LinnThereseDagsland -

Dennis sin utvikling: 4 måneder

  • 19.07.2017 kl. 13:00

Dennis utvikler seg masse fra dag til dag, og jeg er spent på å se hvor lang og tung han er på onsdag om ei uke, når vi skal bort på helsestasjonen igjen. Forrige gang, for nøyaktig én måned siden var han 6085 gram og 60 centimeter, så det blir veldig spennende å se om han har bikket syv kilo nå. Om han har det eller ei er det uansett ikke bare i vekst han utvikler seg.

Han har nå begynt å bruke stemmen sin veldig mye til å kommunisere med oss. Han prater masse! Dere husker kanskje at jeg delte video av da han sa "ai ai" her en dagen? Legger videoen til under her for de av dere som ikke har sett det. Ellers prater han en hel del utenom også - de siste dagene har vi for eksempel våknet rett før klokken ni av at Dennis ligger lys våken mellom oss og prater og smiler! Definitivt den aller beste måten å starte dagen på.

Latteren hans hører vi også stadig oftere, og det er den nydeligste latteren jeg har hørt. En rullende, deilig og uskyldig latter! Jeg skal prøve å få den på film en dag også, slik at dere kan få høre. Dennis ruller seg ofte over på siden for tiden, så nå mangler han kun den siste biten for å kunne rulle seg rundt. Så utrolig gøy å se hvor hardt han prøver på både dét, å reise seg opp eller å strekke seg etter ting. Han er virkelig sterk i kroppen sin, og det er jammen ikke mye om å gjøre før han klarer en sittup!

Som dere også har sett elsker han å hoppe eller stå mens vi holder vekten hans! Fly-leken har blitt en storfavoritt. Den har vært veldig skummel til nå, men plutselig er det blitt noe av det morsomste som finnes. Pappan til Dennis har forresten fått rollen som klovn, for hver gang Dennis ser han, smiler han fra øre til øre. Det er så fint å se hvor mye han elsker pappan sin. 

Dennis er også mye mer oppmerksom på det som skjer rundt han nå enn han har vært tidligere. Nå snur han hodet etter lyder og følger menneskene som går forbi han med blikket. Han snur hodet mot der vi sitter, og kan helt ute av det blå ligge å studere oss fra flere meters avstand. Når vi plutselig får øyekontakt går smilet hans rundt! Herlig.

Han leker stadig mer med fingrene sine, elsker å ha hendene i munnen, og løfter bena opp i lufta hele tiden. Nå venter vi bare på at han skal gripe tak i føttene sine, rulle rundt og le enda mer! Herlige, lille gutten vår! Mamma og pappa elsker deg.

Video: Dennis har lært seg å snakke!

  • 16.07.2017 kl. 10:58

Herlighet som prinsen min utvikler seg. I går kveld sa Dennis "oi, ai ai" til Christopher da han kitlet han, og vi ble like overrasket begge to. Det var så utrolig søtt å høre, og enda bedre at jeg fikk det på film! Dennis bruker stemmen sin kjempe masse for tiden, lager en hel haug med forskjellige lyder og nå har han også begynt å snakke.

Jeg gleder meg sånn til å høre hva som er det første skikkelige ordet han sier, og ikke minst når det skjer!

- skru lyden på fullt, og klikk på play -

Hva synes du, var det ikke søtt?

Dennis har lært seg å stå!

  • 10.07.2017 kl. 20:04

På sin aller første sydentur, bare tre måneder gammel, har Dennis lært seg å stå! Med litt hjelp da. Hihi, det er så søtt å se. Han elsker å stå slik som dere ser på bildene her. Ofte begynner han også å trampe med bena, danse og flytte føttene frem og tilbake. Nå utvikler han seg så fort at jeg nesten ikke klarer å holde følge! Dennis har blitt utrolig sterk i både nakken og bena sine.

Og bare så jeg har sagt det (ettersom jeg er ganske sikker på at mammapolitiet kommer til å kommentere); vi holder mesteparten av vekten hans når han står slik som dette, så det eneste han gjør er å trene balansen og leke med følelsen av at han kan stå. Han elsker det og smiler seg i hjel hver eneste gang - og da sier det seg selv at det ikke skader han. Flinke, lille gutten min som jeg er så stolt over.

Kunne babyen din "stå" slik da den var 3 måneder?

Dennis sine leggerutiner!

  • 07.07.2017 kl. 19:30

Ettersom noen har spurt tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt om våre leggerutiner. Nå har det seg slik at babyer stort sett ikke kan skille mellom natt og dag før de er 3 måneder, det er derfor i de fleste tilfeller ganske umulig å begynne med rutiner før denne tid. På helsestasjonen fikk vi anbefalt å begynne med leggerutiner når Dennis var mellom 3 og 6 måneder, så det har vi altså såvidt begynt med nå.

Rutinene starter klokken 22 om kvelden. Da er det slutt på leketid. Vi tar han vekk fra babygymmen og andre leker og lar han roe seg helt ned ved å sitte på fanget til en av oss og bare kose. To ganger i uken blir denne kosetiden erstattet med bading! Kose- eller badestunden varer omtrent en halvtime. Deretter blir det bleieskift, pysjamasen kommer på, og når klokken blir 22:30 går Dennis og jeg inn på soverommet vårt.

Der ammer jeg han i sengen vår i mørket! Dette er det roligste og lengste måltidet hans i løpet av døgnet, og det er tydelig at han allerede på dette tidspunktet skjønner at det snart er natt. Han spiser i alt fra 25-45 minutter. Liggende, mage mot mage med meg. Siste halvdel av måltidet har han øynene igjen, og måltidet avsluttes stort sett med at han har sovnet.

Jeg løfter han forsiktig opp på skulderen min mens jeg står og gynger til rapen kommer. Etter at han har rapt legger jeg han ned i vuggen sin, oppi babynestet, med kosen sin under den ene armen, ei gulpefille på andre siden og dynen over seg. Han pleier å snu seg mot enten gulpefillen eller kosen og begrave nesen inni der slik at det blir godt og varmt.

Tutten har han i munnen! Deretter setter jeg på favorittmelodien hans i sauen som spiller musikk, og han sovner stort sett innen et par minutter. Jeg pleier å sitte på sengekanten til jeg hører han puster tungt slik at jeg vet han har det trygt og godt. Deretter tar jeg forsiktig bort gulpefillen (eventuelt flytter litt på kosen) slik at han har nesen fri, og lister meg ut fra rommet.

Dennis sover vanligvis i rundt 3 timer før han våkner for mat for første gang. Dette måltidet blir også spist liggende i sengen vår, og på dette tidspunktet har stort sett Christopher og jeg lagt oss vi også. Jeg ammer Dennis, og deretter sovner vi alle tre i dobbeltsengen vår. Det er også der resten av natten blir tilbrakt til vi står opp i ni tiden dagen etter!

Fortell meg gjerne om deres leggerutiner!

Video av Dennis sin første latter!

  • 28.06.2017 kl. 22:33

Tenk at vi fikk den aller første latteren din på film, lillevenn! Mamma og pappa ble superstolte, men det beste må likevel være at tante Marthe, mormor, ollemamma og ollepappa var der da det skjedde, og delte øyeblikket sammen med oss. Vi satt på restauranten på hotellet ved flyplassen. Morgenen etter skulle vi reise til syden, kanskje det var derfor du var i så godt humør og fant ut at du skulle le for første gang!

Pappa pratet masse med deg, og plutselig ble det så morsomt at du ikke klarte å holde igjen lenger. Du lo til pappa! For aller første gang. Tante filmet, og vi har alle sett filmen mange ganger etterpå.

Var det ikke søtt? Etter denne latteren har han også ledd flere ganger mens vi har vært her i syden! Hjerter mitt smelter hver gang.

Hører du latteren hans? Omtrent midt i filmen, på 5 sekund. 

Dennis sin utvikling: 3 måneder!

  • 20.06.2017 kl. 19:18

I går var Dennis tre måneder, men vi hadde så mye på agendaen, at jeg fikk ikke fortalt dere om det før i dag! Så langt i sitt tre måneders gamle liv har han opplevd veldig mye, men jeg føler formen hans kommer seg for hver dag som går (med noen unntak selvsagt, som gårsdagen). Siden han var seks uker har han nemlig grint (ja, det ordet skrives slik, jeg søkte det opp, haha! Synes det ser så feil ut) veldig mye! Jeg er veldig usikker på om det er kolikk han har, eller om det er tarminvaginasjonen som enda ikke har gitt seg - men det er helt sikkert at det er noe.

Som sakt synes jeg likevel han begynner å bli bedre! I går kveld hadde han en lang periode hvor han lå i den nye babygymmen sin, slo etter lekene, pratet til dem og smilte av seg selv i speilet. Det var så herlig å se han slik! Så selvstendig og underholder seg selv så godt og så lenge. Med andre ord er nok det en av de største forandringene siden han var to måneder. Han klarer å leke mye lenger alene, og trenger ikke hele tiden bli underholdt av oss.

Andre forandringer er at han virkelig har begynt å spytte! Haha, han spytter og lager bobler helt utrolig mye. Det er så morsomt, for det kommer helt ut av det blå i alle mulige situasjoner. Plutselig hører man bare at han presser leppene sammen og blåser ut luft og spytt til det renner nedover haken og boblene kommer i haugevis. Haha! Supersøtt, men veldig vått! Vi har fått god bruk for smekkene hans, med andre ord.

Han har også blitt veldig glad i hendene sine. Stapper dem i munnen rett som det er. Hele knyttneven! Noen ganger nekter han også å ta tutten, for hendene er så mye mer spennende. Jeg tror likevel ikke det er tenner på ferde helt enda, men man vet jo aldri! Pappan hans fikk faktisk tenner da han var 3-4 måneder, mens jeg var 10 måneder - så det blir spennende å se når de dukker opp hos Dennis.

Utenom det har det vel ikke skjedd sånn super mye. Jo, forresten! Det skal mye mindre til for å få han til å smile. Nå trenger vi bare å prate til han så går smilet nesten rundt! Det eneste som gjenstår nå er å trene opp nakken hans enda litt mer. Selv synes jeg han er veldig sterk i nakken sin, men i følge helsesøster og barnelegen var han litt for svak. Så da er det mange mage-perioder i løpet av dagen som skal til. Satser på det gjør susen!

Nå venter jeg bare på at han skal begynne å le og rulle rundt! Gleder meg sånn til det. Hva kunne barnet ditt da det var 3 måneder?

Jeg savner ikke den første tiden!

  • 17.06.2017 kl. 18:28

Dennis er virkelig den som lyser opp dagen min aller mest. Det er han som får meg til å smile uendelig mange ganger i løpet av en dag. Grunnen kan være så mangt - han kan prate, rope, sove utrolig søtt og sist men ikke minst selvsagt smile! Jeg smiler helt klart tilbake. Smiler fra langt inn i hjertet mitt! Gleden er ubeskrivelig, og jeg kan ikke annet enn å føle meg som verdens heldigste og lykkeligste når jeg ser på denne lille tassen.

Nå de siste dagene har Dennis også begynt å interessere seg for å rulle rundt. Dere som følger meg på snapchat har nok fått det med dere allerede! Han ligger på ryggen på saueskinnet sitt, og så kaster han hånden bakover på siden, griper tak i "sauen" og bruker bena og hånden til å dra seg over. Han kommer ikke lenger enn til siden - men det er likevel kjempe fascinerende å se på.

Det er så mange som sier at det er litt vemodig å se at barna vokser så fort, og at de ikke lenger er bittesmå nyfødte babyer. Selv synes jeg egentlig det bare er vakkert å se hvordan han utvikler seg fra dag til dag. Det er interessant å se hvordan han lærer nye ting og viser mer og mer av sin egen personlighet.

Vi begynner å se hva han liker og hva han ikke liker, og snart kommer han også til å bevege seg litt der nede på gulvet. Han kommer til å lære og sitte selv, og ikke minst ta sine første skritt! Jeg gleder meg til alt vi har i vente! Nyfødttiden har vi jo nyt i tre måneder allerede, og han er enda bare en liten baby en god stund fremover - og da er det ekstra spennende når han utvikler seg litt mer og lærer så mye nytt.

Og siden jeg føler vi klarte å nyte den første tiden av livet til Dennis så godt som mulig - til tross for mye sykdom - kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke savner den tiden. Ikke enda i hvertfall! Nå ser jeg fremover og gleder meg over alt det nye Dennis lærer hver eneste dag.

Gullgutten vår! Mamma og pappa elsker deg.

Jeg måtte holde han fast!

  • 13.06.2017 kl. 11:13

Nå har vi akkurat kommet hjem fra helsestasjonen, og det har vært det verste besøket hittil. Dennis skulle få sine første sprøytevaksiner (forrige vaksine var kun en drikkevaksine, og den fikk han jo en veldig alvorlig bivirkning på!). Men heldigvis er det ikke så alvorlige bivirkninger på vaksinene han fikk i dag. Men han kommer sannsynligvis til å bli trøtt og slapp, få vonde og ømme lår og feber. Kjenner jeg gruer meg! Men denne gangen er heldigvis sykdommene vaksinene beskytter mot farligere enn bivirkningene - det var det ikke sist.

Ettersom han reagerte slik han gjorde på rotavirusvaksinen hadde helsesøster ringt helsemyndighetene, som sa at Dennis ikke skulle få andre dose av den vaksinen. Det ble derfor to sprøytevaksiner i dag - en i hvert lår. Og jeg måtte holde han fast mens hun stakk de store sprøytene inn i de bittesmå lårene, det var absolutt ikke noe gøy! Jeg gråt med han for å si det slik.

Noen minutter etter vaksinene sluknet han på skulderen til pappan sin. Utslitt stakkar. Og da skulle vi selvsagt på legekontroll, så han måtte vekkes igjen. Der fortalte legen oss at han var for svak i nakken sin. Jeg som synes han er så sterk! Løsningen blir å ligge på magen 5 ganger daglig så nå har jeg laget til en "magestasjon" foran speilet i stuen ettersom han elsker speil. Ellers var resten supert, og han er en blid og flott gutt. Han smilte og snakket til både helsesøster og legen - og begge kommenterte hvor glad og sosial han er!

Ellers fikk vi svar på at tarminvaginasjonen hans enda henger litt igjen, og at det er det som gjør at han fremdeles har utrøstelige grinetokter 1-3 ganger daglig. Det er likevel fremdeles ingenting de kan gjøre. Vi må bare vente til det går over av seg selv.

Når det er sagt var resten supert! Han hadde god kontakt med helsesøster, er mer opptatt av andre mennesker enn alt rundt, han er veldig aktiv og som sagt superblid. Gullgutten vår veier 6085 gram og er 60 cm lang - litt under gjennomsnittet, men helt greit. Navlebrokket vil mest sannsynlig gå tilbake av seg selv - så vi satser på han slipper operasjon. Og nesten det beste av alt; vi får reise til Spania!!!

Nå har Dennis akkurat sovnet. Jeg sitter klar med febermåleren, og gruer meg til bivirkningene, men trøster meg med at de neppe blir så alvorlige som sist. 

Alt du har lært på bare to måneder!

  • 06.06.2017 kl. 13:29

Jeg kan sitte å beundre denne lille gutten min i evigheter! Jeg synes han er så utrolig vakker. Og flink! I dag varte nakketreningen veldig lenge, og han klarer å holde hodet lenger og lenger oppe for hver dag som går. Jeg blir så stolt når han ligger slik som dette - for det er et så tydelig tegn på at han utvikler seg riktig.

Selv om han enda bare er en bitteliten baby på fem kilo så har han utviklet seg og lært masse de to månedene han har vært i denne store verdenen vår. Og det til tross for sykdom og vonde tider - gode, flinke gutten min.

Siden du ble født har du lært deg å feste blikket. Du klarer å holde hodet oppe lenge uansett om du ligger for deg selv eller på fanget. Det er veldig sjeldent vi får deg til å hvile hodet inntil brystet vårt, for du vil bare trene og trene. Kanskje du har en drøm om å bli vektløfter du også..? Akkurat slik morfaren din, tanten din og mammaen din var! Ellers smiler du dagen lang, du har lært deg å følge en leke med blikket, men også å holde rundt og leke med leker!

Og alt dette her på bare to måneder! Jeg er så spent på å se alt du har lært deg om to måneder til!

Dennis er 2 måneder i dag!

  • 19.05.2017 kl. 19:50

Gjennomsnittsguttene på 2 måneder er 5500 gram tunge og 59 cm lange. Dennis er litt mindre enn dette med sine 4890gram og 55 cm. Han har vært over fem kilo, men på grunn av sykdommen hans de siste to ukene har det vært vanskelig å få i han nok mat, og han har derfor gått ned en del i vekt. Det virker likevel som han får i seg mer og mer for hver dag som går nå, så da satser vi på at vekten økter i samme takt den også.

Ellers skal barn på 2 måneder kunne søke kontakt med deg ved å få øyekontakt og fekte med armer og ben - dette har Dennis gjort i et par uker allerede. Og han er superskjønn når han holder på slik. Smiler og snakker ofte samtidig!

En baby på 2 måneder kan skille mellom glade, triste og sinte stemmer. Det kan også følge gjenstander eller mennesker med blikket, og ser nå forskjell på farger. Nå skal barnet kunne løfte hodet godt opp når det ligge i mageleie. Dette er Dennis veldig god på, og jeg blir superstolt når jeg ser at han utvikler seg slik han skal, og gjerne ligger litt i forkant også. Hodet har han nemlig kunnet løfte slik en god stund nå.

Dennis elsker å ligge på magen! Så selv når han har ligget så lenge at han er for sliten til å holde hodet oppe smiler han fra øre til øre!

Nå begynner også barna å gripe etter gjenstander, men de klarer ikke å få tak i dem ettersom de enda har hendene lukket når de beveger armene. Dennis har blant annet begynt å interessere seg for lekene i vippestolen sin. Han slår etter dem og prater masse når han ligger oppi der. Smiler til lekene gjør han også!

Han utvikler seg i rekordfart, og lærer seg nye ting for hver dag som går! Hva kunne barnet ditt da det var 2 måneder? 

Dennis sitt første smil!

  • 28.04.2017 kl. 17:27

Åååh, å våkne opp til denne skjønnasen om morgenen er bare helt fantastisk. Han er så blid for tiden, og har virkelig begynt å smile skikkelig og bevisst. Noe som er enormt koselig. Christopher og jeg kan sitte å se på han i evigheter uten å bli lei. Det gjorde vi blant annet i dag morges. For selv om det har vært ei natt med lite søvn og en del grining var han blid som en sol når vi sto opp. Dennis satt på fanget til Christoper, og jeg satt på gulvet ved siden av dem. Slik satt vi i bortimot en halvtime og bare snakket med gullgutten vår, og han smilte kjempe masse tilbake! Det var så koselig.

Etter en liten stund kom jeg på at jeg kunne filme litt, så over her ser dere noen av smilene til min herlige lille gutt. Verdens vakreste smil som varmer hjertet mitt og gjør at jeg føler en enorm lykkefølelse i hele kroppen. Det er virkelig helt fantastisk å være mamma til denne lille skatten.

Når begynte barnet ditt å smile?

Allerede én måned!

  • 19.04.2017 kl. 19:59

Tenk at du allerede er blitt én måned gammel. Jeg kan ikke tro hvor fort tiden har gått! Fra jeg ble gravid har jeg fått høre at jeg må nyte småbarnstiden fordi den raser avgårde, og har tenkt "jaja, så fort går den ikke. Det er fremdeles 24 timer i et døgn og 7 dager i ei uke etter at barnet er født også." Men der tok jeg jammen feil, for disse fire ukene har garantert ikke hatt 28 dager tilsammen. Nei, det føles mer som 12 egentlig. Maks 13.

Dennis har hatt en ganske annerledes første måned i livet enn mange andre nyfødte. For han fikk gulsott da han ble født, noe som forsåvidt er veldig vanlig, men de fleste er kvitt det når de er 10 dager gamle. Dennis derimot har gulsott enda, og han er som sagt én måned gammel i dag. Han er heldigvis på bedringens vei, men ikke helt frisk enda.

Han har likevel vært kjempe sterk gjennom alle fire ukene! Vært masse våken, spist godt og hatt daglig avføring og mange våte bleier til tross for gulsotten. Det er veldig godt å se!

Han gikk litt sakte opp i vekt i starten og havnet derfor under gjennomsnittet på kroppsvekten, men det har heldigvis bedret seg og nå den siste uken la han på seg hele 325 gram! Det er helt sinnsykt at han klarte å legge så mye på seg på ei uke. Dermed er han på god vei opp mot gjennomsnittslinjen på kroppsvekt for en én måneds gammel baby.

I dag var vi på helsestasjonen for veiing, og gullgutten veide 4355 gram! Applaus og jubel! Han har snart lagt på seg en hel kilo siden han ble født.

Til tross for at det kan være slitsomt til tider er Dennis det absolutt beste som har hendt meg, og det er rart hvordan vi mennesker tilpasser oss når det kommer til søvn. Man lever liksom etter babyens døgnrytme den første tiden - sove et par timer, være våken et par timer, sove et par og så videre.

Jeg er super stolt over lille gutten min som allerede har festet blikket sitt og har god kontroll over der. Han lager ofte koselyder og i dag begynte han faktisk også å pludre. Mammahjertet mitt stråler, og jeg er så stolt.

Pappa og jeg elsker deg over alt på jord, gutten min. Og forholdet vårt har absolutt ikke blitt noe mer utfordrende etter at du kom til verden. Heller tvert i mot! Det har blitt styrket og vi har forelsket oss på ny - både i hverandre og i deg. Planen er derfor å leve sammen som en lykkelig liten familie i lang, lang tid!

Gratulerer med én månedsdagen, gullgutten min!


Og hvis du lurer så liker han veldig godt å spise på saueskinnet sitt!

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no