måneder og oppover - men det tar vi som det kommer!

Hvordan har treningsuken vært: Veldig bra! Gangsperren min har akkurat sluppet taket etter søndagen, så jeg tar meg nok ei økt etter jobb i morgen også tenker jeg. Veldig deilig å kunne trene igjen nå som jeg faktisk føler meg vell i treningsklærne mine - magen tyter liksom ikke ut lenger etter at jeg fikk noen mammaklær i treningsgarderoben!

Ukens cravings: Hm.. Denne var litt vrien. Tror ikke jeg har hatt noen typiske cravings denne uken heller - men jeg har definitivt hatt dilla på melon yoghurt, det er så godt! 

Plager: For utenom den kvalmen som tyder til at aldri vil gi seg har jeg faktisk hatt en god del hodeverk denne uken! Ikke veldig deilig, men har tatt en paracet når det har vært aller verst. Utenom det har jeg det veldig fint - deilig å ikke ha noen hindringer eller utfordringer på jobb som jeg leser mange andre i termingruppen min har! .. bank i bordet, hehe.

Kjønn på babyen: En liten gutt! Prinsen til mamma og pappa ♥ Vi elsker deg allerede!

Hvordan sover du om natten: Ufattelig godt! Sovner tidelig og fort, og har heller ingen problemer med å komme meg ut av sengen om morgenen. Noen ganger har jeg til og med stått opp lenge før alarmen ringer ettersom blæren min som er mye mindre og slappere blir veldig fort full - hehe.

Fødselsforventninger: Tenker ikke så mye på det. Gleder meg egentlig litt skal jeg være ærlig. Vet det kommer til å bli et smertehelvette uten like, men det er noe med det å ha opplevd en fødsel også. Ellers planlegger jeg ingenting når det kommer til smertelindring eller noe i den duren - jeg vil bare ta det som det kommer! Legger jeg en plan er det likevel stor sjanse for at jeg ikke klarer å holde den - så hvorfor skal jeg gidde..?

Humør: Føler selv at humøret er veldig bra for tiden! Jeg er jo så lykkelig. Men jeg skal også være såpass ærlig å si at jeg merker det skal myyye mindre til før jeg plutselig eksploderer! Eller bryter ut i full gråt - enten av sorg eller glede. Humøret svinger med andre ord, men er jevnt over veldig, veldig glad.

Neste kontroll: Skal til legen nå på torsdag for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes. Må innrømme jeg gruer meg litt... Tenk om jeg må begynne å tenke på diabetes i tillegg, huff. Krysser fingrene for at utfallet blir bra. 

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

10.10.2016

Første bokstav i navnet til babyen!

Nå begynner det å bli noen uker siden Christopher og jeg bestemte oss for hvilket navn den lille i magen skal få. Vi vil holde navnet for oss selv en liten stund til, men dere skal i hvert fall få vite forbokstaven hans! Så langt har vi kjøpt inn hele navnet i hvite trebokstaver som skal stå på hyllen over stellebordet, men vi har også kjøpt én stor bokstav - som er forbokstaven hans - og denne skal henge på veggen over sengen hans.

Herlighet som jeg gleder meg til å innrede det lille barnerommet så snart vi overtar huset vårt! Klarer nesten ikke å vente. Klarer dere å vente, forresten? Eller skal jeg bare hoppe i det..? Ja, okeida. Forbokstaven til skatten vår er....

D! Navnet til gutten vår begynner altså på bokstaven D, og nå kan dere gjerne gjette hvilket navn han har fått i kommentarfeltet! Blir spennende å se om noen av dere får rett!

04.10.2016

Gravidoppdatering: uke 16

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 16, og er med andre ord 15 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Nå har jeg lagt 105 dager bak meg i dette svangerskapet, og har 177 dager igjen! Vi nærmer oss med andre ord halvferdig svangerskap. Allerede - føler tiden flyr avgårde.

Babyen er så stor som: En avokado (avokadoen på bildene mine er forresten for liten. Avokadoen de har tatt utgangspunkt i skal nemlig være hakket større enn en appelsin)! Babyen min er nå blitt 14 centimeter lang, armer og ben er ferdigutviklet og alle leddene fungerer. Likevel veier han kun 100 gram!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Vet dere hva!? Jeg tror faktisk at jeg har kjent de første bevegelsene til den lille! Rundt to-tiden natt til søndag 2.oktober følte jeg at noe bevegde seg der nede. Denne «bevegelsen» varte i rundt to minutter. Det var ikke bestemte spark, men mer som romstering... Rart å beskrive. Jeg har også hatt samme følelse tre ganger etter denne hendelsen - så jeg tror faktisk det er vår lille skatt som prøver å «gi lyd» fra seg!

Innkjøp: Ukens innkjøp må være disse supersøte lekene vår lille verdensborger fikk av mormoren sin etter at det ble klart at elefant skulle bli tema på barnerommet! Jeg kjøpte også inn en tøybokstav som er første bokstav i navnet til den lille - men det vil vi vente med å dele litt enda.

Utstyr: Likt som forrige uke; vi mangler fremdeles babynest og stokke tripptrapp stol av de store tingene - ellers mangler vi en god del småting, men det er slik vi kan ta etterhvert. Vi er jo tross alt ikke halvveis enda engang!

Hvordan har treningsuken vært: Jo, nå skal dere høre... Jeg hadde store planer om å trene mange gode økter denne uken - men neida, INGEN av treningsklærne mine passer lenger! Alle treningstoppene mine er altfor korte og stramme - jeg har aldri vært fan av store og løse treningstopper og har derfor ingen slike i klesskapet mitt. Men jeg har nå innsett at jeg faktisk må kjøpe meg noen slike. Det er enda lenge igjen av svangerskapet...

Ukens cravings: Sprøstekte båtpoteter - det eeer så godt!

Plager: Nå begynner jeg å bli rimelig utålmodig! Skal ikke kvalmen gi seg etter uke 12? Det er én måned siden og fremdeles har jeg morgener der jeg er så kvalm at jeg kaster opp... Ellers har jeg ingen andre plager - deilig!

Hvordan sover du om natten: Sover veldig bra, våkner ikke engang når kjæresten kommer inn og legger seg!

Kjønn på babyen: ​It´s a boy!

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: I følge meg selv tør jeg å påstå at det er akkurat slik det skal være! ;-)

Neste kontroll: Legebesøk den 14.oktober for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

03.10.2016

Prosjekt nyfødt kaninlue!

Åh, se denne supersøte kaninluen vår lille skatt skal ha på hodet sitt. Endelig er den ferdig! Jeg er så ufattelig stolt og fornøyd at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så utrolig nusselig. Den er også strikket i nyfødtstørrelse, med andre ord er denne en av plaggene som skal dekke vår lille sønn på nyfødtfotograferingen!

Oppskriften fant jeg i det nyeste babydrøm bladet som jeg fikk av mamma! Det bladet anbefaler jeg virkelig. Utrolig innholdsrikt og mange nyttige tips. 

Hva synes du om kaninluen?

28.09.2016

Gravidoppdatering: uke 15

14 fullgåtte uker, og jeg er offisielt inne i andre trimester!

Herregud som jeg skvatt da jeg så dette bildet på macen. Jeg gløttet ned på magen min med det samme, men det som ser ut som strekkmerker på bildet er egentlig bare klømerker - så vet dere det :-)

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I går gikk jeg inn i svangerskapsuke 15, og er med andre ord 14 uker + 1 dag på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 183 dager igjen!

Babyen er så stor som: En appelsin! 10 centimeter lang er den lille gutten vår nå, men likevel bare 50 gram. Denne uken blir håret på hodet og øyebrynene grovere, i tillegg til at det vokser små, lyse hår på resten av kroppen.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Nei, jeg kjenner dessverre ingen bevegelser enda, men nå begynner jeg for alvor å nærme meg tidspunktet mange begynner å kjenne noe! Blir spennende å se når min lille sønn blir sterk nok til å sparke så hardt at jeg kan kjenne det.

Innkjøp: Hmm, ukens innkjøp? Det var jammen ikke et lett spørsmål! Denne uken har vi nemlig fått både babysete, masse søte babyklær og -utstyr og en bamse som spiller søt sovemusikk av familien rundt oss. Sengehimmel har vi også gått til innkjøp av! Og en hel haug mammaklær. Men om jeg absolutt er nødt til å velge så sier jeg faktisk huset! Ukens innkjøp (eller kanskje kjøp?) må definitivt være huset vi straks får flytte inn i.

Utstyr: Babynest og stokke tripptrappstol er faktisk det eneste av de store tingene vi mangler nå! ...om jeg husker riktig!

Hvordan har treningsuken vært: Huff, dette er nesten flaut å innrømme, men denne ukens treningsøkter har gått rett i dass. Overskudd har det vært lite av... Den kommende uken håper jeg likevel jeg kan endre på dette!

Ukens cravings: Honning melon, jordbær og appelsin! NAM.

Plager: Jeg føler at jeg skriver kvalmen er på vei til å gi seg hver eneste uke, haha. Men sannheten er at jeg til tider fremdeles kan være veldig kvalm, men det er helt klart bedre enn det har vært på det verste! Jeg får bare vente å se når det gir seg helt. Ellers har jeg faktisk begynt å få vondt nederst i korsryggen om jeg går lenge... Hm, er det der bekkenet er, mon tro? Ikke noe godt, men jeg skal nok klare å overleve ;-)

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig bra! Men jeg merker også at jeg klarer å være våken litt lenger enn klokken ni, haha! Overskuddet begynner med andre ord å snike seg tilbake igjen. DEILIG!

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer.

Humør: La meg oppsummere det ved å dele en liten samtale som nettopp fant sted mellom meg og min kjære!

Jeg: Christopher, jeg holder på å fylle ut gravidoppdateringen, og lurte på om du kunne svare på hvordan humøret mitt har vært den siste uken?
Christopher: HAHA! ..eh, skal jeg svare helt ærlig da eller..?
Jeg: ehm, ja...
Christopher: Det har vært litt opp og ned altså... Men du har hatt verre uker!

Neste kontroll: Legebesøk den 14.oktober for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

24.09.2016

Ultralydbilder av prinsen vår!

Nå skal jeg endelig fortelle dere om den utrolig fine opplevelsen vi hadde i går! 23. september... Jeg kommer aldri til å glemme den datoen. Det var dagen vi fikk vite at det er en liten prins som ligger inne i magen min, og vokser seg stor og sterk. Jeg følte meg så enormt mye mer knyttet til den lille etter denne ultralyden. Jeg kunne med det samme kjenne de sterke følelsene, og den sterke forelskelsen, jeg har til min ufødte sønn.

På bildet over her strekker prinsen vår seg! Det var utrolig rørende å se at han bevegde på seg akkurat slik han selv ønsket. For å være helt ærlig begynte tårene mine å renne i akkurat dét øyeblikket. Da jeg så sønnen vår strekke seg så lang som han var der inne. Det er noe magisk ved den følelsen jeg kjente akkurat da. Noe som er så magisk at jeg ikke klarer å beskrive det med ord. En utrolig sterk følelse! Mon tro om det er kjærlighet jeg føler.

Jeg kjenner at jeg elsker han så masse allerede. Det er helt rart. Hvordan går det an å elske noen man ikke har møtt, ikke har snakket med eller ikke vet hvordan ser ut... Jeg har ikke engang kjent bevegelsene og sparkene hans enda, men likevel elsker jeg han! Og jeg kjenner jeg vil beskytte han for alt vondt her i verden, for resten av mitt liv.

We made a wish, and you came true ♥

23.09.2016

Video: Kjønnet til vår lille skatt!

Nå har vi blåst opp ballonger, bakt muffinser og sprengt party pooperen - i dag fikk vi nemlig vite kjønnet til lille mirakelet vårt! Se gjerne videoen under om du også vil vite om vi venter en prins eller ei prinsesse! Jeg skal fortelle dere mer om ultralyden og vise ultralydbilder av vårt lille barn i morgen. I dag ønsker jeg bare å dele denne videoen med dere og bruke resten av kvelden til å feire.

♥ ♥ 

Er du gravid? Venter du gutt eller jente?

22.09.2016

Er babyen gutt eller jente?

Den siste tiden har Christopher og jeg vært så nyskjerrige på hvilket kjønn som egentlig skjuler seg inne i magen min. Hvilket kjønn er dette menneske som vi allerede elsker så høy! Derfor har vi satt av litt tid i dag til å gå igjennom alle de forskjellige mytene og kjerringrådene som finnes når det kommer til akkurat dette med kjønnet til den lille. Om du vet om flere må du gjerne hyle ut!

Magefasong

Det sies at hvis magen er trillrund og sitter lavt er det en gutt, men hvis magen er avlang som en vannmelon og sitter høyt er det en jente. I tillegg sies det også at dersom det ikke synes bakfra at du er gravid, venter du en gutt. Ses det tydelig, ventes en jente. Utifra dette venter jeg trolig ei jente!

Kinesiskfødselskart

Kartet skal være laget av en kinesisk vitenskapsmann for 700 år siden, og funnet i en kongelig grav. Det sies at kartet skal stemme i 99 prosent av tilfellene. Vel, isåfall er det en liten gutt som ligger og spreller i magehulen min. Du skal nemlig regne ut i fra alder på mor da unnfangelsen skjedde på den loddrette aksen, og måneden unnfangelsen fant sted på den vannrette aksen.

Hår på leggene
Vokser håret på leggene fortere er en gutt i vente, er det derimot ingen endring, blir det en jente. Ingen endring på disse leggene i hvertfall - sååå.. jente!?

Nål i trå

Holder du en nål i tråd over magen og den beveger seg i sirkler, blir det en gutt. Beveger den seg sidelengs, ventes en jente. Den beveget seg i sirkler... Min lille prins?

Fosterets hjertelyd

Det sies at dersom hjertelyden til fosteret er under 140 slag i minuttet, skal det tyde på en gutt. Er den over 140, ventes en jente. Her i hus har fosterets hjerterytme blitt målt tre ganger, og den har vært forskjellig alle tre gangene - men likevel vært over 140 hver eneste gang - så utifra det er det muligens ei jente.

Morgenkvalme

Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente. I såfall er det nok ei jente!

Søvn
Sover du med puten vendt mot nord, blir det en gutt, mot sør en jente. Vel... Jeg sover med puten mot vest, jeg. Hvilket kjønn er det da? Får ikke håpe det er et lite intetkjønn som kommer ut i slutten av mars.

Natrontesten

Ta 2 teskjer natron i en kopp. Tiss oppi koppen. Dersom det bruser eller skummer, venter du en gutt. Om det ikke skjer noenting venter du ei jente. Her bruset det - med andre ord venter jeg en gutt i følge dette punktet.

Vel, 4 av testene viste jente, mens 3 av de viste gutt. Så selv om det ikke var veldig stor forskjell, tilsier flertallet av kjerringrådene at det er en liten jente i magen min. Nå får tiden bare vise om dette stemmer eller ei! Vi får forhåpentligvis vite dette allerede på ultralydkontrollen førstkommende fredag. I mellomtiden kan du gjette hva du tror?

20.09.2016

Gravidoppdatering: uke 14

Termindato: 30.03.2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 14, og er med andre ord 13 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 191 dager igjen! Nå går det unna. Vi har allerede lagt 91 dager bak oss, og har derfor akkurat 50 dager igjen til vi er halvveis!

Babyen er så stor som: Nå er faktisk det lille mirakelet vårt blitt så stor som en muffins! 8,5 centimeter er den lille fra hode til føtter. Ja, endelig er den så stor at den kan måles i full lengde. Nå vil også babyen vår kjenne det om vi dytter forsiktig mot livmoren. Da vil den bevege seg! Noe så fantastisk å vite.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Jeg kjenner ingenting enda, men gurimalla som jeg kjenner etter når jeg legger meg om kveldene..! Jeg bare går og venter på den dagen når jeg endelig kan kjenne vår lille hjerteknuser bevege seg.

Innkjøp: Det må være disse supersøte klistremerkene som jeg fikk kjøpt på tilbud til 5,- per ark. De skal brukes til å fylle ut boken jeg holder på å lage om graviditeten, fødselen og barnets første år!

Utstyr: Arh, føler ikke jeg kommer noen vei nå som jeg har skrevet det samme på dette punktet de tre siste ukene! Men sannheten er vel at vi snart er i mål, og derfor slapper vi litt mer av med de siste innkjøpene. Vogn og bilsete skal jeg få av de kommende oldeforeldrene, ellers mangler vi babynest, vippestol og tripptrappstol. Tror faktisk ikke det er noe mer enn det av de store tingene! Skal imidlertid publisere et utstyrsliste-innlegg denne uken, og da får dere en ganske grei oversikt over hva vi har og hva vi mangler.

Hvordan har treningsuken vært: Veldig bra egentlig! Kun tre økter har jeg fått gjennomført denne uken, men så har vi hatt litt av hvert på agendaen også. Jeg har likevel ikke ligget på latsiden når det gjelder bevegelse, for jeg har gått mange turer, noe som også er veldig bra. Satser likevel på at jeg kan øke antallet styrkeøkter noe til neste uke.

Ukens cravings: Gjett hva? Standardfrokosten min, skive med ost og ketchup i mikroen, har blitt byttet ut etter uendelig mange uker! Ja, nå har jeg faktisk fått skikkelig dilla på noe nytt å starte dagen med, nemlig pizzaskiver! Jeg delte oppskriften med dere tidligere i uken, den finner dere her. For å være ærlig blir jeg litt småkvalm når jeg tenker tilbake på osteskiven i mikroen, blaah. Det er så rart hvordan matvanene kommer og går fortere enn lynet.

Plager: Det er så deilig å si; kvalmen er nesten helt borte! Kun to morgener og én kveld forrige uke, kom maten i retur. Ellers har jeg vært helt fin i formen! Har fått litt vondt nederst i ryggen når jeg har kjørt bil over en lengre periode uten pause bare, men det er jo bare småtteri! Endelig begynner jeg å se på dette svangerskapet som en dans på roser.

Kjønn på babyen: Føler på meg at det er ei lita jente, men det får vi se på fredag. Kjæresten er jo bombesikker på at det er en liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig bra! Sovner fort og sover til jeg må tisse. Marerittene har også begynt å gi seg, så tommel opp det det :-D

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer.

Humør: Mja, hva kan jeg si... Grining i det ene øyeblikket, kjefting i det neste, for så å bryte ut i full latterkrampe. Og alt dette innen fem sekunder. Tror det oppsummerer humøret mitt for tiden veldig bra!

Neste kontroll: Neste kontroll er faktisk om tre små dager, når vi forhåpentligvis får vite kjønnet til mini. Med andre ord, det er ultralyd hos jordmor som står for tur.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

17.09.2016

Endelig kom brevet!

Endelig kom det! Brevet fra Helse Fonna med innkallelse til sykehuset for den ordinære ultralyd undersøkelsen! Herlighet som jeg gleder meg - og gruer meg... Litt i hvertfall! For selv om det er koselig å få titte på mirakelet vårt er det ikke en selvfølge at alt er i orden med mini. Den lille bekymringen for at noe kan være galt ligger liksom alltid i bakhodet.

Men i utgangspunktet gleder jeg meg! Datoen vi fikk var 28.oktober klokken kvart over åtte om morgenen, veldig tidlig med andre ord. Juhu! Slipper vi å gå hele dagen å prøve og få tiden til å gå.

Er du også gravid? Når har/hadde du time til ordinær ultralyd, og gikk det fint?

13.09.2016

Gravidoppdatering: uke 13

Juhu, endelig er vi forbi den magiske 12 ukers grensen! Det er selvfølgelig ingen garanti for at det ikke kan forekomme en spontanabort nå som vi er 12 fullgåtte uker heller, men sjansene for at det skulle skje er veldig, veldig små ettersom alle de viktige organene til den lille allerede er ferdig dannet!

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 13, og er med andre ord 12 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 198 dager igjen! Wuhu, endelig under 200 dager. Nå går det virkelig fremover!

- Den kommende onkel Milo slikker så forsiktig på frukten som symboliserer den lille denne uken! -

Babyen er så stor som: En fersken (eller en nektarin, som jeg har tatt bilde av i dette innlegget)! Nå er også nakken så sterk at den lille kan bevege på hodet sitt. Barnet begynner også å oppfatte lyder denne uken! Herlighet som tiden flyr avgårde. Vårt lille mirakel kan allerede høre!

Ukens must have: Søvn, søvn og mere søvn. Og mat!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Kjenner ingenting enda, men andre i termingruppen min har allerede begynt å kjenne bevegelse - så jeg kjenner etter hele tiden. Og bare venter i spenning på at min lille baby skal bli sterk nok til at jeg kan kjenne de små sparkene.

Innkjøp: Hm, det har ikke blitt noen innkjøp til den lille denne uken, men jeg kan jo vise dere hva vi fikk av mormor da hun kom fra IKEA! Tre små vaskeposer som vi kan vaske alle barneklærne i. Slik at de søte, små plaggene ikke skal bli nuppete av mine og Christophers klær. Åå, for en koselig og hyggelig tanke.

Utstyr: Mangle det samme som forrige uke; men nå har vi faktisk fått vite at vi skal få bilsete av farmor og farfar - så tusen millioner takk til dere! ♥ Det neste vi selv skal spare til er derfor stokke tripptrapp stol med newborn innlegg, babyrede (som vi har planer om å lage selv), babygym skal vi også lage etter hvert. Ellers er vel egentlig det meste i boks allerede. I hvertfall av de store tingene.

- Min fine lillebror som skal bli stolt onkel i slutten av mars -

Hvordan har treningsuken vært: Veldig bra! Jeg hadde en dag der min daglige spasertur på 30 minutter rett og slett ble glemt, men utenom det har jeg gått hver dag. Fra i dag av kunne jeg også begynne å trene styrketrening igjen! Ei god formiddagøkt ble derfor gjennomført - som jeg skal fortelle dere mer om i morgen.

Ukens cravings: Grove brødskiver med ketchup, ost og piffi, 2 minutter i mikroen, og voíla! Dette har vært min faste frokost i et par måneder. Kjempe godt både både på smak og for kvalmen!

Plager: Nå er det fire ting som går igjen hver eneste dag; kvalme og oppkast (jepp, det har kommet tilbake for fullt! Jeg som trodde det var i ferd med å gi seg nå... Der tok jeg skrekkelig feil. Holder seg likevel stort sett til morgenene, noe jeg er glad for), hodeverk, halsbrann og trøtthet. Men utenom det har jeg masse energi og humøret er stort sett strålende - i hvertfall i følge meg selv.

Kjønn på babyen: A little baby girl... I hvertfall om man skal tro quizene jeg har tatt på nett, flere kjerringråd og min egen magefølelse. Men vi får sannsynligvis vite det på ultralyd den 23.september!

Hvordan sover du om natten: Sover bra. Sovner stort sett med engang, men jeg våkner gryyytidlig for å tisse! 

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer.

Humør: Veldig bra i følge meg selv. Kanskje litt mer svingende om man spør min kjære.

Neste kontroll: Neste kontroll er ultralyd hos jordmor den 23.september - da får vi muligens vite kjønnet på mirakelet vårt!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

07.09.2016

Mormor og morfars reaksjon på graviditeten!

Filmen fra mormor og morfars reaksjon har jeg også fått lov til å dele med dere! Og reaksjonene deres er så fine. Jeg skulle likevel ønske at jeg hadde fortsatt filmingen enda lenger, for like etter at filmen er skrudd av hopper morfar opp fra sofaen og gir Christopher og meg tidenes bamseklem. Mens mormor begynner å krype inn i boden og lete i skuffer og skap, før hun kommer frem med en stor pose full av mange små babyplagg som hun allerede har strikket ferdig.

Ingen tvil om at de to gleder seg til å få hilse på sitt første oldebarn i hvertfall! Mormor har forresten også strikket på babytepper og alt mulig nå etter at de fikk nyheten også, hihi. Vi trenger jo nesten ikke kjøpe inn noe klær til den lille.

Fortell meg gjerne om reaksjonen til dine besteforeldre da du fortalte at du var gravid!

06.09.2016

Gravidoppdatering: uke 12

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 12, og er med andre ord 11 uker + 0 dager på vei! Herlighet jeg føler tiden bare flyr avgårde.

Dager igjen av svangerskapet: Nå er det bare 205 dager igjen. Eller, bare og bare... Det er jo en del, men allerede neste uke er det under 200 dager igjen, så det går så absolutt fremover!

Babyen er så stor som: En stor plomme! Med andre ord vokser den lille veldig mye for tiden, og i løpet av de neste tre ukene vil lengden doble seg!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Kjenner ingen bevegelse enda, men vet med sikkerhet at den lille er veldig, veldig aktiv der inne! Noe så rart.

Ukens innkjøp: Denne uken må jeg faktisk gi delt førsteplass. Det første jeg vil vise dere er denne supersøte stellematten babyen fikk av mormoren sin.

Det andre er denne dukken som morfar kjøpte for en stund siden, og nå bestemte seg for at den lille skal få! Hihi, må innrømme at jeg gleder meg litt for mye til å fortelle historier samtidig som jeg beveger denne klovnen her altså.

Utstyr: Nå er både stelle- og soveplassen helt ferdig, og vi mangler bare bilsete, babynest, babygym, vippestol og eventuelt stokke-stol med nyfødtsete av de store tingene! Vogn og vugge også, men det er vi så heldig å få av familie.

Hvordan har treningsuken vært: Nok en gang kan jeg stolt innrømme at den daglige spaserturen på 30 minutter har blitt utført hver eneste dag! Noen ganger alene, andre ganger sammen med mamma og noen gang sammen med min kjære.

Plager: Jeg har faktisk ikke *bankibordet* kastet opp på tre dager! Kvalmen er her fremdeles, men den blir ikke så ille at jeg er nødt til å kaste opp. Ellers hadde jeg noen dager i løpet av forrige uke der jeg til og med våknet flere ganger om natten bare for å spy! Rart hvordan det kan forandre seg så masse fra dag til dag. Sliter også litt med hodepine, men det er så absolutt overkommelig.

Kjønn på babyen: Jeg føler det er en jente jeg altså! Men nå er det bare to og en halv uke til vi forhåpentligvis får vite det.

Hvordan sover du om natten: Veldig bra! Marerittene er fremdeles en del av hver eneste nattesøvn, men også de begynner faktisk å bli mindre dramatiske.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: Da jeg spurte Christopher om hvordan humøret mitt hadde vært den siste uken svarte han bare med å lage store bølger med hendene. Sååå, da får vi la det være svar nok for denne gang...

Vektøkning: 5 kilo. Som faktisk akkurat er innenfor normalen. Vanligvis legger nemlig de aller fleste gravide på seg 1-5 kilo i løpet av de første tolv ukene.

Neste kontroll: Neste kontroll er første svangerskapskontroll hos legen nå på torsdag, gleder meg! 

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

03.09.2016

Magen vokser altfor fort!

Herregud, det er helt sinnsykt hvor fort magen min vokser for tiden. Jeg føler den bare har blitt større og større for hver dag.

Vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men min kjære mamma kjøpte to mammabukser til meg for noen uker siden ettersom kvalmen var såpass ille. Om man bruker plagg som er løse rundt magen kan det nemlig hjelpe litt på kvalmen! Jeg har derfor bodd i disse to buksene siden jeg fikk dem, og eeelsker dem virkelig allerede.

I går var jeg med mamma på shopping, og da var jeg så heldig å få to mammatopper av henne også! En genser og en t-skjorte. De var så utrooolig fine, og med engang jeg fikk dem på meg poppet magen skikkelig frem. Enda mer enn den gjør til vanlig. Haha, jeg synes det er helt sinnsykt hvor stor mage jeg har allerede, i hvertfall med tanke på at jeg er førstegangsgravid (da pleier det nemlig å gå lang tid før magen kommer til syne. Men ikke her i hus, nei). 

Jeg synes selvfølgelig det bare er superkoselig nå når jeg faktisk kan se at jeg er gravid, altså. Men det gjør ingenting om magen vokser liiitt seinere fremover heller. Ellers er jeg redd jeg kommer til å ende opp som en elefant mot slutten av svangerskapet, haha!

Er du gravid? Har du stor eller liten babymage?

31.08.2016

Lillesøsters reaksjon på graviditeten!

I rundt ett år nå har lillesøster mast på meg og min kjære angående når vi har tenkt å bli gravide. Haha, den skjønne snuppa har nemlig sååå lyst til å bli tante til et liten nurk. Dere kan tro hun ble både overrasket og glad da vi hadde skrevet et kort til henne - fra den lille i magen.

Det som står på kortet er;

Kjære tante Marthe! 

Jeg ser veldig frem til å bli kjent med deg. Jeg tror du og jeg kan bli veldig gode venner, og jeg vet allerede at du får passe på meg når mamma og pappa trenger litt kjærestetid. Håper vi blir bestevenner. Du får kose og klemme meg alt du vil rundt slutten av mars forresten. Men hvis du vil kan du være med mamma og pappa å se på meg for aller første gang den 19.august. Håper du vil det, verdens beste tante. 

Stor klem fra lille meg.

Reaksjonen til lillesøster da hun leste dette kortet, ser dere under her!

Elsker hvordan hun spør på hundre ulike måter om dette faktisk er sant! Og ikke minst den gode klemmen jeg fikk ♥

30.08.2016

Gravidoppdatering: uke 11

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 11, og er med andre ord 10 uker + 0 dager på vei!

Babyen er så stor som: Nå er babyen på størrelse med en lime. Så utrolig gøy å se hvor mye den lille vokser fra uke til uke. 

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Nei, jeg kjenner ingen bevegelse enda, men på siste ultralyd hos legen i går fikk samboer sett en livlig liten baby som slo rundt seg med armene. Noe så fint! Den vinket til oss. Så det er absolutt masse bevegelse der inne selv om jeg ikke kan kjenne det enda.

Ukens innkjøp: Det må være den superskjønne heldressen jeg fikk i posten i helgen. Den er i størrelse 3 måneder, så det blir en stund til den kan brukes, men den havner absolutt på favorittlisten med klær til den lille. 

Utstyr: Av utstyr har vi seng, garderobeskap, stellebord og bæresele pluss litt mindre ting. Men mangler blant annet vugge, vogn, vognpose, babynest og bilsete. De to førstnevnte skal jeg få av familie - så det er allerede i orden. Oppi vognen skal jeg faktisk bruke samme vognpose som jeg hadde da jeg var liten! Synes det er så fint. Den skal bare bli sendt til rens først.

Hvordan har treningsuken vært: Nå er det bare ei uke igjen til jeg kan begynne med styrketrening igjen, men utenom det har jeg stort sett klart å gå den 30 minutters gåturen hver dag - som har vært målet mitt siden jeg fikk positiv test.

Ukens cravings: Den siste uken har jeg hatt dilla på lilla druer og sjokolademelk! Det har gått noen liter melk og noen kurver med druer med andre ord. 

Plager: Endelig merker jeg at kvalmen begynner å avta. Jeg er fremdeles veldig dårlig om morgenene, og spyr stort sett hver morgen like etter at jeg har våknet. Men så gir det seg stort sett etter en liten time! Jeg sliter også med veldig oppblåst og vond mage om kveldene, men utenom det er formen tipp topp! Deilig å kjenne at jeg får mer og mer energi for hver dag som går.

Kjønn på babyen: Jeg føler fremdeles på meg at det er ei lita jente inni der, mens samboer føler det er en gutt. Tiden får vise! Mye mulig vi får vite det på ultralyden den 23.september.

Hvordan sover du om natten: Jeg sover stort sett veldig bra. Til tross for at jeg pleier å slukne mellom klokken ni og ti, og ofte våkner av forferdelige mareritt på morgenkvisten.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer. Det som skjer, det skjer!

Humør: Veldig opp og ned. Jeg er akkurat som en emosjonell berg og dalbane. Stakkars Christopher som klarer å bo med dette her.

Vektøkning: 5 kilo.

Neste kontroll: Neste kontroll er første svangerskapskontroll hos legen den 8.september! 

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

29.08.2016

Jeg begynte å blø på fredag!

Endelig kan jeg puste lettet ut. På fredag opplevde jeg nemlig en liten blødning, en blødning som kun samboer, mamma og lillesøster visste om. Vi fortalte det ikke til noen andre i frykt for å bekymre dem mer enn nødvendig når vi ikke visste grunnen til at jeg begynte å blø. I dag fikk jeg derfor time til fastlegen min!

Og herlighet så godt det var å få vite at alt var bra! Først pratet vi litt om hva som hadde skjedd og hvordan blødningen hadde vært, og deretter fant han frem et apparat for å finne hjertelyden til den lille. Etter å ha funnet min egen hjertelyd et par ganger ble jeg kjempe letta da han plutselig sa «dette! er babyens hjertelyd». Det var første gang min kjære og jeg fikk høre babyen vår, og det var så utrolig godt og rørende!

Etterpå fant han også frem et ultralydapparat. Dessverre var ikke skjermen plassert slik at jeg fikk sett noe særlig, men Christopher fikk sett alt! Legen min også såklart. Han fortalte oss at vi kikket ned på babyen ovenfra, og at vi kunne se hodet hans. Rett under hodet såg Christopher to små armer som veivet frem og tilbake - en uvirkelig opplevelse, sa han. Legen sa at han skimtet til og med fingrene til den lille, med andre ord var alt helt normalt.

Den lå der den skulle. Han fant morkaken, og han fikk også øye på stedet blødningen hadde kommet fra. Dette var visst helt normalt nå rundt uke 10 som morkaken overtok jobben med å produsere hormonene. Med andre ord pustet vi lettet ut og det var kjempe kjekt å se hvor spennende legen min synes det var. Han forklarte oss også at vi kom til å bruke ultralydapparatet på alle svangerskapskontrollene fordi han synes det er så gøy!

For en fantastisk lege jeg har, wii!

28.08.2016

Mamma og pappas reaksjon på graviditeten!

Mamma og pappa må være de jeg gledet meg aller mest til å fortelle om vårt kommende mirakel til - på lik linje med lillesøster ettersom jeg vet hun har ventet på denne nyheten i en evighet. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det ekstra spesielt, og pakke inn to bodyer, en det sto "Kjære mormor. Jeg kommer i mars" på, og en akkurat lik bare med morfar. Tok ikke bilde av dem, men de var akkurat like som disse vi gav til de kommende oldeforeldrene, bare med mormor og morfar istedet.

Jeg ville det skulle være ekstra spesielt, og de fikk derfor pakke opp pakkene hver for seg, uten å se den andres reaksjon. Pappa først og mamma etterpå. Pappa ønsket dessverre ikke at jeg skulle dele filmen av reaksjonen hans på bloggen, men jeg har derfor beskrevet den så detaljert som mulig lenger nede. I mellomtiden kan vi ta en titt på reaksjonen til mamma, som jeg vil vise dere på video!

Grunnen til at hun kommer med "dust" er forresten fordi hun hadde hatt en følelse av at jeg var gravid i et par uker, men ettersom de var på ferie hadde jeg svart at jeg ikke var det. Jeg ville heller vente til de kom hjem, og fortelle det ansikt til ansikt! Haha, skjønne mamman min som gleder seg såå masse til å bli mormor. Og i ettertid har vært innom barnebutikken x-antall ganger, og allerede kjøpt inn både dyner og andre ting!

Reaksjonen til pappa:

Åh, hvor skal jeg begynne... Reaksjonen til pappa var bare så fin og rørende! Da han pakket opp bodyen fikk han bare frem "Ska du bli..." før han brøt ut i tårer. Dere skulle sett han! Tårene rant lenge før han klarte å samle seg igjen, og da sa han "gratulerer!" samtidig som han smilte det stolteste og største smilet jeg har sett på lenge! Ingen tvil om at han også gleder seg til sitt første barnebarn skal ankomme verden. ♥

25.08.2016

Slik fortalte vi familien om graviditeten!

Fra forrige gang vi ble gravide bestilte vi noen supersøte bodyer der det stor "Kjære mormor/morfar/oldermor osv. Jeg kommer i mars" midt på magen i tillegg til et bilde av to babyføtter. Disse hadde vi store planer om å pakke inn og gi til alle som skulle bli besteforeldre og olderforeldre. Dessverre mistet vi den gang, og bodyene ble derfor pakket ned og gjemt bort.

Utrolig nok ble vi gravide igjen akkurat ett år senere, noe som betydde at termin fremdeles var i mars, og at vi derfor kunne bruke de samme bodyene for å fortelle om graviditeten. Denne gang fikk vi heldigvis pakket de inn og gitt de til familien også. Dessverre så vi ikke før nå, ett år etter vi fikk dem, at vi har fått en for mye farfar og en for lite oldermor. Noe som betyr at et sett kommende olderforeldre heller fikk ultralydbilde istedenfor body.

Til lillesøsteren min lagde vi dette kortet, og gav det til henne. Og resten av familien bare sa vi det til. Har forresten filmet reaksjonen til de aller fleste i familien, og de som synes det er greit, kommer til å bli publisert her etterhvert ♥ Hvordan fortalte du om graviditeten?

24.08.2016

Lillesøsters tanker om babyen!

- et gjesteinnlegg av lillesøster -

HEI ALLE SAMMEN ♥

Det er bare helt sinnsykt å tenke på faktisk. Tenk at jeg skal bli tante til en liten baby. Det er bare helt uvirkelig, og jeg skjønner det faktisk ikke enda. Det er så stort, fordi vi ikke har et eneste lite barn i denne familien. Og jeg som bare ELSKER barn! Linn Therese er gravid, og det betyr at jeg skal bli tante, men jeg føler selv jeg er mer enn en vanlig tante. Jeg står så nær Linn Therese så ingen andre enn jeg og hun kan forstå. Det føles nesten som jeg er en ekstra mamma til denne lille herligheten, hehe.

Det komme bare til å bli så utrolig fantastisk, og starten på noen så utrolig fint. Jeg har gidd klar beskjed om at barnet skal kalle meg tante Marthe, for da er jeg ikke bare en tante, men jeg skal rett og slett bli den gode og snill tante Marthe som h*n alltid vil komme til. Jeg skal behandle h*n som om det var mitt eget barn.

Håper disse månedene går fort så jeg kan få møte deg lille venn. Jeg har så utrolig mange ting jeg vil gjøre med deg, og fortelle til deg. Du er tante sin yndlings baby. Elsker deg så høyt allerde, snakkes snart lille venn. Jeg og deg skal bli bestevenner allerede på sykehuset. Jeg skal passe på deg når mamma og pappa trenger litt alene tid, og jeg skal trille turer med deg. Du og jeg skal få det så utrolig fint sammen.

Håper du vil bli like god venn med meg som jeg vil med deg. Så kan vi gå tur og mate gakakene, og leke på lekeplasser når du blir litt større. Lille venn, du er tante Marte sin beste venn, og jeg gleder meg så utrolig masse. Vi snakke snart lille venn.

Klem fra tante Marthe ♥

23.08.2016

Gravidoppdatering: uke 10

I dag er første dag i ny uke etter at jeg delte den gode nyheten om graviditeten med dere, og derfor har jeg lyst til å ha en liten gravidoppdatering. Dette er likevel noe jeg kan tenke meg å ha hver uke fremover - gi meg gjerne en tilbakemelding om dere ønsker det samme!

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 10, og er med andre ord 9 uker + 0 dager på vei! Det er 219 dager igjen til termindato, og jeg er ferdig med over 22% av svangerskapet allerede.

Babyen er så stor som: Nå er babyen på størrelse med en stor slikkepinne - med andre ord bitte, bitte liten. Likevel har den både hode, armer og ben og ser ut som et mini-menneske allerede.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Kjenner ingen bevegelser enda, og det kommer jeg nok ikke til å gjør før om noen uker, men den lille har allerede begynt å bevege seg og trene musklene sine. I følge appen tar babyen vår faktisk saltoer rett som det er!

Innkjøp: Ukens innkjøp må være stolen vi kjøpte helt i starten av forrige uke! En vanvittig behagelig stol som skal stå inne på barnerommet og som kommer til å bli brukt som blant annet ammestol når den tid kommer.

Utstyr: Veldig tidlig ute når det gjelder utstyr. Har sprinkelseng, garderobeskap, stellebord (mangler stellematte) og alt av dyner allerede. Veldig betryggende å være tidlig ute slik at alt er klart uansett når den lille ønsker å komme til verden.

Hvordan har treningsuken vært: Ettersom jeg har blitt anbefalt å ikke gjøre noe mer enn å gå/sykle turer foreløbig kan det vel ikke akkurat kalles trening - men jeg har absolutt nådd mitt mål hver eneste dag som sier at jeg skal gå en tur på 30 minutter eller 3 turer på 10 minutter hver dag. Bare to uker til jeg kan begynne med styrketrening igjen. Gleder meg!

Ukens cravings: Har vel ikke hatt noen ordentlige cravings enda, men har virkelig dilla på knekkebrød med ost, og pølsebrød med skinke for tiden. Spiser stort sett ikke noe annet! Og sjokolademelk da! Selv om jeg prøver å holde det til helgene. I ukedagene går det i fun light saft med fruktfestsmak. Ellers spiser jeg masse jordbær og vannmelon for tiden, mmm!

Plager: Sliter veldig med kvalme. Stort sett hele dagen, men det er absolutt verst om morgenen og utover formiddagen. Om ettermiddagen letter den noe før den kommer tilbake når jeg skal legge meg. Skal likevel sies at jeg har hatt flere gode dager enn på lenge den siste uken, så kanskje det begynner å gå mot slutten på denne kvalmeperioden min :-) Er også vanvittig trøtt, og sover gjerne både en og to powernaper i løpet av dagen. 

Kjønn på babyen: Jeg har på følelsen av at det er ei lita jente, mens samboer er bombesikker på at det er en gutt. Blir så spennende å se!

Hvordan sover du om natten: Sover ganske godt når jeg først får sovne. Ligger ofte en liten stund, og så våkner jeg som regel en gang i løpet av natten for å tisse, og av og til kaste opp. Men sovner fort igjen etterpå og har ellers ingen søvnplager eller -vansker.

Fødselsforventninger: Gleder meg faktisk litt. Men gruer meg også. Tenker likevel at det som skjer, det skjer, og jeg har absolutt ingen planer om å planlegge noenting. Vil heller ta det som det kommer, så slipper jeg å stresse dersom ting ikke går etter planen. Nå er det uansett en god stund til fødselen enda, så i mellomtiden koser jeg meg som gravid, og har ingen hastverk.

Humør: Humøret går dessverre veldig mye opp og ned. Kan eksplodere for én ting i det ene øyeblikket, og bli så sint at jeg freser, mens jeg noen sekunder senere gråter av glede fordi jeg vi har mer jordbær igjen i kjøleskapet. Ellers er jeg stort sett veldig glad og ufattelig lykkelig med min nye tilværelse!

Vektøkning: Å gå ned 13 kilo rett før graviditeten var nok ikke det lureste som har hendt, og jeg er derfor veldig redd for at disse kommer tilbake før jeg får tid til å blunke. Samtidig tenker jeg at det ikke er så farlig! Så lenge jeg spiser sunt og godt, og klarer å holde meg i bevegelse ser jeg ikke på det som verdens undergang om jeg så går opp litt over gjennomsnittet. Det viktigste er tross alt at den lille i magen har det bra, og selv vet jeg at jeg kan trene bort disse kiloene igjen etter fødselen. Når det er sagt har jeg allerede gått opp hele 4 kilo på disse 10 ukene!

Neste kontroll: Neste kontroll er første svangerskapskontroll hos legen den 8.september! 

Nå, er dette noe dere kunne tenke dere å lese hver uke? I så fall må dere gjerne like eller dele via facebook-knappen under her eller legge igjen en kommentar!

21.08.2016

Slik gikk ultralyden! ♥

Først og fremst; tusen, tusen takk for enda flere gratulasjoner! Dere er jo bare sååå snille. Christopher og jeg gleder oss masse til tiden vi har i vente fremover, og jubler over at mirakelet vårt endelig - etter ett års prøving - valgte å flytte inn i magehulen. Vår lille spire er allerede snart ti uker gammel, og vi føler tiden flyr avgårde samtidig som det virker som de siste ukene har sneglet seg avgårde. Vanskelig å forklare!

Uansett, vi var på ultralyd for et par dager siden, og heldigvis sto alt bra til med den lille. Å se det bittelille hjertet banke var en magisk og veldig rørende opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Christopher satt ved siden av, og ble også veldig rørt! Tenk at noe så fantastisk skjer inne i kroppen min nå. Det er nesten ikke til å tro. Christopher og jeg lager et lite menneske.

- den lille var veldig sjenert og la seg derfor med ryggen til. Vi ser likevel hodet helt øverst og resten av kroppen nedover. Den lille piggen ut til venstre midt på den lille babyen vår er litt av armen hans eller hennes. -

- Bildet dere ser under her er faktisk i 3D! Jordmor slo på 3D effekten for oss helt mot slutten slik at det ble litt lettere å se formen til den lille. Noe så fantastisk! Her ser dere hodet helt til venstre, og resten av ryggen nedover mot høyre. Litt av den ene foten peker nedover i bildet. Ser dere det? -

Et menneske som vi skal ha ansvar for i minst 18 år fremover i tid, og som kommer til å være en del av livene våre til vi blir gamle og grå. Det er ubeskrivelig godt og ikke minst uvirkelig å tenke på. Vi gleder oss så uutholdelig masse! Ellers fikk vi vite at vårt kjære, lille magetroll er forventet å komme til verden den 30. mars i 2017. Noe som var akkurat den termindatoen vi selv hadde regnet oss frem til ved hjelp av forrige menstruasjon.

Vi er så lykkelige, og gleder oss til alt vi har i vente fremover! Og det føles enda bedre nå som vi endelig fikk tommel opp av jordmor til å dele denne fantastiske nyheten med dere ♥ ♥ ♥ Slik det ser ut nå er det ingen grunn til at dette skal føre til en spontan abort, og det er også derfor vi velger å fortelle dere det så "tidlig".

20.08.2016

Svar på spørsmål om graviditeten!

Tusen, tusen takk for alle gratulasjonene dere har kommet med i løpet av natten ♥ Dere er bare så gode, og det føles godt at dere er like spente på tiden fremover som vi er. Ellers tenkte jeg å svare på noen av spørsmålene som har tikket inn det siste døgnet.

Hvor langt er du på vei? I dag har vi vært gravide i 8 uker og 4 dager, med andre ord er vi i den niende svangerskapsuken. 

Hvorfor få barn nå? Vi har lenge ønsket å starte vår egen familie, jeg og min kjære, og føler oss klare for det nå - rett og slett. Vi har et veldig trygt og stabilt forhold, en egen plass å bo, sikker inntekt og gode resurser for å gi barnet den beste oppveksten som er mulig! Vi har også familie rundt oss som støtter oss og er minst like glade og klar som vi er. Med andre ord er dette barnet sårt ønsket, og endelig på vei!

Var dette de personlige årsakene du snakket om tidligere i uken? Som har svekket kvaliteten på innleggene den siste tiden? Ja, det stemmer! Ettersom jeg har vært (og fremdeles er, blah) veldig kvalm har det vært vanskelig for meg å finne tid og energi til å skrive gode innlegg og knipse gode bilder. I tillegg er jeg enormt trøtt og mangler overskudd for tiden!

Jeg sliter vanligvis med kvalme og oppkast helt til rundt klokken 14-15, og når det endelig begynner å gi seg litt må jeg prøve å få i meg noe mat etterfulgt av å rydde og vaske litt klær her hjemme. Når jeg har gjort dette er jeg stort sett så sliten at jeg må sove en liten stund midt på dagen, og når jeg våkner opp igjen er det kveld og jeg har valget mellom å skrive et dårlig innlegg som jeg enda ikke har bilder til eller slappe av sammen med kjæresten... Dere skjønner sikkert hvorfor det har vært dårlig kvalitet her inne den siste tiden da? Håper dette gir seg ganske snart, slik at jeg kan blogge og trene akkurat som jeg selv ønsker om ikke lenge!

Tror likevel at det blir litt lettere å blogge bedre for dere fremover ettersom jeg har en god del forhåndsskrevne innlegg som omhandler baby og graviditet! Krysser fingrene for at kvalmen snart gir seg, og gode, gamle Linn Therese plutselig våkner opp frisk og rask med masse energi en av dagene.

Hvordan reagerte foreldrene dine på at de skulle bli besteforeldre? Mamma og pappa ble kjempe glade da de fikk den gode nyheten. Det rare er faktisk at mamma helt ute av det blå spurte meg bare et par dager etter at vi testet og hadde fått positiv, om jeg var gravid! Hvor tilfeldig er ikke det? Hun sa at hun bare følte på seg at det var noe, og jammen hadde hun rett. Det fikk hun riktignok ikke vite før enda noen uker senere. Men vi filmet faktisk reaksjonen til de kommende besteforeldrene og olderforeldrene - så det gleder jeg meg til å vise dere! Er ikke alle som vil at vi skal dele reaksjonen deres her på bloggen, men noen av dem har gitt tillatelse til det - alle i familien ble i hvertfall kjempe glad!

Hvilken utdanning har du? Jeg har fullført grunnskolen og tre år på videregående hvor jeg gikk ut med spesiell studiekompetanse. Fortsatte likevel ikke på noe videreutdanning etter dette på grunn av angsten, og tviler egentlig på at jeg kommer til å gå noe mer skole i mitt liv - men hei, man vet aldri. Om det er hva jeg kommer til å jobbe med etter permisjonen du tenker på så har jeg signert en fire års kontrakt hvor jeg får fast inntekt og prøver meg ut i flere forskjellige yrker for å finne ut av hva jeg egentlig vil jobbe med.

Var det planlagt? Ja, det var det. Etter at vi mistet i fjor sommer har vi vært prøvere. Så selv om det tok litt lenger tid enn vi hadde håpet, og jeg derfor valgte å satse på å delta i fitnesskonkurranse i mellomtiden, var det hele tiden ønsket om å få et barn som sto sterkest hos oss. Derfor var det et enkelt valg å legge fitnessen på hylla da testen ble positiv.

Virke rart at du giddedet nå? Da går du sikkert opp i masse kilo ,hva var vitsen med å slanke seg då hvis du ende med å legge på deg igjen pga barn. For det første har vi prøvd å få barn i rundt ett år, med andre ord lenge før jeg bestemte meg for å legge om livsstilen og prøve meg på fitness. For det andre kommer jeg aldri til å forstå de som ikke ønsker seg barn fordi de er redde for å legge på seg? Jeg kommer til å bære de ekstra graviditetskiloene med stolthet. Jeg kommer også til å trene både i svangerskapet og etter fødselen, så akkurat det med noen ekstra kilo er ingen problem i mitt hode! Er jo bare moro å ha et bedre utgangspunkt før graviditeten enn jeg hadde om jeg hadde blitt gravid når jeg var på «mitt største».

Og når det kommer til fitnessen kan jeg fortsette med den drømmen etter at jeg har fått barn. SÅ viktig er det tross alt ikke.

Da tror jeg at jeg har fått svart på alle spørsmålene, men er det noe mer dere lurer på er det bare til å spør!

19.08.2016

Vi venter et lite mirakel

Endelig kan vi dele den fantastiske nyheten med dere!

♥ ♥ ♥

♥ Vi gleder oss veldig masse til den spennende tiden vi har i vente, og det føles godt å endelig kunne si det til dere 

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på tjue år. Skriver om den spennende reisen jeg har i vente som gravid med mitt og Christophers første barn. Mye av bloggen kommer derfor til å handle om baby, graviditet og alt som hører med. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, trening, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Follow

Annonser

Bloggdesign

hits