LinnThereseDagsland -

Pappan sin fødselshistorie!

  • 18.04.2017 kl. 18:16

En fødsel er ikke bare en opplevelse for mamman! Det er også en opplevelse for pappan - og i dette innlegget har Christopher skrevet sin fødselshistorie, med sine tanker og følelser underveis.


Den 18.mars havnet mamma inn på sykehuset på grunn av sterk hodepine som ikke forsvant med paracet. Hun ringte inn mens jeg var på jobb og fikk beskjed om å komme på kontroll med engang. Jeg fikk oppdateringer på mobilen underveis. De fant også ut at mamma hadde høyt blodtrykk, så da ble hun innlagt på sykehuset. Det første som slo meg var at nå var det noe galt. Jeg tenkte at blodtrykket hennes var så høyt at det kanskje kunne gå ut over deg, slik at du også begynte å stresse. Etter en liten stund tenkte jeg på om du kanskje var klar for å komme ut til denne verdenen. Ut til oss!

Dagen etter, altså den 19.mars, kom jeg på sykehuset i 10 tiden om morgenen. I 11-tiden kom legene inn og sa at siden blodtrykket til mamma var så høyt og siden vi var så nær termindato, ville de ikke gi henne faste blodtrykksmedisiner, men heller sette i gang fødselen. Jeg må helt ærlig si at jeg ble redd og nervøs med engang. Men jeg gledet meg også.

Mamma fikk sin første (og eneste) tablett klokken 11. De tok noen blodprøver av henne, og etter et par timer bestemte vi oss for å gå litt rundt på sykehuset for å se om det hjalp med at fødselen skulle skje fortere. Ettersom tiden gikk fikk mamma flere og kraftigere rier, og rundt 17-18 tiden tok de en ny undersøkelse der de fant ut at det var åpning på 3-4 cm og kjente også at hodet ditt kom godt ned under en rie.

Da fikk vi komme på fødestue. NÅ skjer det, tenkte jeg! Jeg kjente jeg ble veldig nervøs og det kriblet i hele kroppen. Rundt denne tiden fikk mamma et klyx. Dette er noe jeg helst ikke vil forklare nærmere, hehe, du kan heller google det!

40 minutter senere, altså 18:40 tok de vannet der de sa at det var lenge siden sist de så et så klart og fint fostervann. Det må nå være veldig positivt tenkter jeg og smilte til mamma. På denne tiden satte de også elektrode på hodet ditt for å følge med på deg underveis. Så det fikk nå roet nervene mine litt at de ville følge så godt med på deg under alt dette.

Rundt 20:00 fikk mamma lystgass, eller lattergass, som jeg liker å kalle det. En halvtime senere måtte mamma ty til epidural, noe hun helst ville unngå, men smertene var såpass store at det høynet blodtrykket til mamma for mye, og jordmoren sa derfor at hun måtte ha det.

Da de fant frem sprøyta tenkte jeg "koss pokker skal de få hele den greia inn i kroppen hennes?!" sprøyta var jo enorm! Selvfølgelig måtte det være vondt, så jeg prøvde å roe ned mamma og distrahere henne fra smertene. Jeg selv har aldri vært redd sprøyter, men da måtte til og med jeg kikke bort. Den var skummel!

Ettersom tiden gikk fungerte epiduralen veldig godt og hjalp mamma med å håndtere smertene. Klokken 21:00 ville de ha en ny undersøkelse der de sjekket åpningen. Da var den hele 7 centimeter! Nå er det ikke lenge igjen sier mamma til meg, og akkurat da fikk mamma beskjed om å snu seg fordi du hadde altfor lav puls. Det ble veldig hektisk, tok lang tid og hun måtte snus fra den ene siden til den andre samtidig som hun hadde masse rier. Da kom det flere tanker i hodet mitt. "Blir jeg alenefar? Mister jeg deg? Mister jeg dere begge? Hva skjer?!" Heldigvis hjalp det til slutt, og pulsen din ble stabil.

Klokken 21:50 fikk mamma beskjed om at nå var det tid for å begynne og trykke. Hun fikk flere instrukser underveis om hvordan hun skulle forholde seg og hva hun skulle gjøre. Jeg følte meg helt hjelpeløs og følte jeg ikke gjorde så mye. Men hver gang mamma presset oppmuntret jeg henne og gav masse positivitet. "Dette klarer du! Du er kjempe flink! Bra jobba!" Hørtes nesten ut som at jeg var på en fotballkamp og heiet på laget mitt. Haha.

Mellom hvert press holdt jeg mamma i hånden og jeg må jammen meg si at moren din, hun er det søren meg krefter i! På de siste pressene gjorde det så vondt for mamma at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av hendene sine. Så hun slengte dem rundt hodet og bak på nakken min. Også kom det ei rie der hun skulle presse. Hun klemte nakken min kjempe hardt.

Jeg var redd for å få nakkesleng eller at hun kom til å rive det av, så nå var det ikke bare én person som hadde vondt, men begge to!

Klokken 22:47 kom du til verden! I det du var på vei ut kikket jeg med et uhell ned, noe jeg ikke burde ha gjort, for det var ikke bare du som kom ut for å si det sånn! Haha.

Da du var helt ute fikk både mamma og jeg se hvordan du endelig så ut. Og du var det nydeligste jeg noen gang har sett. Det var gledestårer i både mine og mamma sine øyne, og vi var i ekstase begge to. Jeg kysset mamma på pannen og klemte henne masse. Vi var så glad for å endelig møte deg!

Da legene tok deg bort for å se hvor stor du var så tallene slik ut: vekt 3540 gram, lengde 50 cm, rundt hodet 37 cm. I tillegg hadde du masse hår!

Resten av kvelden brukte vi på å mate deg og beundre deg. Vi var kjempe stolte og kry for å se at noe så fint kom til oss!

Min fødselshistorie!

  • 21.03.2017 kl. 13:41

Okei, hvor skal jeg starte? Det første jeg kan si er i hvertfall at fødselen kom veldig uventet, at den var ekstremt intens men at den likevel var en veldig fin fødsel. Jeg er sinnsykt stolt over egen prestasjon og har fått en hel haug av komplimenter fra de to jordmødrene som var med på fødselen min. Å ha en slik fødsel som førstegangsfødende er visstnok uvanlig og noe jeg bør (og er) stolt over. Kroppen min er god!

Det hele startet ved at jeg ringte føden fordi jeg hadde kjent litt mindre liv enn vanlig hele lørdagen. I tillegg hadde jeg også fått hodepine utover ettermiddagen, og ettersom jeg hadde proteiner i urinen på forrige jordmorkontroll tidligere den uken ble jeg bedt om å ringe føden med det samme jeg kjente antydning til hodeverk. Så, det gjorde jeg! Fikk komme inn på kontroll som viste at blodtrykket mitt var veldig høyt - 143/103. Likevel var urinen helt fin, så det var ikke svangerskapsforgiftning.. Enda. Men det kunne være en begynnelse. Derfor ble jeg innlagt for å følge med på blodtrykket utover natten og passe på at det ikke utviklet seg.

Samme kveld fikk jeg også en tablett for blodtrykket som virket umiddelbart. Jeg la meg for å sove, og våknet i halv seks tiden av at jeg måtte på do. Da jeg reiste meg for å gå ut til badet begynte jeg å blø neseblod. Ringte på sykepleierne for å gi beskjed om dette, og blodtrykket ble målt igjen. Nå hadde det dessverre begynt å stige igjen. 

Jeg prøvde å sove litt til men lå egentlig bare og duppet. I halv elleve tiden kommer det to leger inn for å fortelle hva som blir gjort videre. Jeg forventet vel egentlig at jeg skulle bli sent hjem, men neida. Ettersom blodtrykket mitt ikke ville synke av seg selv var det nødt til å bli gjort noe. Løsningen ville enten være å begynne på blodtrykksmedisiner fast (noe legen absolutt ikke ville så sent i svangerskapet) eller å sette fødselen i gang. Så da falt svaret altså på sistnevnte!

Jeg husker at jeg fikk sinnsykt mange forskjellige følelser i kroppen med det samme! Spenning over at fødselen skulle settes i gang og vi snart skulle få møte prinsen vår. Redsel over om fødselen kom til å dra ut og gi vonde rier uten virkning (noe som er vanlig når man blir satt i gang). Panikk for at noe skal skje både meg og den lille under fødselen - det var jo plutselig så nært! Men også glede. Glede over å endelig være ferdig med dette svangerskapet, og få møte vår lille øyenstein.

Bare minutter senere kom legen inn igjen for å sjekke hvor moden jeg var. Dette var nødvendig for å vite hvordan fødselen skulle settes igang. Hun kom frem til at jeg hadde 2 cm åpning og var veldig moden, så jeg fikk derfor en riefremkallende tablett i livmoråpningen nøyaktig kl. 11. Etter at denne var lagt inn måtte jeg ligge i ro i én time før jeg kunne reise meg opp. Planen videre ble derfor lagt mens jeg lå der.

Det er veldig få som får rier etter bare én tablett, og som førstegangs kan denne prosessen for å få rier ta alt fra 1-3 døgn. Jeg fikk derfor vite at jeg kom til å få en tablett til kl.15 og deretter enda en kl.19 også en pause til dagen etterpå om riene enda ikke hadde begynt. Nøyaktig klokken 12 reiste jeg meg opp igjen og begynte å gå rundt på sykehuset. Jeg sto eller gikk stort sett helt frem til klokken halv tre. Allerede 12:30 kjente jeg en konstant smerte i korsryggen komme snikende og en halvtimes tid senere kom det jeg bare trodde var vonde kynnere (men som senere viste seg å være svake rier).

Det ble tatt en CTG (sparketest) klokken halv tre. Det var på denne jeg fikk vite at jeg hadde rier allerede! Jordmor ville da vente med tabletten klokken 15 for å se om kroppen min virkelig hadde klart å komme i gang på egenhånd etter bare én tablett. Dette var som sagt veldig uvanlig, spesielt som førstegangsfødende. Åpningen var fremdeles 2 cm.

Klokken gikk og jeg brukte tiden på å gå rundt på sykehuset sammen med Christopher. Vi var forberedt på at dette kom til å ta en god stund, gjerne flere døgn, samtidig som jeg håpet det ville gå fortere. Riene ble vondere, men kjentes likevel bare ut som vonde kynnere. Altså var de absolutt ikke ille i forhold til hva jeg hadde i vente. Klokken 17:45 var det tid for ny vaginal undersøkelse for å sjekke åpning. 3-4 cm! Riene hadde altså gjort en veldig god jobb selv om de ikke var så veldig vonde. Vi fikk derfor tildelt ei fødestue, og fødselen var i gang for alvor. Vi var nå inne i den perioden som kalles aktiv fødsel.

Når vi kommer inn på fødestuen får jeg tilbud om klyx - og takker ja til det. Dette er en væske som jordmor sprøyter inn i endetarmen, og jeg blir så bedt om å gå rundt på gulvet og knipe igjen i 5 minutter! Det var ekstremt vanskelig, men da det endelig hadde gått fem minutter (på sekundet, haha) setter jeg meg ned på toalettet og alt innholdet i tarmene mine tømmes. Når jeg var ferdig på do fikk jeg beskjed om å ringe på jordmor.

Da hun kom tilbake, klokken 18.40, ble vannet mitt tatt for å hjelpe meg litt i gang. Riene var som sagt ganske svake selv om de gav litt virkning, men jordmor fryktet det kom til å ta lang tid, så vannet ble tatt. Samtidig som de tok vannet plasserte de også en elektrode på hodet til Dennis slik at de kunne følge med på hjerteslagene hans hele veien. Og det var etter dette det smalt til! Så og si umiddelbart etter at rikelig med helt klart og fint fostervann fosset ut ble riene sinnsykt vonde. De gikk fra og kjennes som vonde kynnere til at jeg begynte å grine på toppen av hver ri! Ingenting fungerte på smertene. Verken å ligge, stå, puste eller noe. Jeg lå derfor bare i fødesengen som en halvkrøllet ball og vrei meg i smerte.

Det var kun Christopher og jeg som var i fødestuen, jordmor gikk like etter at vannet var tatt. Så hun visste ingenting om hvor vonde riene plutselig hadde blitt. Da hun kom tilbake en halvtimes tid senere ble hun overrasket over hvor sterke riene så ut til å være. Hun hadde nemlig forventet at jeg måtte ha drypp etter 1-3 timer - noe som er vanlig når fostervannet blir tatt på grunn av igangsettelse. Hun fant frem CTG-en igjen slik at hun kunne se på skjermen hvor hyppige og sterke riene var.

De kom med 1-2 minutters mellomrom og var veldig intense. Hun fant frem lystgassen slik at den kunne hjelpe meg å ta de verste toppene av riene. På dette tidspunktet rant tårene mine på hver eneste ri, og jeg kjente alt knytte seg i magen. Smerten var så intens, og jeg fikk en liten panikkfølelse ettersom jeg trodde det enda var veldig tidlig i fødselen. Lite visste jeg om at det jeg hadde var stormrier som hadde sinnsykt god effekt.

Da klokken ble 20:40, altså etter to laaange timer med intense rier, tok jordmoren igjen blodtrykket mitt. Dette viste nå 131/101, og hun anbefalte meg derfor å ta epidural for at blodtrykket ikke skulle bli enda høyere. Det øker nemlig mer og mer etter hvor vondt man får. Selv om jeg ønsket å klare meg uten epidural gjorde jeg som jordmoren anbefalte, og legen sto i fødestuen bare noen få minutter senere. Problemet var bare at jeg hadde stormrier nesten uten pause som i tillegg var sinnsykt intense. Med andre ord, jeg hadde ikke sjans til å sette meg opp, og i hvertfall ikke til å sitte i ro mens epiduralen ble satt.

Legen skulle derfor prøve å sette epiduralen mens jeg lå på siden på fødesengen. Jeg fikk beskjed om «å skyte ut ryggen som en sint katt» og gi beskjed når jeg fikk en rie. Da ville legen holde nålen i ro der hun hadde den til rien var over, og jeg måtte derfor ligge helt i ro under hele rien.

Jeg gjorde som hun sa og gav beskjed om at nå kom det ei ri, men jeg hadde ikke sjans til å ligge i ro! Jeg vred meg i smerte samtidig som jordmoren holdt hoftene mine fast, Christopher holdt overkroppen min fast og legen sa «Du må prøve å ligge i ro! Du må prøve å ligge i ro!» Jeg husker ikke hvor mange rier jeg hadde mens legen holdt på å sette epiduralen, men jeg tror det var to eller tre, og alle var like intense.

Bare ti minutter etter at epiduralen var satt merket jeg en forskjell! Toppene var ikke lenger like intense, og jeg klarte å ta meg en slurk med saft mellom to rier. Frem til nå hadde jeg hatt mer enn nok med å hente meg inn mellom riene, så å få i meg noe å drikke var ikke mulig. Klokken 21.00 hadde jeg god virkning av epiduralen, og selv om de enda var vonde klarte jeg meg nå ganske bra gjennom rien. Jeg fikk spist en sjokolade og fikk i meg enda noe mer å drikke. Jeg tror også det var i denne perioden jeg hadde 5-6 rier på rad uten å ty til lystgassen. Jeg kjente de godt, men i forhold til det jeg hadde vært igjennom var dette bare barnemat!

Ettersom jeg hadde fått hentet meg litt inn sjekket jordmoren åpningen. Denne var nå 6-7 cm, så det var tydelig at riene de siste tre timene hadde gitt stor effekt. Det var likevel herifra og ut at det skjedde mest. For selv om jeg hadde epiduralen tok riene seg mer og mer opp, og det var fortsatt bare 1-2 minutters mellomrom mellom. Jeg måtte finne frem lystgassen igjen, og på nytt ble riene vondere og vondere for hver gang.

Jordmoren hadde gått ut for å ta seg en spisepause når jeg fikk god virkning av epiduralen, og da hun tilfeldigvis kom inn igjen fikk hun småpanikk. Hun så bort på apparatet som overvåket pulsen til Dennis gjennom elektroden han hadde på hodet, og den viste at pulsen hans var helt nede i 60! Jeg ble bedt om å snu meg på andre siden, og som sagt var riene blitt veldig intense igjen så det å snu seg var absolutt ikke enkelt. Jordmoren tok tak i skulderen min og hjalp meg så godt hun kunne!

Bare sekunder etter at jeg hadde landet på motsatt side vrei hun meg tilbake på ryggen, deretter tilbake til første side, og så opp på alle fire! Hun ba meg om å legge hodet ned mot puta samtidig som hun masserte korsryggen min. Hun ringte etter lege, og var tydelig stresset. Pulsen hans bedret seg ikke, og klokken gikk! Dette var IKKE bra.

Å stå i denne stillingen var heller ikke noe behagelig for meg, men jeg skjønte selvsagt at det viktigste var å prioritere hvordan Dennis hadde det, så jeg klagde ikke. Men at tyngdekraften presset han nedover i tillegg til de intense riene var helt ubeskrivelig, vanvittig vondt. Utenom denne smerten husker jeg ikke så mye annet, men jeg har i ettertid fått høre at rommet ble fylt av flere leger og jordmødre, at det var snakk om hastekeisersnitt en periode, og at jeg sto slik som dette i 15-20 minutter før pulsen hans sakte men sikkert gikk opp igjen.

Jeg fikk til slutt legge meg ned på siden igjen, og etter et par rier fikk jeg et enormt behov for å presse. Det var vanskelig å unngå og presse, men jordmor ba meg vente ettersom dette ikke måtte gjøres før jeg hadde 10 cm åpning, og det trodde hun ikke jeg hadde. Men hun skulle sjekke! Da hun skulle sjekke åpningen klokken 21:50 så det ut som hun hadde sett et spøkelse! Ikke bare hadde jeg full åpning, men hodet til Dennis var bare rett innenfor. Jeg hadde med andre ord jobbet han laaangt ned uten å presse, men kun ved hjelp av de intense riene.

Hun ba meg likevel om å holde igjen det jeg kunne ettersom det var vaktskifte klokken 22:00. Jeg husker ikke hva jeg følte i det øyeblikket. Faktisk husker jeg ikke så mye annet enn akkurat reaksjonen til jordmor, men jeg kan tenke meg at jeg var meget fortvilet. Jeg hadde pressrier, men fikk ikke presse fordi det var vaktskifte! For noe tull, og med slike intense smerter var det absolutt ikke noe gøy å vente på at det skulle komme ei annen jordmor for å ta over.

Uansett, klokken gikk og riene kom like hyppig som de hadde gjort hele veien. Den nye jordmoren kom inn, presenterte seg, gjorde seg klar til å ta i mot babyen, skrudde opp noen stativer jeg kunne spenne i fra på til fødesengen og tappet blæren min tom for urin. Riene hadde nå avtatt litt, ikke i smerte, men det var nå fire minutter mellom riene og dette var for lang tid til å kunne starte å presse, så jordmor bestilte drypp for å få de tettere. Men like etter at det var bestilt kom riene på rekke og rad så og si uten pauser i det hele tatt. Det gikk bare fra den ene toppen til den andre, så; klokken 22:37 kunne jeg altså endelig begynne å presse.

Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange pressrier jeg hadde, tid og sted forsvant helt og det eneste jeg egentlig husker er smertene! Jeg kjente hodet var på vei ut, og jeg kjente åpningen ble større og større, men det virket som det aldri skulle slutte. Jeg presset alt jeg hadde for å få det unnagjort, men til min store fortvilelse ble det bare vondere og vondere, og hodet ble bare «større og større».

Plutselig var rien over og hodet sto altså midt i åpningen på det tykkeste! Jeg vrei meg i smerte, og har i ettertid fått høre at jeg holdt på å dra hodet av Christopher ettersom jeg hadde armen rundt halsen hans og hadde intenst vondt. Jordmor ba meg om å presse når jeg kjente at rien kom, men det eneste jeg klarte å kjenne var denne intense smerten. Å begynne og kjenne etter rier hadde jeg ikke mulighet til.

På et eller annet tidspunkt hadde det også kommet en barnepleier inn i rommet, og hun kjente på magen min og gav meg beskjed om når det kom ei ny ri. «Nå, nå kommer den! Press!» I full panikk og fortvilelse presset jeg alt jeg kunne selv om alle bein i kroppen min ville ha han tilbake inn i magen igjen, for det kjentes som dette hodet aldri skulle slutte å vokse. Bare noen sekunder inn i rien kom Dennis som ei rakett ut! Han stoppet ikke engang opp før skuldrene. Han bare skjøt fart ut og landet på fødesengen mellom bena mine. Det vakreste menneske jeg noengang hadde sitt. Og i det øyeblikket var all smerten verdt det! Det var virkelig ikke noe annet som betydde noe enn dette lille mirakelet som nå lå på brystet mitt.

Etter bare ti minutter med pressrier kom du til verden, klokken 22:47! Og akkurat da sto tiden stille.

Fødselen er i gang!

  • 19.03.2017 kl. 11:32

Wuhu! Etter mange lange uker og måneder er det endelig bare en liten stund til vi får møte prinsen vår. Blodtrykket mitt er enda veldig høyt - så istedet for å begynne på blodtrykksmedisiner så sent i svangerskapet blir jeg heller satt i gang.

Første modningstablett ble satt kl.11:00, og om fire timer blir det gjort ny vurdering om jeg trenger en til eller om riene starter av seg selv etter dette.

Nå har jeg ctg overvåking på babyen for å kontrollere at han har det bra, og så har jeg nettopp fått satt veneflon i hånden. Dette fordi jeg allerede nå fikk anbefalt å ta epidural når riene blir sterkere. For ettersom blodtrykket mitt er høyt allerede nå vil de helst ikke at det skal stige så mye mer - men det gjør det hvis jeg har intenst vondt (noe å føde i seg selv er). Men å ha epidural kan gjøre at blodtrykket holdes litt igjen i det minste.

Et lite nederlag akkurat det, men jeg hører selvsagt på det jordmødrene sier og følger det de anbefaler.

Så, nå er det egentlig bare til å krysse fingrene og vente! Ønsk meg gjerne lykke til!

Gravidoppdatering: uke 39

  • 13.03.2017 kl. 18:36

Tidligere var disse innleggene noe jeg så frem til hver eneste uke, men nå må jeg innrømme at det er et større og større nederlag for hver uke som går. Jeg vil møte lille prinsen min NÅ!

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 39, og er med andre ord 38 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Forhåpentligvis ingen! Haha, neida, jeg skal PRØVE å være litt mer positiv i dag enn jeg har vært de siste ukene - selv om jeg gjerne skulle ønske det var ingen dager igjen, og fødselen starter like etter at dette innlegget er publisert er det nok veldig lite sannsynlig. SÅ, da får jeg heller svare 17 - for nå er det kun 17 dager igjen til termin.

Babyen er så stor som: Denne uken er babyen i magen så stor som en vannmelon! Og det merkes. Han tar større og større plass for hver dag som går, og jeg kjenner han har store problemer med å bevege seg der inne. Kanskje ikke så rart ettersom han er hele 50 centimeter lang, 3.2 kilo i starten av denne uken og 3.37 kilo i slutten av uken! Mest sannsynlig er lille Dennis større enn dette også ettersom han er estimert til å ha et vekstavvik på + 5%. Blir spennende å se om det stemmer!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Så absolutt! Bevegelsene hans er sjeldent noe annet enn vondt nå. Både han og jeg blir nok rimelig frustrert over den lille plassen. Han stanger, sparker og dytter med både armer, ben og hode slik at det ser ut som et romvesen som prøver å bryte seg ut der inne. Haha! Egentlig veldig komisk, vondt og ekkelt på samme tid. Skal prøve å filme igjen en av dagene - før det blir for sent.

Innkjøp: Hm, ukens innkjøp... Hva kan det være? Tror verken vi har kjøpt eller fått noe nytt til Dennis den siste uken. Derfor velger jeg å føre opp dåpsinvitasjonene på dette punktet. Jeg har tross alt kjøpt inn litt dill til dåpen - blant annet ark og pynt til invitasjonene.

Utstyr: Vi mangler ingenting annet enn prinsen selv. Måtte han komme ganske snart!

Ukens cravings: Vet dere hva, jeg har faktisk ikke hatt noen spesielle cravings denne uken. Sjokolademelken som har måttet ha fast plass i kjøleskapet i flere uker har jeg ikke like stort behov for lenger. Veldig deilig!

Plager: Hvor skal jeg begynne!? Bare det å komme meg bort til badet gjør helt sinnsykt vondt. Bekkenet verker mer enn noen gang tidligere. I tillegg har Dennis lagt seg så langt ned i bekkenet at hodet hans ligger og presser på nerver hele tiden. Dette gjør at det stråler og stikker smerter nedover lårene når jeg går. Eneste positive må være at kvalmen ikke har vært så ille den siste uken - tror bare jeg har kastet opp et par ganger på syv dager!

Halsbrann, maserier og murringer i korsryggen har jeg fremdeles. Satser på de neste plagene jeg får er fødselssmerter - da skal jeg glise fra øre til øre!

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig urolig egentlig, men tror det er andre som har det verre. Jeg våkner 3-4 ganger i løpet av natten. Enten fordi jeg har vondt i korsryggen, fordi jeg må på do eller fordi bekkenet ber meg om å snu meg. Noen ganger våkner jeg også av maseriene jeg har hatt i et par uker nå.

Fødselsforventninger: Har så masse motivasjon til fødselen at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg vil bare den skal starte, og gleder meg som et lite barn til jeg får tildelt fødestue og vet at det ikke er noen vei tilbake.

Humør: Litt opp og ned, men merker jeg blir veldig fort irritert og grinete ettersom jeg er så lei av å være gravid. Prøver likevel å holde meg positiv!

Neste kontroll: På onsdag nå om to dager! Da skal jeg til jordmor.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Fødselen min kan bli vist på TV!

  • 10.03.2017 kl. 20:14

Jeg har meldt meg på fødeavdelingen! Hjelp. Både skummelt og spennende på samme tid. Nå er det jo ikke så lenge til termin for min del, og fødselen kan plutselig starte i natt, men den kan også drøye helt til starten av april. Det får tiden vise! Uansett, kanalen FEM har åpnet for søkere til neste sesong av fødeavdelingen nå, og jeg har meldt oss på!

De søker gravide med termin nå i vår. Søkerne kan være fra hele landet (edit: er et par uker siden jeg søkte, og da sto det ingen begrensninger på hvor i landet man bodde, men det har nå blitt endret, og Haugesund er dessverre ikke et av sykehusene det vil bli gjort opptak på), så det blir spennende å se om fødselen min på Haugesund Sykehus plutselig kommer på tv i løpet av året! Det hadde vært sinnsykt gøy. Vi får krysse fingrene.

I mellomtiden kan du jo gjette om vi blir en av de heldige som får være med på fødeavdelingen til neste sesong?

Grunnen til at jeg ikke har blogget i dag!

  • 09.03.2017 kl. 21:19

​Yep. He is still in there.

Dere trodde kanskje at det var fødsel på gang nå som jeg har gått en hel dag uten å oppdatere denne bloggen? Vel, det er ikke det altså. For å være ærlig begynner jeg å tro at han ikke kommer til å komme før tidligst i slutten av juni. Jeg tror faktisk ikke kroppen min fatter at den er gravid, og i hvertfall ikke at den vet hvordan den skal føde.

Nå skal jeg sette meg tilbake i benken igjen og furte enda litt mer. Så prates vi nok i morgen. Og hver eneste dag resten av måneden. For noe bloggpause grunnet fødsel eller sykehusopphold, det blir det i hvertfall ikke.

Gravidoppdatering: uke 38

  • 06.03.2017 kl. 18:16

Jaja, så ble det enda en gravidoppdatering, haha! Jeg sier likevel det samme denne gang - håååper dette er det siste!

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 38, og er med andre ord 37 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 24 dager igjen!

Babyen er så stor som: Denne uken sies det at babyen er så stor et gresskar. Mer nøyaktig så er han 3 kilo i starten av uken og 3,17 kilo i slutten av uken - dersom han er gjennomsnittlig stor. Nå har det seg likevel slik at vi fikk vite at Dennis har et vekstavvik på så lite som + 5%, og dersom han fremdeles følger den kurven er han 3150 gram i starten av uken og 3328 gram i slutten av uken. Lengden hans er nå 48 centimeter!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Det gjør jeg absolutt! Han beveger hele magen min selv om han bare rører litt på seg, haha, det ser sinnsykt brutalt ut til tider. Han har definitivt veldig liten plass der inne. Det merker jeg også når jeg sitter eller ligger, rumpa hans presser ofte opp mot ribbena mine.

Innkjøp: Noen ullplagg og en dress fra de kommende oldeforeldrene! Heldige, lille Dennis - han kommer i hvertfall ikke til å fryse.

Utstyr: Vi har alt, og venter bare på den lille skatten selv!

Ukens cravings: Sjokolademelk!

Plager: Mange vonde kynnere/maserier, vondt i bekkenet, veldig sliten nå for tiden. Disse siste ukene er definitivt tunge, så nå skal det bli godt å få han ut og ha kroppen min for meg selv igjen. Kvalme, halsbrann, oppkast og murringer i korsryggen kan forresten også listes opp på dette punktet.

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig dårlig for tiden egentlig. Enten våkner jeg av at jeg må på do, har vondt i bekkenet, murringer i korsryggen eller vonde kynnere/maserier. Gleder meg til å bli ferdig og heller våkne av barnegråt!

Fødselsforventninger: Gleder meg en hel haug! Og selv om jeg føler meg tom for energi for tiden har jeg et helt lager liggende på lur som jeg skal hente frem i det fødselen starter. Nå har jeg sååå masse motivasjon for å gjøre mitt aller beste for å få dette barnet til verden på en så fin og naturlig måte som mulig!

Humør: Skal innrømme at det blir påvirket av det høye hormonnivået i kroppen min. Jeg merker at det skal mindre og mindre til for at jeg blir sint, lei meg eller plutselig bryter ut i full gråt. Er vel en god blanding av hormoner, utålmodighet, lite energi og rett og slett at jeg er veldig lei av å gå høygravid. 

Neste kontroll: På onsdag! Da skal jeg til jordmor for den syvende og forhåpentligvis siste svangerskapskontroll!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

7 utfordringer som høygravid!

  • 03.03.2017 kl. 15:42

Før jeg ble gravid selv så jeg for meg at det å være høygravid var akkurat som vanlig bare at man hadde litt større mage og litt mer vekt å bære på. Vel, der tok jeg rimelig feil! Jeg hadde nemlig ikke forventet bekkenplager, å «kjenne» hodet til babyen presse nedover, halsbrann til den store gullmedaljen, tissing hvert andre minutt eller det å bli andpusten av å prate... Haha, det hele er egentlig latterlig ille, så jeg ble nødt til å skrive et innlegg om det!


- 7 utfordringer jeg opplever som høygravid -

Miste ting på gulvet

Altså, la oss starte med det verste av det verste; nemlig å miste ting på gulvet. Det føles helt forferdelig, og for å sammenligne det med noe føles det likt som om en ikke-gravidperson skal stå på en stol og bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet. For det første er magen i veien, for det andre gjør bekkenet vondt, tyngdepunktet i kroppen er virkelig forskjøvet og DET ER TUNGT! For å si det enkelt; om jeg mister noe på gulvet mens jeg er alene hjemme anser jeg det som tapt til samboer kommer hjem fra jobb.

Cravings

Okei, la oss bare være ærlige. Jo lenger ut i svangerskapet du kommer, des kraftigere og rarere blir cravingsene. Det er én ting med de «faste» cravingsene, altså de du kan planlegge fordi de kommer kveld etter kveld. Som foreksempel sjokolademelken gjør her i hus, men de helt uforberedte derimot; de er det litt verre med. Som når jeg helt ut av det blå fikk cravings på kokt potet klokken ett på natten i forrige uke. Det tar jo en evighet å lage! Så nesten én time senere sitter jeg å spiser tre tørre, kokte poteter uten noe tilbehør som om det var det beste på jord. Midt på natten!

Halsbrann ut av en annen verden

Når vi først er inne på dette med mat er jeg nødt til å nevne halsbrannen også! For én ting er at den kommer uanmeldt når som helst på døgnet. Men om jeg spiser for tett opptil sengetid er jeg nødt til å sove sittende for å overleve natten. Jeg tuller ikke! Om jeg har spist sterk mat, eller spist for seint på kvelden - ja, da blir jeg sittende å knaske love hearts i sengen heeeele natten. Juhu!

Høytlesing

Haha, dette er så latterlig at det nesten er litt flaut å innrømme det for dere. Men ettersom dette er en utfordring jeg selv absolutt ikke var forberedt på kan jeg like gjerne prøve å gi dere andre en forvarsel. Det har seg nemlig slik at det skal mindre og mindre til for å bli andpusten jo lenger ut i svangerskapet man kommer. De siste ukene har jeg til og med erfart at jeg blir andpusten av høytlesing! Hahaha, er det mulig!?

En utfordring å finne klær

Så snart magen titter frem begynner det å bli en utfordring å finne klær i klesskapet som passer, men på det stadiet er det bare til å gå på «mamma-avdelingen» på h&m å kjøpe seg noe nytt. Når man blir høygravid derimot, da er det til og med gravidklær som ikke passer! Haha, jeg har allerede pakket vekk tre gravidbukser og enda flere topper som er blitt for små. Buksene er for stramme rundt magen (selv om de har tøyelig stoff der tilpasset en gravid mage) og toppene er rett og slett for korte til tross for at de allerede har masse ekstra stoff fremme for å dekke en gravid mage. Man er rett og slett avhengig av stretch i gravidklærne for at de i det hele tatt skal passe! HAHA, da føler man seg jammen som en gigantisk flodhest som vagger rundt i barneklær.

Ikke-eksisterende sultfølelse og små måltider

Mot slutten er det så lite plass til overs inne i magehulen at magesekken er kneppet sammen uansett om den er tom eller full. Dette gjør at både sultfølelsen egentlig er ikke-eksisterende. Man kjenner ikke lenger om man er sulten, men finner andre måter å forstå at kroppen trenger mat. For min del er det kvalmen som gir et tegn på at jeg er sulten. Jeg blir småkvalm når det er en stund siden forrige gang jeg spiste, så da er det på tide å fylle på med LITT mer mat. Jeg skriver litt med store bokstaver fordi det rett og slett bare er plass til litt om gangen. Ett knekkebrød eller et halvt eple er liksom mer enn nok til å gjøre meg stappmett.

Jeg tisser som en hest!

Altså, for det første må jeg tisse hvert andre minutt, og likever er jeg så tissetrengt at alt (det vil si nesten ingenting) kommer ut med en massiv kraft som til og med får min kjære til å heve øyenbrynene! Akkurat som en vannpistol med full styrke som varer i nøyaktig 1,3 sekunder. Når det er sagt er det også bare én måte å sitte på, og det er rett opp og ned. Ingen lett fremoverlening som å sikre en diskrét urinstråle, nei her står spruten rett ned i avløpet! Veldig kvinnelig.

Det var altså noen punkter jeg selv ikke var klar over at jeg kom til å erfare før jeg ble gravid, men joda slik er det å være høygravid. Ikke en dans på silkemyke, rosa skyer med andre ord. Når det er sagt føler jeg meg også som en strandet hval når jeg skal ut av sengen. Det føles som jeg har betongklosser under bena når jeg skal opp trappen og alt er egentlig ti tusen ganger tyngre enn normalt. Jeg gleder meg til å være alene i egen kropp igjen, haha!

Kjenner du deg igjen? Har du eventuelt noen andre erfaringer å dele?

Endelig er terminmåneden her!

  • 02.03.2017 kl. 20:41

Etter noe som føles som en evighet er vi endelig i mars! Terminmåneden. Måneden vi har sett frem mot helt siden i fjor sommer, og nå sprekker jeg nesten av nysgjerrighet (og størrelse, haha, magen er jo gigantisk). Jeg lurer så fryktelig mye på hvilken dag mirakelet vårt ønsker å komme ut i denne store, skumle verden.

Det føles ikke som det er så lenge til, men denne kroppen min kan jo spille meg et puss! Det har den gjort før. Når det er sagt har jeg hatt vonde kynnere/rier i startfasen siden lørdagskveld med mellomrom på alt fra 2-30 min, også går det kanskje noen timer uten noenting før det er på an igjen. I tillegg til dette har jeg hatt masse murringer nederst i ryggen og mensensmerter nederst i magen.

Det siste og mest klare tegnet på at noe er i ferd med å skje er likevel det at slimproppen min har gått (igjen). Forskjellen fra forrige gang er at nå har den kommet over flere dager. Det har kommet helt sinnsyke mengder slim - både flytende og i klumper. I tillegg til at det har kommet en god del blod både sammen med slimet og utenom. Jeg har med andre ord hatt tegningsblødning og (den VELDIG blodige) slimproppen har gått.

Så nå får vi bare vente å se hva som skjer. Spennende er det i hvertfall uansett!

Gravidoppdatering: uke 37

  • 27.02.2017 kl. 14:19

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 37, og er med andre ord 36 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Nå er det faktisk kun 31 dager igjen til termin - det blir så spennende å se når lillegull velger å melde sin ankomst!

Babyen er så stor som: En såkalt voksagurk i følge google da jeg skrev inn «winter melon» som er det engelske navnet. Men dette betyr altså at lille i magen er hele 46 centimeter lang, 2.79 kilo i starten av denne uken og 2.97 kilo i slutten av denne uken! Med andre ord er han snart tre kilo dersom han er gjennomsnittlig stor!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg definitivt. Dere kan blant annet se litt morgengymnastikk på videoen under her som jeg publiserte tidligere i uken.

Innkjøp: Ukens innkjøp... hm, har egentlig ikke kjøpt inn noe særlig den siste uken. Men vi har fått litt leker og klær av familie!

Utstyr: Nå mangler vi ingenting! Så han kan egentlig bare komme.

Ukens cravings: Tror jeg er nødt til å si sjokolademelk denne uken også! Kjøpte inn to 18 pk med sjokomelk uken som var ettersom de var på tilbud - og jeg må si meg meget fornøyd med det kjøpet der. Det er så ekstremt godt!

Plager: Har hatt ekstremt mange sterke kynnere, og faktisk noen modningsrier, hele helgen. I dag morges gikk også slimproppen igjen, så nå virker det som kroppen gir beskjed om at han gjør seg klar for å komme ut. Ellers er det det vanlige med oppkast, kvalme, halsbrann og bekkenet. 

Kjønn på babyen: En liten gutt!

Denne lille boksen dere ser til venstre i bildet poppet plutselig opp i dag! Så spennende, nå nærmer det seg.

Hvordan sover du om natten: Litt opp og ned, men våkner som regel en gang og to i løpet av natten. De siste dagene har jeg riktignok våknet av både kynnere og vondt i ryggen i tillegg til doturene mine! Godt det ikke er så lenge igjen nå, og enda bedre er det at det er lenge til jeg skal gå gravid igjen, haha! I hvertfall 2-3 år.

Fødselsforventninger: For min del kan den egentlig bare starte nå. Jeg gleder meg til smertene! Det høres jo helt sinnsykt å si det, men det er sant, haha. Bring it on - jeg er klar!

Humør: Tror egentlig det har vært ganske greit jeg. I hvertfall om man tar i betraktning at jeg er høygravid, haha.

Neste kontroll: 8.mars hos jordmor, men jeg må innrømme at jeg har en følelse av at den kommer til å bli avlyst. Tror lillegutt kommer før den tid. Så nå blir jeg sikkert dritskuffet om halvannen uken når jeg finner ut at jeg må på denne kontrollen likevel, haha. Tenk om jeg til og med må gå over termin - tror jeg kommer til å dø av utålmodighet. Nei, jeg satser på at det skjer noe snart, så får jeg heller ta den skuffelsen om noen uker dersom det viser seg at det bare er kroppen som spiller meg et puss.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Morgengymnastikk på video!

  • 24.02.2017 kl. 15:29

Hver eneste morgen driver Dennis med morgengymnastikk i magen. Altså han beveger seg veldig mye ellers i døgnet også altså, men denne morgengymnastikken er liksom blitt en rutine! Presis klokken ti over halv ni HVER ENESTE MORGEN begynner han å romstere inni der. En ganske deilig følelse egentlig, ettersom disse morgenbevegelsene er så myke og rolige.

Han driver nemlig og beveger seg mellom klokken ett og halv to hver eneste natt også, men disse bevegelsene er mye hardere og ofte vonde. Disse morgenbevegelsene derimot er bare myke, deilige bevegelser. Herlig! Se gjerne videoen under.

Har du en liten i magen? Merker du at han eller hun har faste bevegelsesmønstre?

Så mye veier Dennis nå!

  • 22.02.2017 kl. 16:46

Som dere kanskje fikk med dere skulle vi på vekstestimering på sykehuset i dag. Dette for å kontrollere at Dennis ikke har store vekstavvik ettersom symfyse-fundusmålet mitt er (var ettersom det har sunket litt) så høyt. I følge det skjemaet har nemlig livmoren min et vekstavvik på 97,5 persentil! Det vil si at 97,5 % av alle gravide kvinner har mindre livmor enn meg, og kun 2,5 % har større.

Dette gjorde at jordmoren min ble litt bekymret for at Dennis skulle være like stor, for da er det naturligvis mye større sannsynlighet for at det skulle oppstå komplikasjoner under fødselen. Jeg var derfor veldig spent i forkant av timen i dag, og den nøyaktige ultralydmålingen viste at Dennis veier akkurat 2684 gram nå! Dette var kun et vekstavvik på 5%!

Så med andre ord er han nesten så gjennomsnittlig som han kan bli. Gjennomsnittlig vekt for babyer som er i uke 35+2 er nemlig 2550 i dag. Lille, sterke gutten min var ellers helt frisk og han viser at han er veldig sterk allerede! Han lager nemlig pustebevegelser med lungene sine, puster inn og ut fostervann bare for å øve seg på bevegelsen - og dette er vist et veldig godt tegn som vanligvis ikke viser seg så tidlig!

Det var veldig koselig å hilse på han igjen, og nå håper jeg at jeg snart får se han i virkeligheten også, ikke bare på en skjerm med svart-hvitt bilde.

Har du vært på vekstestimering før? Hvor stor var ditt lille mirakel?

Gravidoppdatering: uke 36

  • 21.02.2017 kl. 17:43

Så var vi kommet til uke 36, og selv om denne siste tiden er skikkelig tung er det godt å se at det sakte men sikkert går fremover likevel!

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I går gikk jeg inn i svangerskapsuke 36, og er med andre ord 35 uker + 1 dag på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Skremmende lite, wæ! Kun 37 dager igjen til termin.

Babyen er så stor som: Visstnok en honningmelon. Han er 45 centimeter lang fra topp til tå, og veier 2,59 kilo i starten av uken og 2,76 kilo i slutten av uken. Han begynner virkelig å få det trangt der inne nå. Det tror jeg både han og jeg merker!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, absolutt! Nå når han har blitt så stor kjenner jeg hver minste bevegelse han gjør. Om han så bare flytter litt på armen sin dytter den veldig hardt mot innsiden av magen min, og jeg kjenner det derfor ganske godt! Det skal likevel sies at bevegelsene kjennes veldig annerledes ut for tiden. Nå er de mye mer seige og langsomme enn de dyttende og raske bevegelsene jeg kjente for bare noen uker siden.

Innkjøp: Ukens innkjøp må være denne pysjamasen og det søte badehåndkle han fikk av oldemoren og oldefaren sin.

Utstyr: Mangler ingenting, og det føles godt! Nå kan han bare komme. Eller, fint om han venter et par dager slik at vi får gjort oss ferdig med oppussingen på soverommet og får flyttet sengen inn dit igjen. Nå sover vi jo faktisk i stuen, haha! Men når jeg tenker meg om kan Christopher gjøre det mens vi ligger på barsel også, sååå - han kan egentlig bare komme NÅ.

Ukens cravings: Sjokolademelk! Det eneste som frister av mat for tiden er påsmurt horn og sjokolademelk. Matlysten er en vits om dagen, og jeg får nesten ingenting ned. I går spiste jeg ett måltid, og så langt i dag har jeg spist et halvt horn... Ikke bra!

Plager: Med tanke på alle kontrollene vi har vært på denne uken vet jeg ikke om jeg orker å ramse det opp engang - det er så mange! Alt fra magesmerter til kvalme, halsbrann, bekkenvondt, høy puls og høyt blodtrykk. Lite matlyst kan jeg vel kanskje også ramse opp her? Huff, tror vi stopper der, ellers blir det veldig negativt her inne - og det vil jeg ikke!

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Stadig mer og mer urolig. Det er litt rart hvordan kroppen forbereder seg på alle våkennettene som venter allerede nå. Jeg kjenner bare at jeg gleder meg til jeg faktisk har en grunn til å våkne så mange ganger i løpet av natten - når Dennis trenger meg enten for mat, kos eller noe annet. Nå virker det bare meningsløst å ikke få sove skikkelig ut. Også går det også veldig mye ut over energinivået resten av dagen - for ikke å snakke om alle timene som går til å prøve å sove litt ellers i døgnet.

Fødselsforventninger: GLEDER MEG! Uansett hvor vondt det kommer til å gjøre så vil jeg bare at fødselen skal sette i gang nå. Jeg er rimelig klar for å bli ferdig med denne graviditeten, og det blir noen år til jeg skal gå gravid igjen - det kan jeg love dere!

Humør: Altfor negativt dessverre. Skal prøve å skjerpe meg!

Neste kontroll: Allerede i morgen! Da skal vi til vårt andre hjem - sykehuset - for å få en vekstestimering av Dennis. I går kveld ble han estimert til å være 2500 gram, men på onsdag kommer de til å gjøre det enda mer nøyaktig, så gleder meg til å se hvilket resultat de kommer frem til da. Tenk at han allerede er oppe på en normalfødselsvekt (2,5-4,5 kilo er nemlig området som regnes som normal fødselsvekt)!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Innlagt på sykehuset i natt!

  • 20.02.2017 kl. 14:35

Bloggmotivasjonen, livsgnisten og ikke minst energinivået mitt er bare «bånn i bøtta» for tiden. Jeg er så sliten og lei. Vurderte å droppe å fortelle dere at jeg ble innlagt på sykehuset i natt, kun fordi jeg vet at jeg er nødt til å skrive en del for å fortelle det - og når til og med det er slitsomt sier det litt om hvor lite energi jeg egentlig har. Jeg som pleier å elske og skrive.

Uansett, det begynte lørdagskveld. En vond smerte nederst i magen. Jeg tenkte ikke så masse over det, annet enn at jeg la meg for kvelden og prøvde å sove det bort. Lillegull var like aktiv som han pleier, så jeg ble ikke bekymret. Da jeg våknet i går morges var smertene der fremdeles, og utover dagen ble de egentlig bare verre og verre.

Rundt klokken 15 bestemte vi oss for å ringe føden for å høre hva dette kunne være. På dette tidspunktet klarte jeg ikke å gå oppreist uten at ei sinnsyk smertebølge skylte over meg. Smertene ble verre når jeg sto, og enda verre igjen når jeg løftet føttene. Jordmoren på føden ba oss komme inn på en kontroll.

Da vi kom inn ble det tatt en urinprøve som gav litt utslag på to stoffer, etterfulgt av ctg (som er et apparat som kobles til magen for å overvåke babyens hjertefrekvens). Det viste seg at pulsen til Dennis var veldig høy, og stigende, noe som betydde at han var tydelig stresset. Pulsen var helt oppe i 180-190 slag i minuttet, uten at han bevegde noe særlig på seg (så det var altså ikke det som skapte den høye pulsen).

Da de sjekket blodtrykket mitt fikk de bakoversveis over hvilken puls jeg hadde. Blodtrykket var også litt høyt, men der fikk jeg aldri høre noe tall. Pulsen min derimot var på 160 til tross for at jeg hadde ligget i 20 minutter på en benk og slappet av. Jeg følte meg verken engstelig eller bekymret, men likevel slo hjertet mitt altfor fort. 

Jeg ble koblet fra ctg-en og sendt videre til en lege som ville ta ultralyd for å ta en enda mer nøyaktig titt på babyen. Igjen så alt fint og normalt ut - bortsett fra den høye pulsen såklart. Etter rundt en halvtime på ultralydbenken var det tilbake til det forrige rommet for ctg enda en gang. Denne gangen var heldigvis Dennis litt roligere, men fremdeles for høy puls i forhold til hva de egentlig ønsket.

Det kom ei dame opp fra labratoriet for å ta noen blodprøver for å prøve og finne ut hva som var galt, men disse resultatene måtte vi vente i to timer på å få. Vi satt derfor på dagligstuen i mellomtiden, og jeg fikk beskjed om å la være å spise tilfelle de plutselig måtte ta keisersnitt for å få barnet ut.

Heldigvis slapp de det! Resultatene på blodprøvene var fine, men de viste at jeg hadde en infeksjon i kroppen. Men riktignok ikke så ille at det var alvorlig. Vi ble derfor sendt hjem igjen med lav terskel for å ta kontakt igjen, og vi ble bedt om å ringe igjen dersom smertene i magen ikke gav seg utover kvelden/natten.

Rett før midnatt ringte vi igjen. Smertene i magen var enda like vonde. Da vi kom inn ble det gått igjennom samme prosedyre. Urinprøve først, så ctg, og underveis i ctg-målingen ble det tatt blodtrykk og puls på meg. Alt gikk ganske bra helt til de så resultatet fra blodtrykk- og pulsmålingen. Plutselig løp jordmoren ut og kom tilbake med en lege. Legen løp ut igjen samtidig som jordmoren ble igjen hos meg, pratet med meg, målte temperaturen min, lyttet på hjertet mitt og en del andre undersøkelser.

Den samme legen kom andpusten tilbake bare et par minutter senere, da hadde hun med seg ei gigantisk sprøyte og en stor maskin med ti tusen ledninger på. Først tok hun en blodprøve i fra hovedpulsåren min gjennom håndleddet - noe som forresten gjorde fryktelig vondt, og så begynte hun å klistre på noen runde plaster over hele kroppen min. 

I andre enden av rommet gikk Christopher frem og tilbake og var tydelig stresset over hele situasjonen samtidig som han oppdaterte mamma på telefonen underveis. Legen koblet en ledning fra det store apparatet til hver av plastrene hun hadde klistret over kroppen min, og så begynte den å dure. Alt dette samtidig som babyens hjerterytme ble overvåket på ctg-en.

Denne store maskinen var tydeligvis til for å overvåke hjertet mitt og prøve å se hvorfor det slo så fort. Legen var både bekymret for at jeg skulle besvime på grunn av den høye pulsen, at jeg ikke i fikk i meg nok oksygen og at det var derfor det slo så fort, eller at babyen i magen skulle overanstrenge det lille hjertet sitt.

Hun fant likevel ingen grunn til at det slo så fort på hjertemaskinen, så da ble vi med inn til ultralyd etterpå. Jeg var fremdeles koblet til ctg når hun tok ultralyd, fordi de ville overvåke babyen hele tiden. Ultralyden viste også at alt var normalt (bortsett fra pulsen selvsagt). Når Dennis plutselig sovnet underveis i ultralyden kom det enda ei jordmor løpende med et glass iskald, sterk saft med isbiter for å prøve å vekke han igjen, fordi de likte ikke at han sov når alt var så uvisst.

Når jeg lå med ctg-bånd rundt magen, ble undersøkt med ultralyd og drakk saft kom det inn en sykepleier med mange glass og ei sprøyte. Hun tok enda noen blodprøver i albuen samtidig som alt det andre pågikk før hun forsvant igjen.

Skjermen under er fra ene registreringen i dag morges når pulsen til Dennis hadde gått ned igjen. Fortsatt litt høy, men heldigvis innenfor normalområdet (det hvite feltet). Den grå kurven helt nederst viser sammentrekningene i livmoren min.

Ultralydundersøkelsen ble avsluttet med innvendig ultralyd, hvor de heller ikke fant noe unormalt, og etter det la de meg inn. Da ble jeg lagt inn på ei fødestue og ikke et vanlig rom, og det var fordi det kun var i fødestuene de kunne koble apparatene opp mot skjermen som viste inne på venterommet til jordmødrene. Jeg skulle altså sove med ctg-apparatet på meg slik at babyens puls og trivsel inne i magen ble overvåket hele natten. I tillegg fikk jeg en pulsmåler på meg selv som også var koblet til hele natten.

Før jeg sovnet fikk jeg smertestillende for magesmertene, beroligende for den høye pulsen og sovemedisin for å få kroppen til å slappe helt av. Christopher fikk heldigvis være med meg hele natten, så han lå i sengen sammen med meg og holdt rundt meg helt til jeg sovnet. En veldig god trygghet når alt plutselig ble så hektisk og uvisst.

Han flyttet seg likevel over til en stol etter at jeg hadde sovnet, så her fant jeg han i dag morges.

I dag morges ble det gjort en ny ctg undersøkelse, og den viste at pulsen til oss begge hadde sunket i løpet av natten. De ligger fremdeles helt øverst i normalområdet, men akkurat så lavt nede at de var trygge på å sende oss hjem igjen. Magesmertene forsvant også i løpet av natten.

Så nå er vi hjemme igjen, jeg er super sliten, dritt lei og veldig klar for å bli ferdig med denne graviditeten. Vær så snill, la den siste tiden gå FORT!

Sjette svangerskapskontroll!

  • 15.02.2017 kl. 16:48

Ettersom det har skjedd en del siden forrige svangerskapskontroll må jeg innrømme at jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå. Spesielt symfyse-fundus målet i og med at det er hele tre uker siden det ble målt sist, men også blodtrykket ettersom det var veldig høyt natt til mandag da vi måtte innom føden.

Alt i alt var egentlig de fleste resultatene bra, i hvertfall til slutt. Blodtrykket måtte måles tre ganger (med noen minutter liggende på benken i mellom for å prøve og få det ned) og etter det tredje forsøket hadde det heldigvis sunket ned til rett under godkjent nivå. På første måling viste undertrykket hele 98!

Ellers ser dere kanskje på skjemaet over her at symfyse-fundusmålene mine har variert ganske mye. Mellom uke 23 og 28 steg det veldig kraftig, og jeg havnet utenfor markert område, men så har det avtatt litt de siste ukene, og nå er jeg faktisk nesten helt nede på gjennomsnittet!

For de av dere som ikke forstår så mye av skjemaet over så er dette altså et skjema som måler hvor stor livmoren er. På den vannrette linjen vises antall uker i svangerskapet mens den loddrette linjen viser hvor mange centimeter lang livmoren er.

Vi fikk pratet mye om amming, og jeg lærte faktisk et par gode grep også! Kjæresten tok bilder underveis så vi skal huske dem til etter at Dennis er kommet til verden også. Ellers fikk jeg beskjed om å ta kontakt med jordmor om jeg fikk hodepine igjen (dersom det hendte på dagtid) eller føden om det oppsto ellers i løpet av døgnet. Dette fordi blodtrykket mitt ligger helt på grensen, så hvis jeg får hodepine er jeg nødt til å få blodtrykket målt.

Nå nærmer deg seg virkelig, og om ei uke skal vi på sykehuset for å hilse på lillegull på ultralyd igjen, og sjekke åpningen!

Gravidoppdatering: uke 35

  • 13.02.2017 kl. 19:38

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 35, og er med andre ord 34 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Kun 45 dager igjen til termin! Så utrolig spennende. Men enda mer spennende må det være at det bare er 14 dager igjen til uke 37. Da er Dennis ferdigutviklet og vil ikke lenger regnes som prematur om han blir født.

Babyen er så stor som: En kokosnøtt - men det må være en veldig stor en! Lille i magen er nemlig hele 44 centimeter lang, 2.38 kilo tung i starten av uken og 2.56 kilo i slutten av uken. I hvertfall om han ligger på gjennomsnittet, for nå kan det jo være store individuelle forskjeller. Derfor gleder jeg meg masse til neste onsdag, da skal vi nemlig på vekstestimering på sykehuset - og får ved hjelp av ultralyd vite akkurat hvor stor han er!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg absolutt! Han er en veldig aktiv liten kar - og det har jeg fått høre både fra familie, jordmor og lege.

Innkjøp: Ukens innkjøp er uten tvil alt det fine jeg fikk av farmor i slutten av forrige uke da vi var en tur innom Barnas Hus. En supersøt uro som jeg allerede har montert på sprinkelsengen. Den snurrer rundt og spiller den klassiske babymelodien. Adapter til vognen slik at bilstolen enkelt kan klikkes på understellet til vognen, og vi dermed slipper å dra med oss bagen om vi bare skal raskt innom butikken. Også veldig genialt dersom Dennis har sovnet på vei til butikken ettersom vi da slipper å vekke han for å legge han over i vognen!

Og ikke minst babycallen! Dette er den mest populære babycallen på markedet og har et hav av muligheter noe jeg synes er utrolig praktisk. Jeg var likevel ganske sikker på at jeg ikke ønsket videoovervåking på babycallen. Nå er barnerommet tross alt bare noen meter i fra både stuen og soverommet vårt, og da ser jeg virkelig ikke poenget med å ha en superavansert babycall. Denne er akkurat passe og helt perfekt for vårt formål!

Utstyr: INGENTING! Og det føles utrolig godt å kunne skrive det. Nå kan du virkelig bare komme, lille Dennis.

Ukens cravings: Sjoko, sjoko, sjoko, sjokolaaaaademelk!

Plager: Samme som tidligere; oppkast, kvalme, halsbrann og vondt i bekkenet - men har også hatt litt vondt i hodet. Satser på at dette var et engangstilfelle og ikke svangerskapsrelatert!

Kjønn på babyen: En liten gutt!

Hvordan sover du om natten: Veldig godt - eller veldig mye. Det vil si; jeg kan legge meg i halv elleve tiden på kvelden og sove godt over 12 timer, og likevel er jeg så trøtt at jeg er nødt til å sove et par timer på dagtid også. Ingen tvil om at babyen og svangerskapet stjeler veldig mye energi fra meg for tiden...

Fødselsforventninger: Gleder meg veldig. For selv om jeg vet det kommer til å bli veldig vondt føler jeg meg godt forberedt, og ser virkelig frem til å ta tak i denne enorme utfordringen!

Humør: Opp og ned!

Neste kontroll: Allerede nå på onsdag. Da skal vi på sjette svangerskapskontroll hos jordmor!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Jeg har 3 cm åpning!

  • 13.02.2017 kl. 14:38

På selveste morsdagen ble det en tur inn på føden på oss. De siste 2-3 døgnene har jeg nemlig vært ekstremt trøtt - nå snakker vi så trøtt at jeg har sovet rundt 12 timer om natten, og likevel måttet sove i flere timer midt på dagen. Jeg har ikke tenkt så mye mer over det, annet enn at jeg må lytte til kroppen. Men da jeg i tillegg våknet med litt hevelse i fingrene i går morges begynte jeg å tenke meg litt om.

Et par timer senere fikk jeg ikke ringene av, og var nødt til å gå på badet for å gnikke dem av med såpe - da gikk det heldigvis! Utover kvelden kom også en intens hodepine snikende. Jeg tok en paracet, men uten virkning.

En god time etter at paraceten var inntatt hadde jeg fremdeles like intens hodepine, og kanskje til og med enda verre. Vi ble derfor enige om å ringe føden for å høre om dette kunne være svangerskapsforgiftning. Vi ble bedt om å komme inn på kontroll med det samme, og klokken var da blitt hele halv elleve om kvelden.

Først koblet de meg til ctg for å sjekke at babyen hadde det bra. Den ble jeg liggende med i en evighet - faktisk så lenge som en times tid. I starten så alt bra ut, men så steg pulsen til babyen veldig mye. Jeg fikk derfor beskjed om å legge meg ned i steden for å sitte, også hadde jordmor kontaktet legen som skulle komme så fort han kunne.


Her er et lite videoklipp fra da Dennis begynte å hikke under målingene. Haha, det forstyrret lyden av hjertet hans helt, og den jevne dunkingen dere hører på videoen her er hikkingen hans!

I mellomtiden målte hun blodtrykket mitt og pulsen min (samtidig som jeg hele tiden var koblet til ctg-apparatet), og resultatet viste 148/89 i blodtrykk som var litt for høyt. I tillegg var pulsen min på godt over 130 noe som også var for høyt ettersom jeg bare lå i en sofa.

Da klokken passerte halv tolv kom endelig jordmor inn med beskjed om at legen var ledig, og vi ble sendt videre på et annet rom. Der pratet først legen lenge med meg og spurte meg om forskjellige ting før han ba meg legge meg ned for å ta en ultralyd. Den viste igjen at alt var bra med lille, og grunnen til at han hadde hatt litt høy puls var mest sannsynlig bare fordi jeg hadde opplevd noen kynnere mens jeg lå der og/eller at ctg-apparatet hadde fanget opp min puls i tillegg til hans.

Da han fikk vite at slimproppen min hadde gått for fire dager siden ville han også veldig gjerne sjekke åpningen. Jeg gikk derfor inn på toalettet for å kle av meg, og kom tilbake med et lite håndkle som miniskjørt rundt underlivet, haha. Fryktelig sjarmerende! Uansett - det ble tatt innvendig ultralyd for å sjekke åpningen, og den viste at jeg faktisk hadde 3 cm åpning!

Aktiv fødsel er ikke før 4 cm, og man kan gå lenge med 3 cm åpning før det skjer noe mer, men dette betyr altså at fødselen kan starte når som helst. Vi ble derfor sendt hjem med beskjed om å ringe med engang dersom noe endret seg eller jeg plutselig kjente på noe som kunne bety at fødselen var i gang.

Når klokken passerte midnatt utbrøt plutselig legen; «Nå er du 34+0, så dersom fødselen starter nå kommer vi ikke til å prøve å stoppe den. Bare slik at du vet det!» Så utrolig spennende! Jeg fikk uansett beskjed om å ta det med ro på grunn av pulsen og blodtrykket mitt, og fikk en sterkere smertestillende for hodeverken med meg som jeg var nødt til å ta i natt for å få sove.

I dag skal bare kose meg masse her hjemme. Skrive noen innlegg og muligens gjøre en forandring på kjøkkenet - gleder meg til å vise dere resultatet av det! Vi prates senere i dag, da er det tid for ny gravidoppdatering. 

Fortell meg gjerne hvor lenge du gikk med åpning før fødselen startet om du har lignende erfaringer!

Hjelp, i dag gikk slimproppen!

  • 08.02.2017 kl. 20:16

Wæ, jeg føler det skjer så mye med kroppen min for tiden. Merker virkelig at jeg er inne i siste fase av graviditeten ettersom jeg opplever både nedpress, et sinnsykt søvnbehov, kynnere og modningsrier fra tid til annen. Og i dag skjedde det mest uvirkelige av alt - slimproppen min gikk!

Jeg skal spare dere for bilder av akkurat den, haha, fordi det var ikke særlig delikat. Men for de få, nysgjerrige av dere som faktisk lurer på hvordan den ser ut kan dere bare google «slimpropp» så kommer det opp mange ekle og detaljerte bilder. Min slimpropp fant jeg i trusen min i dag morges. En fast geleklump med masse slim!

Dette er da et tegn på at kroppen begynner å bli moden for fødsel. Slimproppen er den hinnen som beskytter livmoren fra infeksjoner i et svangerskap, og befinner seg nederst i livmorhalsen. I mange tilfeller starter fødselen 1-7 dager etter at denne har gått, men det kan også ta flere uker. Så selv om jeg lever i håper om at det skjer noe snart kan jeg enda gå gravid i en god måned til!

Uansett når fødselen skulle starte så vet jeg i hvertfall at kroppen min jobber på høygir og forbereder seg så godt den kan til den store dagen! Det har jeg fått mange tegn på, men at slimproppen gikk i dag må være det tydeligste av dem alle.

Har du merket at slimproppen din gått før? Eventuelt hvor lenge etter startet fødselen?

Gravidoppdatering: uke 34

  • 06.02.2017 kl. 15:47

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 34, og er med andre ord 33 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 52 dager igjen! Og med det er over 80 % av svangerskapet fullført.

Babyen er så stor som: En pakke kjeks! Selv om jeg ikke helt kan skjønne den sammenligningen med tanke på at han er 42 centimeter lang nå. Men mulig han er like stor som kjekspakken når han ligger sammenkrøllet inne i magen. Ellers veier han 2,18 kilo i starten av uken og 2,35 kilo i slutten av uken.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Det gjør jeg absolutt! I ett-halv to tiden om natten pleier han alltid å ha en skikkelig sparkerunde som gjerne varer i 20-30 minutter - og da gjør sparkene egentlig ganske vondt. Men ellers i løpet av dagen kjenner jeg ofte at han romsterer og snur på seg inni der med litt mer behagelig styrke på bevegelsene. Merker uansett at han begynner å få veldig dårlig plass der inne, stakkar.

Innkjøp: Ukens innkjøp må være dette vi fikk av mormoren og morfaren til Dennis! To par sokker, ei ullstrømpebukse og en bitteliten strømpebukse i den minste størrelsen. Tusen hjertelig takk!

Utstyr: Av utstyr mangler vi kun adapter til bilstolen slik at den kan festes på understellet til vognen, uro til å ha over sprinkelsengen, ei gardin eller sengehimmel til sengehimmelstativet vi har over vuggen og babycall. Det tror jeg var alt! Heldigvis er det ingen av disse tingene som haster veldig. 

Ukens cravings: Jeg trodde det var vanlig å crave sitrusfrukter når man gikk gravid med gutt, og søtsaker når man går gravid med jente. Men de siste ukene har jeg hatt sinnsykt lyst på alt som er søtt og heter noe med sjokolade, så det finnes jammen unntak også. Sjokolademelk og lion-sjokolade har jeg hatt helt ekstremt lyst på!

Plager: Bekkenet gjør vondere og vondere, og nå skal det ikke mer enn et par minutter stående på kjøkken for at jeg skal få vondt. Å sette på en maskin med klær begynner også å bli veldig utfordrende, for det kjennes som ti tusen kniver stikker meg i hoften samtidig når jeg bøyer meg ned for å kaste klærne inn i vaskemaskinen.

Ellers har jeg funnet ut at jeg stort sett klarer å unngå å spy om morgenen hvis jeg står opp i fem tiden på natten og spiser noe. Haha, høres veldig sært ut - jeg vet! Men de siste dagene har jeg derfor spist ei pære, gårsdagens middagsrester eller noe annet superenkelt midt på natten - og det har gjort at jeg har klart å holde kvalmen i sjakk. Juhu!

Kjønn på babyen: Fremdeles en liten prins!

Hvordan sover du om natten: Litt opp og ned, men får vanligvis sove ganske godt til tross for omstendighetene, haha. Det vil si jeg våkner stort sett en gang for å gå på do, en gang for å spise og et par ganger fordi Dennis sparker så hardt - men bortsett fra det sover jeg ganske bra. Tar noen ganger litt lang tid før jeg sovner, men jeg skal absolutt ikke klage!

Fødselsforventninger: Tenker mer og mer på dette for hver dag som går, men føler meg egentlig ganske klar også. Tar det som det kommer, rett og slett. Men jeg håper jeg klarer meg med så lite smertelindring som mulig.

Humør: Ganske ok føler jeg selv!

Neste kontroll: Den 15.februar hos jordmor - og deretter er det den 22.februar på sykehuset for vekstestimering.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Vi måtte ringe føden i natt!

  • 05.02.2017 kl. 15:52

Sent i går kveld var kjæresten og jeg ute og kjørte tur. Etter å ha sittet i bilen i en liten halvtime kjente jeg at magen strammet seg helt sinnsykt. «Åh, kynnere nå! For et dårlig tidspunkt» utbrøt jeg til kjæresten, uten å tenke noe mer over det. For vanligvis pleier jeg bare å få kynnere et par ganger i døgnet. Etter rundt 20 sekunder da den hadde gitt seg sank jeg skuldrene og lente meg tilbake og trodde alt var over - haha, der tok jeg skrekkelig feil!

En liten stund etter (jeg så ikke på klokken, så vet ikke nøyaktig hvor lenge) kom det enda en. Litt rart, men tenkte ikke så mye over det nå heller. Da den tredje kom derimot (29 minutter etter den første) reagerte jeg! Tre stykker på én dag, det var det veldig sjeldent jeg opplevde - og nå hadde alle tre kommet innen en halvtime. Jeg ba kjæresten notere ned klokkeslettet. Nøyaktig 10 minutter senere kom det enda en. Og deretter en til, 11 minutter etter det.

Nå begynte jeg å få litt småpanikk. Hva var dette? Var det rier i startfasen? Hvorfor kom de så regelmessig, og hva i alle dager skulle jeg gjøre om fødselen plutselig startet nå, over én måned før termin? Tankene spant, og jeg fikk sendt en melding til mamma hvor jeg forklarte hva som skjedde og la deretter til spørsmålet «kan rier i startfasen kjennes som kynnere?».

Hun var usikker, og jeg stilte samme spørsmål i marsgruppen jeg er med i på facebook (ettersom flere der har fødd før og vet hvordan rier starter). Jeg fikk mange svar, og de fleste anbefalte meg å ringe føden med det samme. Enten var det rier, eller så var det kynnere - men sistnevnte kan føre til rier om de kommer så ofte. Ettersom jeg kun er i uke 33 anbefalte de meg å ringe føden å høre hva jeg skulle gjøre. 

Riene/kynnerne fortsatte å komme med omtrent 10 minutters mellomrom hver gang. Jeg pratet masse med kjæresten om hva vi skulle gjøre. Vi satt fremdeles i bilen! Vi ble enige om å vente litt å se om de ble vondere eller kom med mindre mellomrom, og ringe dersom de gjorde det.

De ble ikke vondere, men plutselig kom det en bare fem minutter etter den forrige. Kjæresten fikk fullstendig panikk og dro til seg mobilen min før han slo nummeret til føden med skjelvende fingre. «Hvor langt er hun på vei?», «Blør hun?», «Hvordan kjennes de ut?», «Hvor lenge har det holdt på?», «Øker det i styrke?», «Mest i mage eller rygg?». En hel haug med spørsmål fikk vi fra jordmoren i andre enden. Kjæresten svarte med å si at jeg var 33 uker på vei, ikke visste om jeg blødde siden vi satt i bilen, forklarte at de var ubehagelige og ekle, men ikke direkte vonde. At de hadde holdt på i 1,5 time med omtrent 10 minutters mellomrom hver gang, de øker ikke i styrke og kjennes kun i magen.

Jordmoren ba oss dra hjem og gav klar beskjed om at jeg måtte legge med ned, ikke sitte oppreist (verken i bil eller hjemme). Jeg skulle også ta en paracet og slappe helt av. Dersom det ikke gav seg innen 1-2 timer måtte vi ringe igjen.

Vi kjørte hjem, jeg svelget en paracet og la meg på benken med et pledd over meg. Prøvde så godt jeg kunne å slappe av til tross for at tankene fremdeles gikk på kryss og tvers. «Er virkelig fødselen i gang allerede nå?». Etter at vi hadde kommet hjem kjente jeg enda en, men så gikk det heldigvis nitten minutter til neste - og jeg forsto derfor at det fungerte å slappe av! Etter det kom det en siste én time og ett minutt etter der igjen, før de gav seg helt.

Etter den siste i natt har jeg ikke kjent noenting, og regner derfor med at det bare var modningskynnere. Litt rart at de kom så regelmessig og så mange, spesielt siden jeg vanligvis ikke pleier å kjenne mer enn et par i døgnet. Men alt kjennes altså bra ut nå!

Har du opplevd det samme, og fikk du eventuelt vite hva det var?

Daddy survival kit - morsomt og genialt!

  • 04.02.2017 kl. 13:53

Så gøy at så mange av dere gjettet på hva jeg gav Christopher! De aller fleste var i riktig gate ettersom dere gjettet «pappakurv», men den eneste som gjettet det nøyaktige ordet «Daddy survival kit» var Ida, og bloggen hennes finner du her! Dette er altså en kurv med masse morsomt (og noe praktisk) for å hjelpe Christopher å overleve den første tiden som småbarnspappa.

Jeg syntes idéen var helt genial da jeg så noen andre som hadde gjort dette i den ene facebookgruppen jeg er medlem av, så da klarte jeg ikke la være å lage en selv også. I dette innlegget vil jeg vise dere alt jeg hadde oppi min, så får du kanskje noen tips til hvordan du også kan lage en slik til din kjæreste!


Dette hadde jeg i «daddy survival kitet» 

På utsiden av kurven festet jeg et kort hvor jeg hadde skrevet hva denne kurven var, og en liten tekst som fortalte når og hvordan hver av tingene oppi kunne brukes. Dette kortet festet jeg med ei gigantisk klype - som kan brukes som neseklype under bleieskift. I tillegg fikk han et par store gummihansker, og et par vernebriller som skal beskytte mot ufrivillige urinstråler - under bleieskift!

Av en eller annen merkelig grunn har pappaer en tendens til å bruke helt sinnsykt mange våtservietter per bleie, og nettopp derfor fikk han sin egen pakke med 72 stykk våtservietter. I tillegg fikk han en luftfrisker som han kan spraye rommet med før han tar av seg neseklypen etter bleieskiftingen. En pakke med våtservietter til hendene hans har han også fått - dette er for å tørke av det som eventuelt har kommet seg forbi hanskene.

En smokk får han også, som jeg har skrevet i kortet at kan brukes som lyddemper! I tillegg til en liten notatblokk hvor jeg har fylt inn litt forskjellig, viktig informasjon som for eksempel telefonnummer til legevakten, dato for dåp og dåpssamtale og laget et skjema hvor han selv kan fylle ut personnummer etc. til Dennis. Resten av boken kan han selv skrive skryteøyeblikk, viktige avtaler og hva enn han måtte ønske i.

Etter netter med lite søvn kan det være greit å starte dagen med en kopp kaffe. Han har derfor fått en pose med friele frokostkaffe, i tillegg til en «verdens beste pappa» kopp for å minne han på at han gjør en god jobb!

Skulle det likevel ikke være tid til å lage seg kaffe har han fått to bokser med energidrikker. Og dersom tannpussen også blir nedprioritert har han fått en boks med frisk for å ta knekken på morgenånden. Som vi alle vet kan mye grining fra en liten baby sammen med lite søvn føre til hodeverk - da kan det være godt å ha pakke med paraceter liggende!

Igjen, for at han skal huske på at han gjør en god jobb og at Dennis elsker han uansett, så får han også en liten pysjamas med teksten «I love my dad» på.

Etter flere dager og uker med god «pappajobbing» kan det være godt med et avbrekk når mini har lagt seg for kvelden. Derfor har han også fått det nyeste call of duty spillet som jeg vet han har ønsket seg lenge.

Det var alt jeg hadde oppi «daddy survival kitet» til min kjære, så håper jeg du fikk noen tips dersom du selv også ønsker å lage en slik. Jeg har også bestilt ei morsom bok til han jeg har hørt masse bra om. Den heter «Baby - en bruksanvisning» men den kommer ikke før på mandag!

Har du/skal du lage daddy survival kit til din kjære?

I fødebagen min!

  • 25.01.2017 kl. 20:05

Nå har jeg endelig pakket fødebagen ferdig! I går kjøpte jeg det aller siste jeg trengte, så nå er altså alt vi skal ha med oss til fødselen og barseltiden på sykehuset pakket i bager. Jeg brukte stelleveska mi til å pakke det vi skal ha med til selve fødselen, og så en egen bag med alt til barseltiden. På den måten slipper vi å måtte rote gjennom alt av klær til barseltiden bare for å finne en sjokolade når riene står på som verst.


- til fødestuen -

Til fødestuen har jeg pakket ei flaske powerade, ei flaske iste, to new energi sjokolader og en pakke mariekjeks til påfyll av energi. Jeg har også pakket ned kamera, ekstra linse, kamerastativ, fjernkontroll til kamera og ekstra batteri. En lipsyl og et par sandaler jeg enkelt kan trø inn og ut av har også funnet veien oppi bagen. I tillegg har jeg helsekortet, fødselsbrev og meldingsliste! Sistnevnte har jeg skrevet ned alle som skal få sms når Dennis er født, haha, bare sånn at jeg ikke skal glemme noen i all lykkerusen.

Til pappan har jeg pakket med et donald blad ettersom en fødsel gjerne kan ta litt tid, ei stor flaske coca cola, ei flaske iste og en boks med energidrikk. I tillegg har jeg lagt litt kontanter i fødebagen slik at han kan kjøpe seg noe mat nede i kiosken på sykehuset. Helt til slutt, bare sånn i tilfelle fødselen tar en evighet har jeg også pakket med en ren bokser og en ren singlet.


- til mamma -

Og så over til barselbagen! Der har jeg pakket en myk og behagelig joggedress, to amme-singleter og to amme-bher. To behagelige truser har jeg også pakket med. Kommer nok til å bruke sykehustrusene under oppholdet, men jeg må jo ha noe på meg på hjemveien, også har jeg ei ekstra bare for sikkerhetsskyld. Et par tykke og varme sokker i tillegg til verdens beste tøfler får også være med!

Til ammingen har jeg pakket med tre par engangsammeinnlegg. Usikker på om vi får dette på sykehuset eller ei, derfor har jeg pakket med tre par også får samboer ta med seg flere om vi ikke får det på sykehuset. Et par ullinnlegg har jeg også pakket med meg. I tillegg til denne ammesalven fra lykkelig som liten som jeg har hørt supermasse godt om!

Hårføner ettersom dette skal lindre dersom jeg må sy. En rull med deilig, mykt lambi-dopapir. Papiret de har på sykehuset føles nemlig som sandpapir når man har fødd. Sminkevesken min blir med, sammen med såpe, shampo, balsam og en god body lotion. Tannkost, tannkrem, deodorant og ett bind - til hjemturen ettersom jeg vet man får store bleielignende bind på sykehuset.


- teknisk -

Er man blogger så er man blogger. Kamera blir selvsagt med fordi jeg ønsker å knipse ti tusen bilder av den vakre prinsen som jeg har lengtet etter å få se i ni lange måneder, og når han sover vil jeg gjerne bruke litt tid på å oppdatere dere. Derfor har jeg pakket med både mac, maclader, kortleser og selvsagt mobil + mobillader.


- til lille -

En body, ei bukse, en heldress, ei lue og et par sokker til oppholdet på sykehuset. Her vet jeg at vi kan få låne klær av sykehuset men ettersom de er både utvasket og helt nøytrale ønsker jeg å ha med to sett søte, myke og helt nye babyklær jeg kan pakke Dennis inn i. Om han likevel skulle gulpet ut disse to settene får jeg heller låne resten av sykehuset. I tillegg har jeg også pakket med to gulpekluter - det kan være greit å ha både til hjemturen og bare i tilfelle.

Pleddet over her er kun et midlertidig valg ettersom det vi egentlig skal ha med til han ligger hjemme hos mamma. Det har hun strikket og er i ull! Godt å ha rundt seg både under oppholdet på sykehuset og ikke minst i bilstolen på hjemreisen. Kosen hans har jeg selvsagt med! Jeg har også pakket med en smokk bare i tilfelle han skulle ha et stort sugebehov slik noen nyfødte har, men tviler på jeg kommer til å introdusere han for smokk før han er et par uker gammel.

Til hjemreisen har jeg funnet frem en myk og hvit body, ei hvit sparkebukse med elefanter på, ei nydelige blå jakke som oldemoren hans har strikket til han, ei blå lue og et par blå sokker/tøfler. Jeg har også pakket med et par hvite votter som jeg kommer til å ta på hendene hans dersom det er veldig kaldt den dagen.


Ellers skal mamma kjøre oss hjem fra sykehuset, så hun tar med seg bilstolen når hun kommer for å hente oss. Også er det selvsagt verdens kjekkeste kommende pappa som skal bære bagene den store dagen - så han måtte jo få prøvebære dem i dag han også.

Så, det var det jeg har pakket med til både fødselen og barseltiden i etterkant. Nå bor vi bare fem minutter fra sykehuset, og kjæresten kommer jo til å sove hjemme så det er null stress å be han om å ta med noe om jeg finner ut at det er noe jeg savner. Ellers må dere gjerne komme med tips dersom dere ser noe viktig jeg mangler!

Hva synes du om innholdet i fødebagen min?

Gravidoppdatering: uke 32

  • 23.01.2017 kl. 14:54

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 32, og er med andre ord 31 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 66 dager igjen! Og skremmende 217 dager har allerede passert - herlighet så fort det har gått.

Babyen er så stor som: Nå er babyen like stor som en bøtte med popcorn! Altså ikke disse små, søte bøttene jeg viser frem her, men de vanlige størrelsene - de man finner på kinoen. Mer nøyaktig så er han faktisk blitt hele 39 centimeter lang fra topp til tå, og veier 1,79 kilo i starten av uken og 1,95 kilo i slutten av uken. Lille babyen min er snart to kilo!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg uten tvil! Om nettene er han blitt helt propell. Ellers har det roet seg litt på dagtid. Men dette er visstnok normalt når man kommer mot slutten fordi lille har mye mindre plass til å bevege seg. Kjenner han likevel godt hver eneste dag, så er absolutt ikke bekymret for det.

Innkjøp: Ukens innkjøp må bli hyllen som jeg kjøpte til rommet hans. Jeg gleder meg masse til å vise den til dere, vil bare få på plass noen kurver først!

Utstyr: Okei, nå tror jeg at jeg har klart å samle sammen ei liste over absolutt alt vi mangler; adapter til bilstolen slik at den kan festes på understellet til vognen, uro til å ha over sprinkelsengen, ei gardin eller sengehimmel til sengehimmelstativet vi har over vuggen, babycall, noen ammesingletter og en myk kosedress som jeg skal ha med meg på barsel. Det tror jeg var alt! Heldigvis er det ingen av disse tingene som haster veldig.

Ukens cravings: Fersken på boks! Nam! Kjøpte det på nærbutikken her en dagen da jeg plutselig fikk skikkelig lyst på denne godsaken! Veldig rart ettersom jeg verken har spist, sett eller tenkt på dette på årevis.

Plager: Halsbrann, oppkast, kvalme og vondt bekken. Det er vel de verste! Også har jeg en del vann i anklene av og til, men det kommer stort sett om kveldene.

Kjønn på babyen: En liten gutt.

Hvordan sover du om natten: Jeg sover faktisk veldig dårlig for tiden. Går på do tretusentohundreogfemtifire ganger i løpet av ei natt, og våkner for å måtte snu meg hvert femte minutt fordi bekkenet tuller seg helt til når jeg ligger i ro. Som om det ikke er nok tar det vel rundt et minutt å snu seg i sengen også. Alt er med andre ord blitt veldig tungt og slitsomt nå.

Fødselsforventninger: Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går. Utålmodig blir jeg også! Nå er det ikke lenger slik at jeg vil tiden skal gå sakte fordi jeg gruer meg til fødsel. Nei, nå vil jeg heller bare at fødselen skal starte, lillegutt kan komme ut og livet mitt kan gå tilbake til normalt. Fødselen tar jeg som det kommer, og fødebagen er snart ferdig pakket - gleder meg til å vise den til dere!

Humør: Til tross for mindre søvn må jeg innrømme at humøret er overraskende greit. Det kunne selvsagt vært mer stabilt, men alt i alt så går det helt fint altså!

Neste kontroll: På onsdag, i over i morgen, hos jordmor! Da er det tid for femte svangerskapskontroll, og jeg gleder meg masse til å se hva som har skjedd siden sist. Dette er første gang det har gått hele tre uker mellom kontrollene hos jordmor, tidligere har det vært maks to uker, så er spent på hva symfyse-målet vil vise nå.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Mine aller første graviditetssymptomer!

  • 22.01.2017 kl. 13:25

Nå hopper jeg et stort steg tilbake her, men etter forespørsel fra en leser fant jeg plutselig ut at jeg aldri har publisert mine første svangerskapssymptomer, og det må jeg jo gjøre noe med! Kommentaren jeg fikk i dag morges:

Jeg har lest bloggen din siden før du ble gravid. Jeg har også kommentert tidligere men brukt mitt ekte navn og link til bloggen min. Men siden jeg fikk positiv test I DAG velger jeg å være anonym nå. Jeg har i perioder vært uten nett og derfor ikke fått lest bloggen din hver dag, så det er mulig du har skrevet dette før, men kunne du lagd ett innlegg der du skriver om dine første gravid-symptomer? :)

Ønsker deg masse lykke til med resten av svangerskapet og fødsel! Gleder meg til å følge deg videre! Ellers takker jeg for tips til gravidfoto! De tipsene skal hvert fall jeg ta med meg videre nå :D

Først og fremst, gratulerer så masse med graviditeten! Tenk at du bærer på et bittelite mirakel i magen din - så utrolig spennende. Og tusen takk for både en fin kommentar og tips til innlegg!


Mine første graviditetssymptomer

- drømte at jeg fikk barn -

Natt til 16.juli var jeg gravid i uke fire (jeg visste ikke på dette tidspunktet at jeg var gravid), og drømte faktisk den natten at jeg hadde fødd et barn. Ettersom jeg synes det er supergøy med drømmetolkning søkte jeg det selvsagt opp, og da sto det at jeg burde ta en graviditetstest. Wæ! Så spennende, vi hadde jo prøvd å få barn lenge, så jeg skal innrømme at jeg ble veldig gira samtidig som jeg ikke turde å håpe på for mye.

- neseblod -

To dager etter, som va den morgenen jeg skulle ta graviditetstesten, våknet jeg av at jeg blødde neseblod. Blodet rant rett og slett bare ut på puten min. Etter et raskt googlesøk fant jeg ut at også dette er et graviditetssymptom ettersom blodemengden øker en del når man er gravid, og dette gjør det lettere å plutselig begynne og blø neseblod.

- ingen mens og positiv graviditetstest -

Ettersom vi hadde brukt altfor mye penger på graviditetstester som viste seg å være negative tidligere ble vi enige om at jeg ikke skulle sjekke før menstruasjonen uteble. Så da jeg ikke begynte å blø på mandagen (som jeg egentlig skulle) tok jeg testen tirsdag morgen. Der lyste det «gravid 1-2».

- tisset ofte -

Hormonene i kroppen gjør musklene slappere, som for eksempel blæren, dette fører til at den ikke klarer å holde på like mye væske lenger. Noe som igjen fører til at man tisser oftere. Dette skjedde også i mitt tilfelle, og jeg merket det ganske tidlig. Bare et par dager etter positiv test.

- veldig trøtt -

Brått ble jeg veldig mye trøttere og kunne sove både en og to powernaper i løpet av dagen. Kroppen bruker mye energi på å skape et menneske, og denne energien tar den selvsagt fra dine lagre. Ikke rart man føler seg som en zombie gjennom hele graviditeten, haha!

- tett i nesen - 

Ikke vet jeg hvorfor man kan bli dét når man er gravid, men jeg fikk altså dette symptomet supertidlig. Allerede rundt uke fem, og har vel egentlig slitt med det med jevne mellomrom gjennom hele svangerskapet.

- kvalme -

Kvalmen kom i svangerskapsuke 6, men første gang jeg kastet opp var jeg 6+4. Haha, husker hvor møkk lei jeg var bare etter noen dager. Jeg var kvalm så og si hele døgnet, og det eneste som kunne fjerne kvalmen var å spise! Så det ble masse spising, spying og tårer de ukene der. Tror jeg kan være glad for at jeg ikke visste at dette kom til å henge med resten av svangerskapet også. Jeg hadde nemlig nedtelling til 12 uker kun fordi det er da kvalmen vanligvis gir seg. Men ikke hos meg nei, haha, heldigvis har jeg på en eller annen merkelig måte blitt vandt til å spy flere ganger i uken, og det plager meg ikke like mye nå lenger.

Så, det var mine første graviditetssymptomer, og da jeg skulle skrive dette innlegget skal jeg være så ærlig å si at jeg nesten ikke husket noenting av det. Heldigvis hadde jeg skrevet alt ned i svangerskapsdagboken. Det råder jeg deg til å gjøre også - for det er rart hvor fort man glemmer slike ting!

Fortell meg gjerne om dine første graviditetssymptomer!

En kropp full av strekkmerker!

  • 19.01.2017 kl. 13:42

Den perioden jeg står og ser på meg selv i speilet hver kveld før jeg skal legge meg - og hver morgen etter at jeg står opp - blir lenger og lenger for hver dag som går. Det tok lang tid før det første strekkmerket dukket opp på kroppen min. Faktisk så lang tid at jeg trodde jeg var en av de få som skulle være så heldig å slippe unna. Men der tok jeg veldig feil! Plutselig oppdaget jeg at undersiden av puppene mine var fulle av dem, og etter det har disse merkene spredd seg over kroppen min som ild i tørt gress.

Nå har jeg strekkmerker på puppene, hoftene, rumpa, innsiden av lårene, fremsiden av lårene og faktisk også noen på magen. Sistnevnte var det jeg gruet meg aller mest til, og nå har de kommet.

Jeg ble skikkelig lei meg da jeg så gjennom bildene jeg tok i dag. Det eneste jeg klarer å se er massevis av strekkmerker formet som en gravid kvinnekropp. Å legge ut bildet over her krevde så ekstremt mye av meg. Jeg har så lyst til å redigere bort merkene, men hvorfor i alle dager skal jeg det!? Dette er slik jeg er. Det er dette graviditeten gjør med kroppen min. Hele 85 % av alle gravide kvinner får strekkmerker, så hvorfor ser og hører vi ikke mer om det?

I magasiner og babyblader viser de alltid bilde av de få gravide som ikke har fått et eneste strekkmerke, og det får oss andre til å føle oss som unormale og stygge i forhold. Nå synes jeg det er på tide å spre både gravid- og mammabilder av oss andre også. Vi som har strekkmerker!

Jeg starter med å dele dette bildet av meg, og så vil jeg gjerne utfordre deg til å gjøre det samme! Enten det er på instagram, facebook eller om du selv har blogg. Del gjerne et bilde og legg igjen linken i kommentarfeltet under her. Jeg har så lyst til å se mange flotte, gravide- og mammakropper med strekkmerker!

Den første babyvasken!

  • 17.01.2017 kl. 18:08

De siste ukene har det poppet opp masse bilder av klesstativ som er fulle av bittesmå babyklær i marsgruppen jeg er medlem av på facebook. Siden jeg så det første bildet der har jeg gledet meg til jeg selv også skal vaske klærne til lille Dennis, slik at de er helt klare til bruk. Og i dag er endelig dagen her! Første maskin er allerede vasket og hengt opp, andre maskin står på nå - og jeg klør i fingrene etter å henge opp enda en maskin med knøttsmå plagg.

Om du lurer på hvorfor jeg vasker babyklær (til og med de som er helt nye) så er det forresten fordi det er anbefalt å vaske alt tøy til nyfødte før bruk. De kan nemlig innehold ulike kjemikalier som er veldig lite gunstig, og det kan også være både fargestoffer og giftstoffer som absolutt ikke er bra for huden til nyfødte som er så sår og følsom.

I første omgang vasker jeg kun størrelse 50-62, så kan jeg heller ta frem størrelse 68 og 74 når det nærmer seg litt mer. Det dere ser på stativet på bildene her er altså alle de lyse klærne (bortsett fra ullplaggene) i størrelse 50-62! Alle ble vasket i vaskepose og med parfymefritt vaskepulver slik at det skal være så rent og pent som overhode mulig til min lille skatt skal ha det på seg. Mars måned nærmer seg med stormskritt og jeg gleder meg i hjel til å endelig få møte han som vi har gledet oss så lenge til å treffe.

Har du vasket babyklærne, og hvor langt er du på vei?

Gravidoppdatering: uke 31

  • 16.01.2017 kl. 19:00

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 31, og er med andre ord 30 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 73 dager igjen! Herlighet, nå raser tiden avgårde.

Babyen er så stor som: En ananas! Han er faktisk akkurat like lang fra hode til tærne som denne ananasen på bildene her er fra bunn til topp. Jeg synes han begynner å bli så stor, men samtidig så liten. Han veier 1,6 kilo i starten av uken og 1,76 kilo i slutten av uken - og er akkurat 37 centimeter lang.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Det gjør jeg absolutt! Han gir livstegn fra seg stort sett hver eneste time, og jeg nyter hvert eneste spark med glede. Selv om jeg skal innrømme at de begynner å bli på grensen til for sterke og vonde. Spesielt i natt, da jeg nesten ikke fikk sove...

Innkjøp: Ikke innkjøp fra min side, men jeg fikk så ekstremt masse fint på babyshoweren min på fredag at det absolutt er nødt til å få plass på dette punktet her. I videoen under her kan du se alt det fine jeg fikk! Superdupertakknemlig!

Utstyr: Wæ, føler bare jeg kommer på mer og mer jeg mangler. Kjenner panikken begynner å stikke litt. Tiden går liksom så veldig, veldig fort. Men det er altså babycall, vippestol og bilstol adaptor som står på innkjøpslisten for øyeblikket.

Ukens cravings: Kanskje ikke cravings, men nesesprayen har definitivt vært min beste venn denne uken. Jeg har vært helt ekstremt tett. Mest sannsynlig på grunn av forkjølelsen som virkelig satte sine spor uken som var.

Plager: Sliter litt med å sove om natten, ellers er bekkenet så som så. Halsbrannen lever sitt eget liv, og det begynner til og med å bli vanskelig å dempe det med love hearts. Også kvalme og oppkast da, men det skal jeg være så ærlig å si at jeg snart begynner å bli vandt til! Én ting er i hvertfall sikkert, jeg skal aldri i hele mitt liv klage over omgangssyken igjen - det er over på bare noen dager, og virkelig luksus i forhold til dette.

Kjønn på babyen: Babyboy!

Hvordan sover du om natten: Våkner et par ganger for å tisse, som jeg har gjort i noen måneder nå. Det som derimot har forandret seg den siste tiden er at jeg faktisk våkner av lillegull i magen sine bevegelser også. Jeg kommer likevel aldri til å bli irritert på han for at han gir meg livstegn!

Fødselsforventninger: Tenker litt over hva jeg ønsker for tiden. For det første vil jeg uten tvil prøve å klare meg uten epidural så godt det lar seg gjøre. Lystgass kommer jeg til å sverge til! Men så er jeg litt tvilsom til å bruke vann som smertelindring. Hører så mange som synes dette er supert og absolutt å anbefale, men jeg synes det høres så styrete ut. Opp og ned fra badekaret med rier - noe som i seg selv høres utfordrende ut - men når man i tillegg legger til vått, glatt gulv og klissvåt madrass vet jeg ikke helt om dette er noe for meg... Kom gjerne med egne erfaringer!

Humør: Ettersom jeg bodde hos mamma og pappa forrige uke spurte jeg mamma hvordan humøret mitt hadde vært. Til svar fikk jeg: «Har vært ei fine uka, sjøl om an har vært prega av sjukdom. Føle du tilte mer på andre enn meg, eller?? Kanskje eg vet kos eg ikkje trokke i «salaten»?». Selv er jeg veldig fornøyd med det svaret!

Neste kontroll: 25.januar hos jordmor!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Video: dette fikk jeg i babyshoweren!

  • 16.01.2017 kl. 14:43

Som jeg har nevnt tidligere fikk jeg så utrolig mange fine i gaver i babyshoweren, og jeg er ekstremt takknemlig! Ord kan faktisk ikke beskrive hvor takknemlig (og ikke minst sjokkert) jeg er. I videoen under her viser jeg dere alt jeg fikk. Tenker det kanskje kan være gøy å se hvis du skal i babyshower selv, men står litt fast på hva du skal gi i gave! Len deg tilbake og press play.

Hva synes du om videoen?

Reaksjonen min: surprise babyshower!

  • 15.01.2017 kl. 20:30

Som dere garantert har fått med dere til nå ble jeg overrasket med surprise babyshower på fredag, og jeg har forklart dere alt om dette i et annet innlegg allerede. Det jeg derimot ikke har gjort enda er å vise dere reaksjonen min på denne sinnsyke overraskelsen. Så, om du ønsker å se den er det bare til å snurre av filmen under!

Helt i starten får du se et par klipp fra da lillesøster var og hentet mine to kjære venninner på flyplassen! Selvsagt helt uten at jeg hadde noen anelse om at de var i denne delen av landet.

Haha, fortell meg gjerne hvordan du tror du ville reagert!

Surprise babyshower!

  • 14.01.2017 kl. 21:49

Det hele startet da lillesøster plutselig sendte meg en sms like før klokken seks i går kveld og spurte meg om jeg ville være med å ta gravidbilder. «Du vet jeg ikke tar slike bilder når det er mørkt ute..» svarte jeg. Rundt femten minutter etterpå sto plutselig mamma på døra her og sa hun hadde funnet en sekk med babyklær hjemme og lurte på om ikke jeg ville være med å se på dem.

Ettersom jeg akkurat hadde våknet fra en powernap tok jeg på meg de første klærne jeg så. Orket verken å sminke meg eller fikse håret før jeg ble med henne. Litt fornærmet fordi min kjære samboer (med god grunn) ikke ville være med, haha.



For lite viste jeg da jeg åpnet døren hjemme hos mamma og pappa, og en hel haug med fantastiske jenter hoppet frem og ropte «Surprise». Jeg sto målløs i døra en god stund før jeg fikk både krone på hodet og bånd med «Yummy mummy to be» rundt meg. Det første jeg reagerte på var at det sto to venninner av meg der som jeg ikke hadde sett på nesten to år! To jenter fra Trondheim, som hadde tatt fly ned til Haugesund bare for å feire Dennis og meg! I tillegg hadde lillesøster samlet sammen fem andre jenter, og alle sammen sto der i nydelige klær og smilte fra øre til øre.



Da det endelig hadde synket inn satte vi oss for å spise. Pizzasnurrer sto på menyen! Også var det en hel haug med muffins, cupcakes og kaker til dessert. Jeg har aldri sett noe så vakkert i hele mitt liv. Bare se på disse bildene her - at det går an å planlegge noe så bra, det hadde jeg aldri trodd.

Etter god mat og masse deilig kake fikk jeg åpne masse gaver med nydelige klær, bamser, bestikk, sparebørse og alt mulig annet du kan tenke deg! Tror faktisk jeg skal lage en video av alt jeg fikk i babyshoweren, for det var så ekstremt mye fint.

Morsomme leker hadde vi også. Alt fra å gjette størrelsen på magen min med et bånd, til å fylle inn adjektiv i en fortelling. Hysterisk morsomt! Fire timer raste avgårde og plutselig var året beste kveld over. Jeg kan enda ikke tro det - tenk at jeg fikk babyshower! Video av reaksjonen min i det jeg kommer inn dørene skal jeg publisere i morgen, haha. Selv om det egentlig er en ganske klein reaksjon med en god blanding av både tårer og målløshet, så er dere bare nødt til å få se det dere også.

Så masse fine dekorasjoner, god mat, gode venninner, ballonger og hyggelige samtaler tror jeg aldri jeg har opplevd. Tusen hjertelig takk til dere alle som fikk kvelden til å bli  bra! Og ikke minst takk til min kjære lillesøster som har planlagt alt dette - og mamma og mormor for at dere hjalp henne å få det til.

Har du fått eller vært i babyshower før?

 

Jeg er i sjokk!

  • 14.01.2017 kl. 10:37

Herregud - jeg kan nesten ikkje tro det! Jeg ble overrasket av tidenes babyshower i går kveld. En hel haug med gode venninner ropte «surprise» rett i ansiktet på meg i det jeg gikk inn til mamma like etter at jeg hadde våknet etter en powernap. Det beste av alt må likevel være at disse fantastiske jentene har planlagt denne dagen siden september i fjor !!! Jeg er enda i sjokk. To av jentene har faktisk reist helt fra Trondheim bare for å være med på denne feiringen, og jeg føler meg så utrolig, utrolig heldig. Tenk det!

Så nå har jeg overnattingsbesøk av to av mine beste venninner hele helgen! Vi skal faktisk akkurat til å spise frokost sammen nå, og så skal jeg dele mange flere bilder og forteller mer fra kvelden senere i dag - det finnes faktisk film av reaksjonen min også, kanskje jeg deler den også. Må bare la det synke enda litt mer inn først, hihi.

Dette er noe jeg egentlig var heeelt sikker på at jeg ikke kom til å oppleve!

En natt på sykehuset!

  • 12.01.2017 kl. 12:49

De siste to dagene har formen min vært helt «bånn i bøtta». Helt siden glukosebelastningen faktisk! Halsen har vært supersår, noe som har ført til at jeg har hostet meg til både spy, magesyre og en hel haug med slim. Matlysten har vært ikke-eksisterende. Kroppen har vært skikkelig vond og jeg har nesten ikke gjort annet enn å halvsove på sofaen. Hodepine hadde jeg også!

Alt dette samtidig førte til at jeg sto på badet i natt og gråt på samme tid som jeg kastet opp for hundrede gang den dagen. Blæren klarte ikke å holde tett når alle brekningene kom - jeg tisset derfor på meg samtidig. Søvn var det umulig å få noe av - så jeg ringte Christopher, utmattet og drittlei.

Jeg spurte han om vi kunne ringe føden og høre om de hadde noen tips, noe de kunne gjøre, eller i det minste bare sjekke hvordan Dennis hadde det med tanke på at jeg hadde hostet hele dagen, nesten ikke spist og i tillegg hadde hodepine. Han var enig, så vi ringte! Fikk beskjed om å komme inn for å sjekke blodtrykket - men hvis det var bra var det dessverre ikke noe mer å gjøre.

Vi kom til sykehuset og etter en urinprøve målte de blodtrykket mitt. Fikk beskjed om at undertrykket var litt høyt, så de ville ta noen prøver til. Først ultralyd for å sjekke at alt var bra med lille og sjekke størrelsen hans, og deretter en CTG-sparketest.

Ultralyden viste at han er akkurat litt under gjennomsnittet i størrelse, - 1 % for å være nøyaktig. Ellers viste ultralyden at alt var bra! Heldigvis. Til slutt var det tid for CTG. Da fikk jeg to belter rundt magen som skulle registrere babyens hjertelyd og sammentrekninger i livmoren. I tillegg fikk jeg en knapp i den ene hånden som jeg skulle trykke på når jeg kjente bevegelse, og blodtrykksmåler rundt andre armen for å måle blodtrykket underveis.

Blodtrykket hadde synket igjen, og CTG-en viste normale resultater. Vi fikk derfor dra hjem igjen, og det var dessverre ikke noe mer de kunne gjøre med verken spyingen eller hostingen.

Noe må likevel ha skjedd, for i natt våknet jeg kun to ganger og sov ellers gjennom hele natten uten ubehag. I dag har jeg kun vondt i halsen, alle andre symptomer er sporløst forsvunnet! Jeg jubler, og kjenner at jeg er supertakknemlig for at det endelig er over (bank i bordet!). Så nå blir det mye mer positivitet på bloggen fremover altså!

Jeg er frustrert og møkk-lei!

  • 10.01.2017 kl. 14:14

Forbanna, helsikkens møkkadritt! Beklager ordbruken, men nå er jeg bare så sinnsykt lei! Jeg er så lei av å være kvalm hver eneste dag. Jeg er så lei av å kaste opp med engang jeg ikke har mat i magen. Og jeg er så lei av å ikke kunne leve normalt, akkurat som jeg selv ønsker. Jeg er lei av å være gravid - rett og slett.

I dag var det, som dere sikkert har fått med dere, tid for å ta glukosebelastning igjen, for å sjekke om jeg har fått svangerskapsdiabetes. Jeg tok den i oktober også, og den gang viste den negativ. Men ettersom jordmor ikke finner ut av hvorfor symfyse-fundus målet mitt øker så fort ville hun gjerne være helt sikker på at jeg ikke har svangerskapsdiabetes - og henviste meg til sykehuset for å teste igjen.

Klokken åtte hadde jeg time. Jeg skulle komme fastende. Det vil si at jeg verken fikk spise eller drikke noe som helst etter klokken tolv kvelden i forveien. Et mareritt når man har ekstrem svangerskapskvalme! Jeg blir kvalm og spyr med engang jeg kjenner et snev av sultfølelse. Jeg tenkte likevel med meg selv at jeg har klart det før, så jeg skal klare det igjen.

Jeg kjørte derfor til sykehuset litt over halv åtte (uten mat i magen) og var kvalm allerede da. Etter en halvtimes venting fikk jeg komme inn. Det ble tatt blodprøve før jeg måtte drikke denne seige, ekle og altfor søte guggen. Men jeg fikk det ned denne gangen også! Til tross for at jeg brakk meg et par ganger.

Deretter gikk jeg ut på venterommet igjen hvor jeg skulle sitte i to timer for så å ta ny blodprøve, før jeg endelig kunne spise. Jeg prøvde alt jeg kunne å holde det nede til tross for at jeg var så kvalm at jeg kunne spy der og da om jeg bare tillot det. Gikk inn på toalettet et par ganger fordi jeg var superkvalm, mens jeg klemte halsen igjen alt jeg kunne. Heldigvis gikk det bra!

- Nå begynner til og med gravidklærne å bli for små. Denne toppen kan snart bli en bh liksom... Hurra for gravidieten -

Men da jeg gikk inn på toalettet for tredje gang klarte jeg ikke lenger å holde det nede. Én time og ti minutter hadde det gått. Fader! Alt kom opp igjen, sammen med magesyre og det hele. Da jeg gikk bort til resepsjonen for å fortelle hva som hadde skjedd fikk jeg beskjed om at prøven da måtte avbrytes, og jeg måtte komme igjen om et par dager å prøve på ny. Helt fra starten igjen! Samme dritet med fasting, kvalme og seig gugge enda en gang! Åh, jeg kjenner jeg blir så frustrert.

Kunne det ikke vært en enklere måte å teste på..?

Gravidoppdatering: uke 30

  • 09.01.2017 kl. 13:10

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 30, og er med andre ord 29 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Jeg har nå vært gravid i 203 dager, og har kun 80 dager igjen til termin!

Babyen er så stor som: Nå har han blitt 36 centimeter lang og veier 1,43 kilo i starten av uken og 1,58 kilo i slutten av uken. I følge denne appen min tilsvarer dette en stor boks med iskrem!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg! Nå kommer han med livstegn så ofte at jeg føler vi kommuniserer sammen. Om morgenene for eksempel, da ligger jeg og stryker over magen etter at jeg har våknet, og etter et par minutter sier han «God morgen» tilbake med et aldri så lite spark. Kjempe koselig!

Innkjøp: Det må bli alle babyboxene jeg har vært og hentet gratis på diverse butikker rundt etter. Om du ikke har fått med deg innleggene skrev jeg om boksen fra apotek 1 her og rema 1000 her. Ellers kommer det snart et innlegg både om boksen fra libero og bleiebøtten fra angelcare.

Utstyr: Ammesingletter! Her en dagen kom jeg på at det snart er på tide å kjøpe inn litt ammeklær som jeg må ha med meg både på sykehuset og til den første tiden etter fødselen, så kan jeg heller kjøpe litt mer etterhvert. Ellers gjenstår babycall, men det stresser vi absolutt ikke med!

Ukens cravings: Sjokolademelk! Dere vet den mørkebrune kartongen med fargerike bokstaver over hele, den er definitivt den beste - og hadde det vært opp til meg hadde jeg drukket flere liter av den sjokolademelka daglig.

Plager: Kvalmen er her fortsatt den. Her en dagen kastet jeg faktisk opp i bilen min mens lillesøster var ute og øvelseskjørte med mamma. Jeg satt i baksetet, og dét kombinert med svingete vei, en kropp proppet av hormoner og det faktum at det var to timer siden forrige måltid gjorde rett og slett at magesekken tømte seg i bilen (i en pose heldigvis). Stakkars lillesøster som fikk helt panikk bak rattet. Wups!

Ellers er det halsbrann og bekkenet. Litt mye vann i kroppen til tider, og ankelene mine forsvinner helt noen kvelder, mens de andre ganger kan være helt fine. Ikke så godt å forstå seg på, men jeg klarer fint å komme meg gjennom dagene med et smil!

Kjønn på babyen: Fremdeles en liten gutt!

Hvordan sover du om natten: Vel, nå er jeg på hotell hjemme hos mamma og pappa som jeg har nevnt for dere et par ganger, og jeg må si at sovemønsteret er ikke så mye bedre av den grunn. Ikke verre heller altså! Men jeg våkner fremdeles en del i løpet av natten - både på grunn av lille i magen og tisseturer. Sovner uansett fort igjen, og det plager meg egentlig ikke så mye.

Fødselsforventninger: Etter det fødselsforberedende kurset som vi var på for to dager siden føler jeg at jeg kan si meg mye mer forberedt på hva vi har i vente. Jeg gleder meg egentlig litt mer etter det kurset, selv om jeg ble litt overrasket over hvor lenge en gjennomsnittlig fødsel for førstegangsfødende varer (12-18 timer!). Ellers tenker jeg at jeg tar det som det kommer, og prøver å innstille meg på at jeg kommer til å miste kontrollen. Fødebagen er jeg godt i gang med å pakke, og fødselsbrevet er allerede skrevet (det kan du lese her).

Humør: Føler meg egentlig glad jeg! Selv om jeg tar lett til tårene for tiden. Hulket meg ihjel lørdagskvelden fordi jeg tenkte på at min kjære samboer måtte sitte alene å male en lørdagskveld mens jeg var hos mamma og så på film og koste meg. Haha!

Neste kontroll: Neste kontroll er allerede i morgen tidlig, da skal vi på sykehuset for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes - igjen. Jeg ble sjekket for dette i oktober også, og da var resultatet negativt, men jordmor vil gjerne sjekke igjen ettersom hun ikke finner ut av hvorfor symfyse-fundus målet mitt stiger for fort. Må innrømme at jeg er spent på resultatet selv om jeg tviler på at det har endret seg siden sist.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Mitt fødselsbrev!

  • 08.01.2017 kl. 20:46

Å skrive fødselsbrev er noe som blir mer og mer vanlig, og i dag anbefales det at alle gjør dette for at jordmor skal kunne gjøre en så god jobb for deg som overhode mulig. Dette brevet tas med sammen med helsekortet når du skal føde, og leveres til jordmor før fødselen er skikkelig i gang. Har du god tid vil også gjerne jordmor gå gjennom brevet sammen med deg, men om ikke leser hun bare raskt igjennom det på egenhånd.

Dette er god hjelp for jordmor, men også for deg. Jeg var selv veldig usikker på hvordan jeg skulle skrive brevet mitt, men har endelig fått fingeren ut og faktisk gjort det!

Ikke bare får du skrevet ned det du ønsker før, under og etter fødselen, men det er også veldig god mental trening før denne store opplevelsen. Du er nødt til å tenke igjennom hva du ønsker, og ta bevisste valg. Om du selv har problemer med å skrive fødselsbrevet vil jeg gjerne gi deg noen tips på veien. For det første; hold det kort, enkelt og punktvis. Ellers har jeg listet ned forskjellige emner det kan være greit å ha med i et slikt brev under her:

Åpningsfasen: Vil du være i aktivitet, stå oppreist, ligge?

Smertestillende: Vil du ha epidural, eller vil du forsøke å klare deg uten? Ønsker du akupunktur hvis jordmor tilbyr det?

Atmosfæren i fødestuen: Vil du ha med egen musikk, dempet belysning?

Utdrivningsfasen: Ønsker du å føde vanlig i seng, i vann, i en spesiell stilling?

Hva er viktig for at du føler deg trygg? Trenger du ekstra mye informasjon og oppfølging?

Hva er du bekymret for? Mange gruer seg til å føde, og det kan være lurt å si ifra om det på forhånd. Hva er du engstelig for? Noen kan være redd for å revne i mellomkjøttet, andre er bekymret for å bæsje under fødselen, mens andre igjen er livredde for smertene som kommer. Når jordmor vet om dette, vil hun kunne følge deg bedre opp under fødselen.

Studenter med på fødselen? Mange universitetssykehus har praktiserende studenter. Vil du ikke ha dem med på fødselen, så skriv det ned.

Fødselsøyeblikket: Vil du ha babyen lagt på brystet umiddelbart etter fødselen, eller ønsker du at den skal vaskes først? Noen ønsker at babyen skal få ha hudkontakt hele tiden, andre har spesielle ønsker knyttet til det å klippe av navlestrengen.

Har du skrevet fødselsbrev? Legg gjerne igjen noen tips eller noen punkter fra ditt fødselsbrev i kommentarfeltet her!

Video: bevegelser fra innsiden av magen!

  • 06.01.2017 kl. 15:20

Etter at jeg delte video av Dennis sine bevegelser for første gang har de uten tvil blitt mye større og sterkere. Jeg tenkte derfor at det kunne være på tide å dele noen filmklipp igjen! Så, om du synes det er like spennende som meg er det bare til å klikke på play på filmen under. Sett den gjerne på HD-kvalitet ved hjelp av tannhjulet nede i høyre hjørne også.

Ellers er det mye enklere å se (i hvertfall de to siste klippene) om du ser på nettbrett eller pc!

Synes du det er spennende å se slike klipp inni mellom?

Henvist til sykehuset to ganger!

  • 04.01.2017 kl. 18:06

I dag var det tid for den fjerde svangerskapskontrollen (selv om jeg har hatt to ekstra-sjekker siden den tredje), og jeg var kjempe spent på hva symfyse-fundus målet ville vise i dag. Det lå midt på gjennomsnittet på første sjekk i uke 23, men har etter den tid hatt en for bratt kurve. Dette er noe jordmor tar på alvor, så i dag, da jeg havnet utenfor normal-feltet ringte hun sykehuset mens vi satt der inne for å henvise meg til ekstra ultralyd for å finne ut hva som er grunnen til denne stigningen.

Kjenner jeg blir litt urolig av å vite at alt ikke er som det skal, men satser på at hun hadde stresset litt mer om det kunne vært noe alvorlig. Urinen, blodprosenten, fosterlyden og bevegelser fra lille var jo helt fint - og gav akkurat de resultatene det skal gi. Kun symfyse-fundus målet som stiger for fort, og blodtrykket mitt som har steget litt siden forrige gang (men det er enda innenfor normalen).

Ellers syntes jordmor at magen min var veldig stram, og lurte på om den alltid var sånn eller om det var spesielt i dag. Jeg forklarte at jeg hadde vært slik siden jeg ble gravid, og at jeg faktisk hadde fått kommentarer på at magen min var veldig hard og stram. Men så sa hun ikke noe mer på det, så regner med det heller ikke var noe alvorlig.

Ellers hadde vekten økt en god del siden forrige kontroll, og det til tross for at jeg spiser sunt og holder meg i bevegelse. Så derfor ringte hun sykehuset enda en gang sa hun ville ha en ny glukosebelastning på meg også. Den ville hun ha så snart som mulig, så nå skal vi på sykehuset tirsdag morgen for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes, igjen... 

Fikk også ny time til jordmor igjen den 25. januar istedenfor å vente en hel måned slik som hadde vært normalt. Grunnen til dette var fordi hun ville ha meg til tette kontroller for å være sikker på at det ikke lå å skjulte seg et eller annet hun ikke så ettersom noen av prøvene ikke gir de resultatene hun helst vil ha.

Så, det blir mange ekstra kontroller og sjekker - både hos jordmor og sykehuset de neste ukene - men jeg får se på det som en god ting. Da vet jeg i hvertfall at vi er i gode hender, Dennis og jeg.

Gravidoppdatering: uke 29

  • 02.01.2017 kl. 14:46

- I dag gikk jeg inn i tredje, og siste, trimester - 

Termindato: 30.mars 2017!

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 29, og er med andre ord 28 uker + 0 dager på vei, og offisielt i tredje og siste trimester.

Dager igjen av svangerskapet: 87 dager igjen! Føles uvirkelig at jeg er i siste trimester allerede - samtidig som jeg føler at jeg har vært gravid i en evighet, og jeg gleder meg virkelig til å være alene i kroppen min igjen!

Babyen er så stor som: En vintersquash! Jeg har aldri vært borti en sånn før, men dersom den er omtrent 35 centimeter fra ende til annen, og veier mellom 1,26 og 1,40 kilo, så stemmer det på en prikk! Nå om dagen legger lille veldig godt på seg - vi snakker faktisk en vektøkning på hele 250 gram i uken, det er absolutt ikke småtteri. Jeg føler allerede at det begynner å bli veldig trangt inni der, og kjenner at hele magen beveger seg om han snur litt på seg eller flytter en fot - så jeg skjønner absolutt ikke hvordan det her skal gå!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, som jeg nevnte over her kjenner jeg han veldig godt. Det er liksom ikke bare et lite dult her og der, nå beveger hele magen seg samtidig, og det hender ofte at han sparker opp mot ribbena og trykker seg ned mot blæren samtidig! Det merkes godt at han er blitt lang med andre ord. Ellers går det stort sett ikke mer enn en time, maks to, mellom hver gang han gir livstegn fra seg. Får håpe han sover litt mer når han kommer ut, haha!

Innkjøp: Er det noen tvil? Helt klart vognen som endelig var klar! Min kjære og jeg har allerede gått gjennom halve byen på en såkalt prøvetrilletur. Gikk vel rett i underkant av én time, og selv om han syntes det var pinlig i starten tror jeg han ble mer komfortabel etterhvert. Han kjørte nemlig raserbil med vognen en liten periode, haha! Gleder seg nok veldig til han kan gjøre akkurat dét med Dennis oppi også.

Utstyr: Mangler babycall, men det er absolutt ikke noe vi stresser med! Resten er vel på plass tror jeg. Vi skal ta en runde å hente gratis baby-startbokser på diverse butikker en av dagene, og da har vi nok i hvertfall alt!

Ukens cravings: Ikke bare har det vært mangel på cravings, men jeg har også slitt en del med matlysten de siste par ukene. Jeg føler meg veldig sulten samtidig som jeg ikke har lyst på noenting. Veldig kjedelig med tanke på at jeg må spise superofte for å ikke spy for tiden! Det er ikke sjeldent jeg hoster til jeg brekker meg, opplever sure oppstøt eller rett og slett spyr. Får satse på det snur ganske snart!

Plager: Som nevnt over, en del kvalme! Virker som den har blitt verre nå når lille er inne i den kraftigste vokseperioden. Får håpe det er tilfelle, for i så fall er det bare tre uker til det jevner seg litt mer ut. Ellers har jeg følt skikkelig på denne «redebyggingsfølelsen» som alle snakker om. At morsinnstinktet i meg «bygger rede» altså! Jeg har vært ekstremt rastløs samtidig som jeg har hatt en indre panikk om å få alt klart til lille kommer! Det har resultert i spontan ommøblering av stua mens min kjære var på jobb, jeg hang opp leandervugga og sortert klærne hans for hundrede gang - alt alene og på én kveld!

Ellers er det halsbrannen og bekkenet som virker som aldri kommer til å gi seg. Men det kommer noe veldig godt ut av det - så jeg tar gjerne i mot ti tusen plager til, så lenge lille har det bra.

Kjønn på babyen: Lille prinsen min! Fikk nok en gang bekreftet på 3D-ultralyden at «det er ikke tvil, dette er helt klart en gutt!» På bildet over her har faktisk jordmor tatt bilde av kjønnsorganet hans, men jeg klarer ikke helt å se hva som er hva. Hjelp meg gjerne om du er god på ultralyd! Skjønner ikke om det er tatt fra undersiden, rett fra siden eller noe helt annet..?

Hvordan sover du om natten: Sover faktisk veldig bra for tiden! Bedre enn på lenge. Våkner for å gå på do en gang og to, men sover som en stein utenom det. Kanskje det kan ha noe med at jeg bruker lang tid før jeg legger meg på å stable og plassere en hel haug med puter rundt meg slik at de skal støtte opp absolutt alt som kan gjøre vondt. Ei mellom bena for å avlaste bekkenet, ei under magen og ei i korsryggen. Ellers har jeg to under hodet og dynen brettet godt rundt alt sammen!

Fødselsforventninger: Skal på fødselsforberedende kurs på sykehuset på lørdag, og gleder meg som et lite barn til å få vite litt mer om hva som venter meg! Samboer skal selvsagt bli med han også, og jeg forteller dere med om kurset i ettertid.

Humør: Har grått så mye den siste uken at det nesten er litt flaut. Både av savn på personer som står meg nær når de ikke er tilstedet, av glede etter å ha sett så mange nydelig mennesker smile foran juletreet og kose seg i romjulen. Og sist men ikke minst har jeg grått av glede etter å ha lest om nyttårsbabyene som ble født rundt etter! Veldig glad og veldig emosjonell for tiden, altså.

Neste kontroll: Fjerde svangerskapskontroll hos jordmor på onsdag! Blir spennende å se hvordan det står til med SF-målet nå ettersom jeg føler magen har vokst en del siden lille julaften da det ble kontrollert sist.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Fødebagen skal pakkes!

  • 31.12.2016 kl. 14:22

Nå er det bare et par dager til jeg er 29 uker på vei, og de fleste anbefaler å pakke fødebagen rundt uke 30. Jeg har derfor begynt å tenke på denne nå, men er enda litt usikker på akkurat hva jeg vil ha med meg. Nå har jeg forhåpentligvis veldig god tid, og derfor blir det ikke noe stress rundt det - akkurat slik jeg liker det!

Jeg har store planer om å vise dere hva jeg har pakket i fødebagen så snart jeg er ferdig, men foreløbig er jeg bare i planleggingsfasen. Det jeg derfor er på jakt etter nå er tips til hva jeg bør pakke med meg til sykehuset, og gjerne tips om hva som var helt unødvendig i ditt tilfelle. Under her ser dere en oversikt over alt som står på listen min så langt - hjelp meg gjerne med resten så skal jeg vise dere alt jeg har pakket om noen dager!

Noe du mener jeg mangler? Eller som er totalt unødvendig?

3D-ultralyd: i dag fikk vi se ansiktet ditt!

  • 27.12.2016 kl. 21:13

- For en spesiell dag -

I dag har vi endelig fått se ansiktet til lille gutten vår. Vi hadde egentlig bestemt oss for å la være, men når det begynte å nærme seg for sent til å få gode 3D-bilder fikk jeg litt småpanikk, og bestilte en time likevel! Haha, den var i dag klokken sytten, og med på denne store opplevelsen var kommende pappa, mormor og tante. 

På forhånd var jeg redd for om det kom til å bli gode bilder eller ei ettersom det er så mye som kan gjøre bildene dårlige. Blant annet kan det være for sent (altså at jeg er for langt på vei, og babyen har altfor liten plass til at vi får se ansiktet tydelig). Han kan bevege seg for mye, slik at vi ikke får et tydelig bilde. Han kan ligge med ryggen mot oss og ansiktet snudd bort, eller så kunne faktisk morkaken ligget i veien (ettersom jeg har den fremme).

- På bildet under her ser vi ansiktet hans fra siden, og det han har nesten helt opp mot øyet sitt er faktisk ene foten hans! En sprek liten kar med andre ord -

- På bildet under her gjemmer du deg bak armen din -

Men heldigvis lå han veldig fint til. Han hadde lagt seg langt nede i bekkenet mitt og sov stort sett under hele undersøkelsen. Det eneste som gjorde bildene litt utydelige var at han lå i samme stillig som jeg ofte gjør når jeg sover - altså med den ene armen på siden av hodet. Det gjorde at armen dekket litt over ansiktet. I tillegg lå han helt oppi livmorveggen, så den forstyrret også på noen av bildene. Men alt i alt må jeg si at jeg ble veldig fornøyd likevel!

Én ting er i hvert fall sikkert, han har arvet mammas lepper og nese. Stor nese og store susse-lepper. Hihi! Ellers fikk vi høre at han hadde noen få hårtuster på hodet, gode bollekinn, og at han lå litt over gjennomsnittet i vekt, men absolutt innenfor normalen. Han veide 1100 gram i dag, noe som er 8 % over gjennomsnittet. Lille, skjønne gutten vår! Du var både trøtt og sjenert, men hadde i følge jordmor en veldig fin profil. Helt perfekt er du.

Har du vært på 3D-ultralyd?

Gravidoppdatering: uke 28

  • 26.12.2016 kl. 16:36

- Dersom han skulle bli født nå vil han ha veldig gode muligheter for å overleve -

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 28, og er med andre ord 27 uker + 0 dager på vei! Kun ei uke igjen av andre trimester.

Dager igjen av svangerskapet: 94 dager igjen!

Babyen er så stor som: En aubergine! 34 centimeter lang, og veier 1,1 kilo i starten av uken og 1,23 kilo i slutten av uken. Den neste måneden kommer til å være den kraftigste vokseperioden til lille! Han kommer faktisk til å legge på seg én kilo, altså doble kroppsvekten sin, i løpet av de fire neste ukene.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg absolutt, det virker som han aldri sover lenger, haha! Og jeg har faktisk kjent han hikke også nå. Noe så nusselig, bittesmå dult med jevne mellomrom!

Innkjøp: Ikke akkurat innkjøp, men jeg velger å si alt det fine vi fikk til Dennis på julaften. Det var alt fra klær til gåstol og møbler til rommet hans. Nå gleder jeg meg enda mer til han melder sin ankomst om mer eller mindre 3 måneder.

Utstyr: Mangler kun babycall. Men har store planer om å skru opp leandervuggen i taket i løpet av uken! Gleder meg sånn til å se den henge der - magisk og pen.

Ukens cravings: Ikke hatt noen spesielle cravings denne uken, faktisk - men om jeg absolutt skulle sagt noe hadde det blitt ost og kjeks. Selv om jeg klarer å kontrollere meg litt bedre nå!

Plager: Kvalme og oppkast! Blah, i dag morges kom det på gulvet på badet igjen. Og på selveste julaften klarte jeg å spy i det nydusjede håret mitt! Ellers er det det vanlige - en del halsbrann (spesielt om kveldene) og vondt i bekkenet. Men absolutt mulig å komme seg gjennom dagene enda, og jeg klager ikke!

Kjønn på babyen: En liten prins som jeg håper har masse etter pappan sin. 

Hvordan sover du om natten: Varierer litt fra natt til natt, men kan vel innrømme at jeg ikke husker sist jeg sov natten igjennom.

Fødselsforventninger: Kjenner jeg gleder meg til fødselsforberedende foreldrekurs på sykehuset om et par uker nå. Skal bli godt å få vite litt mer om denne opplevelsen jeg skal igjennom om bare et par måneder.

Humør: Har vært bedre enn tidligere i følge kjæresten! Ikke like mye svinging, wuhu. Kanskje det har med julen og alt det fine den har å by på og gjøre. 

Neste kontroll: Faktisk allerede i morgen! Da er det tid for 3D ultralyd! Nope, jeg klarte dessverre ikke å holde meg slik jeg hadde planer om. Så i morgen håper jeg at vi får noen nydelige bilder av ansiktet til lille gutten vår. Kommende tante og mormor skal også få være med, og de gleder seg nesten mer enn meg! Spennende. Deres første møte med lillegull.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Sleepover og julefrokost!

  • 24.12.2016 kl. 11:38

For en helt fantastisk start på denne store dagen - vi våknet opp i ei himmelseng med hvitt sengetøy og en hel haug med puter. Akkurat som å sove på en sky av dun. Etter å ha kravlet bort til fotenden, gjespet og strekt meg kunne jeg bare ta på meg klær og gå ned til et fulldekket frokostbord. Å våkne hos mamma er med andre ord fremdeles det aller beste jeg vet. Spesielt når det er ved siden av min kjære, og vi blir behandlet som kongelige gjester hele dagen!

Frokostbordet nede var dekket med både nystekte rundstykker, en stort utvalg deilig pålegg, oppskjærte solskinnsboller, kjeks med smørost til, gløgg, melk og et fritt utvalg juice. Når man legger til godt humør, vitser, koselige historier og en hel haug med latter så sier det seg vel selv at dette er den beste frokosten i hele året. 

Helt til slutt vil jeg ønske dere alle en helt fantastisk jul, og håper dere har hatt en like fin start på denne deilige dagen som vi har. Vi prates litt senere, da skal jeg vise dere hvilken overraskelse jeg fant på trappen min for et par dager siden - i mellomtiden må dere kose dere med masse god mat, disney på tv og alt annet som hører julen til.

Gledelig jul!

Jeg elsker en jeg aldri har møtt!

  • 22.12.2016 kl. 15:11

Kjære, lille babyen min.

I dag er du i full lengde 31 centimeter, du veier akkurat én kilo og det er 98 dager, mer eller mindre, til vi endelig skal få møte deg. Jeg kjenner deg ikke, men likevel elsker jeg deg så uendelig høyt. Det er så rart hva du gjør med meg. Du får meg til å føle meg som den heldigste i hele verden som får lov til å bære deg frem, men du kan også få meg til å gråte over de merkeligste ting av ingen grunn. Ingen kan sette følelsene mine i sving sånn som du. Smilende, optimistisk og glad det ene minuttet, trist, redd og usikker i det andre.

Hva slags mor kommer jeg til å bli? Jeg er så redd for å gjøre feil, for hvordan vet man hva som er det rette? Jeg kjenner deg jo ikke, så hvordan vet jeg hva du trenger? Men så tenker jeg at alle kanskje har hatt det sånn, og at vi skal nok få det til vi også.

Det føles rart å tenke på at du på en måte kjenner meg. Du hører stemmen min hver dag, spesielt når jeg synger for deg, og du utvikler deg dag for dag ved hjelp av meg og kroppen min. Jeg lurer sånn på hva du føler og hva du tenker på, spesielt når du sparker og lar meg vite at du er der. Tenk at foten din allerede er 5 centimeter lang! Jeg elsker de små sparkene dine som blir kraftigere for hver dag, selv om du liker å varsle meg når jeg nettopp har lagt meg, og selv om du liker å sparke såpass kraftig at jeg er redd en liten toalettulykke skal inntreffe der og da.

Du har endret meg på mange måter, ikke bare utvendig, men også tankegangen min. Jeg er så takknemelig for at du valgte å bli hos meg, og jeg er så fascinert over dette mirakelet som jeg er overbevist om må være livets største. For ja, du er et lite mirakel, du er vårt lille barn og vi gleder oss til et liv med deg.

Det er så mye jeg lurer på, men jeg vet at jeg vil få svar med tiden. Jeg lurer på hva det skal bli av deg og jeg lurer på hva du vil synes om denne verden som du ikke kjenner til ennå. Verden slik jeg kjenner den er utrolig fin, men den kan også være skummel og faretruende. Den er full av mennesker som elsker deg og som vil deg godt, men her finnes også mennesker som ikke er like snille. Pappa og jeg lover å ta godt vare på deg, og jeg lover å gjøre deg klar for livets utfordringer.

Du skal bli den tøffeste prinsen som ser dagens lys, og jeg skal lære deg at du må være snill og god mot andre, men også at du ikke må finne deg i hva som helst. Jeg skal lære deg forskjellene på godt og ondt, og de viktige forskjellene på rett og galt. Men før dette har vi god tid. Du har mange dager og uker igjen i mammas mage før du er klar for livet utenfor.

♥ Jeg gleder meg så til å bli kjent med deg ♥

Gravidoppdatering: uke 27

  • 19.12.2016 kl. 17:35

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 27, og er med andre ord 26 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 101 dager igjen, og om to små dager er det da endelig to-sifret tall igjen til termin. Herlighet som tiden flyr!

Babyen er så stor som: Like stor som en veldig stor kålrot! Han er nemlig 32 centimeter lang og veier 950 gram i starten av uken og 1075 gram i slutten av uken - med andre ord runder han kiloen denne uken. Så utrolig spennende, lillegull begynner å bli stor.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg absolutt! Derfor var det ekstra skummelt da jeg ikke hadde kjent han hele dagen på fredag nå som var. Heldigvis fikk vi se et bankende hjerte på ultralyden på føden - etter mye om og men (du kan lese hele historien her). Nå er han uansett tilbake i den aktive formen han vanligvis er i!

Innkjøp: Ukens innkjøp er nok dette som lille fikk av sine kjære oldeforeldre, sammen med flere supermyke pysjamaser og sokker som han fikk av mormoren og morfaren sin.

Utstyr: Babycall er vel det eneste vi mangler nå! Alt annet er endelig i boks. I hvertfall nå som jeg har fått både badesåper og -oljer til kveldsstellet av mamma i adventskalenderen min.

Ukens cravings: Fremdeles ritz kjeks med krydderost - det er helt sinnsykt godt, og jeg tror aldri jeg kommer til å få nok. Har likevel fått veldig lyst på klementiner også! Spiser gjerne både 4 og 5 stykker på en kveld - det aller beste er likevel ritz kjeks med krydderost og en klementinbåt. DA er jeg i himmelen!

Plager: En del halsbrann, sure oppstøt og oppkast, smerter i bekkenet (som bare ser ut til å bli verre og verre for hver uke. Dessverre er det lite å gjøre med det). Jeg har også blitt helt sinnsykt trøtt i det siste - sover gjerne til rundt klokken 10 eller 11, og er likevel trøtt igjen rundt klokken 20 om kvelden.

Kjønn på babyen: En liten prins! Som vi har fått bekreftet tre ganger på ultralyd nå - med andre ord er det så sikkert som det kan bli.

Hvordan sover du om natten: Våkner en del for å tisse, men utenom det har jeg sovet veldig bra den siste uken!

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer. Har planer om å melde oss på fødselsforberedende kurs med omvisning på sykehuset snart. Fikk egentlig anbefalt å gjøre det i forrige uke, men har enda ikke fått fingeren ut! I morgen derimot - da SKAL jeg gjøre det.

Humør: Tar veldig lett til tårene om dagen - uansett om det er av glede, tristhet eller at jeg er sint. Veldig slitsomt, og håper jeg er litt mindre hormonell på julaften. Ellers kommer jeg vel til å gråte av takknemlighet etter å ha åpnet hver eneste gave!

Neste kontroll: Til jordmor på fredag!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Vi måtte på sykehuset!

  • 16.12.2016 kl. 20:52

Jeg synes det er så vanskelig, dette ansvaret jeg bærer på. Det er mitt ansvar å vite om du har det bra. Du kan ikke gi beskjed selv, det er det jeg som må gjøre for det. Det er jeg som må vite når du har beveget deg for lite, og hvor mye aktivitet jeg er fornøyd med.

I dag var det likevel ingen tvil, du hadde beveget deg altfor lite. Faktisk hadde jeg ikke kjent et eneste spark siden i går kveld. Jeg tenkte at det kanskje kunne ha med at jeg hadde vært på trening og deretter ute og handlet, og rett og slett ikke hadde hatt tid til å legge meg tilbake og kjenne etter. Dette gjorde jeg derfor rundt klokken seks. Jeg drakk iskald cola (noe som vanligvis får lillegull til å gå helt bananas der inne) la meg tilbake i stolen og kjente etter. Trykket på magen og prøvde å snakke til han. 

Klokken gikk, og over en halvtime senere hadde jeg fremdeles ikke kjent så mye som et eneste spark. Ikke ett livstegn siden i går kveld. Jeg ventet litt til ettersom vi hadde besøk, men så snart de var gått ba jeg min kjære om å ringe føden. De ba oss om å komme oppom på sykehuset med det samme.

Vi satte oss derfor i bilen, tok med helsekortet, og kjørte de få minuttene det tar å komme oss til sykehuset. Der gikk vi helt til enden av korridoren, tok heisen opp i tredje etasje og ble sittende på et venterom blant andre gravide, nyfødte og nybakte mødre.

Etter en liten stund kom det ei jordmor for å hente oss. Hun tok oss med på et undersøkelsesrom der jeg først ble bedt om å ta en urinprøve. Etter at den var tatt ba jordmor meg om å legge meg på en benk også skulle vi ta en sparketest, men før det ville hun bare sjekke hjertelyden til lille i magen. Superstresset og veldig bekymret brettet jeg opp toppen min og la meg ned på undersøkelsesbenken.

Jordmor kom med apparatet sitt og begynte å leite etter hjertelyden. Min kjære samboer sto bak henne og hadde øyekontakt med meg hele tiden. Klokken tikket og sekundene gikk seinere og seinere. Jordmor hadde allerede gått over hele magen tre ganger, uten å finne hjertelyden. Tårene presset på og jeg ble bare enda mer bekymret. Etter en god stund avsluttet hun prøvingen og gikk raskt ut av rommet.

Like etter kom hun tilbake igjen, hjalp meg opp fra undersøkelsesbenken og ba oss om å gå inn til legen rett over gangen. Jeg skulle verken ta toppen ned igjen eller tørke bort geléen. Selv om hun gjorde sitt beste for å skjule det merket jeg på hele henne at hun var stresset. På vei bort til legen sa hun «Nå hadde jeg litt problemer med å finne hjertelyden, så da skal legen få se på deg i stedet. Alt kan fremdeles være bra, men når jeg ikke finner hjertelyden vil jeg gjerne ha deg til ultralyd for å være sikker."

Tårene sprutet i takt med skrittene mine. Kjæresten holdt meg hardt i hånden og sammen gikk vi bort til legen - alle tre var like stresset. Da vi kom inn på det neste rommet ble jeg bedt om å legge meg på undersøkelsesbenken med det samme, og legen satt klar med ultralydapparatet i hånden. Hun plasserte det på magen min, og bare sekunder senere så vi endelig et bittelite hjerte som banket!

Jeg sank skuldrene samtidig som tårene bare rant enda fortere. Der var han! Frisk som en fisk, den lille luringen. Legen brukte lang tid på å sjekke at alt var bra med han før det ble konkludert med at han sannsynligvis hadde lagt seg veldig vanskelig til, som var grunnen til at jordmor ikke fant hjertelyden.

Ellers fikk vi vite at han veier akkurat 842 gram - og dermed er bittelitt mindre enn gjennomsnittet, men absolutt helt frisk og fin! 

Gravidoppdatering: uke 26

  • 12.12.2016 kl. 17:26

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 26, og er med andre ord 25 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 108 dager igjen!

Babyen er så stor som: Et 31 centimeter stort kål! Hihi, han vokser og vokser der inne, og det var en liten utfordring å finne et så stort kål til disse bildene, men det gikk til slutt. Ellers veier han 810 gram i starten av uken og 930 gram i slutten av uken, og er med andre ord snart en kilo tung! Denne uken er øynene hans helt ferdig utviklet.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg virkelig! Og noen ganger tar han helt av. Som for eksempel hos jordmor tidligere i dag. Haha, hun hadde skikkelig problemer med å måle hjertelyden hans ettersom han sparket bort apparatet hele tiden! Vi endte opp med å bare le av hele situasjonen og konkludere med at han hadde full fest der inne!

Innkjøp: Ukens innkjøp må være stoffet og alt tilbehøret jeg endelig har kjøpt til babynestet! I dag kommer mormor på besøk med symaskinen sin, så er jeg så heldig å få låne den til å sy nestet med. Jeg gleder meg så til å vise dere ferdig resultatet!

Utstyr: Uken som var kom jeg på at vi faktisk mangler babycall! Så det har blitt satt opp på «vi-trenger» listen nå nylig. Det haster heldigvis ikke, og er heller ikke en nødvendighet, men de aller fleste har det ettersom man hører baby mye bedre da. Nå skal han jo ligge inne med oss den første tiden, så tenker at vi kan ta dette etter at han er født også! Kom gjerne med anbefalinger forresten, om du er fornøyd med en type! Det finnes jo så mange der ute.

Ukens cravings: ​Åh! Ritz-kjeks med tine sin krydderost. Det er så godt, og jeg har ikke spist det på månedsvis før jeg plutselig fikk skikkelig cravings etter det natt til søndag. Det endte med at kjæresten og jeg kjørte innom byens to døgnåpne bensinstasjoner klokken halv tre på natten - uten hell. Og derfor var nødt til å kjøre videre til nabokommunen en halvtime borte bare for å få tak i disse kjeksene. De hadde dessverre ikke osten der, men da jeg foreslo å kjøre enda litt videre (til tross for at regnet slo ned, tåken var supertykk og det var midt på natten) satte kjæresten foten ned. Jaja, vi var hjemme halv fire og jeg fikk spist noen kjeks med vanlig gulost for å dempe lysten før jeg sovnet. 

Plager: Mye halsbrann, spesielt om kveldene og nettene. Vondt i bekkenet og mye humørsvingninger... Hoster også en del, men jeg er defintivt på bedringens vei, så klager ikke. Har sovet litt bedre den siste uken, selv om jeg har våknet for å spy et par ganger.

Kjønn på babyen: Lille, aktive prinsen vår!

Hvordan sover du om natten: Som jeg skrev over. Veldig mye bedre enn i forrige uke, selv om jeg plages en del av kvalme, halsbrann, oppkast og bekkenet i løpet av natten. Men alt i alt går det helt greit!

Fødselsforventninger: Gleder meg til den setter i gang ettersom jeg begynner å bli lei av alle plagene rundt det å gå gravid. Samtidig som jeg kjenner jeg gruer meg litt til å ikke kjenne den beroligende følelsen når lillegutt sparker. For ikke å snakke om at han er plassert trygt inne i meg og ikke her ute i denne store skumle verdenen. Blandede følelser, som dere sikkert ser - men jeg gleder meg vel egentlig mest!

Humør: Opp og ned, men jeg prøver å kontrollere meg så godt jeg kan. Og i de tilfellene jeg ikke klarer det kommer det som regel en unnskyldning så snart jeg har roet meg ned igjen!

Neste kontroll: På lille julaften! Jordmor ville ha meg inn igjen bare for en liten sjekk rett før jul, også blir fjerde svangerskapskontroll rett etter det, sannsynligvis i romjulen eller like over nyttår! Ellers var jeg som sagt på kontroll igjen i dag for å sjekke symfyse-fundus målet som lå utenfor anbefalt felt forrige gang. Det var enda lenger utenfor nå, og jordmor fikk en kollega til å komme inn å kontrollmåle. Hun kom frem til samme resultat - 26 centimeter. Etter mye om og men og diskutering mellom de to jordmødrene fant de ut at jeg har det gamle skjemaet og at det er litt annerledes enn det nye.

Da de satte målene mine inn i det nye skjemaet så det mer normalt ut. Livmoren vokser likevel litt fort, og er helt ytterst på det lyse feltet, noe som også er grunnen til at jeg skal tilbake til jordmor igjen på lille julaften. For dere som ikke helt skjønner, så er den røde streken gjennomsnittet og det lilla/grønne-feltet normalen. Så med engang en havner utenfor dette fargede feltet skal man henvises til sykehus for å finne ut hvorfor.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Velkommen, kjære strekkmerker!

  • 09.12.2016 kl. 20:30

Jepp, så skjedde det her også! Jeg som hadde et ørlite håp om at jeg var en av de få, heldige som slapp unna disse strekkmerkene i graviditeten, men der tok jeg sannelig feil.

Klokken var passert 22 i går kveld, og jeg fikk plutselig skikkelig lyst på nudler. Kokte meg en pakke og spiste den i godstolen i stuen foran tv-skjermen. Midt i en spennende scene klarer jeg å helle litt av det varme nudlevannet ned i toppen min. Jeg blir irritert, trist og sint - alt på en gang, samtidig som jeg går ut på badet for å skifte. Jeg tar av meg toppen og bhen, står foran speilet, finner frem et håndkle og skal til å tørke meg under puppene. Men i det jeg holder i puppen skimter jeg en lilla strek ved siden av lillefingeren min. Jeg løfter hånden litt høyere og får øye på en helt sinnsyk mengde strekkmerker som jeg ikke ante at hadde kommet!

Jeg løfter den andre puppen også, og akkurat de samme blå og lilla strekene befinner seg der! Jeg bryter ut i gråt og roper på min kjære. Han kommer løpene og tror sikkert noe er galt med lille i magen stakkar. Men neida, det var bare kjæresten hans som plutselig oppdaget at hun hadde fått en hel haug med strekkmerker på undersiden av puppene. Fryktelig kjedelig!

Nå håper jeg bare at jeg ikke får på magen også. Da hadde jeg blitt skikkelig lei meg! Under puppene er liksom et sted jeg ikke ser hver dag (det sier jo litt når det har tatt så lang tid før jeg har oppdaget dem. Så mange strekkmerker kommer ikke over natten, liksom). Men hadde jeg fått på magen så hadde jeg måttet se på dem hver eneste dag! Jeg krysser fingrene og smører meg intenst med propolis hver eneste kveld!

Har du vært gravid? Hvordan gikk det eventuelt med deg når det kommer til strekkmerker?

Navnet til lille i magen!

  • 06.12.2016 kl. 20:05

Endelig har jeg mottatt de hvite bokstavene jeg har ventet så lenge på! Så nå er vi klare for å dele navnet til gutten i magen med dere. Om dere lurer på hva han skal hete er det bare til å snurre film ♥

Still tannhjulet nede i høyre hjørne til HD-kvalitet

  ♥  ♥

Gravidoppdatering: uke 25

  • 05.12.2016 kl. 16:46

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 25, og er med andre ord 24 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 115 dager igjen!

Babyen er så stor som: En gigantisk blomkål! Han er 30 centimeter lang fra topp til tå og veier 680 gram i starten av uken og 790 gram i slutten. Sjansen for at han skulle overleve om han blir født nå blir større og større for hver dag som går - noe som er veldig beroligende å tenke på. 

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Åh ja, han er blitt så sterk! Nå har faktisk sparkene hans gått fra å være søte, små dult til å være på grensen til vonde. Spesielt om han sparker ned mot hoftebeinet eller blæren min - som ser ut til å være hans favoritt-trampoline for tiden. Ellers er han veldig livlig hver eneste morgen, kveld og natt - og noen ganger i løpet av dagen.

Innkjøp: Denne uken har igjen vært en slik uke hvor vi har fått masse til lille i magen! Blant annet masse fine klær fra farmor og farfar, og morsomme leker fra mormor og morfar. Ellers har mamma og pappa kjøpt inn både sokker og litt av hvert til lillegull.

Utstyr: Jeg har endelig begynt på prosjekt;babynest, et bånd i lyseblått er kjøpt inn her i Haugesund ellers har jeg bestilt resten av det jeg trenger på nett. Så når det dukker opp på postkontoret kan jeg endelig begynne! Jeg gleder meg veldig ettersom alle de andre viktige tingene/utstyret vi trenger er i boks. Jeg skrev et innlegg om hva vi har i uken som var, det finner du her.

Ukens cravings: Hm, ingenting spesielt denne uken egentlig. Ikke som jeg kommer på nå i hvertfall!

Plager: Mye halsbrann, vondt i bekkenet, en god del kvalme og oppkast - og de siste dagene har jeg også fått tett og rennende nese, en hals som føles som den er overfylt av slim - hm, kjenner jeg gleder meg til å få han ut nå... Bare tre måneder igjen!

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Helt elendig! I hvert fall i natt. Sov ikke mer enn 10 minutter sammenhengende på det lengste. Halsen tar knekken på meg, den er så full av slim at jeg nesten ikke får puste. Når nesen også tetter seg til får jeg nesten panikk. For å toppe det hele har jeg hatt noen heftige hostekuler som har ført til at både oppkast, magesyre og slimklumper har kommet opp..! 

Fødselsforventninger: Akkurat nå gleder jeg meg til fødselen faktisk! 

Humør: Svinger vel egentlig en del det også... Her en dagen ble jeg så sint på min kjære, stakkars, samboer at jeg denget til han i låret... Huff! Heldigvis bra at det går over igjen like fort som det kom.

Neste kontroll: Neste mandag, om ei uke, for å måle symfyse-fundus igjen, og se om størrelsen på livmoren har justert seg.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Nye klær til lille i magen!

  • 30.11.2016 kl. 15:13

For noen dager siden kom farmor og farfar hjem fra Tenerife der de har ligget og solt seg i fjorten dager. Med seg hjem hadde de en nydelig juleduk til Christopher og meg, men også en hel haug med søte små plagg til lille gutten i magen. Deres første oldebarn! Jeg har gledet meg i hjel i flere dager til jeg fikk tatt gode bilder av plaggene som viser akkurat hvor flotte de er i virkeligheten, og nå som jeg endelig har fått det til vil jeg veldig gjerne dele dem med dere!

Se bare denne vakre dressen her! Så liten, søt og nusselig. Også i lyseblå - den er bare så vakker at jeg får vondt i hjertet av å henge den inn i klesskapet hans. Den burde jeg nesten hengt på veggen! Er dere ikke enig? Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg gleder meg i hjel til å se det lille vidunderet inni denne nydelige dressen.

Også disse søte skoene da! Bittebitte små, og i lyseblå. Superduper søte og de blir nok også gode og varme på føttene til lillegull. 

Hard rock cafe body. Denne var både kul og søt på samme tid, og ekstra stilig er dongerivesten som det ser ut som han har over, hihi. 

Var ikke disse luene bare noe av det søteste du har sett? Den ene dagen er han mommy?s boy mens han den neste er daddy?s boy! Åh, jeg tror jeg smelter. Kan han ikke bare komme nå slik at jeg kan bruke disse klærne med det samme!? Haha, neida, selv om tanken frister skal han få holde seg inne helt til mars!

Helt til slutt fikk vi ei bukse og skjorte som fort ble samboers favoritter - han elsker nemlig skjorter og har ingen planer om å kle sin kjære sønn i noe annet enn nettopp det. Haha, det er godt jeg stort sett kommer til kle lille D, ellers er jeg redd han hadde vært stivpyntet fra første dag.

Var det ikke flott? Tusen hjertelig takk til de kommende oldeforeldrene for mange fine plagg til gutten vår!

De første sparkene til lillegull på film!

  • 29.11.2016 kl. 18:45

Ettersom jeg har morkaken framme og den demper en god del for sparkene til lillegull i magen har jeg aldri prøvd å se etter spark. Altså å bare stirre på magen og se om det skjer noe når jeg kjenner prinsen min sparke ifra med alt han har. Ikke før i går kveld. Jeg vet ikke om det var fordi jeg kjedet meg eller om det var en annen grunn til at jeg plutselig bestemte meg for å se etter sparkene, men jeg gjorde i hvert fall det. 

Og det var da jeg så det! Akkurat som en liten trampoline på vrangen om det gir mening, haha. Det var så utrolig at jeg var rask med å finne frem kamera mitt for å filme det. Typisk at han ble veldig sjenert akkurat da, og ikke ville vise seg skikkelig frem på filmen, men to småspark fikk jeg i hvert fall fanget opp! Klikk på play på filmen under for å se da vel.

Om du synes det er vanskelig å se sparkene anbefaler jeg deg å skru kvaliteten opp til HD ved hjelp av tannhjulet nede i høyre hjørnet, og ha filmet i full skjerm!

Klarer du å se sparkene?

Gravidoppdatering: uke 24

  • 28.11.2016 kl. 16:43

- Tenk, nå er det faktisk et levedyktig individ inne i magen min. Fra denne uken er det nemlig mulig for vår lille skatt og overleve utenfor livmoren om han kommer nå. -

Termindato: 30. mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 24, og er med andre ord 23 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 122 dager igjen!

Babyen er så stor som: Han er 28 centimeter lang, noe som skal tilsvare en cantaloupe-melon. Jeg fant riktignok ikke en så stor melon, så da kjøpte vi bare et kinakål i rett lengde i stedet. Haha! 28 centimeter fra hodet til føttene er han i hvert fall nå. Begynner å bli veldig stor med andre ord.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg! Spesielt om kveldene når jeg skal legge meg. I går kveld for eksempel, lå min kjære samboer og sang for han i en liten evighet, og han sparket som aldri før! Med andre ord liker han å bli synget for. Det var så utrolig koselig.

Innkjøp: Ukens innkjøp er definitivt denne supersøte, blå gyngeelefanten som lille fikk av oldeforeldrene sine. Tror nok den kommer til å bli mye brukt om et år og to.

Utstyr: Nå som barnerommet er komplett begynner vi virkelig å komme i orden når det gjelder utstyr. Tenker jeg skal skrive et innlegg om dette ganske snart, men sånn raskt oppsummert mangler vi bare babynest av de store tingene - og det skal jeg sy selv ganske snart.

Ukens cravings: Haha, rart men sant. I går kveld fikk jeg skikkelig lyst på maiskolbe! Så da var det bare ut å kjøpe det da. Godt vi har en butikk her i byen som har åpent til kl.00 hver dag - til og med på søndagene, haha. Så da ble det to maiskolber til kveldsmat.

Plager: Veldig vondt i bekken og rygg. Spesielt nå i dag ettersom vi gikk tur i 3 timer på jobb i dag, og så gikk kjæresten og jeg på kryss og tvers i sentrum for å prøve å finne ut hvor jordmor holdt til like etterpå. Kroppen min er med andre ord rimelig ferdig nå! Satser på at mye hviling i ettermiddag og kveld vil gjøre meg bra igjen til i morgen. Ellers er det halsbrann og kvalme.

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Nå som jeg har fått enda flere puter oppi sengen har jeg også begynt å sove litt bedre. Bruker en evighet på å finne en god liggestilling, men når jeg først ligger godt sovner jeg rimelig raskt. Våkner vanligvis én gang for å tisse, men sovner igjen ganske fort.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer, men skal innrømme at jeg har begynt å grue meg litt. Prøver likevel å ikke tenke så mye på det. Ikke enda i hvert fall.

Humør: Da jeg spurte kjæresten hvordan humøret mitt hadde vært den siste uken fikk jeg et stort glis til svar, før han sa «Det er det vanlige, vennen min. Opp og ned som en jojo!»... 

Neste kontroll: Allerede om to uker, 12.desember, ettersom SF-målet mitt hos jordmor i dag ikke var helt som det skulle være. Derfor skal jeg tilbake igjen om to uker for å se om det har justert seg, og om det ikke har det blir jeg sendt til sykehuset for å finne ut hva som er grunnen. Krysser fingrene for at det fikser seg av seg selv innen de to neste ukene!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Video: pregnancy week 23

  • 21.11.2016 kl. 21:26

Jeg synes det er så rart og unikt hvordan kroppen forandrer seg i løpet av en graviditet. Magen vokser, og inni der vokser et lite mirakel i rekordfart. I løpet av ni måneder er et lite frø blitt til et levedyktig menneske på 50 centimeter! Er det ikke utrolig? Jeg er så redd for å glemme alt dette som skjer i løpet av svangerskapet, derfor føles det så uendelig godt å dele alt med dere.

- På den måten kan jeg se tilbake på denne magiske reisen akkurat når jeg måtte ønske -

Noen av dere har også etterspurt en video av magen, og det har jeg veldig lyst til å dele flere ganger. En video viser jo så mye mer enn bare et bilde. Under her ser dere derfor en video av magen nå uke 23!

Fortell meg gjerne hva dere synes!

Gravidoppdatering: uke 23

  • 21.11.2016 kl. 14:22

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 23, og er med andre ord 22 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 129 dager igjen!

Babyen er så stor som: I hvert fall ikke en grapefrukt som er fruktsammenligningen denne uken. Han er nemlig blitt 27 centimeter lang! Og dersom du noensinne har sett en så stor grapefrukt blir jeg meget overrasket. Ellers veier lille 465 gram i starten av uken og 565 gram i slutten av uken - med andre ord runder han halvkiloen denne uken! 

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, en hel del! Mer og mer for hver dag som går. Og denne uken har jeg faktisk blitt litt skremt over hvor sterk han er allerede. Torsdagskvelden i forrige uke var nemlig første gang det gjorde vondt da han sparket, og dagen etter fikk kjæresten kjenne det på utsiden av magen. Mamma fikk også kjenne det i går kveld! Så utrolig koselig.

Innkjøp: Ukens innkjøp må være denne elefantklokken som endelig dukket opp i postkassen! Bestilte den på wish for noen usle kroner noen uker tilbake, og jeg synes den passer perfekt inn på rommet hans.

Utstyr: Mangler fremdeles det babynestet jeg skal sy selv, men har allerede begynt å kikke litt rundt etter hvilket stoff jeg vil bruke. Så det er like før jeg går i gang med prosjekt babynest!

Ukens cravings: Iskald, rød saft! Ah, det er så godt. Ellers fikk jeg ekstremt lyst på kakao her en dagen, og vurderte å smelte smågodt-sjokolade bare for å få det til. Heldigvis fant jeg ut at det går an å lage kakao av bakekakao, sukker og melk!

Plager: Har kastet opp hver eneste dag den siste uken. Noen gang med neseblod, andre ganger uten. Det begynner å bli veldig slitsomt. Spesielt fordi det skjer mellom klokken 12-15, og da er det ikke alltid jeg er hjemme og har tilgang til do... 

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig greit egentlig. Har tatt med meg to puter til i sengen, så nå sover jeg med tre puter, ei ammepute og en gigantisk bamse - som jeg stabler rundt meg for å finne den perfekte liggestillingen. Da våkner jeg stort sett bare én gang for å gå på do.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: Hva skal man si? Jeg trenger i hvert fall ikke å bekymre meg for at hormonene er i under-produksjon. I denne kroppen her er det nok av opp- og nedturer.

Neste kontroll: Tredje svangerskapskontroll hos jordmor neste mandag om ei uke, den 28.november! Gleder meg til å endelig få hilse på jordmor.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Han kjenner endelig sparkene fra utsiden!

  • 19.11.2016 kl. 16:51

Klokken halv to natt til fredag nådde vi endelig en milepæl i graviditeten som vi har ventet altfor lenge på! Jeg har som noen av dere kanskje har fått med dere, morkaken framme, noe som betyr at den demper en del for sparkene til lille D. Jeg har likevel kjent spark i ganske mange uker selv, men det var ikke før for et par dager siden at det var mulig å kjenne det utenpå magen også.

Klokken var som sagt halv to. Vi hadde lagt oss begge, og var egentlig ekstremt trøtte, men det var i hvert fall ikke lille gutten i magen. Han sparket fra seg så hardt han kunne, og når jeg hadde ligget å kjent på disse harde, og en smule vonde, sparkene altfor lenge kom jeg plutselig på at Christopher enda ikke hadde fått kjenne på denne følelsen.

Vi hadde prøvd mange ganger tidligere, men hver gang han kom med hånden sin sluttet enten D å sparke, eller så var det ikke kraftige nok spark så han kunne kjenne dem. Den natten derimot, måtte det bare vært hardt nok! Jeg var helt sikker, og spurte derfor min kjære ved min side om han ville kjenne. Han kom med hånden sin, og plasserte den akkurat der jeg hadde kjent sparkene hans den siste halvtimen.

Etter rundt ti sekunder lyser han opp i samme sekund som jeg kjenner et kraftig dult rett mot der han har hånden sin plassert. Jeg fikk ikke engang spurt han om han kjente sparket, for han brøt ut med «Åå, eg kjente det! Herregud så kult!». Det er lenge siden jeg har sett han smile så bredt som han gjorde da, og han flyttet ikke hånden sin på en evighet etterpå.

I ettertid har han forklart meg at det er noe av det mest fantastiske han har opplevd, og at det hele ble mye mer virkelig for han nå. Han har ikke bare sett et svart-hvitt bilde av den lille på en skjerm, men han har faktisk kjent bevegelsene til sønnen sin! De to siste dagene har han derfor svevd på skyer og smilt av ingenting - han er veldig lykkelig og gleder seg masse, med andre ord.

21+4 var jeg altså da jeg samboer endelig kjente sparkene utenfra for første gang. Når kunne sparkene til din lille mageboer kjennes fra utsiden?

Gravidoppdatering: uke 22

  • 14.11.2016 kl. 17:00

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 22, og er med andre ord 21 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 136 dager igjen!

Babyen er så stor som: En 26 centimeter lang papaya! Tenk at han lille i magen allerede er 26 centimeter, det føles så uvirkelig. I hvert fall med tanke på hvor «svakt» han sparker når han i virkeligheten er ganske stor. Hihi, han kjennes jo bare ut som en liten undulat som flakser med vingene der inne - om dere kan forstå den beskrivelsen.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg absolutt. Og selv om jeg kjenner sparkene og bevegelsene hans ganske godt gleder jeg meg faktisk til de blir enda sterkere. Ja, til og med så sterke at de vekker meg om natten - er det rart å glede seg til noe slikt, hehe..?

Innkjøp: Åh, masse fint har funnet veien inn på barnerommet i løpet av den siste uken, men jeg tror vognen må være den absolutt favoritten! Den ankommer huset vårt i midten av januar og jeg gleder meg en hel haug. Emmaljunga mondial duo combi i hvit skinn! Kan dere se for dere noe finere, eller? Også med classic chrome understell blir den helt, helt perfekt! Snille mormor og morfar som kjøper den til oss. Under her ser dere bilde av den.

Utstyr: Nå skal jeg snart gå i gang med å lage babynestet til vår kjære sønn. Og ettersom vognen også ble bestilt denne uken har vi ingenting igjen på denne listen - i hvertfall ingenting livsviktig, men noen småting er det helt sikkert.

Ukens cravings: Ostepop og pistasjnøtter! Mmm... Haha, jeg fikk faktisk en gigantisk pose med pistasjnøtter av mormor og morfar til bursdagen!

Plager: På dette punktet hadde jeg planer om å skrive om bekkenet, men etter å ha besøk kiropraktoren min i dag tror jeg at jeg sløyfer det. Jeg er SÅ mye bedre! Ellers har jeg hatt morgenkvalme én gang den siste uken, og halsbrannen er her fremdeles. Magen føles også veldig stappet til tider, så hard og full at det gjør vondt... Hm, føler bare dette punktet i oppdateringene blir lengre og lengre - så beklager om det blir mye klaging altså! Prøver så godt jeg kan å se ting fra den positive siden!

Kjønn på babyen: Gutt!

Hvordan sover du om natten: Våkner noen ganger fordi bekkenet gjør vondt, men om jeg bytter side går det som regel greit. Gleder meg til å se om det blir annerledes i natt! Ellers må jeg opp på do minst en gang. Men utenom det sover jeg egentlig ganske bra - og jeg drømmer mye om min kjære lille i magen.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer! Det er ikke så mye jeg kan kontrollere på akkurat denne biten likevel, så jeg tenker at jeg får la meg selv miste litt kontrollen, stole på kroppen min og la det som skjer skje.

Humør: Til tider ganske hissig, men føler likevel at jeg begynner å bli flinkere til å beherske meg. Ellers ler og gråter jeg om en annen - er ikke bare bare.

Neste kontroll: Jordmorkontroll ganske snart. Rundt uke 24 er normalt. Har prøvd å bestille time forrige uke, men kom ikke igjennom, så prøver igjen i dag tenker jeg.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Plutselig forandret alt seg!

  • 09.11.2016 kl. 18:57

Jeg som har hatt minimale plager med bekkenet mitt ble til slutt innhentet av realiteten jeg også. Det var rett og slett for godt til å være sant. Ja, jeg har fått litt vondt om jeg har sittet for lenge i ro, men det har ikke vært superille, og som regel gav det seg om jeg la meg ned på gulvet. 

I går morges da jeg våknet derimot, så var det nesten umulig å reise seg opp fra sengen. Jeg gikk krokrygget ut på badet, akkurat som ei eldgammel dame, og tårene begynte å trille i det jeg pusset tennene. Å reise meg opp fra toalettet var også lettere sagt enn gjort. Helt ekstremt vondt gjorde det!

Etter noen minutter var jeg dessverre nødt til å innse at jeg ikke klarte å gå på jobb. Jeg gav derfor beskjed om det, og bestilte time til legen etterpå. Bare to timer senere fikk jeg komme til legen! Han fant ut at smertene rett og slett skyltes bekkenløsningen, og at bekkenet mitt kom til å løsne helt opp i løpet av den neste uken. Han ville også sykemelde meg i to uker i første omgang, men så ikke bort i fra at det kunne bli lengre, og ønsket at jeg jobbet maks 50 % etter det.



Jeg fikk også beskjed om å gå med høye hæler, ta kortere skritt, ikke vri meg og ellers ta det med ro. Hvorfor bekkenet mitt plutselig begynte å tulle skikkelig nå må gudene vite. Enten har det sammenheng med at jeg sto og gikk veldig mye på jobb dagen før, eller så var det rett og slett bare tilfeldig. Kjempe kjedelig er det i hvert fall uansett!

Noen som har tips og erfaringer når det kommer til bekkenløsning? Hva hjelper og hva hjelper ikke? Jeg har veldig lite lyst til å gå slik som dette helt frem til mars!

Gravidoppdatering: uke 21

  • 07.11.2016 kl. 20:30

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 21, og er med andre ord 20 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 143 dager igjen! I morgen er jeg akkurat halvveis! Tenk det, halvveis på denne magiske reisen allerede.

Babyen er så stor som: Et 24 centimeter stort granateple, og igjen skjønner jeg ikke helt disse frukt-sammenligningene. Hvor i all verden får man tak i et så stort granateple liksom? Ikke i Norge hvert fall! I stedet vil jeg derfor vise dere denne boksen for tennbriketter, som faktisk er akkurat 24 centimeter den også!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, lille i magen blir mer og mer aktiv for hver dag som går, og jeg koser meg en hel haug med å kjenne alle de deilige, små sparkene hans.

Innkjøp: Ukens innkjøp MÅ være denne supersøte, supermyke og gigantiske elefantbamsen! Den kommer til å passe perfekt inn på rommet til lille D, som har elefanter som tema. Gleder meg til å se lille - som bare kommer til å være halvparten av denne elefanten - ligge å kose med bamsen sin.

Utstyr: Vi mangler faktisk ingenting av store og viktige ting til den lille - kun småting som vi sannsynligvis kommer til å kjøpe litt etterhvert. Men kjenner samtidig at jeg er litt småbekymret for at vi bare har 2 bukser i den minste størrelsen - så mye mulig vi kjøper inn noen til. Ellers har vi det meste vi trenger av klær helt frem til han er seks måneder!

Ukens cravings: OSTEPOP! Æææ, det er bare sååå godt!

Plager: Bekkenet tuller seg fremdeles til litt om kveldene og om jeg har sittet lenge i ro. Ellers er halsbrannen fremdeles gjeldene, men nå har faktisk morgenkvalmen kommet tilbake igjen også! I løpet av forrige uke kastet jeg opp tre av morgenene... Håper virkelig kvalmen forsvinner ganske snart, fordi jeg begynner å bli rimelig lei nå.

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Helt OK! Jeg har begynt å våkne irriterende mange ganger i løpet av natten for å tømme blæren, men jeg sovner ganske fort igjen etterpå, så det går egentlig helt fint.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer! Både gleder og gruer meg.

Humør: Dessverre er humøret altfor ustabilt. Går opp og ned oftere enn en berg og dalbane! All ære til min kjære samboer som likevel klarer å bo sammen med meg.

Neste kontroll: Jordmorkontroll en gang rundt uke 24!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Gravidoppdatering: uke 20

  • 01.11.2016 kl. 19:59

Sorry folkens, jeg flytter!

Vi har nå overtatt huset, og i dag har vi endelig fått internettet opp å gå. Men flyttingen har altså vært grunnen til den lille bloggpausen, men også den dårlige kvaliteten på bildene i dag! Regner med at jeg snart har kommet i orden her hjemme, og bloggingen kan gå som en lek igjen.

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I går gikk jeg inn i svangerskapsuke 20, og er med andre ord 19 uker + 1 dag på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 149 dager igjen!

Babyen er så stor som: Lille D er nå 22 centimeter lang, og med andre ord nesten like stor som ei hel plate med melkesjokolade! I starten av denne uken veier han 225 gram og i slutten veier han 280 gram. Denne uken utvikles hørsels-, syns-, følelses-, smaks- og luktesansen enda mer, og babyen vokser veldig raskt!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Etter å ha sett hvor aktiv han egentlig er på forrige ultralyd innså jeg at jeg ikke kjenner en brøkdel av sparkene hans enda! Jeg kjenner likevel spark rundt 8-10 ganger om dagen - av og til mer, av og til mindre.

Innkjøp: Haha, kan jeg si ultralydbildene av lille? For det er faktisk det eneste vi har betalt for når det kommer til babyting den siste uken! Kostet riktignok ikke mer enn en hundrelapp, men det er da et innkjøp det også..?

Utstyr: Vi har det meste i boks. Mangler kun babynest av de store og viktige tingene - det skal jeg sy nå når vi har kommet oss på plass her i det nye huset (overtagelsesdato var faktisk i går). Ellers mangler vi mange småting, men det er slik vi tar etterhvert.

Ukens cravings: Huff, flaut å innrømme, men jeg har hatt skikkelig dilla på ostepop den siste uken. Det har gått litt for mange poser med disse gule, små pølseformede godsakene... 

Plager: Har begynt å få veldig vondt i både rygg og bekken når kvelden kommer. Det er aller verst når jeg sitter lenge i ro, men å legge meg ned på hardt underlag hjelper som regel litt. Det aller beste er likevel når snille kjæresten min masserer akkurat der jeg har vondt med heat lotion (denne kremen)! Da går det nesten helt bort!

Kjønn på babyen: En liten gutt!

Hvordan sover du om natten: Har begynt å våkne litt mer den siste tiden. Ikke slik at det blir irriterende mye, men må som regel opp i 4-5 tiden for å tømme blæren og åpne nesegangene med litt otrivin (og ja, jeg skal slutte etter 10 dager).

Fødselsforventninger: Har jeg lov å si at jeg gleder meg litt? For det gjør jeg. Det kommer jo til å være den aller største dagen i mitt liv! Alle smerter og vondter kommer nok til å være verdt det når lille D endelig kommer ut i denne store verden.

Humør: Hva skal man si, jeg er ei tikkende bombe! Hormonene er i hvertfall ikke under kontroll... Men jeg er glad likevel! Vi har jo nettopp overtatt huset vårt! Noe som har vært grunnen til den dårlige bloggingen det siste døgnet. Nå har vi endelig fått internettet opp å gå, så nå blir det bedre!

Neste kontroll: Hm, med mindre noe skjer blir vel neste kontroll hos jordmor rundt uke 24. Med andre ord, om en måneds tid!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Er han fremdeles en gutt?

  • 28.10.2016 kl. 20:22

Jeg skal faktisk være så ærlig å si at jeg faktisk stilte meg dette spørsmålet før den ordinære ultralyden i dag. For selv om vi fikk bekreftet at det ganske sikkert var en gutt på ultralyden i uke 14 så er man litt bekymret (eller nervøs er kanskje et bedre ord?) for om det plutselig skulle vise seg å være ei jente nå når vi har handlet inn alt i blått. Beste- og oldeforeldre har til og med strikket både gutteklær og matrosdress!

Derfor var det veldig godt å få det bekreftet i dag! Vi venter altså fremdeles en liten prins. Christopher og jeg satt på venterommet på sykehuset allerede klokken åtte i dag morges. Der ble vi sittende i nesten tjue minutter før vi endelig fikk komme inn. Først gikk vi gjennom papirene jeg hadde fylt ut på forhånd og helsekortet mitt før det var tid for selve ultralyden!

Det første jeg la merke til da den kalde geleen var smurt ut over magen min var at lille D hadde blitt så utrolig mye større siden forrige ultralyd! Han var blitt så stor! Og han beveget veldig masse på seg. Faktisk så mye at det var like før jordmoren ble nødt til å sende oss hjem og gi oss ny time senere. Hun hadde nemlig vanskelig for å få målt og kontrollert alle organene hun skulle. Så mye beveget han på seg! Men det var heldigvis bare et sunnhetstegn, sa hun.

Hun klarte det likevel til slutt. Både hjertet og alle organene i magen ble nøye kontrollert. I tillegg målte hun både hodet, magen og lårbenet for å finne ut nøyaktig hvor langt jeg var på vei. Til min store glede og overraskelse ble jeg flyttet frem én dag! Med andre ord vil ny graviditetsuke og gravidoppdatering komme på mandagene fremover.

Ellers må jeg innrømme at jeg syntes jordmoren brukte en evighet på å sjekke og kontrollere at alle organer og bein var som det skulle. Noe som selvsagt bare er bra, siden det betyr at hun gjør jobben nøye - men jeg synes det er litt mer spennende å se han i helprofil der han beveger seg så fint. I stedet for innzoomet på for eksempel hjertet. Jeg er likevel overlykkelig for at vi nok en gang får beskjed om at skatten vår er helt frisk.

Morkaken min ligger fremdeles foran, men heldigvis ikke foran åpningen. Dette kommer likevel til å bli sjekket igjen mot slutten for å være sikker på at den ikke har flyttet seg nedover! Ellers kunne jordmor fortelle oss at lille D rynket på nesen, og vi fikk se selv at han ristet på hodet og klødde seg på magen. Utrolig rørende ♥ Tenk at det er vårt lille barn der inne som gjør sine egne valg og beveger seg akkurat slik han selv vil.

Over her ser dere forresten utviklingen hans! Første bildet, til venstre, er i uke 9 da vi var på tidlig ultralyd. Det i midten er fra ultralyden i uke 14 når vi fikk vite kjønnet, og det helt til høyre er fra i dag! Lille mirakelet vårt som vokser og vokser for hver dag som går! Før vi vet ordet av det er han ute her med oss 

Video: er babyen gutt eller jente?

  • 27.10.2016 kl. 20:21

Da vi var på ultralyd i uke 14 og fikk vite hvilket kjønn som befant seg inne i magen min bestemte vi oss for å lure de som satt hjemme, superspent på resultatet. Vi fortalte dem at vi dessverre ikke hadde fått vite kjønnet, men at alt var bra og vi var glade for det. Deretter gikk vi hjem og bakte før vi kjørte rundt med muffins til store deler av familien!

Vi fortalte først at vi ikke hadde vært helt ærlig med dem, og at vi hadde fått vite om babyen var gutt eller jente. Vi gav dem deretter hver sin muffins og sa at det var rosa eller blå krem inni muffinsen - alt etter om det var jente eller gutt.

Alle reagerte veldig positivt da de fikk vite at det er en liten prins! Det var likevel bare mamma og lillesøster jeg filmet reaksjonen til, og under her ser dere den!

Hva synes dere om slike videoer som dette? Er det gøy eller ei?

Gravidoppdatering: uke 19

  • 25.10.2016 kl. 20:28

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 19, og er med andre ord 18 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 156 dager! Med tanke på at det var 282 dager igjen av svangerskapet da jeg ble gravid har vi absolutt lagt en god del bak oss allerede.

Babyen er så stor som: En 20 centimeter lang mango! Med andre ord begynner han å bli ganske stor nå, til tross for at han bare veier 220 gram. Denne uken kommer også finger- og tæravtrykkene til den lille til å bli dannet. Det samme blir immunforsvaret! Babyen er også blitt så sterk at de aller fleste kjenner fosterbevegelsene på denne tiden.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Det første sparket kjente jeg for noen dager siden, og jeg har kjent noen spark etter det også. Det er så deilig! Han våkner likevel først når jeg setter meg ned i sofaen hjemme etter en lang dag på jobb, og når jeg legger meg om kvelden.

Innkjøp: Ukens innkjøp må være dette supersøte elefantteppe! Vurderer faktisk og bare ha det innrullet slik som dette og la det stå på kommoden eller ei hylle som pynt ettersom det er så søtt. Hva ville du gjort?

Utstyr: Alt av store ting er kjøpt inn, og i går gikk vi en tur innom nye huset for å se. Da fikk jeg også laget meg et lite bilde av hvordan barnerommet til D kommer til å bli seende ut! Som jeg gleder meg til å innrede det.

Hvordan har treningsuken vært: Ettersom sykdom har preget store deler av uken har dessverre ikke treningen blitt prioritert, men et par spaserturer har jeg absolutt klart å fullføre.

Ukens cravings: Cravings og cravings, men lovehearts er faktisk noe jeg har gått og knasket på hele tiden de siste dagene. Halsbrannen har nemlig meldt seg for fullt, og jeg kan stort sett ikke sette meg ned eller bøye meg uten at den kommer snikende! Lovehearts hjelper utrolig nok, og dette har derfor vært ukens «må ha!»

Plager: Som nevnt over, halsbrann! Ettersom den kommer hver gang jeg bøyer meg eller setter meg kan dere jo bare tenke dere hvor mange ganger i løpet av dagen jeg er nødt til å hive i meg et hjerte og to ettersom jeg jobber i barnehage... Ellers får jeg fremdeles vondt helt nederst i ryggen om jeg sitter lenge i ro - men det er absolutt ikke superille! 

Kjønn på babyen: Lille gutten min! Får satse på at han ikke har blitt ei jente på fredag, når vi skal på ordinær ultralyd ;-)

Hvordan sover du om natten: Veldig bra egentlig! Sovner fort og sover hele natten gjennom. Kommer meg likevel enkelt ut av sengen om morgenen ettersom jeg er ekstremt tissetrengt, haha. Kan liksom ikke ligge «bare litt til» om jeg ønsker engang - i så fall blir det i ei våt seng, og da er liksom hele poenget borte.

Fødselsforventninger: Tar det fremdeles som det kommer, og tror det kommer til å bli en veldig fin (men selvsagt vond) opplevelse. Vurderer faktisk om jeg skal bestille fødselsfotograf - noen av dere som har erfaringer med det?

Humør: Nå skal jeg være ærlig å si at humøret mitt egentlig ikke er stabilt i det hele tatt. Jeg er veldig glad og lykkelig altså - men det skal INGENTING til før jeg plutselig klikker i vinkel og vil denge ned alle i en mils omkrets... Hormonene viser seg virkelig fra sin beste side med andre ord.

Neste kontroll: Ordinær ultralyd på Haugesund sykehus fredag morgen!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Babyens første spark!

  • 23.10.2016 kl. 18:20

- den 23.oktober skjedde det endelig -

I dag morges, mens jeg satt i denne godstolen, med pleddet over meg og macen på fanget kjente jeg det. For aller første gang kjente jeg lille mirakelet i magen min sparke. Et tydelig dult! Tre tydelige dult faktisk, rett etter hverandre. Det kom helt ut av det blå og jeg ble så overrasket og glad på samme tid. Det er den beste følelsen jeg noensinne har kjent på, og det føles så uendelig godt at jeg bare kommer til å kjenne mer og mer av den i tiden fremover.

Etter å ha kjent svak romstering og noe som føles som en liten fisk i et par uker var det veldig deilig og endelig kjenne et skikkelig spark! Herregud for en lykke ♥

Når kjente du spark for første gang?

Gravidoppdatering: uke 18

  • 18.10.2016 kl. 18:57

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 18, og er med andre ord 17 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 163 dager igjen.

Babyen er så stor som: En søtpotet - lille gutten er 18 centimeter lang fra topp til tå nå.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg! Bevegelsene hans kjennes oftere og oftere, og sterkere og sterkere for hver dag som går, og det er verdens beste følelse. Likevel har jeg enda ikke kjent et tydelig spark, så det gleder jeg meg til!

Innkjøp: Dette punktet kunne jeg egentlig ha skrevet et helt innlegg om denne uken! Vi har nemlig fått så utrolig mye fint til lille D. Masse fine, små gutteklær, ammepute, bleier, engangskluter, ammeinnlegg og den flotte jakken fra Mini A Ture er bare noe av det han har vært så heldig å få!

Utstyr:​Vi mangler egentlig ingenting av de store tingene, og flere og flere av de små kommer i boks! Babyrede er vel det «viktigste» som vi ikke har fikset enda, men det skal jeg som sagt sette meg ned for å sy når vi har flyttet til det nye huset.

Hvordan har treningsuken vært: Ganske ok egentlig! Har hatt to treningsøkter på UNO denne uken. Kunne helt klart vært bedre, men det kunne definitivt vært verre også!

Ukens cravings: Hm.. Melon yoghurt fremdeles! 

Plager: Jeg tør faktisk påstå at kvalmen endelig har sluppet taket. I løpet av forrige uke kastet jeg kun opp én gang, og det var etter å ha kjørt sikk sakk i bil rundt i hele byen for å hente klær. Haha! Men utenom det har jeg ikke vært kvalm en eneste morgen. Ryggen derimot har begynt å gjøre veldig vondt med engang jeg har sittet i ro litt for lenge - men om jeg legger meg ned på gulvet en liten stund er jeg helt fin igjen! Så ingen krise altså.

Kjønn på babyen: En gutt!

Hvordan sover du om natten: Veldig bra, men jeg har også lagt merke til at jeg er ekstremt mye mer trøtt for tiden! Mye mulig det kan ha med jobben å gjøre da.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: Jeg tar veldig lett til tårene, enten om det er av sinne, glede eller tristhet - men likevel klarer jeg å holde meg positiv og glad jevnt over, noe jeg er veldig fornøyd med.

Neste kontroll: Ordinær ultralyd på Haugesund sykehus den 28.oktober - som jeg gleder meg til å hilse på han igjen!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Har jeg svangerskapsdiabetes?

  • 13.10.2016 kl. 18:22

I dag morges var det endelig tid for glukosetesten jeg har ventet på i over én måned for å finne ut om jeg har svangerskapsdiabetes. Legen mente nemlig jeg var i faresonen for å få det ettersom vekten hadde økt en del etter at jeg ble gravid, og dette ofte var et av symptomene på svangerskapsdiabetes. Jeg skulle ha med meg en urinprøve og komme til legen fastende.

Ettersom kvalmen har vært veldig opp og ned, men vanligvis gitt seg etter at jeg får i meg mat var jeg veldig bekymret på forhånd. Hvordan skulle det her gå!? Jeg skulle komme fastende, drikke noe søtt, seigt glukosevann og deretter vente i et par timer (fremdeles uten å kunne spise eller drikke noe annet). Puuh.

Heldigvis gikk det over all forventning! Kroppen spilte på lag med meg, og jeg var ikke særlig kvalm da jeg kom opp til legen. Først fikk jeg målt blodsukkeret som var på 4,8. Deretter måtte jeg drikke flere desiliter med seigt, altfor søtt vann, før jeg skulle sitte i ro på venterommet i flere timer. Dere kan jo tenke dere hvordan det var - hadde ikke noe annet i kroppen enn alt dette sukkeret, og så får jeg ikke engang lov til å få utløp for energien, haha.

Det gikk uansett veldig fint. Jeg satt der i to timer og vekslet mellom å lese i boken jeg hadde med meg og spille på mobilen min. Jeg kjente også masse bevegelser fra lille D mens vi satt der. Tydelig at han også fikk masse energi av sukkervannet! Etter to timer på venterommet ble jeg kalt inn igjen og blodsukkeret ble målt på nytt. Resultatet sa 5,4 noe som betydde at jeg heldigvis ikke var en av de uheldige som var blitt rammet av svangerskapsdiabetes! Juhu. 

Helt til slutt tok legen en standard-kontroll på meg, der blodtrykk og puls ble målt, i tillegg til hjerterytmen til babyen. Blodtrykket mitt var litt for lavt, men det fikk jeg beskjed om at ikke var direkte farlig. Det betydde bare at jeg måtte være forsiktig ettersom jeg hadde større risiko for å besvime. Så jeg måtte ikke overanstrenge meg, og passe på å ta det med ro. Ellers hadde jeg litt mangel på jern, så skal begynne på jerntabletter med det samme.

Resten så veldig bra ut, og jeg fikk til og med sett lille D på ultralydapparatet! Legen fortalte meg også at bevegelsene jeg har kjent der nede er babyens bevegelser, og at de også kommer til å bli enda sterkere i løpet av denne uken. Han er visstnok en veldig aktiv liten krabat som sparker og slår som bare det - noe som heldigvis er et godt sunnhetstegn!

Har du blitt testet for svangerskapsdiabetes? Hva ble resultatet?

Gravidoppdatering: uke 17

  • 11.10.2016 kl. 21:25

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 17, og er med andre ord 16 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Nå er det 170 dager igjen av svangerskapet.

Babyen er så stor som: En stor løk! Men det skal sies at jeg synes disse sammenligningene ikke passer like bra til frukten vi har her i Norge. Løken skal nemlig være 16 centimeter i diameter, noe som er ekstremt vanskelig å finne i vårt land. Derfor har jeg bilder av en 16 centimeter purreløk i stedet for! Men det er altså stor babyen vår er nå - 16 centimeter fra topp til tå! Ellers veier han 135 gram.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Vet dere hva! Nå er jeg rimelig sikker på at det er lille gutten vår jeg kjenner! Når jeg legger meg om kveldene, men av og til ellers på dagen også, kjenner jeg ofte noe romstering der nede. Jeg må ligge helt i ro for å kjenne det, og det er ganske svakt men jeg har aldri kjent noe sånn før - så mest sannsynlig er det lille D som prøver å gi et lite livstegn og to! Gleder meg likevel til det første tydelige sparket!

Innkjøp: Ukens innkjøp er definitivt stokke tripp trapp stolen, new born setet, lillelam dressen og sengetøyet han fikk av sine snille oldeforeldre. Jeg viste dere flere bilder av alt i går, men hvis du ikke fikk det med deg finner du det her!

Utstyr: Nå tror jeg faktisk at jeg tør påstå at vi har absolutt alt av de store tingene i boks - eller i hvertfall i planleggingsprosessen. Babynestet skal jeg sy selv, men tenker jeg venter til etter at vi har flyttet før jeg starter på det. Vognen skal vi få av mormor og morfar. Resten er vel kun småting og dilldall. Ellers trenger vi det meste av klær fra størrelse 2 måneder og oppover - men det tar vi som det kommer!

Hvordan har treningsuken vært: Veldig bra! Gangsperren min har akkurat sluppet taket etter søndagen, så jeg tar meg nok ei økt etter jobb i morgen også tenker jeg. Veldig deilig å kunne trene igjen nå som jeg faktisk føler meg vell i treningsklærne mine - magen tyter liksom ikke ut lenger etter at jeg fikk noen mammaklær i treningsgarderoben!

Ukens cravings: Hm.. Denne var litt vrien. Tror ikke jeg har hatt noen typiske cravings denne uken heller - men jeg har definitivt hatt dilla på melon yoghurt, det er så godt! 

Plager: For utenom den kvalmen som tyder til at aldri vil gi seg har jeg faktisk hatt en god del hodeverk denne uken! Ikke veldig deilig, men har tatt en paracet når det har vært aller verst. Utenom det har jeg det veldig fint - deilig å ikke ha noen hindringer eller utfordringer på jobb som jeg leser mange andre i termingruppen min har! .. bank i bordet, hehe.

Kjønn på babyen: En liten gutt! Prinsen til mamma og pappa ♥ Vi elsker deg allerede!

Hvordan sover du om natten: Ufattelig godt! Sovner tidelig og fort, og har heller ingen problemer med å komme meg ut av sengen om morgenen. Noen ganger har jeg til og med stått opp lenge før alarmen ringer ettersom blæren min som er mye mindre og slappere blir veldig fort full - hehe.

Fødselsforventninger: Tenker ikke så mye på det. Gleder meg egentlig litt skal jeg være ærlig. Vet det kommer til å bli et smertehelvette uten like, men det er noe med det å ha opplevd en fødsel også. Ellers planlegger jeg ingenting når det kommer til smertelindring eller noe i den duren - jeg vil bare ta det som det kommer! Legger jeg en plan er det likevel stor sjanse for at jeg ikke klarer å holde den - så hvorfor skal jeg gidde..?

Humør: Føler selv at humøret er veldig bra for tiden! Jeg er jo så lykkelig. Men jeg skal også være såpass ærlig å si at jeg merker det skal myyye mindre til før jeg plutselig eksploderer! Eller bryter ut i full gråt - enten av sorg eller glede. Humøret svinger med andre ord, men er jevnt over veldig, veldig glad.

Neste kontroll: Skal til legen nå på torsdag for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes. Må innrømme jeg gruer meg litt... Tenk om jeg må begynne å tenke på diabetes i tillegg, huff. Krysser fingrene for at utfallet blir bra. 

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Første bokstav i navnet til babyen!

  • 10.10.2016 kl. 17:31

Nå begynner det å bli noen uker siden Christopher og jeg bestemte oss for hvilket navn den lille i magen skal få. Vi vil holde navnet for oss selv en liten stund til, men dere skal i hvert fall få vite forbokstaven hans! Så langt har vi kjøpt inn hele navnet i hvite trebokstaver som skal stå på hyllen over stellebordet, men vi har også kjøpt én stor bokstav - som er forbokstaven hans - og denne skal henge på veggen over sengen hans.

Herlighet som jeg gleder meg til å innrede det lille barnerommet så snart vi overtar huset vårt! Klarer nesten ikke å vente. Klarer dere å vente, forresten? Eller skal jeg bare hoppe i det..? Ja, okeida. Forbokstaven til skatten vår er....

D! Navnet til gutten vår begynner altså på bokstaven D, og nå kan dere gjerne gjette hvilket navn han har fått i kommentarfeltet! Blir spennende å se om noen av dere får rett!

Gravidoppdatering: uke 16

  • 04.10.2016 kl. 14:23

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 16, og er med andre ord 15 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: Nå har jeg lagt 105 dager bak meg i dette svangerskapet, og har 177 dager igjen! Vi nærmer oss med andre ord halvferdig svangerskap. Allerede - føler tiden flyr avgårde.

Babyen er så stor som: En avokado (avokadoen på bildene mine er forresten for liten. Avokadoen de har tatt utgangspunkt i skal nemlig være hakket større enn en appelsin)! Babyen min er nå blitt 14 centimeter lang, armer og ben er ferdigutviklet og alle leddene fungerer. Likevel veier han kun 100 gram!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Vet dere hva!? Jeg tror faktisk at jeg har kjent de første bevegelsene til den lille! Rundt to-tiden natt til søndag 2.oktober følte jeg at noe bevegde seg der nede. Denne «bevegelsen» varte i rundt to minutter. Det var ikke bestemte spark, men mer som romstering... Rart å beskrive. Jeg har også hatt samme følelse tre ganger etter denne hendelsen - så jeg tror faktisk det er vår lille skatt som prøver å «gi lyd» fra seg!

Innkjøp: Ukens innkjøp må være disse supersøte lekene vår lille verdensborger fikk av mormoren sin etter at det ble klart at elefant skulle bli tema på barnerommet! Jeg kjøpte også inn en tøybokstav som er første bokstav i navnet til den lille - men det vil vi vente med å dele litt enda.

Utstyr: Likt som forrige uke; vi mangler fremdeles babynest og stokke tripptrapp stol av de store tingene - ellers mangler vi en god del småting, men det er slik vi kan ta etterhvert. Vi er jo tross alt ikke halvveis enda engang!

Hvordan har treningsuken vært: Jo, nå skal dere høre... Jeg hadde store planer om å trene mange gode økter denne uken - men neida, INGEN av treningsklærne mine passer lenger! Alle treningstoppene mine er altfor korte og stramme - jeg har aldri vært fan av store og løse treningstopper og har derfor ingen slike i klesskapet mitt. Men jeg har nå innsett at jeg faktisk må kjøpe meg noen slike. Det er enda lenge igjen av svangerskapet...

Ukens cravings: Sprøstekte båtpoteter - det eeer så godt!

Plager: Nå begynner jeg å bli rimelig utålmodig! Skal ikke kvalmen gi seg etter uke 12? Det er én måned siden og fremdeles har jeg morgener der jeg er så kvalm at jeg kaster opp... Ellers har jeg ingen andre plager - deilig!

Hvordan sover du om natten: Sover veldig bra, våkner ikke engang når kjæresten kommer inn og legger seg!

Kjønn på babyen: ​It´s a boy!

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: I følge meg selv tør jeg å påstå at det er akkurat slik det skal være! ;-)

Neste kontroll: Legebesøk den 14.oktober for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Prosjekt nyfødt kaninlue!

  • 03.10.2016 kl. 21:30

Åh, se denne supersøte kaninluen vår lille skatt skal ha på hodet sitt. Endelig er den ferdig! Jeg er så ufattelig stolt og fornøyd at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så utrolig nusselig. Den er også strikket i nyfødtstørrelse, med andre ord er denne en av plaggene som skal dekke vår lille sønn på nyfødtfotograferingen!

Oppskriften fant jeg i det nyeste babydrøm bladet som jeg fikk av mamma! Det bladet anbefaler jeg virkelig. Utrolig innholdsrikt og mange nyttige tips. 

Hva synes du om kaninluen?

Gravidoppdatering: uke 15

  • 28.09.2016 kl. 16:50

14 fullgåtte uker, og jeg er offisielt inne i andre trimester!

Herregud som jeg skvatt da jeg så dette bildet på macen. Jeg gløttet ned på magen min med det samme, men det som ser ut som strekkmerker på bildet er egentlig bare klømerker - så vet dere det :-)

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I går gikk jeg inn i svangerskapsuke 15, og er med andre ord 14 uker + 1 dag på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 183 dager igjen!

Babyen er så stor som: En appelsin! 10 centimeter lang er den lille gutten vår nå, men likevel bare 50 gram. Denne uken blir håret på hodet og øyebrynene grovere, i tillegg til at det vokser små, lyse hår på resten av kroppen.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Nei, jeg kjenner dessverre ingen bevegelser enda, men nå begynner jeg for alvor å nærme meg tidspunktet mange begynner å kjenne noe! Blir spennende å se når min lille sønn blir sterk nok til å sparke så hardt at jeg kan kjenne det.

Innkjøp: Hmm, ukens innkjøp? Det var jammen ikke et lett spørsmål! Denne uken har vi nemlig fått både babysete, masse søte babyklær og -utstyr og en bamse som spiller søt sovemusikk av familien rundt oss. Sengehimmel har vi også gått til innkjøp av! Og en hel haug mammaklær. Men om jeg absolutt er nødt til å velge så sier jeg faktisk huset! Ukens innkjøp (eller kanskje kjøp?) må definitivt være huset vi straks får flytte inn i.

Utstyr: Babynest og stokke tripptrappstol er faktisk det eneste av de store tingene vi mangler nå! ...om jeg husker riktig!

Hvordan har treningsuken vært: Huff, dette er nesten flaut å innrømme, men denne ukens treningsøkter har gått rett i dass. Overskudd har det vært lite av... Den kommende uken håper jeg likevel jeg kan endre på dette!

Ukens cravings: Honning melon, jordbær og appelsin! NAM.

Plager: Jeg føler at jeg skriver kvalmen er på vei til å gi seg hver eneste uke, haha. Men sannheten er at jeg til tider fremdeles kan være veldig kvalm, men det er helt klart bedre enn det har vært på det verste! Jeg får bare vente å se når det gir seg helt. Ellers har jeg faktisk begynt å få vondt nederst i korsryggen om jeg går lenge... Hm, er det der bekkenet er, mon tro? Ikke noe godt, men jeg skal nok klare å overleve ;-)

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig bra! Men jeg merker også at jeg klarer å være våken litt lenger enn klokken ni, haha! Overskuddet begynner med andre ord å snike seg tilbake igjen. DEILIG!

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer.

Humør: La meg oppsummere det ved å dele en liten samtale som nettopp fant sted mellom meg og min kjære!

Jeg: Christopher, jeg holder på å fylle ut gravidoppdateringen, og lurte på om du kunne svare på hvordan humøret mitt har vært den siste uken?
Christopher: HAHA! ..eh, skal jeg svare helt ærlig da eller..?
Jeg: ehm, ja...
Christopher: Det har vært litt opp og ned altså... Men du har hatt verre uker!

Neste kontroll: Legebesøk den 14.oktober for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Ultralydbilder av prinsen vår!

  • 24.09.2016 kl. 14:37

Nå skal jeg endelig fortelle dere om den utrolig fine opplevelsen vi hadde i går! 23. september... Jeg kommer aldri til å glemme den datoen. Det var dagen vi fikk vite at det er en liten prins som ligger inne i magen min, og vokser seg stor og sterk. Jeg følte meg så enormt mye mer knyttet til den lille etter denne ultralyden. Jeg kunne med det samme kjenne de sterke følelsene, og den sterke forelskelsen, jeg har til min ufødte sønn.

På bildet over her strekker prinsen vår seg! Det var utrolig rørende å se at han bevegde på seg akkurat slik han selv ønsket. For å være helt ærlig begynte tårene mine å renne i akkurat dét øyeblikket. Da jeg så sønnen vår strekke seg så lang som han var der inne. Det er noe magisk ved den følelsen jeg kjente akkurat da. Noe som er så magisk at jeg ikke klarer å beskrive det med ord. En utrolig sterk følelse! Mon tro om det er kjærlighet jeg føler.

Jeg kjenner at jeg elsker han så masse allerede. Det er helt rart. Hvordan går det an å elske noen man ikke har møtt, ikke har snakket med eller ikke vet hvordan ser ut... Jeg har ikke engang kjent bevegelsene og sparkene hans enda, men likevel elsker jeg han! Og jeg kjenner jeg vil beskytte han for alt vondt her i verden, for resten av mitt liv.

We made a wish, and you came true ♥

Video: Kjønnet til vår lille skatt!

  • 23.09.2016 kl. 19:28

Nå har vi blåst opp ballonger, bakt muffinser og sprengt party pooperen - i dag fikk vi nemlig vite kjønnet til lille mirakelet vårt! Se gjerne videoen under om du også vil vite om vi venter en prins eller ei prinsesse! Jeg skal fortelle dere mer om ultralyden og vise ultralydbilder av vårt lille barn i morgen. I dag ønsker jeg bare å dele denne videoen med dere og bruke resten av kvelden til å feire.

♥ ♥ 

Er du gravid? Venter du gutt eller jente?

Er babyen gutt eller jente?

  • 22.09.2016 kl. 20:10

Den siste tiden har Christopher og jeg vært så nyskjerrige på hvilket kjønn som egentlig skjuler seg inne i magen min. Hvilket kjønn er dette menneske som vi allerede elsker så høy! Derfor har vi satt av litt tid i dag til å gå igjennom alle de forskjellige mytene og kjerringrådene som finnes når det kommer til akkurat dette med kjønnet til den lille. Om du vet om flere må du gjerne hyle ut!

Magefasong

Det sies at hvis magen er trillrund og sitter lavt er det en gutt, men hvis magen er avlang som en vannmelon og sitter høyt er det en jente. I tillegg sies det også at dersom det ikke synes bakfra at du er gravid, venter du en gutt. Ses det tydelig, ventes en jente. Utifra dette venter jeg trolig ei jente!

Kinesiskfødselskart

Kartet skal være laget av en kinesisk vitenskapsmann for 700 år siden, og funnet i en kongelig grav. Det sies at kartet skal stemme i 99 prosent av tilfellene. Vel, isåfall er det en liten gutt som ligger og spreller i magehulen min. Du skal nemlig regne ut i fra alder på mor da unnfangelsen skjedde på den loddrette aksen, og måneden unnfangelsen fant sted på den vannrette aksen.

Hår på leggene
Vokser håret på leggene fortere er en gutt i vente, er det derimot ingen endring, blir det en jente. Ingen endring på disse leggene i hvertfall - sååå.. jente!?

Nål i trå

Holder du en nål i tråd over magen og den beveger seg i sirkler, blir det en gutt. Beveger den seg sidelengs, ventes en jente. Den beveget seg i sirkler... Min lille prins?

Fosterets hjertelyd

Det sies at dersom hjertelyden til fosteret er under 140 slag i minuttet, skal det tyde på en gutt. Er den over 140, ventes en jente. Her i hus har fosterets hjerterytme blitt målt tre ganger, og den har vært forskjellig alle tre gangene - men likevel vært over 140 hver eneste gang - så utifra det er det muligens ei jente.

Morgenkvalme

Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente. I såfall er det nok ei jente!

Søvn
Sover du med puten vendt mot nord, blir det en gutt, mot sør en jente. Vel... Jeg sover med puten mot vest, jeg. Hvilket kjønn er det da? Får ikke håpe det er et lite intetkjønn som kommer ut i slutten av mars.

Natrontesten

Ta 2 teskjer natron i en kopp. Tiss oppi koppen. Dersom det bruser eller skummer, venter du en gutt. Om det ikke skjer noenting venter du ei jente. Her bruset det - med andre ord venter jeg en gutt i følge dette punktet.

Vel, 4 av testene viste jente, mens 3 av de viste gutt. Så selv om det ikke var veldig stor forskjell, tilsier flertallet av kjerringrådene at det er en liten jente i magen min. Nå får tiden bare vise om dette stemmer eller ei! Vi får forhåpentligvis vite dette allerede på ultralydkontrollen førstkommende fredag. I mellomtiden kan du gjette hva du tror?

Gravidoppdatering: uke 14

  • 20.09.2016 kl. 17:14

Termindato: 30.03.2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 14, og er med andre ord 13 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 191 dager igjen! Nå går det unna. Vi har allerede lagt 91 dager bak oss, og har derfor akkurat 50 dager igjen til vi er halvveis!

Babyen er så stor som: Nå er faktisk det lille mirakelet vårt blitt så stor som en muffins! 8,5 centimeter er den lille fra hode til føtter. Ja, endelig er den så stor at den kan måles i full lengde. Nå vil også babyen vår kjenne det om vi dytter forsiktig mot livmoren. Da vil den bevege seg! Noe så fantastisk å vite.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Jeg kjenner ingenting enda, men gurimalla som jeg kjenner etter når jeg legger meg om kveldene..! Jeg bare går og venter på den dagen når jeg endelig kan kjenne vår lille hjerteknuser bevege seg.

Innkjøp: Det må være disse supersøte klistremerkene som jeg fikk kjøpt på tilbud til 5,- per ark. De skal brukes til å fylle ut boken jeg holder på å lage om graviditeten, fødselen og barnets første år!

Utstyr: Arh, føler ikke jeg kommer noen vei nå som jeg har skrevet det samme på dette punktet de tre siste ukene! Men sannheten er vel at vi snart er i mål, og derfor slapper vi litt mer av med de siste innkjøpene. Vogn og bilsete skal jeg få av de kommende oldeforeldrene, ellers mangler vi babynest, vippestol og tripptrappstol. Tror faktisk ikke det er noe mer enn det av de store tingene! Skal imidlertid publisere et utstyrsliste-innlegg denne uken, og da får dere en ganske grei oversikt over hva vi har og hva vi mangler.

Hvordan har treningsuken vært: Veldig bra egentlig! Kun tre økter har jeg fått gjennomført denne uken, men så har vi hatt litt av hvert på agendaen også. Jeg har likevel ikke ligget på latsiden når det gjelder bevegelse, for jeg har gått mange turer, noe som også er veldig bra. Satser likevel på at jeg kan øke antallet styrkeøkter noe til neste uke.

Ukens cravings: Gjett hva? Standardfrokosten min, skive med ost og ketchup i mikroen, har blitt byttet ut etter uendelig mange uker! Ja, nå har jeg faktisk fått skikkelig dilla på noe nytt å starte dagen med, nemlig pizzaskiver! Jeg delte oppskriften med dere tidligere i uken, den finner dere her. For å være ærlig blir jeg litt småkvalm når jeg tenker tilbake på osteskiven i mikroen, blaah. Det er så rart hvordan matvanene kommer og går fortere enn lynet.

Plager: Det er så deilig å si; kvalmen er nesten helt borte! Kun to morgener og én kveld forrige uke, kom maten i retur. Ellers har jeg vært helt fin i formen! Har fått litt vondt nederst i ryggen når jeg har kjørt bil over en lengre periode uten pause bare, men det er jo bare småtteri! Endelig begynner jeg å se på dette svangerskapet som en dans på roser.

Kjønn på babyen: Føler på meg at det er ei lita jente, men det får vi se på fredag. Kjæresten er jo bombesikker på at det er en liten prins!

Hvordan sover du om natten: Veldig bra! Sovner fort og sover til jeg må tisse. Marerittene har også begynt å gi seg, så tommel opp det det :-D

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer.

Humør: Mja, hva kan jeg si... Grining i det ene øyeblikket, kjefting i det neste, for så å bryte ut i full latterkrampe. Og alt dette innen fem sekunder. Tror det oppsummerer humøret mitt for tiden veldig bra!

Neste kontroll: Neste kontroll er faktisk om tre små dager, når vi forhåpentligvis får vite kjønnet til mini. Med andre ord, det er ultralyd hos jordmor som står for tur.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Endelig kom brevet!

  • 17.09.2016 kl. 16:28

Endelig kom det! Brevet fra Helse Fonna med innkallelse til sykehuset for den ordinære ultralyd undersøkelsen! Herlighet som jeg gleder meg - og gruer meg... Litt i hvertfall! For selv om det er koselig å få titte på mirakelet vårt er det ikke en selvfølge at alt er i orden med mini. Den lille bekymringen for at noe kan være galt ligger liksom alltid i bakhodet.

Men i utgangspunktet gleder jeg meg! Datoen vi fikk var 28.oktober klokken kvart over åtte om morgenen, veldig tidlig med andre ord. Juhu! Slipper vi å gå hele dagen å prøve og få tiden til å gå.

Er du også gravid? Når har/hadde du time til ordinær ultralyd, og gikk det fint?

Gravidoppdatering: uke 13

  • 13.09.2016 kl. 21:32

Juhu, endelig er vi forbi den magiske 12 ukers grensen! Det er selvfølgelig ingen garanti for at det ikke kan forekomme en spontanabort nå som vi er 12 fullgåtte uker heller, men sjansene for at det skulle skje er veldig, veldig små ettersom alle de viktige organene til den lille allerede er ferdig dannet!

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 13, og er med andre ord 12 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 198 dager igjen! Wuhu, endelig under 200 dager. Nå går det virkelig fremover!

- Den kommende onkel Milo slikker så forsiktig på frukten som symboliserer den lille denne uken! -

Babyen er så stor som: En fersken (eller en nektarin, som jeg har tatt bilde av i dette innlegget)! Nå er også nakken så sterk at den lille kan bevege på hodet sitt. Barnet begynner også å oppfatte lyder denne uken! Herlighet som tiden flyr avgårde. Vårt lille mirakel kan allerede høre!

Ukens must have: Søvn, søvn og mere søvn. Og mat!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Kjenner ingenting enda, men andre i termingruppen min har allerede begynt å kjenne bevegelse - så jeg kjenner etter hele tiden. Og bare venter i spenning på at min lille baby skal bli sterk nok til at jeg kan kjenne de små sparkene.

Innkjøp: Hm, det har ikke blitt noen innkjøp til den lille denne uken, men jeg kan jo vise dere hva vi fikk av mormor da hun kom fra IKEA! Tre små vaskeposer som vi kan vaske alle barneklærne i. Slik at de søte, små plaggene ikke skal bli nuppete av mine og Christophers klær. Åå, for en koselig og hyggelig tanke.

Utstyr: Mangle det samme som forrige uke; men nå har vi faktisk fått vite at vi skal få bilsete av farmor og farfar - så tusen millioner takk til dere! ♥ Det neste vi selv skal spare til er derfor stokke tripptrapp stol med newborn innlegg, babyrede (som vi har planer om å lage selv), babygym skal vi også lage etter hvert. Ellers er vel egentlig det meste i boks allerede. I hvertfall av de store tingene.

- Min fine lillebror som skal bli stolt onkel i slutten av mars -

Hvordan har treningsuken vært: Veldig bra! Jeg hadde en dag der min daglige spasertur på 30 minutter rett og slett ble glemt, men utenom det har jeg gått hver dag. Fra i dag av kunne jeg også begynne å trene styrketrening igjen! Ei god formiddagøkt ble derfor gjennomført - som jeg skal fortelle dere mer om i morgen.

Ukens cravings: Grove brødskiver med ketchup, ost og piffi, 2 minutter i mikroen, og voíla! Dette har vært min faste frokost i et par måneder. Kjempe godt både både på smak og for kvalmen!

Plager: Nå er det fire ting som går igjen hver eneste dag; kvalme og oppkast (jepp, det har kommet tilbake for fullt! Jeg som trodde det var i ferd med å gi seg nå... Der tok jeg skrekkelig feil. Holder seg likevel stort sett til morgenene, noe jeg er glad for), hodeverk, halsbrann og trøtthet. Men utenom det har jeg masse energi og humøret er stort sett strålende - i hvertfall i følge meg selv.

Kjønn på babyen: A little baby girl... I hvertfall om man skal tro quizene jeg har tatt på nett, flere kjerringråd og min egen magefølelse. Men vi får sannsynligvis vite det på ultralyd den 23.september!

Hvordan sover du om natten: Sover bra. Sovner stort sett med engang, men jeg våkner gryyytidlig for å tisse! 

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer.

Humør: Veldig bra i følge meg selv. Kanskje litt mer svingende om man spør min kjære.

Neste kontroll: Neste kontroll er ultralyd hos jordmor den 23.september - da får vi muligens vite kjønnet på mirakelet vårt!

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Mormor og morfars reaksjon på graviditeten!

  • 07.09.2016 kl. 15:50

Filmen fra mormor og morfars reaksjon har jeg også fått lov til å dele med dere! Og reaksjonene deres er så fine. Jeg skulle likevel ønske at jeg hadde fortsatt filmingen enda lenger, for like etter at filmen er skrudd av hopper morfar opp fra sofaen og gir Christopher og meg tidenes bamseklem. Mens mormor begynner å krype inn i boden og lete i skuffer og skap, før hun kommer frem med en stor pose full av mange små babyplagg som hun allerede har strikket ferdig.

Ingen tvil om at de to gleder seg til å få hilse på sitt første oldebarn i hvertfall! Mormor har forresten også strikket på babytepper og alt mulig nå etter at de fikk nyheten også, hihi. Vi trenger jo nesten ikke kjøpe inn noe klær til den lille.

Fortell meg gjerne om reaksjonen til dine besteforeldre da du fortalte at du var gravid!

Gravidoppdatering: uke 12

  • 06.09.2016 kl. 17:20

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 12, og er med andre ord 11 uker + 0 dager på vei! Herlighet jeg føler tiden bare flyr avgårde.

Dager igjen av svangerskapet: Nå er det bare 205 dager igjen. Eller, bare og bare... Det er jo en del, men allerede neste uke er det under 200 dager igjen, så det går så absolutt fremover!

Babyen er så stor som: En stor plomme! Med andre ord vokser den lille veldig mye for tiden, og i løpet av de neste tre ukene vil lengden doble seg!

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Kjenner ingen bevegelse enda, men vet med sikkerhet at den lille er veldig, veldig aktiv der inne! Noe så rart.

Ukens innkjøp: Denne uken må jeg faktisk gi delt førsteplass. Det første jeg vil vise dere er denne supersøte stellematten babyen fikk av mormoren sin.

Det andre er denne dukken som morfar kjøpte for en stund siden, og nå bestemte seg for at den lille skal få! Hihi, må innrømme at jeg gleder meg litt for mye til å fortelle historier samtidig som jeg beveger denne klovnen her altså.

Utstyr: Nå er både stelle- og soveplassen helt ferdig, og vi mangler bare bilsete, babynest, babygym, vippestol og eventuelt stokke-stol med nyfødtsete av de store tingene! Vogn og vugge også, men det er vi så heldig å få av familie.

Hvordan har treningsuken vært: Nok en gang kan jeg stolt innrømme at den daglige spaserturen på 30 minutter har blitt utført hver eneste dag! Noen ganger alene, andre ganger sammen med mamma og noen gang sammen med min kjære.

Plager: Jeg har faktisk ikke *bankibordet* kastet opp på tre dager! Kvalmen er her fremdeles, men den blir ikke så ille at jeg er nødt til å kaste opp. Ellers hadde jeg noen dager i løpet av forrige uke der jeg til og med våknet flere ganger om natten bare for å spy! Rart hvordan det kan forandre seg så masse fra dag til dag. Sliter også litt med hodepine, men det er så absolutt overkommelig.

Kjønn på babyen: Jeg føler det er en jente jeg altså! Men nå er det bare to og en halv uke til vi forhåpentligvis får vite det.

Hvordan sover du om natten: Veldig bra! Marerittene er fremdeles en del av hver eneste nattesøvn, men også de begynner faktisk å bli mindre dramatiske.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer!

Humør: Da jeg spurte Christopher om hvordan humøret mitt hadde vært den siste uken svarte han bare med å lage store bølger med hendene. Sååå, da får vi la det være svar nok for denne gang...

Vektøkning: 5 kilo. Som faktisk akkurat er innenfor normalen. Vanligvis legger nemlig de aller fleste gravide på seg 1-5 kilo i løpet av de første tolv ukene.

Neste kontroll: Neste kontroll er første svangerskapskontroll hos legen nå på torsdag, gleder meg! 

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Magen vokser altfor fort!

  • 03.09.2016 kl. 15:32

Herregud, det er helt sinnsykt hvor fort magen min vokser for tiden. Jeg føler den bare har blitt større og større for hver dag.

Vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men min kjære mamma kjøpte to mammabukser til meg for noen uker siden ettersom kvalmen var såpass ille. Om man bruker plagg som er løse rundt magen kan det nemlig hjelpe litt på kvalmen! Jeg har derfor bodd i disse to buksene siden jeg fikk dem, og eeelsker dem virkelig allerede.

I går var jeg med mamma på shopping, og da var jeg så heldig å få to mammatopper av henne også! En genser og en t-skjorte. De var så utrooolig fine, og med engang jeg fikk dem på meg poppet magen skikkelig frem. Enda mer enn den gjør til vanlig. Haha, jeg synes det er helt sinnsykt hvor stor mage jeg har allerede, i hvertfall med tanke på at jeg er førstegangsgravid (da pleier det nemlig å gå lang tid før magen kommer til syne. Men ikke her i hus, nei). 

Jeg synes selvfølgelig det bare er superkoselig nå når jeg faktisk kan se at jeg er gravid, altså. Men det gjør ingenting om magen vokser liiitt seinere fremover heller. Ellers er jeg redd jeg kommer til å ende opp som en elefant mot slutten av svangerskapet, haha!

Er du gravid? Har du stor eller liten babymage?

Lillesøsters reaksjon på graviditeten!

  • 31.08.2016 kl. 20:59

I rundt ett år nå har lillesøster mast på meg og min kjære angående når vi har tenkt å bli gravide. Haha, den skjønne snuppa har nemlig sååå lyst til å bli tante til et liten nurk. Dere kan tro hun ble både overrasket og glad da vi hadde skrevet et kort til henne - fra den lille i magen.

Det som står på kortet er;

Kjære tante Marthe! 

Jeg ser veldig frem til å bli kjent med deg. Jeg tror du og jeg kan bli veldig gode venner, og jeg vet allerede at du får passe på meg når mamma og pappa trenger litt kjærestetid. Håper vi blir bestevenner. Du får kose og klemme meg alt du vil rundt slutten av mars forresten. Men hvis du vil kan du være med mamma og pappa å se på meg for aller første gang den 19.august. Håper du vil det, verdens beste tante. 

Stor klem fra lille meg.

Reaksjonen til lillesøster da hun leste dette kortet, ser dere under her!

Elsker hvordan hun spør på hundre ulike måter om dette faktisk er sant! Og ikke minst den gode klemmen jeg fikk ♥

Gravidoppdatering: uke 11

  • 30.08.2016 kl. 16:06

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 11, og er med andre ord 10 uker + 0 dager på vei!

Babyen er så stor som: Nå er babyen på størrelse med en lime. Så utrolig gøy å se hvor mye den lille vokser fra uke til uke. 

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Nei, jeg kjenner ingen bevegelse enda, men på siste ultralyd hos legen i går fikk samboer sett en livlig liten baby som slo rundt seg med armene. Noe så fint! Den vinket til oss. Så det er absolutt masse bevegelse der inne selv om jeg ikke kan kjenne det enda.

Ukens innkjøp: Det må være den superskjønne heldressen jeg fikk i posten i helgen. Den er i størrelse 3 måneder, så det blir en stund til den kan brukes, men den havner absolutt på favorittlisten med klær til den lille. 

Utstyr: Av utstyr har vi seng, garderobeskap, stellebord og bæresele pluss litt mindre ting. Men mangler blant annet vugge, vogn, vognpose, babynest og bilsete. De to førstnevnte skal jeg få av familie - så det er allerede i orden. Oppi vognen skal jeg faktisk bruke samme vognpose som jeg hadde da jeg var liten! Synes det er så fint. Den skal bare bli sendt til rens først.

Hvordan har treningsuken vært: Nå er det bare ei uke igjen til jeg kan begynne med styrketrening igjen, men utenom det har jeg stort sett klart å gå den 30 minutters gåturen hver dag - som har vært målet mitt siden jeg fikk positiv test.

Ukens cravings: Den siste uken har jeg hatt dilla på lilla druer og sjokolademelk! Det har gått noen liter melk og noen kurver med druer med andre ord. 

Plager: Endelig merker jeg at kvalmen begynner å avta. Jeg er fremdeles veldig dårlig om morgenene, og spyr stort sett hver morgen like etter at jeg har våknet. Men så gir det seg stort sett etter en liten time! Jeg sliter også med veldig oppblåst og vond mage om kveldene, men utenom det er formen tipp topp! Deilig å kjenne at jeg får mer og mer energi for hver dag som går.

Kjønn på babyen: Jeg føler fremdeles på meg at det er ei lita jente inni der, mens samboer føler det er en gutt. Tiden får vise! Mye mulig vi får vite det på ultralyden den 23.september.

Hvordan sover du om natten: Jeg sover stort sett veldig bra. Til tross for at jeg pleier å slukne mellom klokken ni og ti, og ofte våkner av forferdelige mareritt på morgenkvisten.

Fødselsforventninger: Tar det som det kommer. Det som skjer, det skjer!

Humør: Veldig opp og ned. Jeg er akkurat som en emosjonell berg og dalbane. Stakkars Christopher som klarer å bo med dette her.

Vektøkning: 5 kilo.

Neste kontroll: Neste kontroll er første svangerskapskontroll hos legen den 8.september! 

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Jeg begynte å blø på fredag!

  • 29.08.2016 kl. 13:13

Endelig kan jeg puste lettet ut. På fredag opplevde jeg nemlig en liten blødning, en blødning som kun samboer, mamma og lillesøster visste om. Vi fortalte det ikke til noen andre i frykt for å bekymre dem mer enn nødvendig når vi ikke visste grunnen til at jeg begynte å blø. I dag fikk jeg derfor time til fastlegen min!

Og herlighet så godt det var å få vite at alt var bra! Først pratet vi litt om hva som hadde skjedd og hvordan blødningen hadde vært, og deretter fant han frem et apparat for å finne hjertelyden til den lille. Etter å ha funnet min egen hjertelyd et par ganger ble jeg kjempe letta da han plutselig sa «dette! er babyens hjertelyd». Det var første gang min kjære og jeg fikk høre babyen vår, og det var så utrolig godt og rørende!

Etterpå fant han også frem et ultralydapparat. Dessverre var ikke skjermen plassert slik at jeg fikk sett noe særlig, men Christopher fikk sett alt! Legen min også såklart. Han fortalte oss at vi kikket ned på babyen ovenfra, og at vi kunne se hodet hans. Rett under hodet såg Christopher to små armer som veivet frem og tilbake - en uvirkelig opplevelse, sa han. Legen sa at han skimtet til og med fingrene til den lille, med andre ord var alt helt normalt.

Den lå der den skulle. Han fant morkaken, og han fikk også øye på stedet blødningen hadde kommet fra. Dette var visst helt normalt nå rundt uke 10 som morkaken overtok jobben med å produsere hormonene. Med andre ord pustet vi lettet ut og det var kjempe kjekt å se hvor spennende legen min synes det var. Han forklarte oss også at vi kom til å bruke ultralydapparatet på alle svangerskapskontrollene fordi han synes det er så gøy!

For en fantastisk lege jeg har, wii!

Mamma og pappas reaksjon på graviditeten!

  • 28.08.2016 kl. 12:30

Mamma og pappa må være de jeg gledet meg aller mest til å fortelle om vårt kommende mirakel til - på lik linje med lillesøster ettersom jeg vet hun har ventet på denne nyheten i en evighet. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det ekstra spesielt, og pakke inn to bodyer, en det sto "Kjære mormor. Jeg kommer i mars" på, og en akkurat lik bare med morfar. Tok ikke bilde av dem, men de var akkurat like som disse vi gav til de kommende oldeforeldrene, bare med mormor og morfar istedet.

Jeg ville det skulle være ekstra spesielt, og de fikk derfor pakke opp pakkene hver for seg, uten å se den andres reaksjon. Pappa først og mamma etterpå. Pappa ønsket dessverre ikke at jeg skulle dele filmen av reaksjonen hans på bloggen, men jeg har derfor beskrevet den så detaljert som mulig lenger nede. I mellomtiden kan vi ta en titt på reaksjonen til mamma, som jeg vil vise dere på video!

Grunnen til at hun kommer med "dust" er forresten fordi hun hadde hatt en følelse av at jeg var gravid i et par uker, men ettersom de var på ferie hadde jeg svart at jeg ikke var det. Jeg ville heller vente til de kom hjem, og fortelle det ansikt til ansikt! Haha, skjønne mamman min som gleder seg såå masse til å bli mormor. Og i ettertid har vært innom barnebutikken x-antall ganger, og allerede kjøpt inn både dyner og andre ting!

Reaksjonen til pappa:

Åh, hvor skal jeg begynne... Reaksjonen til pappa var bare så fin og rørende! Da han pakket opp bodyen fikk han bare frem "Ska du bli..." før han brøt ut i tårer. Dere skulle sett han! Tårene rant lenge før han klarte å samle seg igjen, og da sa han "gratulerer!" samtidig som han smilte det stolteste og største smilet jeg har sett på lenge! Ingen tvil om at han også gleder seg til sitt første barnebarn skal ankomme verden. ♥

Slik fortalte vi familien om graviditeten!

  • 25.08.2016 kl. 21:01

Fra forrige gang vi ble gravide bestilte vi noen supersøte bodyer der det stor "Kjære mormor/morfar/oldermor osv. Jeg kommer i mars" midt på magen i tillegg til et bilde av to babyføtter. Disse hadde vi store planer om å pakke inn og gi til alle som skulle bli besteforeldre og olderforeldre. Dessverre mistet vi den gang, og bodyene ble derfor pakket ned og gjemt bort.

Utrolig nok ble vi gravide igjen akkurat ett år senere, noe som betydde at termin fremdeles var i mars, og at vi derfor kunne bruke de samme bodyene for å fortelle om graviditeten. Denne gang fikk vi heldigvis pakket de inn og gitt de til familien også. Dessverre så vi ikke før nå, ett år etter vi fikk dem, at vi har fått en for mye farfar og en for lite oldermor. Noe som betyr at et sett kommende olderforeldre heller fikk ultralydbilde istedenfor body.

Til lillesøsteren min lagde vi dette kortet, og gav det til henne. Og resten av familien bare sa vi det til. Har forresten filmet reaksjonen til de aller fleste i familien, og de som synes det er greit, kommer til å bli publisert her etterhvert ♥ Hvordan fortalte du om graviditeten?

Lillesøsters tanker om babyen!

  • 24.08.2016 kl. 19:12

- et gjesteinnlegg av lillesøster -

HEI ALLE SAMMEN ♥

Det er bare helt sinnsykt å tenke på faktisk. Tenk at jeg skal bli tante til en liten baby. Det er bare helt uvirkelig, og jeg skjønner det faktisk ikke enda. Det er så stort, fordi vi ikke har et eneste lite barn i denne familien. Og jeg som bare ELSKER barn! Linn Therese er gravid, og det betyr at jeg skal bli tante, men jeg føler selv jeg er mer enn en vanlig tante. Jeg står så nær Linn Therese så ingen andre enn jeg og hun kan forstå. Det føles nesten som jeg er en ekstra mamma til denne lille herligheten, hehe.

Det komme bare til å bli så utrolig fantastisk, og starten på noen så utrolig fint. Jeg har gidd klar beskjed om at barnet skal kalle meg tante Marthe, for da er jeg ikke bare en tante, men jeg skal rett og slett bli den gode og snill tante Marthe som h*n alltid vil komme til. Jeg skal behandle h*n som om det var mitt eget barn.

Håper disse månedene går fort så jeg kan få møte deg lille venn. Jeg har så utrolig mange ting jeg vil gjøre med deg, og fortelle til deg. Du er tante sin yndlings baby. Elsker deg så høyt allerde, snakkes snart lille venn. Jeg og deg skal bli bestevenner allerede på sykehuset. Jeg skal passe på deg når mamma og pappa trenger litt alene tid, og jeg skal trille turer med deg. Du og jeg skal få det så utrolig fint sammen.

Håper du vil bli like god venn med meg som jeg vil med deg. Så kan vi gå tur og mate gakakene, og leke på lekeplasser når du blir litt større. Lille venn, du er tante Marte sin beste venn, og jeg gleder meg så utrolig masse. Vi snakke snart lille venn.

Klem fra tante Marthe ♥

Gravidoppdatering: uke 10

  • 23.08.2016 kl. 16:57

I dag er første dag i ny uke etter at jeg delte den gode nyheten om graviditeten med dere, og derfor har jeg lyst til å ha en liten gravidoppdatering. Dette er likevel noe jeg kan tenke meg å ha hver uke fremover - gi meg gjerne en tilbakemelding om dere ønsker det samme!

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 10, og er med andre ord 9 uker + 0 dager på vei! Det er 219 dager igjen til termindato, og jeg er ferdig med over 22% av svangerskapet allerede.

Babyen er så stor som: Nå er babyen på størrelse med en stor slikkepinne - med andre ord bitte, bitte liten. Likevel har den både hode, armer og ben og ser ut som et mini-menneske allerede.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Kjenner ingen bevegelser enda, og det kommer jeg nok ikke til å gjør før om noen uker, men den lille har allerede begynt å bevege seg og trene musklene sine. I følge appen tar babyen vår faktisk saltoer rett som det er!

Innkjøp: Ukens innkjøp må være stolen vi kjøpte helt i starten av forrige uke! En vanvittig behagelig stol som skal stå inne på barnerommet og som kommer til å bli brukt som blant annet ammestol når den tid kommer.

Utstyr: Veldig tidlig ute når det gjelder utstyr. Har sprinkelseng, garderobeskap, stellebord (mangler stellematte) og alt av dyner allerede. Veldig betryggende å være tidlig ute slik at alt er klart uansett når den lille ønsker å komme til verden.

Hvordan har treningsuken vært: Ettersom jeg har blitt anbefalt å ikke gjøre noe mer enn å gå/sykle turer foreløbig kan det vel ikke akkurat kalles trening - men jeg har absolutt nådd mitt mål hver eneste dag som sier at jeg skal gå en tur på 30 minutter eller 3 turer på 10 minutter hver dag. Bare to uker til jeg kan begynne med styrketrening igjen. Gleder meg!

Ukens cravings: Har vel ikke hatt noen ordentlige cravings enda, men har virkelig dilla på knekkebrød med ost, og pølsebrød med skinke for tiden. Spiser stort sett ikke noe annet! Og sjokolademelk da! Selv om jeg prøver å holde det til helgene. I ukedagene går det i fun light saft med fruktfestsmak. Ellers spiser jeg masse jordbær og vannmelon for tiden, mmm!

Plager: Sliter veldig med kvalme. Stort sett hele dagen, men det er absolutt verst om morgenen og utover formiddagen. Om ettermiddagen letter den noe før den kommer tilbake når jeg skal legge meg. Skal likevel sies at jeg har hatt flere gode dager enn på lenge den siste uken, så kanskje det begynner å gå mot slutten på denne kvalmeperioden min :-) Er også vanvittig trøtt, og sover gjerne både en og to powernaper i løpet av dagen. 

Kjønn på babyen: Jeg har på følelsen av at det er ei lita jente, mens samboer er bombesikker på at det er en gutt. Blir så spennende å se!

Hvordan sover du om natten: Sover ganske godt når jeg først får sovne. Ligger ofte en liten stund, og så våkner jeg som regel en gang i løpet av natten for å tisse, og av og til kaste opp. Men sovner fort igjen etterpå og har ellers ingen søvnplager eller -vansker.

Fødselsforventninger: Gleder meg faktisk litt. Men gruer meg også. Tenker likevel at det som skjer, det skjer, og jeg har absolutt ingen planer om å planlegge noenting. Vil heller ta det som det kommer, så slipper jeg å stresse dersom ting ikke går etter planen. Nå er det uansett en god stund til fødselen enda, så i mellomtiden koser jeg meg som gravid, og har ingen hastverk.

Humør: Humøret går dessverre veldig mye opp og ned. Kan eksplodere for én ting i det ene øyeblikket, og bli så sint at jeg freser, mens jeg noen sekunder senere gråter av glede fordi jeg vi har mer jordbær igjen i kjøleskapet. Ellers er jeg stort sett veldig glad og ufattelig lykkelig med min nye tilværelse!

Vektøkning: Å gå ned 13 kilo rett før graviditeten var nok ikke det lureste som har hendt, og jeg er derfor veldig redd for at disse kommer tilbake før jeg får tid til å blunke. Samtidig tenker jeg at det ikke er så farlig! Så lenge jeg spiser sunt og godt, og klarer å holde meg i bevegelse ser jeg ikke på det som verdens undergang om jeg så går opp litt over gjennomsnittet. Det viktigste er tross alt at den lille i magen har det bra, og selv vet jeg at jeg kan trene bort disse kiloene igjen etter fødselen. Når det er sagt har jeg allerede gått opp hele 4 kilo på disse 10 ukene!

Neste kontroll: Neste kontroll er første svangerskapskontroll hos legen den 8.september! 

Nå, er dette noe dere kunne tenke dere å lese hver uke? I så fall må dere gjerne like eller dele via facebook-knappen under her eller legge igjen en kommentar!

Slik gikk ultralyden! ♥

  • 21.08.2016 kl. 13:17

Først og fremst; tusen, tusen takk for enda flere gratulasjoner! Dere er jo bare sååå snille. Christopher og jeg gleder oss masse til tiden vi har i vente fremover, og jubler over at mirakelet vårt endelig - etter ett års prøving - valgte å flytte inn i magehulen. Vår lille spire er allerede snart ti uker gammel, og vi føler tiden flyr avgårde samtidig som det virker som de siste ukene har sneglet seg avgårde. Vanskelig å forklare!

Uansett, vi var på ultralyd for et par dager siden, og heldigvis sto alt bra til med den lille. Å se det bittelille hjertet banke var en magisk og veldig rørende opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Christopher satt ved siden av, og ble også veldig rørt! Tenk at noe så fantastisk skjer inne i kroppen min nå. Det er nesten ikke til å tro. Christopher og jeg lager et lite menneske.

- den lille var veldig sjenert og la seg derfor med ryggen til. Vi ser likevel hodet helt øverst og resten av kroppen nedover. Den lille piggen ut til venstre midt på den lille babyen vår er litt av armen hans eller hennes. -

- Bildet dere ser under her er faktisk i 3D! Jordmor slo på 3D effekten for oss helt mot slutten slik at det ble litt lettere å se formen til den lille. Noe så fantastisk! Her ser dere hodet helt til venstre, og resten av ryggen nedover mot høyre. Litt av den ene foten peker nedover i bildet. Ser dere det? -

Et menneske som vi skal ha ansvar for i minst 18 år fremover i tid, og som kommer til å være en del av livene våre til vi blir gamle og grå. Det er ubeskrivelig godt og ikke minst uvirkelig å tenke på. Vi gleder oss så uutholdelig masse! Ellers fikk vi vite at vårt kjære, lille magetroll er forventet å komme til verden den 30. mars i 2017. Noe som var akkurat den termindatoen vi selv hadde regnet oss frem til ved hjelp av forrige menstruasjon.

Vi er så lykkelige, og gleder oss til alt vi har i vente fremover! Og det føles enda bedre nå som vi endelig fikk tommel opp av jordmor til å dele denne fantastiske nyheten med dere ♥ ♥ ♥ Slik det ser ut nå er det ingen grunn til at dette skal føre til en spontan abort, og det er også derfor vi velger å fortelle dere det så "tidlig".

Svar på spørsmål om graviditeten!

  • 20.08.2016 kl. 14:13

Tusen, tusen takk for alle gratulasjonene dere har kommet med i løpet av natten ♥ Dere er bare så gode, og det føles godt at dere er like spente på tiden fremover som vi er. Ellers tenkte jeg å svare på noen av spørsmålene som har tikket inn det siste døgnet.

Hvor langt er du på vei? I dag har vi vært gravide i 8 uker og 4 dager, med andre ord er vi i den niende svangerskapsuken. 

Hvorfor få barn nå? Vi har lenge ønsket å starte vår egen familie, jeg og min kjære, og føler oss klare for det nå - rett og slett. Vi har et veldig trygt og stabilt forhold, en egen plass å bo, sikker inntekt og gode resurser for å gi barnet den beste oppveksten som er mulig! Vi har også familie rundt oss som støtter oss og er minst like glade og klar som vi er. Med andre ord er dette barnet sårt ønsket, og endelig på vei!

Var dette de personlige årsakene du snakket om tidligere i uken? Som har svekket kvaliteten på innleggene den siste tiden? Ja, det stemmer! Ettersom jeg har vært (og fremdeles er, blah) veldig kvalm har det vært vanskelig for meg å finne tid og energi til å skrive gode innlegg og knipse gode bilder. I tillegg er jeg enormt trøtt og mangler overskudd for tiden!

Jeg sliter vanligvis med kvalme og oppkast helt til rundt klokken 14-15, og når det endelig begynner å gi seg litt må jeg prøve å få i meg noe mat etterfulgt av å rydde og vaske litt klær her hjemme. Når jeg har gjort dette er jeg stort sett så sliten at jeg må sove en liten stund midt på dagen, og når jeg våkner opp igjen er det kveld og jeg har valget mellom å skrive et dårlig innlegg som jeg enda ikke har bilder til eller slappe av sammen med kjæresten... Dere skjønner sikkert hvorfor det har vært dårlig kvalitet her inne den siste tiden da? Håper dette gir seg ganske snart, slik at jeg kan blogge og trene akkurat som jeg selv ønsker om ikke lenge!

Tror likevel at det blir litt lettere å blogge bedre for dere fremover ettersom jeg har en god del forhåndsskrevne innlegg som omhandler baby og graviditet! Krysser fingrene for at kvalmen snart gir seg, og gode, gamle Linn Therese plutselig våkner opp frisk og rask med masse energi en av dagene.

Hvordan reagerte foreldrene dine på at de skulle bli besteforeldre? Mamma og pappa ble kjempe glade da de fikk den gode nyheten. Det rare er faktisk at mamma helt ute av det blå spurte meg bare et par dager etter at vi testet og hadde fått positiv, om jeg var gravid! Hvor tilfeldig er ikke det? Hun sa at hun bare følte på seg at det var noe, og jammen hadde hun rett. Det fikk hun riktignok ikke vite før enda noen uker senere. Men vi filmet faktisk reaksjonen til de kommende besteforeldrene og olderforeldrene - så det gleder jeg meg til å vise dere! Er ikke alle som vil at vi skal dele reaksjonen deres her på bloggen, men noen av dem har gitt tillatelse til det - alle i familien ble i hvertfall kjempe glad!

Hvilken utdanning har du? Jeg har fullført grunnskolen og tre år på videregående hvor jeg gikk ut med spesiell studiekompetanse. Fortsatte likevel ikke på noe videreutdanning etter dette på grunn av angsten, og tviler egentlig på at jeg kommer til å gå noe mer skole i mitt liv - men hei, man vet aldri. Om det er hva jeg kommer til å jobbe med etter permisjonen du tenker på så har jeg signert en fire års kontrakt hvor jeg får fast inntekt og prøver meg ut i flere forskjellige yrker for å finne ut av hva jeg egentlig vil jobbe med.

Var det planlagt? Ja, det var det. Etter at vi mistet i fjor sommer har vi vært prøvere. Så selv om det tok litt lenger tid enn vi hadde håpet, og jeg derfor valgte å satse på å delta i fitnesskonkurranse i mellomtiden, var det hele tiden ønsket om å få et barn som sto sterkest hos oss. Derfor var det et enkelt valg å legge fitnessen på hylla da testen ble positiv.

Virke rart at du giddedet nå? Da går du sikkert opp i masse kilo ,hva var vitsen med å slanke seg då hvis du ende med å legge på deg igjen pga barn. For det første har vi prøvd å få barn i rundt ett år, med andre ord lenge før jeg bestemte meg for å legge om livsstilen og prøve meg på fitness. For det andre kommer jeg aldri til å forstå de som ikke ønsker seg barn fordi de er redde for å legge på seg? Jeg kommer til å bære de ekstra graviditetskiloene med stolthet. Jeg kommer også til å trene både i svangerskapet og etter fødselen, så akkurat det med noen ekstra kilo er ingen problem i mitt hode! Er jo bare moro å ha et bedre utgangspunkt før graviditeten enn jeg hadde om jeg hadde blitt gravid når jeg var på «mitt største».

Og når det kommer til fitnessen kan jeg fortsette med den drømmen etter at jeg har fått barn. SÅ viktig er det tross alt ikke.

Da tror jeg at jeg har fått svart på alle spørsmålene, men er det noe mer dere lurer på er det bare til å spør!

Vi venter et lite mirakel

  • 19.08.2016 kl. 10:22

Endelig kan vi dele den fantastiske nyheten med dere!

♥ ♥ ♥

♥ Vi gleder oss veldig masse til den spennende tiden vi har i vente, og det føles godt å endelig kunne si det til dere 

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no