LinnThereseDagsland -
27.03.2017

Dårlige nyheter på blodprøvene!

  • Skrevet 27.03.2017 klokka 20:22
  • Kategori: Hverdag

Dennis lå jo, som dere kanskje fikk med dere, i lysbehandling i et helt døgn fra fredag til lørdag. Dette på grunn av gulsotten han har fått etter fødselen. Vi krysset alt vi hadde for at lysbehandlingen virket ettersom det var ekstremt tungt og vanskelig å se han slik. Gulsottverdiene hans var over 350 før behandlingen, men heldigvis helt nede på 216 på lørdag før vi reiste hjem fra sykehuset igjen. Pleierne regnet derfor med at Dennis hadde fått overtaket, og klarte å kvitte seg med resten av gulsotten selv. Men vi skulle likevel komme tilbake på en ettersjekk i dag.

Vi kom på sykehuset, blodprøven ble tatt, og så kjørte vi hjem igjen. Resultatet ringte de og fortalte oss et par timer senere. Dessverre var det veldig dårlige nyheter! De aller fleste nyfødte klarer seg nemlig med bare ett døgn i lysbehandling, men Dennis sine verdier hadde steget fra 216 til 262 - så dermed ser det ut til at han må ligge i lys enda et døgn. Legene gir likevel kroppen hans en siste sjanse til å fikse opp selv, så vi skal tilbake igjen på onsdag og ta enda en blodprøve. Resultatet på den avgjør om han må i lysbehandling igjen eller ei.

Håper virkelig vi slipper det, for nå har han fått nok synes jeg! Det er ikke bare, bare for den lille kroppen hans å takle så høye gulsottverdier over så langt tid. I tillegg til alle disse stikkene og blodprøvene han er nødt til å bli utsatt for hele veien!

Gjerne send oss så mange lykkeønskinger som mulig!




27.03.2017

Tiden etter fødselen!

  • Skrevet 27.03.2017 klokka 18:22
  • Kategori: Hverdag

Jeg har fått noen spørsmål om hvordan kroppen min har vært i tiden etter fødselen, så det tenkte jeg at jeg kunne svare på nå. For selv om det definitivt er ekstremt vondt å føde, og de smertene «glemmes» ganske fort når babyen kommer på brystet, er det ikke slik at man går ut fra fødestuen uten noen plager.

Jeg hadde en blødning på 450 ml under fødselen. Noe jeg forsto var ganske normalt, men jeg måtte sy ganske mye likevel. Faktisk satt jordmor i en hel time og sydde etter at han hadde kommet ut. Dette gjorde at jeg blødde ganske mye det første døgnet. Til tross for gigantisk bleie i trusen blødde jeg gjennom i løpet av første natta, og da jordmor fulgte meg for å prøve å gå på do et par timer etter fødselen rant blodet nedover bena mine når jeg dro ned bleietrusen.

Ikke veldig delikat, altså. Jeg klarte forsåvidt ikke å tisse når jeg fikk beskjed om å prøve, to timer etter fødselen. Det var akkurat som at blæren var blokkert. Hadde sikkert blitt utsatt for en del under fødselen den også. Jeg ble derfor tappet med kateter, men klarte heldigvis å tisse selv ni timer senere.

Når det kommer til spørsmålet om jeg klarer å sove gjennom natta så er svaret der - nei, helt klart ikke! Men det er på grunn av den lille som trenger meg til både kos, bleieskifting og amming i snitt hver andre time gjennom hele natten. Utenom dette skal jeg jo på do selv også - noe som var helt ekstremt vondt de første tre, fire dagene. Nå derimot går det mye bedre, men jeg kan fremdeles ikke tørke meg som normalt.

De første dagene svei det sinnsykt i de åpne sårene, stingene og riftene jeg hadde fått under fødselen når jeg tisset, men det verste var definitivt å gjøre nummer to. Veldig vondt når det kom ut, men nesten enda vondere å tørke etterpå. På barsel brukte jeg dusjhodet til dette, men etter at jeg kom hjem har jeg måttet klare meg med mykt lambi dopapir. Nå, ei hel uke etterpå gjør det fremdeles litt vondt, men er allerede mye, mye bedre. Å tørke seg etter at jeg har tisset er det som gjør vondest, så da «klapper» jeg bare dopapiret opptil.

Den første dusjen hadde jeg dagen etter fødselen. Uten shampo, såpe eller noe annet. Kun vann! Jeg sto i dusjen og lot det renne nedover kroppen i et par minutter før jeg var så sliten at jeg var nødt til å tørke meg, kle meg og gå tilbake til sengen.

Jeg fikk smertestillende for smertene i underlivet de to første døgnene etter fødselen, men klarte meg såvidt uten det tredje døgnet. Nå, ei uke etter, er det fremdeles litt vondt der nede til enhver tid. Det er vel egentlig det som er den verste plagen nå i ettertid, men jeg merker også at det blir bedre og bedre for hver dag som går. De første døgnene slet jeg med å sitte uavhengig av hvor myk stolen var. Nå får jeg kun den følelsen når jeg sitter på gulvet eller helt harde overflater.

For å oppsummere; de første døgnene var de vondeste. Bare det å vri seg, snu seg i sengen, kle seg eller bøye seg gav vonde stikkinger i underlivet. Ellers fikk jeg også noen syke etterrier når jeg ammet på disse to første dagene som mamma. Etterhvert som tiden har gått har blødningen og smertene i underlivet avtatt. Nå skifter jeg bind (vanlige, ikke slike store man har på barsel) 4-5 ganger om dagen. Jeg føler meg ellers ganske kvikk og har deifinitivt mye mer energi og mye mindre smerter! Regner med at jeg er tilbake til normalen om et par uker!

Hvordan følte du deg i tiden etter fødselen?




26.03.2017

One week!

  • Skrevet 26.03.2017 klokka 22:30
  • Kategori: Hverdag

Tenk at han allerede er ei uke gammel! Eller, i hvertfall om 17 minutter. Det føles helt utrolig, og jeg begynner å bli redd for at tiden skal løpe helt fra oss. Denne uken har jo rast avgårde til tross for at vi har hatt noen lange døgn på sykehuset. Vi har likevel klart å bli veldig godt kjent med Dennis og hans behov i løpet av disse syv dagene, og jeg gleder meg bare til å bli enda bedre kjent med denne lille skatten som betyr alt for meg!




26.03.2017

Ukens spørsmål #13

  • Skrevet 26.03.2017 klokka 20:17
  • Kategori: Blogg

Jeg husker du skrev for litt siden at du hadde høyt blodtrykk ved flere målinger? Har du fortsatt høyt blodtrykk? Og fant de ut hvorfor SF målet var så høyt?

Blodtrykket mitt lå helt øverst innenfor normalfeltet hele andre halvdel av svangerskapet, også gikk det utenfor normalfeltet inni mellom. Det var jo også dette som gjorde at jeg ble satt i gang. Blodtrykket mitt sank derimot rett etter at Dennis var ute - så det var ganske klart hva som var grunnen til det høye trykket.

Når det kommer til SF målet mitt så gikk det veldig fort opp mellom uke 23 og uke 28, mens det stabiliserte seg mer og mer etter dette. Nå mot slutten lå jeg så og si midt på gjennomsnittskurven! De fant vel egentlig ikke ut hva som var grunnen til dette, men mistenkte at lille Dennis bare hadde hatt en kraftig vokseperiode mellom uke 23 og uke 28.

Lurte på om du kunne ligge ut bilde av 4 dager itter fødsel :)?

Det har jeg faktisk gjort allerede! Innlegget finner du her.

Wow, han er veldig lik deg! Nydelig <3 litt vanskelig å se, men har han samme røde håret som deg også?

Tusen takk for det! Ja, det virker som han har brunt hår med litt rødskjær i, akkurat som mamman sin. Litt vanskelig å se ettersom det ofte ser annerledes ut i forskjellig lys, men dette blir nok enklere å se etterhvert som han vokser til. Foreløbig er det i hvertfall gyllen brun med litt rødskjær som er hårfargen hans. Dere kan jo kanskje skrive hvilken farge dere synes han har i kommentarfeltet!

Kan du skrive et innlegg om hvordan DU føler deg selv fysisk? Blød du mye? Oppdater gjerne om noen dager/uker også. Hvor ofte må du bytte bind? Klarer du å sove gjennom natta? Hva med første dusj? osv.

Åh, så spennende! Dette vil jeg gjerne skrive et innlegg om! Skal prøve å få gjort det til i morgen.

Gratulerer! Så skjønn han er! Hvilken uke fødte du i ??

Tusen takk! Han er helt nydelig. Jeg fødte i uke 38+6. Fødselshistorien min kan du lese her.

Kan du skrive litt om hvordan kroppen kjennes ut nå etter fødsel? er alle plager borte? kjenner du deg som deg selv igjen, visst du skjønner? er det tilbake til normalen med tanke på å gå på do, reise seg opp, kle på seg, snu seg i senga? haha

Det skal jeg som jeg skrev over her prøve å få gjort til i morgen! Så spennende, og takk for at dere kommer med ønsker, innslag og tips til hva jeg kan skrive om.

Gratulerer så mye! Har dere bestemt dere for hvilke etternavn han skal få? :)

Tusen takk! Ja, han kommer til å få mitt etternavn, og vil derfor bli døpt Dennis Dagsland.

Har ikkje christopher fødselspermisjon?

Alle har krav på 14 dagers fødselspermisjon, men det er opp til hver enkelt arbeidsplass om disse to ukene er lønnet eller ulønnet. Christopher sin arbeidsplass tilbyr dessverre ulønnet. Og derfor valgte han å kun benytte seg av den første uken. Altså hadde han sin første dag tilbake på jobb i dag.

Lurer du på noe til neste ukes spørsmål?




26.03.2017

Den aller første trilleturen!

  • Skrevet 26.03.2017 klokka 19:03
  • Kategori: Hverdag

For å være ærlig var jeg helt sikker på at den aller første trilleturen skulle finne sted lenge før i dag, men med så mange uforutsette turer innom sykehuset har det liksom ikke vært tid til det. I dag derimot, var endelig tiden inne, og jeg har trillet den aller første turen sammen med den nydelige vognen min og selvsagt lille, perfekte Dennis oppi!

Jeg gikk sammen med mamma, lillesøster og Milo ettersom Christopher er på jobb. Turen gikk innom farmor og farfar før vi gikk hjem igjen, og selv om det ikke er super langt merker jeg virkelig at det krevde litt krefter likevel.

Lille Dennis koste seg masse i vognen gjennom hele turen. Eneste gangen han våknet litt var når vi stoppet hos farmor og farfar, men da fikk mormoren hans i oppgave å vugge han frem og tilbake så sovnet han veldig fort igjen! En liten drømmebaby som elsker å trille tur og kjøre bil med andre ord - kunne ikke vært bedre.

Liker barnet ditt å trille tur i vogn?




25.03.2017

Endelig er vi hjemme!

  • Skrevet 25.03.2017 klokka 21:05
  • Kategori: Hverdag

Det lengste døgnet i mitt liv er endelig over. Blodprøvene til Dennis etter et døgn i lysbehandling var heldigvis innenfor normalområdet, så nå er vi igjen hjemme i vårt eget hus. Håper bare vi kan bli her for godt denne gangen, for jeg må innrømme at jeg er rimelig lei av å måtte inn og ut fra sykehuset hele tiden.

Behandlingen startet egentlig veldig bra, og det virket ikke som om Dennis merket så mye til hva som egentlig foregikk. Utover natten endret dessverre dette seg, og i dag morges gråt han mer enn han sov.

Jeg gråt sammen med Dennis, og vi prøvde desperat å få han til å roe seg med både sukkervann, tutt (som forresten var altfor stor for den lille munnen hans), stryke på han og snakke rolig til han - men ingenting fungerte. Det eneste som roet han ned var når jeg tok han ut av lyset og holdt han inntil meg. Men det fikk jeg kun lov til når jeg skulle amme, og han måtte inn igjen etter maks 30 minutter. Med det samme jeg la han tilbake begynte han å gråte igjen!

Heldigvis fikk han komme ut av lyset litt over klokken tolv i dag, og etter en blodprøve fikk vi reise hjem. Resultatene på blodprøven har vi i ettertid fått vite at var bra, så nå skal vi bare inn på en ettersjekk etter et par dager for å se at det ikke kommer tilbake.

Veldig deilig å endelig være hjemme igjen! Det synes Dennis også. Slipper å ligge alene i det dumme lyset lenger.




24.03.2017

Noe av det verste jeg har opplevd!

  • Skrevet 24.03.2017 klokka 19:37
  • Kategori: Hverdag

Dette her er så ufattelig vondt! Jeg har grått nesten uten stopp siden vi fikk telefonen fra sykehuset i halv to tiden. De fortalte oss at verdiene på gulsottestene bare går oppover og oppover, og nå er de så høye at lille Dennis trenger lysbehandling. Vi måtte komme inn på sykehuset med det samme, og bare en times tid senere lå han altså inni denne lille boksen.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig å se han slik. Helt alene, nesten naken og med bind foran øynene slik at han ikke ser noen ting. Det må være så skummelt for han. Helt ny i denne verdenen og så skal han ligge slik! I første omgang skal han ligge i ett døgn før det blir tatt blodprøve av han, og så er det svarene på den som avgjør hvor lenge han må ligge. Det eneste jeg vet nå er at vi tar ett døgn om gangen.

Det er etter at man blir mamma man forstår hvor bekymret det går an å være for et annet menneske. For selv om jeg innerst inne egentlig vet at han har det bra er jeg ekstremt redd for at han ikke har det. Jeg er så redd for at han er redd, har det vondt eller føler seg alene og forlatt... Dette er definitivt noe av det verste jeg har opplevd.

Har noen av dine barn hatt gulsott? Hvor lenge lå de eventuelt i lysbehandling? Og hvordan taklet du det?




24.03.2017

Veiing, blodprøve og sykehus!

  • Skrevet 24.03.2017 klokka 11:55
  • Kategori: Hverdag

Sjekk dette vakre vesenet! Jeg merker at det kryr av babybilder på bloggen om dagen, haha, jeg håper dere synes det er greit for jeg er så stolt at jeg nesten sprekker. Så stolt over å ha skapt og bært frem dette vakre mennesket her at jeg bare er nødt til å skryte til dere. Dermed blir det masse babybilder, men jeg skal prøve å få inn innslag av noe annet inni mellom også. Med mindre dere synes det er like gøy å bla gjennom bilde etter bilde av denne vakre, lille skatten som jeg synes?

Ellers hadde gulsotverdiene hans økt enda mer da vi var på kontrollen i går, og vi ble dermed bedt om å komme tilbake enda en gang. Det var vi i dag morges, da ble det tatt blodprøve igjen, og svaret på den får vi senere i dag! Ellers hadde han gått opp hele 145 gram på under et døgn, så nå har jeg hvertfall fått bekreftet at jeg har næring i melka mi, juhu! Han veide 3455 gram i dag, og begynner å nærme seg fødselsvekta si igjen. Lille, flinke gutten min.

Hvor lang tid brukte barnet ditt på å ta igjen fødselsvekta?


Ellers vil jeg minne dere på konkurransen jeg har gående hvor du kan vinne en slik romper som Dennis har på seg her i tillegg til ei langlue. Innlegget finner du her - meld deg på da vel. Vinneren blir snart trukket.




23.03.2017

Kroppen min 4 dager etter fødsel

  • Skrevet 23.03.2017 klokka 20:10
  • Kategori: Formbilder

Det er vel nesten blitt obligatorisk å legge ut bilde av kroppen sin 4 dager etter fødsel - både om man ser ut akkurat som man gjorde før man ble gravid, men også om det er ser ut som de har glemt en der inne. I mitt tilfelle kjenner jeg meg vel egentlig mest igjen i sistnevnte. Alt er slapt og stort... Har en god jobb å gjøre før jeg kan stille i fitness med andre ord, men det får jeg ta litt etter hvert. Nå i første omgang skal jeg bare nyyyte det å være mamma.

Må innrømme at det egentlig var ganske ubehagelig, både å stå så avkledd foran Christopher når han skulle ta bildene, men kanskje enda verre å legge dem ut her. Men jeg tenker slik at for å kunne se framgang er jeg nødt til å dokumentere hvordan jeg er på det verste - både når det gjelder vekt, centimetermål og bilder. Så, nå kan det bare gå én vei!




23.03.2017

Dennis sitt første bad!

  • Skrevet 23.03.2017 klokka 18:50
  • Kategori: Hverdag

Dakar lille gutten vår. Han likte som dere ser, absolutt ikke å få sitt første bad. Dette ble gjort mens vi enda var på sykehuset, så bildene er fra da han bare var 2 dager gammel - halvparten av hvor gammel han er i dag! Jeg må ærlig innrømme at det rev litt i mammahjertet å se at han ble så redd. Han slo ut med både armer og ben og grep etter alt han kunne få tak i - blant annet kluten han ble vasket med som dere ser på bildet over her.



Heldigvis var det godt å få kommet til pappa og varme seg etterpå! Trygt og godt. Lille gullet vårt som vi er så ufattelig stolt over.

Hvordan reagerte barnet ditt første gang det skulle bade?




22.03.2017

Hjemreise fra sykehuset!

  • Skrevet 22.03.2017 klokka 20:29
  • Kategori: Hverdag

Selv om prøvene dessverre viste at Dennis har gulsot, og at den har forverret seg det siste døgnet fikk vi lov til å reise hjem i dag. Vi må likevel tilbake i morgen tidlig for å ta ny gulsottest og se om den lille kroppen hans har klart å bekjempe avfallsstoffene på egenhånd. Om han er blitt enda verre til i morgen må han dessverre ligge i lysbehandling. Men enn så lenge krysser vi alt vi har for at han får det til, den lille sterkingen. Så prøver vi å trøste med det vi kan, amme mest mulig og juble når vi får bæsjebleier!

Ellers ble han også veid før vi reiste hjem, og siden søndagskveld da han kom til verden har han gått ned 283 gram. Så nå veier han altså 3256 gram! Det blir derfor ny veiing i morgen tidlig når vi skal på sykehuset igjen - la oss håpe at han får nok næring av all melken han drikker og at han derfor har klart å snu vektutviklingen i morgen! Oppdaterer dere selvsagt på det.

Hentesettet hans var forresten aaaalt for stort, haha. Han var så nusselig der han svømte i alt for store klær. Pappan hans hadde store problemer med å kle på han uten at han krøllet bena og kroppen oppover og inn i klærne. Men vi fikk det til til slutt, og nå er vi altså trygt hjemme i vår egen stue. Det er deilig!

Nå ligger lillegull i babynestet sitt i benken ved siden av meg her samtidig som jeg og den nybakte pappan spiser taco til kvelds! Vi prates igjen i morgen, da er det fire dager siden fødsel, og mon tro om det ikke blir et «fire dager etter fødsel»bilde her på bloggen... Det får tiden vise!




22.03.2017

Har Dennis gulsot?

  • Skrevet 22.03.2017 klokka 11:02
  • Kategori: Hverdag

God morgen i fra oss her på sykehuset. I natt har Dennis sovet veldig fint til tross for at han har våknet hver andre time for å spise, men like etter måltidet har han sovnet igjen. Så han er absolutt et drømmebarn - mamma er så stolt. Ellers har de beryktede barseltårene meldt seg for fullt! Jeg sitter faktisk og griner nå mens jeg skriver dette innlegget også. Jeg synes han er så vakker at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Da jeg tok disse bildene av han rant tårene mine bak kamera samtidig som jeg smilte fra øre til øre.

Ellers har Dennis forhøyede verdier på gulsot, dessverre. Første testen ble tatt i går formiddag og da viste det at han hadde verdier på 160. Det ble tatt en ny test i natt og da hadde dessverre verdiene økt til 250. Han måtte derfor ta en blodprøve halv åtte som viser om han trenger lysbehandling eller ei, og det er den vi sitter og venter på svar på nå. Viser det seg at han slipper lysbehandling får vi reise hjem i dag!

Er han ikke vakker?




21.03.2017

Giveaway: handmade with love!

  • Skrevet 21.03.2017 klokka 18:44
  • Kategori: Blogg

I mens vi ligger og koser i hjel vårt nye, lille familiemedlem tenkte jeg det kunne være gøy å kjøre i gang en giveaway. Jeg har hatt denne typen giveaway to ganger tidligere også - så det kommer kanskje ikke som en overraskelse at det er mormor som har strikket dette settet også, hehe? Hun er så utrolig flink, og denne romperen og langluen kan nå bli din!

For å delta i konkurransen må du:

like facebooksiden min

Dele dette blogginnlegget på facebook (det skal være en del-knapp) rett under her.

Og deretter legge igjen en kommentar der du skriver at du ønsker å være med i konkurransen.

LYKKE TIL!




21.03.2017

Min fødselshistorie!

Okei, hvor skal jeg starte? Det første jeg kan si er i hvertfall at fødselen kom veldig uventet, at den var ekstremt intens men at den likevel var en veldig fin fødsel. Jeg er sinnsykt stolt over egen prestasjon og har fått en hel haug av komplimenter fra de to jordmødrene som var med på fødselen min. Å ha en slik fødsel som førstegangsfødende er visstnok uvanlig og noe jeg bør (og er) stolt over. Kroppen min er god!

Det hele startet ved at jeg ringte føden fordi jeg hadde kjent litt mindre liv enn vanlig hele lørdagen. I tillegg hadde jeg også fått hodepine utover ettermiddagen, og ettersom jeg hadde proteiner i urinen på forrige jordmorkontroll tidligere den uken ble jeg bedt om å ringe føden med det samme jeg kjente antydning til hodeverk. Så, det gjorde jeg! Fikk komme inn på kontroll som viste at blodtrykket mitt var veldig høyt - 143/103. Likevel var urinen helt fin, så det var ikke svangerskapsforgiftning.. Enda. Men det kunne være en begynnelse. Derfor ble jeg innlagt for å følge med på blodtrykket utover natten og passe på at det ikke utviklet seg.

Samme kveld fikk jeg også en tablett for blodtrykket som virket umiddelbart. Jeg la meg for å sove, og våknet i halv seks tiden av at jeg måtte på do. Da jeg reiste meg for å gå ut til badet begynte jeg å blø neseblod. Ringte på sykepleierne for å gi beskjed om dette, og blodtrykket ble målt igjen. Nå hadde det dessverre begynt å stige igjen. 

Jeg prøvde å sove litt til men lå egentlig bare og duppet. I halv elleve tiden kommer det to leger inn for å fortelle hva som blir gjort videre. Jeg forventet vel egentlig at jeg skulle bli sent hjem, men neida. Ettersom blodtrykket mitt ikke ville synke av seg selv var det nødt til å bli gjort noe. Løsningen ville enten være å begynne på blodtrykksmedisiner fast (noe legen absolutt ikke ville så sent i svangerskapet) eller å sette fødselen i gang. Så da falt svaret altså på sistnevnte!

Jeg husker at jeg fikk sinnsykt mange forskjellige følelser i kroppen med det samme! Spenning over at fødselen skulle settes i gang og vi snart skulle få møte prinsen vår. Redsel over om fødselen kom til å dra ut og gi vonde rier uten virkning (noe som er vanlig når man blir satt i gang). Panikk for at noe skal skje både meg og den lille under fødselen - det var jo plutselig så nært! Men også glede. Glede over å endelig være ferdig med dette svangerskapet, og få møte vår lille øyenstein.

Bare minutter senere kom legen inn igjen for å sjekke hvor moden jeg var. Dette var nødvendig for å vite hvordan fødselen skulle settes igang. Hun kom frem til at jeg hadde 2 cm åpning og var veldig moden, så jeg fikk derfor en riefremkallende tablett i livmoråpningen nøyaktig kl. 11. Etter at denne var lagt inn måtte jeg ligge i ro i én time før jeg kunne reise meg opp. Planen videre ble derfor lagt mens jeg lå der.

Det er veldig få som får rier etter bare én tablett, og som førstegangs kan denne prosessen for å få rier ta alt fra 1-3 døgn. Jeg fikk derfor vite at jeg kom til å få en tablett til kl.15 og deretter enda en kl.19 også en pause til dagen etterpå om riene enda ikke hadde begynt. Nøyaktig klokken 12 reiste jeg meg opp igjen og begynte å gå rundt på sykehuset. Jeg sto eller gikk stort sett helt frem til klokken halv tre. Allerede 12:30 kjente jeg en konstant smerte i korsryggen komme snikende og en halvtimes tid senere kom det jeg bare trodde var vonde kynnere (men som senere viste seg å være svake rier).

Det ble tatt en CTG (sparketest) klokken halv tre. Det var på denne jeg fikk vite at jeg hadde rier allerede! Jordmor ville da vente med tabletten klokken 15 for å se om kroppen min virkelig hadde klart å komme i gang på egenhånd etter bare én tablett. Dette var som sagt veldig uvanlig, spesielt som førstegangsfødende. Åpningen var fremdeles 2 cm.

Klokken gikk og jeg brukte tiden på å gå rundt på sykehuset sammen med Christopher. Vi var forberedt på at dette kom til å ta en god stund, gjerne flere døgn, samtidig som jeg håpet det ville gå fortere. Riene ble vondere, men kjentes likevel bare ut som vonde kynnere. Altså var de absolutt ikke ille i forhold til hva jeg hadde i vente. Klokken 17:45 var det tid for ny vaginal undersøkelse for å sjekke åpning. 3-4 cm! Riene hadde altså gjort en veldig god jobb selv om de ikke var så veldig vonde. Vi fikk derfor tildelt ei fødestue, og fødselen var i gang for alvor. Vi var nå inne i den perioden som kalles aktiv fødsel.

Når vi kommer inn på fødestuen får jeg tilbud om klyx - og takker ja til det. Dette er en væske som jordmor sprøyter inn i endetarmen, og jeg blir så bedt om å gå rundt på gulvet og knipe igjen i 5 minutter! Det var ekstremt vanskelig, men da det endelig hadde gått fem minutter (på sekundet, haha) setter jeg meg ned på toalettet og alt innholdet i tarmene mine tømmes. Når jeg var ferdig på do fikk jeg beskjed om å ringe på jordmor.

Da hun kom tilbake, klokken 18.40, ble vannet mitt tatt for å hjelpe meg litt i gang. Riene var som sagt ganske svake selv om de gav litt virkning, men jordmor fryktet det kom til å ta lang tid, så vannet ble tatt. Samtidig som de tok vannet plasserte de også en elektrode på hodet til Dennis slik at de kunne følge med på hjerteslagene hans hele veien. Og det var etter dette det smalt til! Så og si umiddelbart etter at rikelig med helt klart og fint fostervann fosset ut ble riene sinnsykt vonde. De gikk fra og kjennes som vonde kynnere til at jeg begynte å grine på toppen av hver ri! Ingenting fungerte på smertene. Verken å ligge, stå, puste eller noe. Jeg lå derfor bare i fødesengen som en halvkrøllet ball og vrei meg i smerte.

Det var kun Christopher og jeg som var i fødestuen, jordmor gikk like etter at vannet var tatt. Så hun visste ingenting om hvor vonde riene plutselig hadde blitt. Da hun kom tilbake en halvtimes tid senere ble hun overrasket over hvor sterke riene så ut til å være. Hun hadde nemlig forventet at jeg måtte ha drypp etter 1-3 timer - noe som er vanlig når fostervannet blir tatt på grunn av igangsettelse. Hun fant frem CTG-en igjen slik at hun kunne se på skjermen hvor hyppige og sterke riene var.

De kom med 1-2 minutters mellomrom og var veldig intense. Hun fant frem lystgassen slik at den kunne hjelpe meg å ta de verste toppene av riene. På dette tidspunktet rant tårene mine på hver eneste ri, og jeg kjente alt knytte seg i magen. Smerten var så intens, og jeg fikk en liten panikkfølelse ettersom jeg trodde det enda var veldig tidlig i fødselen. Lite visste jeg om at det jeg hadde var stormrier som hadde sinnsykt god effekt.

Da klokken ble 20:40, altså etter to laaange timer med intense rier, tok jordmoren igjen blodtrykket mitt. Dette viste nå 131/101, og hun anbefalte meg derfor å ta epidural for at blodtrykket ikke skulle bli enda høyere. Det øker nemlig mer og mer etter hvor vondt man får. Selv om jeg ønsket å klare meg uten epidural gjorde jeg som jordmoren anbefalte, og legen sto i fødestuen bare noen få minutter senere. Problemet var bare at jeg hadde stormrier nesten uten pause som i tillegg var sinnsykt intense. Med andre ord, jeg hadde ikke sjans til å sette meg opp, og i hvertfall ikke til å sitte i ro mens epiduralen ble satt.

Legen skulle derfor prøve å sette epiduralen mens jeg lå på siden på fødesengen. Jeg fikk beskjed om «å skyte ut ryggen som en sint katt» og gi beskjed når jeg fikk en rie. Da ville legen holde nålen i ro der hun hadde den til rien var over, og jeg måtte derfor ligge helt i ro under hele rien.

Jeg gjorde som hun sa og gav beskjed om at nå kom det ei ri, men jeg hadde ikke sjans til å ligge i ro! Jeg vred meg i smerte samtidig som jordmoren holdt hoftene mine fast, Christopher holdt overkroppen min fast og legen sa «Du må prøve å ligge i ro! Du må prøve å ligge i ro!» Jeg husker ikke hvor mange rier jeg hadde mens legen holdt på å sette epiduralen, men jeg tror det var to eller tre, og alle var like intense.

Bare ti minutter etter at epiduralen var satt merket jeg en forskjell! Toppene var ikke lenger like intense, og jeg klarte å ta meg en slurk med saft mellom to rier. Frem til nå hadde jeg hatt mer enn nok med å hente meg inn mellom riene, så å få i meg noe å drikke var ikke mulig. Klokken 21.00 hadde jeg god virkning av epiduralen, og selv om de enda var vonde klarte jeg meg nå ganske bra gjennom rien. Jeg fikk spist en sjokolade og fikk i meg enda noe mer å drikke. Jeg tror også det var i denne perioden jeg hadde 5-6 rier på rad uten å ty til lystgassen. Jeg kjente de godt, men i forhold til det jeg hadde vært igjennom var dette bare barnemat!

Ettersom jeg hadde fått hentet meg litt inn sjekket jordmoren åpningen. Denne var nå 6-7 cm, så det var tydelig at riene de siste tre timene hadde gitt stor effekt. Det var likevel herifra og ut at det skjedde mest. For selv om jeg hadde epiduralen tok riene seg mer og mer opp, og det var fortsatt bare 1-2 minutters mellomrom mellom. Jeg måtte finne frem lystgassen igjen, og på nytt ble riene vondere og vondere for hver gang.

Jordmoren hadde gått ut for å ta seg en spisepause når jeg fikk god virkning av epiduralen, og da hun tilfeldigvis kom inn igjen fikk hun småpanikk. Hun så bort på apparatet som overvåket pulsen til Dennis gjennom elektroden han hadde på hodet, og den viste at pulsen hans var helt nede i 60! Jeg ble bedt om å snu meg på andre siden, og som sagt var riene blitt veldig intense igjen så det å snu seg var absolutt ikke enkelt. Jordmoren tok tak i skulderen min og hjalp meg så godt hun kunne!

Bare sekunder etter at jeg hadde landet på motsatt side vrei hun meg tilbake på ryggen, deretter tilbake til første side, og så opp på alle fire! Hun ba meg om å legge hodet ned mot puta samtidig som hun masserte korsryggen min. Hun ringte etter lege, og var tydelig stresset. Pulsen hans bedret seg ikke, og klokken gikk! Dette var IKKE bra.

Å stå i denne stillingen var heller ikke noe behagelig for meg, men jeg skjønte selvsagt at det viktigste var å prioritere hvordan Dennis hadde det, så jeg klagde ikke. Men at tyngdekraften presset han nedover i tillegg til de intense riene var helt ubeskrivelig, vanvittig vondt. Utenom denne smerten husker jeg ikke så mye annet, men jeg har i ettertid fått høre at rommet ble fylt av flere leger og jordmødre, at det var snakk om hastekeisersnitt en periode, og at jeg sto slik som dette i 15-20 minutter før pulsen hans sakte men sikkert gikk opp igjen.

Jeg fikk til slutt legge meg ned på siden igjen, og etter et par rier fikk jeg et enormt behov for å presse. Det var vanskelig å unngå og presse, men jordmor ba meg vente ettersom dette ikke måtte gjøres før jeg hadde 10 cm åpning, og det trodde hun ikke jeg hadde. Men hun skulle sjekke! Da hun skulle sjekke åpningen klokken 21:50 så det ut som hun hadde sett et spøkelse! Ikke bare hadde jeg full åpning, men hodet til Dennis var bare rett innenfor. Jeg hadde med andre ord jobbet han laaangt ned uten å presse, men kun ved hjelp av de intense riene.

Hun ba meg likevel om å holde igjen det jeg kunne ettersom det var vaktskifte klokken 22:00. Jeg husker ikke hva jeg følte i det øyeblikket. Faktisk husker jeg ikke så mye annet enn akkurat reaksjonen til jordmor, men jeg kan tenke meg at jeg var meget fortvilet. Jeg hadde pressrier, men fikk ikke presse fordi det var vaktskifte! For noe tull, og med slike intense smerter var det absolutt ikke noe gøy å vente på at det skulle komme ei annen jordmor for å ta over.

Uansett, klokken gikk og riene kom like hyppig som de hadde gjort hele veien. Den nye jordmoren kom inn, presenterte seg, gjorde seg klar til å ta i mot babyen, skrudde opp noen stativer jeg kunne spenne i fra på til fødesengen og tappet blæren min tom for urin. Riene hadde nå avtatt litt, ikke i smerte, men det var nå fire minutter mellom riene og dette var for lang tid til å kunne starte å presse, så jordmor bestilte drypp for å få de tettere. Men like etter at det var bestilt kom riene på rekke og rad så og si uten pauser i det hele tatt. Det gikk bare fra den ene toppen til den andre, så; klokken 22:37 kunne jeg altså endelig begynne å presse.

Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange pressrier jeg hadde, tid og sted forsvant helt og det eneste jeg egentlig husker er smertene! Jeg kjente hodet var på vei ut, og jeg kjente åpningen ble større og større, men det virket som det aldri skulle slutte. Jeg presset alt jeg hadde for å få det unnagjort, men til min store fortvilelse ble det bare vondere og vondere, og hodet ble bare «større og større».

Plutselig var rien over og hodet sto altså midt i åpningen på det tykkeste! Jeg vrei meg i smerte, og har i ettertid fått høre at jeg holdt på å dra hodet av Christopher ettersom jeg hadde armen rundt halsen hans og hadde intenst vondt. Jordmor ba meg om å presse når jeg kjente at rien kom, men det eneste jeg klarte å kjenne var denne intense smerten. Å begynne og kjenne etter rier hadde jeg ikke mulighet til.

På et eller annet tidspunkt hadde det også kommet en barnepleier inn i rommet, og hun kjente på magen min og gav meg beskjed om når det kom ei ny ri. «Nå, nå kommer den! Press!» I full panikk og fortvilelse presset jeg alt jeg kunne selv om alle bein i kroppen min ville ha han tilbake inn i magen igjen, for det kjentes som dette hodet aldri skulle slutte å vokse. Bare noen sekunder inn i rien kom Dennis som ei rakett ut! Han stoppet ikke engang opp før skuldrene. Han bare skjøt fart ut og landet på fødesengen mellom bena mine. Det vakreste menneske jeg noengang hadde sitt. Og i det øyeblikket var all smerten verdt det! Det var virkelig ikke noe annet som betydde noe enn dette lille mirakelet som nå lå på brystet mitt.

Etter bare ti minutter med pressrier kom du til verden, klokken 22:47! Og akkurat da sto tiden stille.




20.03.2017

Dennis sitt første døgn!

  • Skrevet 20.03.2017 klokka 21:58
  • Kategori: Hverdag

Tenk det! Nå er det bare få minutter igjen til Dennis er ett døgn! Lille prinsen min er helt fantastisk nydelig, og selv om jeg ikke trodde kjærligheten jeg opplevde da han kom til verden i går kunne bli noe sterkere er det akkurat dét den har blitt i løpet av dette døgnet! Enda sterkere.

Hans aller første natt innehold jammen ikke mye søvn. Lille prinsen er nemlig veldig kvalm etter fødselen og har derfor spydd flere ganger i natt i tillegg til at han syntes det var veldig skummelt her ute - så det eneste som hjalp var å ligge tett inntil mamman sin. Etter at Dennis og jeg hadde tilbrakt natten sammen kom endelig pappan tilbake på besøk i dag morges. Han koste og tok seg av prinsen sin samtidig som jeg fikk meg en time og to med søvn.

Ellers ble det gjennomført en legesjekk av Dennis i dag morges, og den viste at gutten vår er helt frisk og fin! Alt fra topp til tå ble målt og kontrollert, og heldigvis var resultatet akkurat som vi hadde håpet på. De resterende formiddagstimene brukte vi bare på å kose og bli kjent med denne lille gutten vår. 

Senere på dagen fikk vi besøk av stolte mennesker som gledet seg til å treffe sitt nye familiemedlem! Mange fine gaver fikk vi også. Supertakknemlig. Deretter ble det enda noen timer med kos på kvelden før Christopher måtte gå hjem nå for en liten stund siden. Dennis og jeg ligger igjen i sengen og satser på at vi får en natt med litt mer søvn enn gårsdagens. Nå skal vi skifte bleie, deretter amme og så tar vi oss en tur inn i drømmeland.

God natt i fra verdens lykkeligste mamma!




Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på tjue år. Skriver om den spennende reisen jeg har i vente som gravid med mitt og Christophers første barn. Mye av bloggen kommer derfor til å handle om baby, graviditet og alt som hører med. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, trening, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Follow

Annonser

Bloggdesign

hits