LinnThereseDagsland -

Vi skal stille i fitness!

  • 01.05.2017 kl. 12:46

Herregud, jeg er motivert! Og glad! Jeg ser sånn frem til det neste året. Fordi det har seg nemlig slik at lillesøster har sagt at hun også ønsker å satse mot å stille i fitness - bare at hun vil stille i bikinifitness! Hun skal også skifte treningssenter til uno, og vi kan derfor trene sammen. Første økt var i går, akkurat seks uker etter fødsel, og nå skal vi snart på økt nummer to. Det er kjempe kjekt å ha en fast treningspartner med samme mål, og jeg bare vet at dette her kommer til å bli knallbra.

I går var det kardio og tre forskjellige ryggøvelser som sto på programmet. Planen fremover er å ha tre styrkeøvelser på en muskelgruppe og avslutte økten med kardio - hver gang! Det har jeg veldig tro på at det vil bli resultater av. Gårsdagens økt var egentlig ganske lett styrkemessig slik at jeg skulle få en myk start, også tar jeg litt mer i i dag. I morgen er det fri og på onsdag er det på'an igjen!

Dette er så gøy! Jeg har nemlig trent vektløfting sammen med Marthe, lillesøsteren min, i en årrekke. Vi to var på et tidspunkt to av de beste kvinnelige vektløfterne i Norge. Vi har vært på landslaget og reist rundt i Europa for å delta på stevner sammen! Vi ble ofte omtalt som "de sterke søstrene Dagsland" og da vi var på trening i går mimret vi tilbake til denne tiden - og samtidig så frem til tiden vi har i vente. Fordi nå er søstrene Dagsland tilbake!

Jeg gleder meg til å dele denne reisen med dere, og jeg gleder meg til alle de kjekke treningsøktene jeg har i vente sammen med Marthe! Dette kan ikke bli noe annet enn bra.

Over 20 kilo tyngre enn planen!

  • 08.10.2016 kl. 17:43

Tenk at denne helgen går NM i fitness av stabelen i Oslo! Jeg sitter her og ser på livesendingen, og lurer på hvordan det hadde gått om jeg hadde stått der oppe på den scenen sammen med de andre deltagerne. Det er så rart å tenke over hvor annerledes livet mitt er nå i forhold til hvordan planen var.

Egentlig skulle jeg veid rundt 20 kilo mindre enn jeg veier nå (kun akkurat under konkurransen selvsagt ettersom det ikke er sunt for meg å være så lett ellers). Kostholdet mitt hadde vært et helt annet. Jeg hadde akkurat reist til Oslo sammen med resten av Team Uno og hadde enten konkurrert i NM i fitness nå i dag eller i morgen. Det er rart hvordan livet absolutt ikke går etter planen.

Ellers må jeg innrømme at det er en smule bittert å sitte her og føle seg som en hval når jeg egentlig kunne sett ut sånn der. Men samtidig vet jeg at jeg har noe enda finere enn en fitnesskropp i vente - jeg har verdens vakreste sønn inni magen min, og kunne ikke ønsket at livet hadde vært på en annen måte.

Når det er sagt gleder jeg meg til fødselen er overstått, fitnesstreningen begynner, og jeg selv har fitnesskroppen jeg drømmer sånn etter høsten 2018. Det er i hvertfall målet. Så får vi se hvordan det går denne gangen - planen er i hvertfall klar allerede. Ellers har jeg også bestemt meg for at det er bodyfitness jeg ønsker å satse mot!

Fitnessdrømmen blir lagt på hylla!

  • 10.06.2016 kl. 18:07

Plutselig ble det endringer i planene. Konkurransen til høsten blir det ikke noe av, og fremover nå skal jeg derfor ta det roligere med trening, og ikke så strengt med dietten. Nå er hovedfokus på å bygge muskelmasse igjen. Holde treningen og kroppen ved like fremover, rett og slett. Konkurransen blir nemlig ikke før til våren, og derfor skal jeg slippe litt opp noen måneder nå, før det er på an igjen.

Litt kjedelig at det ble sånn her, men kanskje det kan være godt med en aldri så liten pause også. Jeg slipper i hvertfall å ta med meg like mye mat nå når jeg skal ned til Hellas. Men trening der nede blir det uansett! Det gleder jeg meg masse til.

Dere kommer til å få vite mer om dette etterhvert, men nå vet dere i hvertfall at fitnessdrømmen blir lagt på hylla en liten periode. Er det ellers noe dere lurer på, er det bare til å spør i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan!

Slik gikk kroppsanalysen min!

  • 25.05.2016 kl. 15:46

Herlighet! Nå er det litt over to timer siden jeg fikk den gode nyheten slengt rett i trynet. Hihi. Nemlig resultatet av kroppsanalysen som jeg tok hos Klinikk Selsaas. Akkurat som forrige gang (les innlegget fra den gang her) ble scanningen tatt med inbody 720 - det beste apparatet for å måle kroppens sammensetning som finnes på markedet i dag. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har muligheten til å sjekke hvordan det går på innsiden av kroppen min ved hjelp av Klinikk Selsaas.

Denne gangen ble jeg som sagt overveldet av resultatet. Som jeg fortalte dere i går var jeg nervøs og redd for at jeg ikke hadde gått ned noe særlig i fett, eller nesten enda verre at muskelmassen min hadde gått ned - gudene vet hvor jeg fikk de tankene fra... For resultatet viste nemlig at jeg har gått ned hele 2,6 kilo i rent kroppsfett den siste måneden! Æh, jeg er så utrolig glad, stolt og ikke minst motivert fot å fortsette!

Klarer dere å lese av arkene under her? Om ikke kan du klikke på ett av skjemaene så blir det større! Til venstre er fra april og det til høyre er fra mai, altså i dag.

I tillegg har jeg også bygget 0,2 kilo muskler, som ikke er all verden, men med tanke på at jeg har gått en del ned i fettprosent over ganske kort tid er jeg strålende fornøyd likevel. Jeg har jo i hvertfall ikke gått ned i muskelmasse - som var det jeg fryktet! Når jeg har mistet såpass mye fett viste også fettprosenten fra inbodyen 23,2 %, noe som er en fin forbedring fra 26,1 % som den lå på for én måned siden!

Nei, vet dere hva! Jeg anbefaler alle og enhver å ringe klinikk selsaas på telefon 52 71 60 00 for å booke en slik inbody måling! Det gjør så ekstremt mye med motivasjonen når man ser at treningen og riktig kosthold faktisk fungerer. For ikke å snakke om at du ser det enkelt svart på hvitt om det er noe du gjør feil - altså om du har gått opp i fett eller lignende. Les gjerne her om det er noe du lurer på!

Liker du ikke å snakke i telefon kan du også bestille time på internett her!

Og du, dersom du ikke skjønner en dritt av disse skjemaene man får med seg etterpå kan jeg trøste deg med at de som jobber på Klinikk Selsaas er flinke å gå gjennom skjemaet med deg etterpå, og forklarer på en enkel måte hva alt betyr! 

Har du tatt inbody 720 før?

Slik gikk fettprosent-målingen!

  • 18.05.2016 kl. 21:57

tightsen kan kjøpes her

Som jeg fortalte dere tidligere var det tid for en ny måling av fettprosenten min i dag. Jeg måler den med både klype og via inbody-720 hos klinikk selsaas cirka en gang i måneden, men dette er andre gang jeg måler med klype. Med andre ord så visste jeg egentlig ikke hvilken fremgang jeg hadde hatt eller om jeg hadde hatt fremgang i det hele tatt når det kommer til fettprosenten. 

Jeg har gått ned i vekt den siste måneden. Jeg har også gått inn i cm, men likevel var jeg redd for at jeg av en eller annen merkelig grunn hadde gått opp i fettprosent. Forrige måling sa 20,88% og denne gangen sa den 19,09 %! Med andre ord hadde jeg heldigvis gått ned, wuhu. Nesten to hele prosent.

tightsen kan kjøpes her

Ettersom jeg skal ligge på 15 i fettprosent (målt med klype) 1.juli er det tid for å "hive ved på bålet" som coachen min så fint sa det. Jeg gleder meg til endringene jeg skal gjøre fra søndag av, da blir det nemlig hardkjør frem til jeg skal til Hellas så kan jeg ta det litt roligere de to ukene jeg skal være der nede. Forhåpentligvis vil jeg da ligge på 15 % når jeg kommer hjem fra syden!

Har du målt fettprosenten din før?

// innlegget inneholder annonselinker

Kun 18 uker igjen til konkurranse!

  • 18.05.2016 kl. 16:46

Formiddagsøkten er fullført, og nå sitter jeg her med planleggingsboken og lunsjen min. Budsjett for ukene før vi reiser til Hellas, samt handleliste for denne uken er skrevet ned, i tillegg har jeg regnet ut hvor lenge det er igjen til jeg skal stå på scenen i Tønsberg! Og gjett hva, det gjenstår kun 18 uker! Hjelp, så spennende og skummelt på samme tid. 

Det var ikke før jeg lastet ned countdown-appen på mobilen min at jeg faktisk innså at datoen nærmer seg. 18 uker og tre dager! Eller for å si det på en annen måte, 129 dager til jeg står på scenen iført en glitrende bikini, høye hæler og en markert og forhåpentligvis muskuløs kropp! Herlighet som jeg gleder meg. Og gruer meg!

Å innse hvor lite tid som faktisk gjenstår motiverte meg bare enda mer til å gi alt på trening i dagene som kommer, og det gjorde også at jeg er enda mer nervøs for fettprosentmålingen som skal tas i kveld. Hjelp! Da er det måling med klype på gymmet igjen, og forrige gang hadde jeg en fettprosent på 20,88!

Kommer selvsagt til å oppdatere dere på den fronten senere når jeg har fått vite resultatet!

Hva med bodyfitness?

  • 05.05.2016 kl. 15:20

Helt siden jeg startet på dette fitnessprosjektet mitt har jeg tatt det som en selvfølge, og tenk "Det er jo selvsagt bikinifitness jeg skal stille i. Det er ingen som klarer bodyfitness første gangen de stiller, og i hvertfall ikke når de har trent mot dette i under ett år." Jepp, det har jeg tenkt! Vel, nå kan det hende at det blir bodyfitness på meg likevel. 

Treningsvenninner har nemlig sagt til meg tidligere at jeg kunne passet å stille i bodyfitness, og jeg har bare tatt det som et kompliment, men ikke trodd på at det ligger noe sannhet i det. Derfor var det til stor overraskelse da coachen min plutelig nevnte dette på trening i går. Han hadde akkurat hjulpet meg med noen tricepsøvelser, og vi ble igjen i noen minutter for å prate litt. Det var da han nevnte at jeg kanskje kan stille i bodyfitness også, men at vi må se hvordan jeg ser ut litt nærmere høsten først, rundt juli kanskje.

Wæ, jeg ble så glad og samtidig nyskjerrig bare for at det kan være en mulighet at jeg lå oppe i halve natt og google både det ene og det andre. Jeg så på youtubevideoer av bodyposeringer, konkurranser osv i timevis, søkte på instagram etter bodyfitnessathleter, leste om dette kontra bikinifitness, og leste om hva dommerne dømmer etter i bodyfitness. Alt i alt så er det jo egentlig ganske likt. Overraskende likt faktisk! 

Det eneste er at man skal ha en del mer muskelmasse i bodyfitness. Man skal ha hardere muskulatur, det vil si lavere fettprosent. Og poseringene er annerledes, ellers er vel egentlig det meste likt. Slik som jeg har forstått det i hvertfall. Derfor har jeg brukt formiddagen på å øve på bodyfitnessposeringene! Er det en mulighet må jeg jo være forberedt tilfelle det er den veien det kommer til å gå!

Hva synes dere om bodyfitness kontra bikinifitness?

Fettprosenten min!

  • 18.04.2016 kl. 18:02

I mens jeg sto på trening og pumpet skuldrene for fullt tenkte jeg over hva jeg skulle dele med dere fra treningsøkten. Om jeg skulle gi dere et treningstips, dele programmet fra første økten med dere, eller om jeg skulle filme noen klipp fra noen av løftene. Det var da jeg plutselig kom på at jeg enda ikke har delt resultatet fra fettprosentmålingen jeg gjorde den 1.april!

Så, hvorfor ikke dele det nå. Selv om det snart er tre uker siden tror jeg ikke resultatet kan ha forandret seg kjeeempe masse. Forhåpentligvis litt, da. Vekten har i hvertfall minket med 3 kilo på disse tre ukene.

Fettprosenten ble målt slik at coachen skulle ha en liten pekepinne på hvor langt vi har igjen, og hvor store grep som må tas. Det er tross alt han som setter opp både kostplan og treningsplan til meg, og da kan det være greit for han også å vite hvor mye fett det egentlig er på denne kroppen her.

Målingen ble gjort med klype på treningssenteret, og resultatet viste 20,88! Altså, 20,88 prosent av alt på kroppen min er fett. Det vil si at om man tar bort alt fettet veier jeg 57 kilo akkurat nå (eller for 3 uker siden, da). Spennende dette her med fettprosent synes jeg. Man får liksom sett så mye bedre hvor god form man er i enn om man regner ut BMI, eller bare ser på vekten for den saks skyld.

Gleder meg masse til neste måling, og må si at jeg er rimelig nyskjerrig på om det har skjedd noe på disse tre ukene også...

Har du målt fettprosenten din før?

Poseringstrening på video!

  • 24.03.2016 kl. 19:15

Den siste timen har jeg brukt på poseringstrening! For uansett hvor mye muskler man har teller det ingenting om man ikke klarer å vise dem frem på best mulig måte - derfor går det veldig mye tid til nettopp poseringstrening når man driver med fitness. Selv har jeg enda ikke vært på en skikkelig poseringstrening med teamet mitt. Det skal vi starte med etter at vårkonkurransene er over. Frem til nå har jeg bare øvd hjemme foran speilet med youtubevideoer som eneste veiledning.

Med andre ord; herfra kan det kun bli bedre! Jeg har likevel litt lyst til å dele en video jeg filmet i dag med dere. Ikke fordi jeg er så veldig god, men fordi det kan være greit for meg å se tilbake på denne om en stund, og forhåpentligvis se forbedringer. Men også fordi det kanskje kan være gøy for dere å se hvordan dette foregår..?

Fortell meg gjerne hva du synes!

En oppdatering på fitnessfronten

  • 23.03.2016 kl. 22:10

De fleste av dere har garantert fått med dere at jeg satser mot å stille i bikinifitness nå til høsten, at jeg har trent mot dette siden november i fjor og at jeg har gått på diett siden 1.februar i år. Noe mer enn det har jeg egentlig ikke fortalt dere. I hvertfall ikke nå i det siste, men det har rett og slett vært fordi jeg ikke har visst så mye selv heller. Nå vet jeg likevel litt mer, og derfor har jeg lyst til å dedikere et innlegg til en aldri så liten fitnessoppdatering.

Det skal selvsagt stå 2016, ikke 2015!

Nå i dag vet jeg ikke så veldig mye om hvilken konkurranse jeg kommer til å stille i ettersom jeg ikke vet hvor lang tid kroppen min bruker på å bli sceneklar. Målet er likevel å klare det til høsten, mer nøyaktig 24.september! Coachen min hjelper meg med å nå dette målet, og jeg sender oppdateringer på vekt flere ganger i uken. I tillegg til oppdateringer på mål, vekt og alt sammen to ganger i måneden. Det er også han som har laget diettoppsett og treningsprogrammet mitt!

I det siste har vekten stått veldig stille, og vi har derfor måtte gjøre en del justeringer på dietten. Nå i kveld fikk jeg tilsendt en ny diettjustering, så da krysser jeg fingre og tær for at kroppen responderer positivt på dette. Jeg har så lyst til å klare målet mitt, og kunne stille i Tønsberg den 24.-25. september. 

Helt til slutt har jeg også lyst til å fortelle dere at jeg siden november i fjor, når jeg startet å satse mot denne fitnessdrømmen for alvor, har gått ned 7 kilo, og at jeg ser stor forskjell på kroppen. Jeg vet derfor at jeg kan om jeg vil, og det er det som motiverer meg til å jobbe videre - både på trening og med maten. 

Helt til slutt vil jeg gjerne spør dere om erfaringer og historier. Har du stilt i fitness? Fortell meg gjerne om din opplevelse, og reisen for å nå målet! Eller kanskje du blogger om det, del bloggen din i kommentarfeltet mitt da! Jeg vil suge til meg all motivasjon og inspirasjon jeg klarer!

Hvordan ser jeg egentlig ut?

  • 28.02.2016 kl. 20:23

Jeg er så spent på hva som befinner seg under alt spekket mitt. Jeg er nyskjerrig på hvordan jeg kommer til å se ut når jeg står på scenen. Jeg håper at all treningen har gitt resultater, og at musklene synes slik som jeg ønsker. På samme tid er jeg livredd for at det ikke er noe annet enn skinn og bein under fettet. Denne nyskjerrigheten og spenningen er en enorm motivasjonsfaktor i seg selv, og gleden med å endelig få se resultatet en vakker helg i oktober tar nesten knekken på meg, haha. 

Det er akkurat som å pakke opp en gave, men bruke flere måneder på å få av papiret! Jeg klarer nesten ikke vente.

Gjett hva jeg fikk i posten?

  • 04.02.2016 kl. 19:33


Sååå glad er jeg nå!

Husker dere dette innlegget? Vel, jeg klarte heldigvis å bestemme meg til slutt, og nå er jeg utrolig glad for at jeg valgte de høyeste - for de var så absolutt ikke for høye som jeg var bekymret for på forhånd. De passer foten min helt perfekt, er gode å gå i, og sist men ikke minst - de er enda finere i virkeligheten enn på bildene. 



Det føles så godt å endelig kunne trene på poseringer i de riktige skoene. Herlighet! Jeg klarer faktisk ikke å utrykke lykken jeg kjenner på til dere. Jeg føler bare jeg bobler over av følelser og de strømmer på fortere enn jeg får skrevet dem ned på tastaturet. Om det gir noen mening i det hele tatt? Nå skal jeg i hvertfall hoppe i skoene, skru på youtube og øve, øve, øve!

Hvorfor jeg stiller i bikinifitness

  • 01.02.2016 kl. 22:54

Det er flere av dere som har spurt meg om hvorfor jeg ønsker å stille i bikinifitness. Hvorfor jeg har gått fra en så mannsdominert idrett som vektløfting og over til en så feminin idrett som bikinifitness. Derfor tenkte jeg at jeg kunne svare dere på noen av disse spørsmålene, samt komme med mine tanker rundt dette med bikinifitness. 

Ja, jeg drev med vektløfting i ni år, og ja jeg likte det veldig godt. Men jeg begynte når jeg var ganske ung, og etter en pause for et godt år tilbake så ble det liksom aldri det samme når jeg skulle starte igjen. Derfor begynte jeg å se meg rundt etter andre idretter. Fitness var en av idrettene som fanget interessen min med det samme ettersom det er veldig krevende, men samtidig glamorøs idrett. Man er nødt til å presse seg selv, og det er ingen tvil om at det er både tøft og utfordrende. Men på samme tid så ser man veldig godt resultatene av den treningen som er lagt ned. Det er veldig enkelt å se hvor mye man faktisk trener, i forhold til i andre idretter.

Det gikk likevel nesten ett år fra jeg vurderte å begynne til jeg faktisk fikk ut fingeren og meldte meg inn på UNO. Nå har jeg trent i tre måneder, og elsker denne måten å trene på. Jeg føler dette er mye mer meg enn vektløfting hadde vært akkurat nå. Vektløfting er liksom en idrett som hører til fortiden for meg. Jeg har mange gode minner og jeg ser tilbake på dem med et smil, men det kunne aldri fungert for meg å drive med vektløfting nå. Fitness derimot, føles mye mer rett. Jeg trives på trening, og jeg liker denne treningsmetoden. Jeg har egentlig ikke noe bedre svar på det enn akkurat det. Fitnesstreningen klaffer bare med kroppen min.

Men nå er det ikke slik at man er nødt til å stille for å trene som en fitnessutøver, og grunnen til at jeg har lyst til å stille i fitnesskonkurranser er litt mer konkret. Jeg har rett og slett lyst til å utfordre meg selv på det mentale plan ved å gjøre noe jeg egentlig aldri trodde jeg ville tørre. Jeg har lyst å kjenne mestringsfølelsen i ettertid, og ikke minst bli sterkere - både psykisk og fysisk. 

Nå er det heller ikke til å legge under en stol at jeg synes en typisk bikinifitnesskropp er utrolig fint. Store og muskuløse lår, en smal midje, muskuløse skuldre og lav fettprosent - det er akkurat det jeg ser på som en perfekt kvinnekropp. Det er det jeg synes er aller finest (men det betyr ikke at jeg ikke synes andre kroppsformer er fint altså! Alle er absolutt fine og unike på hver sin måte). Derfor er det så absolutt et pluss at jeg en dag kommer til å oppnå den kroppen jeg selv drømmer om. Det å se at man kan forme kroppen sin på akkurat den måten man selv ønsker med trening og riktig kosthold synes jeg forresten er veldig fascinerende.

Helt til slutt ønsker jeg også å innrømme at jeg liker å få skryt for arbeidet jeg har lagt ned. Jeg har lyst til å få oppmerksomhet for den kroppen jeg streber etter. Derfor passer det meg midt i blinken å stille i en slik konkurranse der man kan få oppmerksomhet for, og bli bedømt for, akkurat dét. Kroppen som jeg har jobbet så hardt for å oppnå. 


 

Håper ikke det ble altfor rotete, men at dere skjønte hva jeg mener og at jeg klarte å få frem poengene og grunnene til at jeg ønsker å stille i bikinifitness. Legg gjerne igjen spørsmål dersom dere sitter igjen med noen så skal jeg svare fortløpende!

Poseringstrening

  • 28.01.2016 kl. 14:35


Gjett hva jeg har brukt formiddagen min på da? Jo, poseringstrening! Jeg skubbet alle møbler til sides, plasserte speilet midt i rommet, macen ved siden av med den ene youtube videoen etter den andre rullende over skjermen. Samtidig sto jeg foran speilet og øvde så godt jeg kunne i noe som føltes som en evighet. Jeg føler jeg vet litt mer nå, og har litt mer peiling på hva jeg skal gjøre på scenen når den dag kommer, men jeg har likevel en lang vei å gå.


Jeg fikk et tips fra ei i klubben om at poseringstrening er noe av det viktigste. Jo tryggere du føler deg på poseringen, jo mer selvsikkerhet vil du utstråle - og det teller masse! Vi har også felles poseringstreninger med Team Uno planlagt fremover, og jeg gleder meg som et lite barn til å lære enda mer om denne sporten jeg er blitt så glad i.

Nå skal jeg komme meg opp av sofaen, øve litt til og så drar jeg på trening. Har så masse energi om dagen, og derfor er det så moro å trene! I går var jeg innom treningssenteret til klokken elleve på kvelden, og til og med det var gøy!

Jeg kan ikke tro at jeg turde!

  • 27.01.2016 kl. 18:47

I går fortalte jeg dere hvilke tilbakemeldinger jeg fikk på den fysiske vurderingen av kroppen min. Det jeg derimot ikke fortalte dere var hvordan denne vurderingen ble gjennomført - det bestemte jeg meg nemlig for at jeg ville dele med dere i et eget innlegg. Det var nemlig ikke i et lite rom alene med de to som vurderte hvordan jeg så ut, slik som jeg trodde på forhånd. 

På klubbkvelden i går snakket han som ledet det først om regler, klasser og diverse andre ting, før han helt til slutt nevnte at vi skulle ta den fysiske vurderingen nede i styrkeavdelingen. Hjertet mitt hoppet over et slag i det det gikk opp for meg at jeg skulle stå halvnaken midt i et treningsstudio på den mest populære treningstiden. Med andre ord; det krydde av mennesker. Bare vi som var på klubbkvelden var rundt 10-12 personer, men så var det også de som trente vanlig - og dersom jeg skal tippe vil jeg si det var rundt 15 personer i tillegg.

Med andre ord, jeg skulle kle av meg til jeg sto i bare bikinien foran nesten tretti personer til sammen, og dette skulle jeg gjøre samtidig som to mennesker sto og vurderte kroppen min fra topp til tå. Det skulle jeg gjøre. Jeg som har sosial angst og så absolutt ikke er komfortabel med kroppen min. Jeg var nær ved å trekke meg, bare gi opp. Men så tenkte jeg meg om; det var jo derfor jeg ville gjøre dette. For å gi meg selv en utfordring; både på det mentale og det fysiske. I dette tilfelle var det førstnevnte som skulle utsettes. Vel, det er vel bare til å hoppe i det! 

Da han som ledet klubbkvelden i tillegg sa "Skal du stå på en scene foran 2000 mennesker og bli bedømt for hvordan du ser ut, så bør du ha stått på UNO foran 8 personer på forhånd." Nå var det litt mer enn åtte personer i treningsrommet, men jeg forsto absolutt poenget hans, og bestemte meg for at det her var jeg bare nødt til å gå gjennom for å komme meg et steg nærmere målet. For når man driver med fitness må man prøve å finne frem en evne til å se på kroppen sin som et objekt. Et verktøy. Tilbakemeldingene man får er ikke personlige, og det er det man må lære seg å innse. 

Jeg ble valgt ut som nummer to. Første jente, etter en annen gutt. I det jeg holdt på å dra ned treningstightsen skalv jeg så mye at jeg var redd jeg skulle miste balansen. Da jeg tok av meg genseren ble det enda verre. Men når jeg stilte meg opp i midten foran alle og så meg selv i speilet ble jeg mye roligere. Hvorfor vet jeg ikke, og jeg tror aldri jeg kommer til å skjønne det heller. Men en merkelig ro senket seg over meg i det jeg sto og poserte slik som coachen min viste at jeg skulle gjøre. Jeg fikk det så absolutt ikke til, og jeg har langt i fra en sceneklar kropp, men likevel gjorde det meg ingenting å stå der i "rampelyset". 

Jeg er så stolt over meg selv for at jeg turde å hoppe i det. Og jeg er så overrasket over at jeg var så lite nervøs og taklet det å bli bedømt så mye bedre enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Den opplevelsen gjorde meg bare enda sikrere på at fitness er noe for meg!

//Bildene i innlegget er tatt i dag ettermiddag mens kjæresten og jeg var alene på trening sammen med et vennepar!

I dag fikk jeg kroppen min vurdert!

  • 26.01.2016 kl. 21:51

Fysikkvurderingen er gjennomgått, og gjett hva! Jeg er strålende fornøyd! Jeg fikk nemlig beskjed om at jeg kan være klar allerede nå til høsten, men at jeg da er nødt til å begynne på diett allerede nå i februar. Det kommer ikke til å være en superhard diett, men likevel en som gjør at jeg kommer til å starte kampen mot fettet allerede nå. Hihi. Etter påske kommer jeg til å begynne på konkurransedietten, og første helgen i juli er jeg nødt til å ha en fettprosent på 15 % eller mindre for å kunne delta til høsten. 

Men coachen min tror dette vil være mulig ettersom han sa jeg hadde ganske bra muskelmasse for bikinifitness allerede nå, men at det er fettet som må jobbes med. Jeg fikk også vite at konkurransevekten min kommer til å ligge rundt 55 kilo! Wæ, tenk det. Kroppen min kommer til å totalforandres fullstendig. Jeg gleder meg så masse til å gjennomføre dette.


bikinien kjøpte jeg her (annonselenke)

Nå skal jeg nemlig være helt ærlig med dere, og fortelle dere noe jeg ikke hadde trodd jeg kom til å gjøre. Men, la oss bare hoppe i det! Nesten 20 kilo skal fjernes fra kroppen min før vi kommer til Oktober. Nesten 20 kilo! Det er masse det. Men jeg er ekstremt motivert for dette, og har virkelig troen på at det kommer til å gå. Spesielt når jeg nå får både nytt treningsprogram og en diett å følge.

Nå skal jeg gjøre det. Jeg skal starte min reise mot å bli sceneklar for alvor, og jeg håper så inderlig at dere har lyst til å følge meg på veien! 

Skal jeg delta i bikinifitness til høsten?

  • 25.01.2016 kl. 21:09

Det blir mye treningssnakk her på bloggen om dagen - kanskje litt for mye for noen av dere? Jeg prøver så godt jeg kan å varriere litt, men det er ikke så lett når trening, måling, fitness og konkurranse står i hodet mitt dag inn og dag ut. Ikke misforstå meg nå, for jeg elsker at det nesten bare er det jeg tenker på, men det gjør det litt vanskelig å blogge om alle de andre emnene. Derfor må dere bare komme med forslag dersom dere har noen. Jeg tar i mot med stor takk!

Ellers sitter jeg her og gru-gleder meg. Mest gruer meg egentlig. Morgendagen er nemlig en dag som kommer til å avgjøre ganske mye med tanke på treningen min fremover. For i morgen er det klubbkveld for Team UNO, og da vil det holdes et opptak av atleter som skal konkurrere i 2016-sesongen. Det betyr at jeg i morgen vil få kroppen min vurdert, og deretter få en fullstendig ærlig tilbakemelding etterfulgt av et svar om jeg kan konkurrere  nå til høsten eller om jeg må vente til neste år. 

Jeg er så redd for at jeg er nødt til å vente enda et halvår... Når det er sagt kommer jeg ikke til å gi opp dersom det er svaret, men det kommer selvsagt til å bli tøffere å holde på motivasjonen. Jeg håper og krysser alt jeg har for at jeg får lov til å delta nå til høsten - for at jeg er klar for det. Men på samme tid er jeg livredd for at jeg ikke får det. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg tror engang. Jeg er så usikker, og føler det kan tippe begge veier. 

Jeg skal selvsagt dele svaret med dere i morgen kveld, men inntil da hadde det betydd masse med noen lykkeønskninger og tanker om at dette går den rette veien! Nå skal jeg dra på trening igjen - prøver desperat å forandre noe dette siste døgnet, haha!

Hvilke skal jeg velge?

  • 14.01.2016 kl. 13:11

Jeg er som alltid veldig tidlig ute når det gjelder planlegging av sko og antrekk - denne gangen er det "sceneantrekket" mitt jeg planlegger. Det vil si hvilken bikini og hvilke konkurransesko jeg skal velge. Det er nemlig slik at til og med dét spiller inn når man står der på scenen og blir vurdert. 

Bikinien har jeg ikke lyst til å kjøpe enda ettersom det er litt vanskelig med størrelser. Jeg aner jo ikke hvordan jeg kommer til å se ut når jeg er sceneklar (forhåpentligvis til høsten), og derfor venter jeg litt lenger med den. Skoene derimot, man verken vokser eller krymper noe særlig i føttene, derfor har jeg lyst til å få det unnagjort så snart som mulig. Det gir jo ekstra motivasjon å faktisk ha dem fremfor seg. Så, nå trenger jeg deres hjelp - hvilken sko var finest? Den til høyre eller den til venstre?



Selv synes jeg den til høyre er aller finest, men den har også lavere hæl. Den til venstre er også veldig fin, og har i tillegg 2,5 cm høyere hæl enn den andre. Synes det er så vanskelig å velge! Hva synes du?

Et stort skritt i riktig retning

  • 09.01.2016 kl. 18:49

Nå er det snart tre måneder siden jeg begynte på ferden mot å stå på scenen i en bikinifitness-konkurranse. Den første måneden var jeg litt bekymret for at jeg gjorde noe feil, eller at jeg ikke kom til å nå målet ettersom jeg ikke så noen tydelig fremgang. Til tross for at jeg var på treningssenteret mange ganger i uken og hadde et ganske sunt kosthold virket det ikke som at kroppen reagerte på forandringen. Men der tok jeg rimelig feil. Nå, nesten to måneder senere, ser jeg tydelig fremgang og jeg kan med hånden på hjertet si at det i hovedsak er nettopp dette som gir meg motivasjon til å trene videre. Motivasjon til å tro på drømmen min, og motivasjon til å fortsette med dette som jeg synes er så gøy.

Overkroppen min er den jeg ser størst forskjell på. Armene er ikke lenger så dissete, og jeg ser klart og tydelig at skuldrene mine er blitt større. Det samme er øverste del av ryggen min. Fettet blir byttet med muskler, sakte men sikkert, og jeg gleder meg over at jeg allerede er komfortabel nok med meg selv til å kunne trene i singlet. Det var absolutt ikke et samtaleemne engang i oktober. Jeg føler meg fremdeles mer utilpass i singlet enn i genser, men det går! Med andre ord - det går fremover! 

Jeg gleder meg som et lite barn til første februar, da skal alt måles og kroppen skal veies - min mistanke er at jeg ser større forskjell på centimetermålene enn jeg gjør på vekten, men det får tiden bare vise. Frem til det skal jeg trene hardt og spise masse!

Usanne påstander om bikinifitness

  • 26.11.2015 kl. 12:08


Noe jeg hører gå igjen blant folk som ikke har greie på bikinifitness (ikke at jeg har så sinnsykt stor greie på det enda selv heller, men jeg begynner i hvertfall å forstå hvordan det hele foregår) er påstander som at vi kun står på trening og løfter pinglevekter, at det ikke er skikkelig trening, og at det eneste vi gjør for å oppnå scenekroppen er å sulte oss selv til vi blir så tynne at det lille vi har av muskler kommer frem. Og når jeg hører eller leser folk bringe opp ting som dette vet jeg helt ærlig ikke om jeg skal le eller grine. For det er så langt ut på jordet det går an å komme! 


For det første er treningen langt i fra pinglete. Det sier seg selv at man er nødt til å trene hardt for å få synlige muskler som jente. For ikke å snakke om hvor ofte man er nødt til å trene for å bli god i denne idretten her. For en liten måned siden da jeg startet med denne typen trening kjørte jeg 3-4 økter i uken, men allerede denne uken øker jeg til seks økter i uken. Treningsprogrammet mitt er langt i fra pinglete, og for å være ærlig tror jeg faktisk ikke at jeg har trent så intenst tidligere (det er i hvertfall ikke langt i fra). Med en hel haug av repitisjoner på maks vekter sier det seg selv at man kjenner det etter hvert. Jeg har også økt i antall kilo i flere av øvelsene allerede - og det sier litt det også. Man er nødt til å presse seg selv for å få det til.


Når det kommer til maten har jeg ikke så store erfaringer der selv enda, men det jeg vet er at de i mitt team som skal opp på scenen i vår begynte på diett allerede nå, i november. Og etter hva jeg har hørt så er det så langt i fra sulting som det går an å komme. Faktisk så spiser mange av dem mer når de er på diett enn når de ikke er det - forskjellen er bare hva du spiser. Så noe sulting er det så absolutt ikke!


Jeg har likevel lyst til å oppdatere dere litt på denne fronten når jeg har enda flere erfaringer å komme med, men enn så lenge vil jeg dere skal vite at det er sinnsykt tøft både mentalt og fysisk å komme seg til det punktet at du er klar for å stå på scenen i en konkurranse i bikinifitness (pjuh, lang setning, haha). Selv både tror og håper jeg at jeg er sterk nok til å klare dette, ikke bare én gang, men flere! Gleder meg til å utfordre både kroppen og hodet mitt - dette her er så spennende.


 

Ellers er bildene her fra morgenøkten i dag, som gikk over all forventning! Jeg klarte også å økte enda mer på magemaskinen. Der startet jeg på 10 repitisjoner på 32 kilo for en måned siden, og i dag klarte jeg å fullføre tre sett med 10 repitisjoner på hele 46 kilo! Jeg har vel lov til å si at jeg er stolt over meg selv da? ;-)

Det har jeg aldri gjort, så det klarer jeg nok

  • 15.11.2015 kl. 20:13

Et av mine favorittsitater. Det kommer faktisk fra Pippi.

Etter at jeg sluttet med vektløfting i starten av september i fjor gikk jeg fire måneder uten noe trening før jeg bestemte meg for at jeg ville starte opp igjen - men denne gangen sammen med pappa nede i garasjen vår. Det gikk egentlig veldig fint i litt over tre måneder. Jeg kom meg opp på de samme vektene jeg hadde vært på tidligere, og jeg deltok blant annet på et klubbstevne i Stavanger - som var klubben jeg var medlem i. Alt gikk ganske greit, men jeg følte jeg trente for å trene, og det ble aldri det samme som det hadde vært før. Jeg hadde drevet med vektløfting i nesten ni år da jeg plutselig tok en pause, og etter den pausen ble det aldri det samme. Gnisten var vekk og jeg hadde ikke lenger den samme gleden av både trening og konkurranser som jeg hadde tidligere. Derfor, i mars-april i år, valgte jeg å slutte. Igjen. Jeg brukte deretter nesten et halvt år på å finne ut av hva jeg egentlig ville gjøre nå.

Jeg hadde vært inne på tanken med å begynne med fitness etter at jeg sluttet for første gang, men det var ikke før et år senere at drømmen gikk i oppfyllelse og jeg faktisk startet. Sånn helt uten videre. Jeg hadde ingen erfaringer med dette, og jeg visste knapt hva det var. Det gjør jeg ikke enda heller egentlig. Men jeg tenker som Pippi "det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg nok".

Uten å vite hva jeg gikk til eller å kjenne noen av de som drev med dette gikk jeg bare bortom en dag. Jeg sa enkelt og greit at dette var noe jeg ønsket å prøve ut, og nå sitter jeg her. Har akkurat fullført min tredje treningsøkt, har pratet med den ene coachen her et par ganger, men jeg har fremdeles ikke peiling. Jeg aner ikke hva jeg egentlig holder på med eller hva jeg har begitt meg ut på - men jeg er likevel ganske sikker på at jeg kommer til å klare det. Jeg har jo ikke noen grunn til og ikke få det til, så hvorfor skal ikke jeg klare det når så mange andre får det til?

For vet dere hva? Jeg har troen jeg! Jeg har troen på at dette kan være det rette for meg. Jeg har troen på at dette er noe jeg kommer til å få til. Jeg har troen på at et fitnessliv er noe jeg kommer til å trives med. Og sist men ikke minst, jeg har troen på at jeg kommer til å stå på scenen høsten 2016. Jeg har troen! 

6 tegn på at du har vært på din første fitnesstrening

  • 06.11.2015 kl. 20:10

Herlighet nå føler jeg meg dø! Hadde det ikke vært for at jeg selv hører at jeg puster så hadde jeg kanskje trodd at jeg ver ferdig også.. Eller nei, forresten, men har vel ikke vondt når man er dø? Haha, med andre ord; JEPP jeg kjenner at jeg har vært på min aller første fitnesstrening. Lår, rumpe, bryst, skuldre og triceps verker, med stor V! Men det er en god smerte altså. Den er fantastisk deilig. Det som ikke er like gøy derimot er et par ting jeg har fått oppleve den siste timen etter at økten var ferdig, og verre blir det garantert i løpet av helgen. Så hvorfor ikke dele det med dere? La oss gjøre det. Så, her kommer 6 tegn på at du har vært på din aller første fitnesstrening.

♥ De to første punktene opplevde jeg helt i slutten av økten, og det aller første i en øvelse kalt beinspark. Den går ut på at man sitter rett opp og ned og presser leggene frem slik at bena får en vannrett posisjon. Vekten har man helt nede med ankelen. Denne øvelsen har jeg trent en del før også, her hjemme. Men aldri etter så mange intense øvelser i forkant. I tillegg er apparatet på UNO litt høyere enn det vi har her hjemme, så jeg rakk ikke ned til bakken med bena, og måtte derfor hoppe ned når jeg var ferdig med øvelsen. Tror dere ikke knærne sviktet i det jeg skulle lande? Haha, jeg kollapset bokstavelig talt sammen, og det var rett og slett DRITFLAUT, uten å overdrive. Ser dere det for dere? Jeg lander, lårene er så sure at knærne bare gir etter, jeg prøver å ta et skritt frem, men havner bare enda lavere, og helt til slutt sitter jeg på rumpa på gulvet. Med alles øyne rettet mot meg, haha! Bare se det for dere!

♥ Siste øvelse, nå er det på tide å gi alt! Den lille energien jeg har igjen skal brukes på beinpress! Ja, jeg er knallklar! Setter meg ned i setet, og løfter bena opp på pla... vent litt... bena løfter seg ikke fra bakken. Herlighet, er det mulig!? Jeg klarte ikke å løfte min egen fot fra bakken og opp til platen. Neivel!. Jeg tar et godt grep om leggen med begge hendene mine, og bokstavligtalt løfter foten min på plass. Hele kroppen blir vridd i bevegelsen, før jeg klarer å holde den der og går over til neste fot. Igjen, bare se det for dere!

♥ Nå er jeg ferdig med treningsøkten og etter langt om lenge og mye kryping har jeg klart å kravle meg opp trappene fra styrkerommet og opp til hovedetasjen med garderober og kardioavdeling. Jeg kommer meg inn i garderoben så diskre jeg klarer, og prøver å få det til å se ut som jeg har stålkontroll på å gå. Når jeg egentlig er livredd for at bena skal svikte igjen... Jeg kommer meg innenfor i garderoben dobbelsjekker at jeg er alene, stiller meg helt inntil benken og lar knærne knekke. Jeg vet på forhånd at jeg ikke kommer til å klare å holde igjen så jeg bare bøyer bena og faller ned på benken med et dunk! Problemet kommer likevel ikke før jeg skal opp igjen. Da må jeg sette meg helt ned på gulvet, på kne, og deretter henge overkroppen over benken før jeg på mystisk vis klarer å strekke ut bena. Komigjen, bare SE DET FOR DERE! Jeg er så glad for at ingen kom inn i garderoben i det øyeblikket der.

♥ Jeg klarte å sjangle meg ut til bilen, startet den, og så kom problemet. Jeg sier det bare sånn; jeg mistet tellingen på hvor mange ganger jeg klarte å kvele bilen på vei hjem. Hvorfor? Jo, fordi klutsjen er alt for tung å holde inne vel, du skjønner vel det? Haha, neida, jeg forstår det nemlig ikke selv engang! Så du kan jo bare tenke deg hvor forvirret og rar jeg så ut i det det gikk opp for meg at jeg ikke klarte å holde igjen klutsjen. Veldig bra jobba Linn Therese, veldig bra jobba.

♥ Nå kommer likevel det verste! Jeg måtte ta fart for å i det hele tatt klare å gire. Etter et hav av intense øvelser som gikk på armene klarte jeg altså ikke å gire normalt. Jeg var nødt til å ta sats med hele kroppen før jeg lente meg fremover i en (unnskyld språket) helvetesfart! Jeg tok tak i girspaken og bruke alle musklene i hele kroppen på å få den fra andre til tredje giret. DET var tungt det!

♥ Når det første du gjør når du kommer inn døren hjemme er å legge deg ned på gulvet. Du orker ikke å gå bort til sofaen engang, du bare kolapser på gulvet og... rett og slett bare ligger der. Det positive var at det så ut til at Milo likte det veldig godt. Han satte seg like gjerne på magen min han. Og der ble han sittende til jeg reiste meg opp igjen et kvarter senere.



 Det var altså det siste tegnet på at du har vært på din aller første fitnesstrening, at du ikke orker å gå de få ekstra skrittene bort til sofaen. Så nå kan dere jo tenke dere hvordan helgen min blir! :-) Haha, neida, jeg skal ikke klage. Tross alt så liker jeg følelsen av å være gangsperr, men jeg er litt i tvil om jeg fremdeles kommer til å like det etter å krype ut av sengen i morgen tidlig. For ikke å snakke om hvordan søndagen blir! Men det kommer nok til å være verdt det uansett, for selv om treningen var utrolig intens og knallhard var det kjempe kjekt! Jeg storkoste meg og gleder meg allerede til neste økt. 

Noen flere som kjenner seg igjen? Del gjerne innlegget på facebook!

 

Nå har jeg endelig gjort det!

  • 04.11.2015 kl. 18:22

Nå har jeg endelig gjort det!


Jeg har meldt meg inn på UNO treningssenter her i Haugesund, og kommer til å stille i fitnesskonkurranser for Team UNO! Herlighet så gira og full av motivasjon jeg er akkurat nå. Jeg får prøve å pakke motivasjonen godt inn og gjemme den helt til fredag ettermiddag da jeg kjører i gang min første treningsøkt på veien mot å stå på scenen. Wæ! Jeg er så spent. Gleder meg i hjel til å komme skikkelig i gang med gode treningsrutiner igjen, og ikke minst å se forandringene på kroppen. Nå har jeg lenge gått med en kropp jeg ikke føler meg så veldig komfortabel i, så det skal bli så godt og endelig gjøre noe med det. Det jeg gleder meg mest av alt til må likevel være den enorme mestringsfølelsen jeg får når jeg står på scenen, sannsynligvis til høsten 2016. Det er nesten så jeg ikke klarer å skrive til dere fordi jeg bare har lyst til å hoppe og danse rundt - få ut noe av all den energien jeg har samlet opp inni meg, og bare komme i gang! Jeg tror faktisk at jeg skal gjøre det... Jepp. Jeg avslutter her jeg, deretter skrur jeg på musikken og bare danser rundt for meg selv. Dette her må jeg feire!

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no