Den vonde sannheten om russetiden min

  • 14.01.2016 kl. 21:45

Noe jeg ikke tror jeg har nevnt for dere før er sannheten om russetiden min. Det vil si, den våren jeg hadde russebukse hengende i skapet og russekort liggende i ei pappeske. Den våren når angsten definitivt var på sitt sterkeste. Den samme våren som jeg fikk lov til å studere hjemme istedenfor å møte på skolen hver eneste dag - som første elev noensinne på den skolen jeg gikk på. Siste året på videregående, hvem hadde noensinne trodd at det kom til å gå sånn?

 - Jeg har faktisk ikke ett eneste bilde av meg selv som russ! Bildene i dette innlegget er derfor fra våren 2014 -


Min siste skoledag på videregående var fredagen før vi fikk vinterferie i 2014. Etter det kom jeg kun på skolen for å ha møter med lærerne inni mellom, og ellers for å ta prøver og eksamener. Jeg fikk russeklærne mine i posten rett før jeg fikk innvilget hjemmestudering. Samme dag tok jeg russebuksen på meg og tok bussen til mormor - jeg var stolt! Hun hjalp meg å sy og stryke på både bokstaver, hjerter og annet dill dall. Slik som andre pleier å gjøre sammen med venninner.

- sitatet nederst ble endret til "lady in the street, but a beast in the gym" -



Russedåpen var jeg heller ikke med på. Jeg fikk likevel tilbud av russepresidenten å møte henne alene i etterkant av dåpen slik at hun fikk skrive russenavnet mitt på luen. Navnet fikk jeg forresten vite på forhånd, "bloggeren", ingen andre fikk vite det før dåpen. Jeg har aldri fortalt til noen at jeg takket nei til dette tilbudet om å møte henne alene i etterkant. For å være ærlig tror jeg faktisk at jeg har fortalt mine nærmeste at jeg var med på dåpen også - men det husker jeg ikke helt sikkert. Den vonde sannheten er i hvertfall at jeg satt i sengen min og skrev russenavnet mitt på luen selv. Bloggeren.

I løpet av månedene fra jeg fikk russebuksen til mai måned var jeg ikke på en eneste russefest. Ikke et eneste russearrangement og ikke et eneste landstreff. Angsten bestemte at det var bedre for meg å bare være hjemme i stede. Den fortalte meg at det var tryggere for meg å sitte hjemme og se bildene som poppet opp på facebook. Bilder av glade og fulle russ. Mine klassekamerater. Likevel var det tryggere å sitte hjemme i sengen alene en lørdagskveld. Jeg hadde lyst til å være med, men angsten tillot ikke det. Det tror jeg faktisk heller ikke at jeg har innrømt før. For jeg hadde veldig lyst til å delta på alt! Jeg latet bare som at det ikke interesserte meg slik at ingen skulle finne ut at angsten egentlig kontrollerte meg.

På selveste 17.mai turde jeg ikke engang å ha russebuksen på meg. Jeg hadde den på mens jeg sto å så på barnetoget - det vil si de to første timene - men så skiftet jeg heller tilbake til bunaden. Jeg fortalte de rundt meg at det var fordi jeg synes bunaden min er så fin og at jeg ikke vil miste en mulighet til å bruke den. Sannheten var at jeg ikke ville skille meg ut. Jeg ville ikke at mange barn skulle komme løpene mot meg for å be om russekort. Jeg ville ikke at andre russer skulle skyte på meg med vanngevær. Jeg ville ikke ha den ekstra oppmerksomheten. Jeg ville heller være trygg i bunaden. Gli inn.

22 Kommentarer

T I N A V A R P E N

14.01.2016 kl. 22:07
huff :( veldig trist at russetiden din ble slik..

Celine

14.01.2016 kl. 22:41
Jeg innser at min russetid er veldig lignende din....

Marthe Dagsland

15.01.2016 kl. 08:56
elsker virkelig bloggen din og sjekker den fem til seks ganger til dagen. Stå på vakkre deg! :*

Marthe Dagsland

15.01.2016 kl. 10:30
ikke kjekt å høra at russetiden din ble sånn, så håpe du er på god bedringsvei. Ha en super duper fin fredag snuppsi <3

Kathleen

15.01.2016 kl. 10:34
Min russetid er nesten lik din. Jeg var kun på et Tryvann arrangement en gang, men jeg var aldri med noe gøy som russetreff og diverse. Jeg valgte selv å ikke være med på morsome ting på grunn av frykt av noe vondt skulle skje meg. <3

Maritato

15.01.2016 kl. 11:07
kjenner meg så godt igjen i det du skriver om russetiden din... selv om jeg var ute og var "russ" bak en maske med påklistret smil. Jeg følte at jeg egentlig var litt som en skygge. En som ingen egentlig ville ha til stede. Vi skulle ha tidenes kuleste russebuss, men jeg følte at de egentlig ikke vil ha meg med, og følte at jeg presset dem til å skrive navnet mitt på bussen og kjøre meg rundt. Var ikke med på landstreff pga konfirmasjon, og var like glad for det egentlig. Jeg var på Tryvann og hadde verdens verste kveld der jeg følte meg ensom og utilpass. 17. mai bestemte jeg meg for å heller feire sammen med barndomsvenner.

Maria Nicoline Nordmo

15.01.2016 kl. 11:54
Huff, dette var trist å lese :(

Vet hvordan det er når angsten treffer på, jeg har noen sånne perioder selv og det er ikke like lett hver gang!

mairho

15.01.2016 kl. 12:23
Veldig kjipt at russetiden din ble som dette her! :-(

Guro Christine

16.01.2016 kl. 00:02
huff, så trist å høre :-( Vet så alt for godt hvordan angst har lett for å ta kontrollen.

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:12
T I N A V A R P E N: <3

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:12
Celine: Huff, så kjedelig å høre! Mange gode klemmer til deg <3

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:13
Marthe Dagsland: Så koselig, tusen takk <3

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:13
Marthe Dagsland: Jeg er defintivt på bedringens vei! Tusen takk <3

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:13
Kathleen: Huff, det var ikke gøy å høre <3 Mange gode klemmer og varme tanker til deg!

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:14
Maritato: Huff, så trist! <3 Jeg kjenner meg veldig igjen i følelsene du beskriver her. Håper det går bra med deg, søte <3

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:14
Maria Nicoline Nordmo: Ja, ikke sant.. Er ikke noe gøy <3

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:14
mairho: <3

Linn Therese Dagsland

18.01.2016 kl. 18:16
Guro Christine: Huff <3 Sender deg gode tanker!!

Maritato

18.01.2016 kl. 23:05
vel.. heldigvis mange år siden (russ 2006) men den dag i dag er jeg fortsatt litt lei meg for at jeg valgte å være med en gjeng som ikke ville ha meg der. og jeg føler fortsatt at det var urettferdig at ingen ga meg skryt for russebuksa mi siden jeg hadde laget alle merkene selv. det var visst ikke "riktig" .. Heldigvis kommer det så mange muligheter i livet ditt fremover som egentlig overgår russetiden. Håper at du stadig blir bedre og finner din plass i livet der du kan blomstre og være stolt av deg selv <3 du fortjener alt godt!

Linn Therese Dagsland

20.01.2016 kl. 10:34
Maritato: Huff <3 masse gode tanker og klemmer til deg, fine <3

Charlotte

01.02.2016 kl. 23:18
Det er da ikke noe trist, det! Det som er trist, er alle de ungdommene som kaster bort tiden, pengene og fornuften sin på slikt tull som russetiden handler om. Det er helt meningsløst !

Jeg er 18 år og skal ikke være russ.

07.02.2016 kl. 23:34
Wow! Masse respekt til deg som legger ut dette offentlig på bloggen. Selv sliter jeg med generell angst og sosial angst, og er russ nå i år. Ønsker virkelig å være med påalt som skjer nå fremover, men angsten holder meg tilbake.. Skal likevel prøve å ikke la den ta helt over, vil ikke angre i fremtiden. Takk for at du delte din historie, jeg føler meg ikke så alene lengre.

Skriv en ny kommentar

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits