Jeg brast plutselig i gråt!

  • 08.01.2016 kl. 11:17

Da jeg kjørte for å hente kjæresten på jobb i går brast jeg plutselig i gråt. Jeg kjørte gjennom Karmsundsgaten, man kan vel kalle det hovedgaten i denne byen, og fikk plutselig øye på en hel haug med blinkende blålys noen hundre meter lenger fremme. Som alltid når jeg (tror jeg) ser en ulykke, får jeg en stor klump i halsen, og kjenner tårene presse på. 

Da jeg nærmet meg innså jeg at det ikke var skjedd en ulykke ettersom både politibil, ambulanse og brannbil sto på rekke og rad på sperrefeltet midt i veien. Det sto en hel haug med mennesker rundt og mellom bilene, og jeg skjønte ikke bæret. Ikke før det kom et skilt i veikanten hvor det sto at det i dag er trafikkofrenes dag, og at det her i distriketet er 7 personer som har blitt drept og 300 personer som har blitt skadet i løpet av 2015. Jeg klarte ikke å holde meg mer, nå rant tårene som bare det.


Jeg kjørte enda litt lenger frem. Eller, trafikken sneglet seg av gårde i gangfart, og plutselig sto det fire-fem personer fra Røde Kors og delte ut noen ark. Jeg tørket hysterisk tårene mine, og prøvde å holde resten inne så godt om jeg kunne. Jeg klarte det akkurat lenge nok til at jeg fikk tatt imot arket, sagt tusen takk, og kjørt et par meter videre - da rant tårene igjen. 


Enda verre ble det likevel litt lenger fremme. Der var det nemlig tent opp 300 fakkellys og satt opp 7 kors til omtanke for de som ble skadd og for de som døde. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg lenger. Jeg klarte nesten ikke å se gjennom de tårevåte øynene, og hjertet stakk så mye - jeg tenkte på de som døde, de som har blitt skadet, jeg tenkte på familien, jeg tenkte på de andre som var involvert  trafikkulykkene. Jeg tenkte på alt og alle, og tårene mine ville ikke slutte å renne.


Til slutt fant jeg frem headsettet jeg fikk av kjæresten til jul, satte det på ørene mine og spilte den gladeste musikken jeg hadde - kun for å tenke på noe annet. Det virket etter en liten stund, men når jeg leste i arket jeg hadde fått i det jeg parkerte bilen kom de igjen. Tårene altså. Arket inneholdt nemlig kjønn, alder og en setning om hva som hadde skjedd - til de som døde. 


Derfor kan jeg understreke at jeg så absolutt brukte dagen i går til å tenke på de som ble skadet, og sende gode tanker til de etterlatte av de som døde. Jeg håper at du også fikk med deg hvilken dag det var i går, og om ikke du gjorde det er det ingenting i veien for å sende en god tanke i dag også.

16 Kommentarer

Ariel

08.01.2016 kl. 11:21
Det er trist med så mange trafikkulykke.. Når jeg er I USA er det ofte blomster og bamser og slike ting som er lagt langs veien der det har vært ulykker

Linn Therese Dagsland

08.01.2016 kl. 11:22
Ariel: Ja, det er kjempe trist! Huff, det høres veldig trist ut, men også veldig fint <3

birdbay

08.01.2016 kl. 11:33
Et flott skrevet innlegg. Og mye til ettertanke:) Ha en flott dag.

Linn Therese Dagsland

08.01.2016 kl. 11:34
birdbay: Tusen takk for det <3 Du også!

lifewithayla

08.01.2016 kl. 12:36
Er allt for mange som gir f.. I trafikken og trur de har full kontroll. Min bestevenninne fikk smaken på en sånn Sjofør og mistet livet<3

Henriette Celin

08.01.2016 kl. 13:03
Uff, er så trist med sånt. Blir også veldig følsom og lei meg bare ved tanker på sånt.

Men var fint markert med stearinlys og kors da <3

Emma Olsen

08.01.2016 kl. 13:42
Utrolig fint skrevet!

Linn Therese Dagsland

08.01.2016 kl. 16:41
Emma Olsen: Tusen takk for det <3

Linn Therese Dagsland

08.01.2016 kl. 16:42
Bergensergenser: Fint å høre at det ikke bare er meg. Ja, ikke sant! Til tross for at det var veldig vondt og trist, var det helt klart en vakker markering <3

Linn Therese Dagsland

08.01.2016 kl. 16:43
lifewithayla: Det er helt sant! <3 Nei, huff så trist å lese :-(

Søtmonsen :))

08.01.2016 kl. 18:10
Ja.. Jeg synes det er bra de har begynt å gjøre litt mer for å få folk til å tenke seg om når de kjører bil og det som er. Jeg har selv mistet noen i trafikken. Var seks år da min farfar ble drept av en trailer som kjørte på feil side.. For han kuttet svingen.

Verre er jo når man tenker på de som fyllekjører :/ Så det er grusomt å tenke på...

Henriette Celin

08.01.2016 kl. 20:24
SV: Ja, det er jeg enig i <3

Asantemarkedet

09.01.2016 kl. 15:30
Uff er enig med søtmonsen her ..så grusomt :/

Linn Therese Dagsland

09.01.2016 kl. 23:21
Søtmonsen ): Nei, huff, så trist <3 Det var ikke noe gøy å høre. Mange gode tanker fra meg til deg <3

Celine

10.01.2016 kl. 15:51
Jeg er helt lik deg... Reagerte likt som deg..

Linn Therese Dagsland

10.01.2016 kl. 21:45
Celine: Ja, det er ikke alltid like lett å være følsom <3

Skriv en ny kommentar

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits