Jeg angrer for at jeg flyttet hjemmefra!

  • 17.04.2016 kl. 20:28

Jepp, det gjør jeg. Akkurat nå så gjør jeg faktisk det. Jeg har for øyeblikket et av mine livs verste dager, og det jeg skal fortelle dere nå er både noe av det ærligste jeg har delt med dere, men også kanskje noe av det mest latterlige...

Visste dere nemlig at jeg har en slags fobi for edderkopper? Og nå mener jeg ikke en sånn "æææ, et innsekt"-typisk jentedrama. Altså, å holde en makk, leke med en bille eller studere en veps er ingen problem. Null, niks, nada. Jeg er med andre ord ikke redd for insekter i seg selv (de fascinerer meg faktisk litt), men med engang det er snakk om åtte lange, hårete ben og åtte øyne - det er da jeg friker ut. Jeg får panikk rett og slett!

De siste årene har det heldigvis bedret seg litt, og nå klarer jeg vanligvis å ta (det vil si plassere et glass over) de aller minste edderkoppene, men med det samme de blir større enn en femtiøring får jeg problemer. Tidligere hyperventilerte jeg og hjernen min tvang meg til å flykte med det samme jeg så en edderkopp. Nå klarer jeg i det minste å være i samme rom så lenge jeg vet hvor edderkoppen befinner seg.

Men altså, la oss komme til poenget. Til dagens hendelse...

Jeg er alene i leiligheten. Kjæresten er på jobb, og som den snille samboeren jeg er hadde jeg tenkt til å overraske han med en nyvasket og ren leilighet når han kommer hjem i kveld. Planen var å støvsuge og vaske alle gulv, vaske gardinene, riste sofaputer, skifte på senga osv. Altså, rengjøre alt - rett og slett. Men da jeg kom til det tredje punktet på lista som var å riste sofaputene møtte jeg på min verste fiende.

Jeg skal til å løfte sofaputen, og der kravler verdens ekleste krypdyr ut fra sofaen. Den var gigantisk! Jeg fikk som vanlig helt panikk og ante virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Ikke sjanse i verden om jeg klarte å ta den selv. Ettersom jeg holdt på å frike helt ut ringte jeg mamma samtidig som jeg kjente hjertet slå hardt i brystet og jeg sto midt på stuegulvet i god avstand fra sofaen. Etter en samtale med henne var jeg litt roligere, men i det vi la på begynte jeg å grine.

Grine, dere! Over en forbanna edderkopp! Jeg brukte langt om lenge og enda litt mer tid på å få alle sofaputene ut av sofaen. Når jeg endelig hadde klart det sto han alene igjen midt på ryggen i sofaen. Jeg hadde ei skål i håndene, for han ville aldri fått plass under et glass, og prøvde å nærme meg edderkoppen en million ganger. Uten hell. Jeg klarte det bare rett og slett ikke.

Til slutt fant jeg frem skoskjeen vår, og teipen fast skålen til enden av den. På den måten slapp jeg å gå så nær den for å fange den under skålen. Jeg var meget fornøyd med resultatet der jeg satt, fremdeles midt på stuegulvet, med skoskjeen i den ene hånden og teiprullen i den andre. Og et lite flir om munnen selvfølgelig. I det jeg titter opp for å legge en plan om hvilken retning det er best å nærme seg fra, skvetter jeg til å kaster automatisk fra meg både teipen og skoskjeen. Skålen deiser i bakken, og det er et under at den ikke knuste. Edderkoppen var vekk!

Jeg klarte å dra benken en meter ut i fra veggen for å forsikre meg om at den ikke bare hadde kravlet seg på baksiden, men det hadde den altså ikke. Jeg frykter at den ligger og gjemmer seg under benken, men der kommer jeg ikke til alene. Derfor har jeg nå evakuert stuen, og har planer om å tilbringe resten av kvelden innelåst på soverommet. Alle vinduer og dører inn til stuen er lukket, så nå sitter jeg bare her og venter på at min kjære skal bli ferdig på jobb.

Da skal hele stuen snus på hodet for å finne det forbanna udyret. Og så skal jeg sove. For dette har vært en lang dag. Og med det sier jeg over og ut, håper søndagskvelden deres har vært bedre enn min. 


Kjære Gud!

Vær så snill å la det være lite folk på Egon i kveld, slik at Christopher får komme hjem fra jobb tidligere.

Amen.


PS: Det er lov å le på min bekostning. Den skal jeg ta på meg! ;-)

10 Kommentarer

Søtmonsen :))

17.04.2016 kl. 20:38
Jeg hadde tent på sofaen og løpt xD Har så sykt stor fobi selv! Hjerte nesten stopper..

Irene

17.04.2016 kl. 21:09
Jeg må både smile og le :)

Utrolig morsomt :P

Men ja, jeg heller er ikke noe særlig glad i edderkopper :P

Æsj, både det og vepser er noe av det verste som finnes men :P

Benedikte B. S.

17.04.2016 kl. 21:12
Hahaha, uff!! Morsom oppfinnelse med skojernet og skåla :') dør litt. Heldigvis klare jeg å drepe de når jeg ser de, uten å bli livredd. Så lenge jeg har kontroll liksom.

Benedikte B. S.

17.04.2016 kl. 21:16
btw, første uka etter jeg flytta ut alene, så var det en edderkopp som hadde funnet veien til armen min......... æsj. Dere må kjøpe sånn spray (810 tror jeg den heter) og spraye utenfor vinduene eller der du tror de kommer inn fra :)

Anne Grethe

17.04.2016 kl. 22:35
Ikke noe å le av selv om du har skrevet det humoristisk... Det er grusomt å være så redd, uansett hva man er redd. Jeg hadde det sånn med alt som lignet på slanger. Var livredd hvis de viste dem på TV.... Håper dere finner den så du får sove i natt!

Henriette Celin

17.04.2016 kl. 23:59
Uff, edderkopper er noen ekle dyr! kan ikke fordra de jeg heller 0.o

Skjønner at du ble enda mer redd da den plutselig ikke var å se noe sted. Det er så ubehagelig det!

Håper dere fant/finner den (:

Therese Bråthen <3

18.04.2016 kl. 11:58
Uff, det hørtes helt grusomt ut! Selv er jeg ikke redd edderkopper, men jeg er livredd Møll(Flaut. Så jeg kjenner igjen den panikk greia for å si det sånn! :)

talitasverden

18.04.2016 kl. 20:25
Edderkopper er jeg redd også. Så kjenner meg igjen her. Husker da jeg var i tunisia så skulle jeg dusje og gikk å hentet rene klær. Da jeg hadde løftet opp klærne på soverommet jeg sov på fant jeg en tarantell som hadde gjemt seg under klærne. Da fikk jeg panikk. Måtte få andre til å få den ut fra rommet.

scorpilady

20.04.2016 kl. 12:55
Det er bare så forferdelig grusomt, jeg er livredd de krypene selv og så lei av folk som ikke skjønner den type fobi. Har alltid en spesiell gift spray som dreper umiddelbart liggende både i huset og bilen. På soverommet har jeg kjøpt spesial netting til værandadøren og har vanlig netting med bårrelås festing på flere vinduer I huset for å føle meg tryggere inne mot de forferdelige monstrene ♡

mairho

21.04.2016 kl. 19:19
Åååh, jeg føler den der så sykt mye! Jeg er liiivredd edderkopper og kan få skikkelig panikkanfall om jeg ser en, også å begynne å gråte til og med. Håper det gikk bra da! :-D

Skriv en ny kommentar

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits