LinnThereseDagsland -

Du er bare psykisk syk hvis du bruker medisiner!

  • 29.05.2017 kl. 21:06

Hvis det hadde vært meg, hadde jeg kanskje vært litt forsiktig med å bruke ordet "psykisk sykdom" om angstsymptomene/angstlidelsen du beskriver. Man kan selv bidra til stigmatiseringen med ordene man bruker. En angstlidelse går utover og hemmer en på alle livsarenaer, og som oftest krever tett oppfølging og behandling i helsetjenesten. Kanskje ordet "sykdom" egentlig bør være forbeholdt tilfellene som medisineres? Jeg vet ikke helt, jeg bare følte ikke det passet helt. Angst er jo såpass "normalt", det er helt vanlige mennesker som får det, og det er lett å komme ut av det med god hjelp.

Jeg skal ikke si noe sikkert, men med det du skriver her tipper jeg at du aldri har vært psykisk syk, eller i hvertfall aldri hatt sosial angst. For at det er "lett å komme ut av med god hjelp" er helt feil. De aller fleste som får sosial angst blir faktisk aldri kvitt det, de bare lærer seg å leve med det. Slik som jeg har gjort. Altså, nå klarer jeg å fungere normalt selv om det preger meg hver eneste dag, det gjorde jeg ikke før.

Det var ikke uten grunn at jeg fikk lov til å fortsette skolegangen hjemme det siste halve året på videregående skole. Jeg kom bare på skolen for å ta prøvene, ellers leste jeg og gjorde lekser hjemme, alene, hver eneste dag.

Og når du sier at "sykdom egentlig bør være forbeholdt tilfellene som medisineres" så synes jeg også dette er helt feil. Jeg var på mitt sykeste når jeg ikke brukte medisiner. Et par år senere hadde jeg enda ikke blitt bedre, og klarte ikke å fungere normalt uansett hvor mange ganger i uken jeg gikk til psykolog. Jeg fikk da anbefalt å begynne på medisiner mot angsten. Ellers måtte slutte på dem da jeg ble gravid.

Helt til slutt vil jeg si at jeg er helt enig med deg! Angst ER normalt, og det er helt vanlige mennesker som får det. MEN det betyr ikke at det ikke er en sykdom. Det er så viktig at vi som har sosial angst føler oss som alle andre, men likevel er klar over at vi har en sykdom. Det er en grunn til at vi ikke klarer det andre ser på som en selvfølge. Den grunnen er sykdommen, sosial angst. Når sånne som du sier at man ikke er syk så føler man seg fort ganske ubrukelig og forvirret.

For hvorfor klarer ikke jeg å snakke i telefonen da? Eller hvorfor turde jeg ikke å gå på skolen? Hvorfor er jeg redd for å møte kjensfolk eller å snakke med fremmede?

1 mil med barnevogn!

  • 29.05.2017 kl. 15:59

I dag startet Dennis og jeg dagen med å gå en hel mil med vognen! Det var så deilig. Superbehagelig temperatur ute - verken for varmt eller kaldt. Vi gikk forbi pusekatter, mange fugler, nydelige blomster og skoleungdommer. Dennis lå i vognene og sov gjennom hele turen, som faktisk tok 2,5 time!

Nå er det blitt så varmt ute at det er på tide å pakke vekk den nydelige og varme saueskinnsposen hans for sommeren. I dag lå han oppi der i en tynn body, tynn bukse og ei bomullslue. Han var god og varm da vi kom hjem igjen, men akkurat ikke for varm. Helt perfekt med andre ord. Men nå var det også overskyet og ikke så veldig varmt ute i dag. Om det er sol vil han nok koke i denne posen.

Så vi får heller nøye oss med et teppe og ei dyne neste gang vi skal ut å gå. Er det veldig kaldt kan jeg bare knappe på overdelen til bagdelen. Den har jeg faktisk enda ikke brukt! Vognteppet er jo så fint at vi ikke kan gjemme det under skinntrekket. Men jeg har altså det til kaldere dager om det skulle vært nødvendig, så slipper jeg å pakke inn Dennis i ti lag med klær. Det er nok ikke så behagelig å sove i, hehe.

På hjemveien plukket jeg meg også noen nydelige lilla blomster. Blåklokker, er det ikke det disse heter? Haha, det blir flaut om jeg tar feil nå, men jeg er ganske sikker... De står nå i en liten vase på stuebordet! Det er rart hvor mye koseligere og finere det blir med engang man har en liten bukett med friske blomster stående på bordet.

Ellers har jeg også fått vannblemmer under den høyre foten, haha. Ikke vandt til å gå så langt, nei...

Hva har du gjort denne mandagsformiddagen?

My little elephant boy!

  • 28.05.2017 kl. 18:30

Da jeg fant ut at jeg var gravid begynte tankene å rulle. Jeg tenkte på enormt mye forskjellig, deriblant hvilket tema jeg skulle ha på barnerommet til babyen. Jeg søkte på pinterest, google og utallige blogger før jeg fant ut jeg temaet skulle være elefanter. Deretter kjøpte jeg inn mange søte elefantbamser, nattlampe, gardiner med elefanter på og mye mer til å ha på dette barnerommet hans. 

Men det viste seg fort at det var ikke bare på barnerommet det ble elefanter. Jeg ble plutselig enormt fascinert over dette store, vakre dyret. Nå vil jeg reise til et land hvor jeg kan studere elefanter, ri på dem, ta masse fine bilder og virkelig leve ut drømmen.

Jeg er rett og slett blitt elefantfrelst, og jammen tror jeg Dennis går i mammaen sine spor, for han elsker denne store elefantbamsen sin! Kanskje vi skal reise til Afrika når Dennis blir større og dra på elefantsafari...

Det er i hvertfall en stor drøm!

- 30 % på ALT fra Hust & Claire

  • 28.05.2017 kl. 16:02

1 her // 2 her // 3 her

Et lite søndagstips fra meg til dere. Eller, så lite er det vel ikke akkurat, for dette tilbudet er skikkelig bra. Hust & Claire har ekstremt fine klær og det er god kvalitet på plaggene. Nå er det - 30 % på alle klærne fra dette merket inne på babyshop! Det er virkelig verdt å slå til, for det er ikke ofte det er tilbud på dette populære merket. For å gjøre det litt lettere for dere har jeg plukket ut de plaggene jeg synes er finest i dette innlegget. Om dere vil se resten av utvalget finner dere det her!

4 her // 5 her // 6 her // 7 her // 8 her // 9 her // 10 her // 11 her // 12 her

13 her // 14 her // 15 her // 16 her // 17 her // 18 her // 19 her // 20 her // 21 her

Mine favoritter må være nummer 1, 3, 5, 6, 12, 18 og 19. Hvilke likte du best?

// innlegget inneholder adlinks

Ukens spørsmål #21

  • 28.05.2017 kl. 12:31

Hvordan er dere i forhold til meslingutbruddet i Europa og reise?

Vi følger nøye med på anbefalingene, men så langt priser vi oss lykkelige over at det (enda) ikke har spredd seg til Spania. Så slik det ser ut nå kan vi reise, men må såklart være veldig forsiktige der nede med tanke på Dennis. Han kan jo ikke få meslingsvaksinen før han er 9 måneder.

Hva tenker du om folk som ikke har råd til slike dyre barnevogn som du har? Må ærlig innrømme at jeg har lyst på den selv. Hvor enn jeg går ser jeg folk med dei vognene.. Jeg selv har en jente på litt over 4mnd men jeg hadde ikke råd til å kjøpe en slik dyr vogn og gjekk til innkjøp av barnevogn inkludert sittedel å bilstol til totalt 4000,- kr. Hva tenker du om dette?? Avogtil synst jeg det er flaut å gå med den barnevognen jeg har da jeg føler folk ser "stygt" på meg. Likevell så er jo barnevognen for en liten periode..?

Det tenker jeg faktisk ikke over en gang! Prisen på barnevognen spiller jo absolutt ingen rolle så lenge den fungerer og babyen ligger trygt oppi der. Så det synes jeg absolutt ikke du skal bekymre deg for. Trill rundt med stolthet, for uansett hvor dyr ei vogn er så er den lille skatten som ligger oppi verdt så mye mer.

Jeg lurte på om du kunne vise hvordan babyboken til Dennis ser ut inni. Lurer selv på om jeg skal kjøpe denne boken til min sønn på 2 måneder.

Det gjorde jeg her i uken! Innlegget finner du her!

Har du selvdiagnostisert deg?

Nei, det har jeg absolutt ikke. Diagnosen sosial fobi fikk jeg av psykologen min for mange år siden, og har i ettertid fått samme diagnose av flere andre psykologer også. Ellers er sosial fobi så og si det samme som sosial angst - derfor sier jeg heller sistnevnte, for det vet de fleste hva er.

Når tror du dere vill ha baby nr 2?

Det blir nok om et par år. Ser for oss å ha 2-4 år mellom dem, men det må vi nesten se på når den tid kommer. Rett og slett se når vi føler oss klar for et barn til, og slik jeg ser det nå blir det i hvertfall ikke enda. Jeg storkoser meg med Dennis og kunne absolutt ikke tenke meg å bli gravid igjen på en god stund.

Har du planer om å amme lenge?

Jeg vet ikke helt. Vil i hvertfall prøve å fullamme til han er seks måneder, og deretter delamme så lenge jeg føler det er naturlig og nødvendig. Tar det som det kommer!

Kjente du Christopher lenge før dere var sammen?

Haha, nei, absolutt ikke. Vi møttes på byen en lørdagskveld den 13. desember 2014 (eller siden klokken var over midnatt kan vi vel egentlig si den 14.). Vi pratet litt frem og tilbake på nett og avtalte og møtes mandagen etter. Siden det var vi med hverandre stort sett hver dag, og bare én liten måned senere ble vi offisielt kjærester - den 8.januar!

Og hvordan kom dere frem til at dere ville ha barn allerede i forholdet?

Hm, jeg vet ikke helt... Det var vel egentlig bare noe som begge plutselig følte seg klar til. Søsteren hans hadde akkurat fått baby, og vi ble vel litt babysyke begge to da vi møtte det lille nurket. I ukene etter pratet vi litt frem og tilbake om dette var noe vi følte oss klar for allerede (både med tanke på at vi bare hadde vært et par i noen måneder, men også fordi vi ikke var mer enn 19 år gamle. Vi bestemte oss for å prøve, og et par måneder senere, nærmere bestemt juli, ble jeg gravid. Mistet dessverre babyen i uke 6. Vi var fast bestemt på å prøve igjen, men det gikk et helt år før det klaffet og jeg fikk to streker på graviditetstesten. 

Nå har vi også ganske unge mødre begge to. Christopher sin mamma fikk sin første, altså han, da hun var 16 år og min mamma fikk meg når hun var 20 år. Så kanskje det bare ligger i genene at vi føler oss klar for å bli foreldre ganske tidlig..? Ellers var vi 21 år begge to, og jeg føler egentlig ikke det er sååå tidlig.

Har du noen drømmeferier du vill til?

JA! Jeg vil til Maldivene eller Hawaii en eller annen gang før jeg dør. Kanskje til og med ha bryllupsreisen dit? Det hadde jo vært fantastisk. Ellers ser jeg virkelig frem til denne sommerens ferie også - så det vil jeg helt klart kalle for en drømmeferie. 

Håper du vet at babyer under 6 måneder ikke skal oppholde seg i direkte sol?

Ja, det vet jeg, men nå hadde han lue og hette på seg hele tiden slik at jeg kunne ha ansiktet hans vendt bort fra solen - og dermed slapp at han skulle få sol på seg. Snudde kun ansiktet hans på et par av bildene, men det var snakk om sekunder :-)

Jeg ble også diagnosert med sosial fobi, men er enklere forklare med å si sosial angst ja :) Har du det fortsatt eller er du kvitt det? Hva brukte/bruker du av teknikker for at du skulle/skal ha det bedre? Er det ikke enkelte situasjoner du har det, eller har du det når du er hjemme også?

Jeg har det fortsatt, men lever mye bedre med det nå enn før. Jeg er virkelig på bedringensvei selv om slike sykdommer gjerne sitter i resten av livet. Jeg har eksponert med en del tidligere, men føler ikke det har gitt så store fremskritt egentlig... Jeg ble rett og slett bare bedre etter at jeg ble gravid - aner ikke hvorfor, det bare skjedde.

Angsten slår kun inn om jeg er blant fremmende eller mennesker jeg ikke har så veldig nært forhold til. Det vil si, om vi er ute, på et kjøpesenter, på besøk eller hjemme i egen stue - så er det personene rundt som avgjør om jeg får angst eller ei. Forutenom det klarer jeg meg veldig bra. Jeg sliter bare litt med å prate i telefonen.

Hvordan går det forresten med Dennis? Har han fortsatt vondt eller er det vekke?

Han er blitt mye bedre, og det gikk vel ei god uke fra vi ble skrevet ut fra sykehuset til de fryktelig vonde smerteskrikene avtok. Etter dette gråt han mye fremdeles, men med akkurat rett teknikk klarte vi å roe han til slutt. Jeg konkluderte derfor med at det var noe annet han gråt over nå, ikke tarminvaginasjonen - for den var enda verre.

Etter mye om og men, og søking på internett fant jeg ut at jeg ville prøve miniform på Dennis. Dette var for å se om det var masse luft i magen som gjorde at han gråt nå på slutten. Vi kjøpte det på apoteket på fredag, og begynte like etter. 10 dråper før hvert måltid, og nå to dager senere er han som et nytt barn! 6 timer tok det før virkningen kom. Nå sover han lenge av gangen, smiler og er superglad mellom blundene og spiser godt uten å få vondt.

Etter at tarminvaginasjonen gav seg fikk han altså enormt mye luft i magen, men nå er han helt frisk - smiler og koser seg, og sover godt! I natt sov han seks timer i strekk. Deilig!

Takk for at du skrev litt om sosial angst. Jeg har følt meg veldig alene med det å kjenner meg igjen i alt du skriver. Nå har jeg ikke lest bloggen din før idag siden du dukket opp på forsiden. Men ut ifra bildene har du en samboer - hvordan takler han psyken din? Jeg trenger nemlig litt tips på det feltet, hvis ikke alt i livet skal ryke. Hvordan ble du frisk?

Masse god bedring til deg, og krysser fingrene for at du snart får det bedre. Samboeren min er veldig forståelsesfull. Vi har satt oss ned og pratet om dette flere ganger, og han har søkt mye på nettet utenom, og vet derfor godt hva det går i. Bortsett i fra det så gir jeg beskjed hver gang det er noe jeg ikke klarer, så hjelper han meg. Mitt beste tips er rett og slett å bare være åpen om det!

Jeg er ikke frisk, men jeg har blitt mye bedre. Spesielt etter at jeg ble gravid. Vet ikke hvorfor - det bare skjedde av seg selv.


Lurer du på noe til neste ukes spørsmål?

Den fineste bodyen til Dennis!

  • 27.05.2017 kl. 11:58

Nå har Dennis fått en ny body i klesskapet sitt, og dette må være den fineste av alle bodyene hans. Den er halvt kjøpt og halvt lagt. Jeg kjøpte nemlig en helt hvit body, og så kjøpte jeg strykemerker - og strøyk merkene på bodyen. Resultatet ble kjempe fint, og Dennis er så vakker i den.

Ikke minst er jo det som står på bodyen sant også! For oldefaren hans, farfaren min, passer på lillegutt hver eneste dag fra himmelen. Det er jeg helt sikker på!

Hva synes du om Denne fine, nye bodyen til Dennis?

Tren med babyen din!

  • 26.05.2017 kl. 19:43

Det er ikke alltid man får tid til å ordne med barnevakt for å dra på treningssenteret med en liten baby, da kan det være greit å ha et alternativ. For eksempel å trene med babyen din hjemme! Du trenger verken barnevakt, bil eller å dra ut av huset. Dette fungerer også utmerket for dere som ikke trener til vanlig, men vil komme i litt bedre form nå etter både svangerskap og fødsel. Under her tipser jeg dere om noen øvelser som er veldig gode, underholder lille og kjennes i musklene for deg!

Ta gjerne 8-12 repitisjoner på hver øvelse og 3-4 sett! Gjerne enda mer også dersom du synes dette er for lett. Men det er i hvertfall en fin plass å starte!


- Treningsøvelser med baby -

Knebøy

Stå rett opp og ned med skulderbredes avstand mellom beina og hold babyen foran deg med strake armer. Ha vekten midt på foten og sett deg ned på huk, gå så dypt du klarer og reis deg så opp igjen. Utfør øvelsen kontrollert og hold ryggen rett gjennom hele bevegelsen.

Utfall

Hold babyen tett inntil deg mens du står oppreist. Ta så et langt skritt frem og gå så dypt ned at kneet nesten rører ved bakken, og bruk så musklene i lårene og rumpa til å reise deg opp og tilbake igjen. Ta annen hver fot frem.

Russian twist

Sett deg godt til rette på rumpa og len deg bakover. Løft så bena litt over bakken, og balanser vekten. Hold babyen foran deg og løft han fra side til side mens du strammer magen!

Situps

Ta situps på bakken med babyen liggende mot brystet ditt. Varier gjerne med beinstillingen for å gjøre øvelsen enda tyngre.

Push up

Ta push up, eller armhevinger som det heter på norsk, samtidig som du holder øyekontakt med babyen. Smil, gjør deg løyen og underhold babyen samtidig. Gå gjerne så dypt at du kan gi babyen en nesekos før du går opp igjen.

Benkpress

Denne kan vel alle? Det blir smal benkpress når babyen er så liten, men etterhvert som han vokser kan du holde han på langs og ta vanlig benkpress også. Hold babyen strakt over deg, og bøy så armene nedover før du presser dem ut igjen.


Dennis og jeg hadde ei veldig god økt på terrassen tidligere i dag. Solen skinte, og det ble derfor godt og varmt samtidig. Dennis koste seg hele veien, og det gjorde mammaen også. Godt å variere treningen litt også! I morgen er det fri, og så blir det bein og rumpe på søndag! Juhu.

Ønsker dere en strålende helg!

Da jeg var liten

  • 26.05.2017 kl. 13:44

Etter at jeg la ut bilder av denne "da jeg var liten" boken til Dennis har jeg fått mange spørsmål om jeg kan vise hvordan den ser ut på innsiden, og det er klart jeg kan det! Boken er delt inn i åtte kapittler - ventetiden, fødselen, den første tiden hjemme,vekst og utvikling, måltider, reiser og utflukter, festdager, yndlings. Det er god plass til å skrive, og god plass til å lime inn bilder. Men det er også mange bilder i boken fra før, så det vil ikke se rart eller tomt ut om du bare limer inn noen få eller ingen bilder.

Første kapittel, ventetiden, går gjennom det viktigste i løpet av graviditeten. Alt fra planlegging av barnerom, ultralyd, navnespekulasjon og mye mye mer. Jeg syntes likevel at det var unødvendig med to hele sider med spekulasjoner rundt jentenavn - det hadde jo vært greit om jeg hadde begynt å skrive i boken før jeg fant ut at Dennis var en gutt. Men ettersom jeg fikk den etter han var født gjorde jeg heller om disse to sidene til magebilder!

Syntes egentlig det ble veldig bra! Jeg skal bare dekke over "jentenavn" helt øverst med klistremerker eller noe annet fint.

Kapittel nummer to, fødselen, handler om både fødselen og de første dagene på sykehuset. Jeg syntes dette kapittelet var helt supert, og fikk fyllt inn masse! Ellers er det også ei "lomme" på første side i hvert kapitell hvor man kan legge ark, bilder eller kort man ønsker å ta vare på, men som det ikke finnes noen plass til å lime inn i boken. Denne lommen kan også brukes til å legge bildene før de blir limt inn slik at du vet hvor du har dem. Det tar jo ofte litt tid før du setter deg ned og skriver og limer i ei slik bok...

Over her ser dere noen eksempler på hva som befinner seg i det tredje kapittelet "den første tiden hjemme". Og hvis dere ser på venstresiden der jeg limer inn bilder så er det egentlig et stort bilde der fra før. Men jeg velger altså å dekke over dette med å lime inn mine egne bilder, men det vil altså ikke se rart ut om du velger å ikke gjøre det.

I slutten av hvert kapittel er det også noen helt tomme sider der du kan lime inn bilder og skrive det du selv ønsker. Om det er noe du følte manglet i kapittelet er altså dette muligheten til å få det med likevel. I "fødsel" kapittelet er det for eksempel bare noen linjer som forteller hvordan fødselen gikk. Jeg vil gjerne ha med hele den detaljerte fødselshistorien, og brukte derfor disse siste sidene til å skrive den ned.

Nå har jeg allerede fylt inn en del, men jeg er langt i fra ferdig. Jeg skal blant annet skrive bildetekst til alle bildene over her, pluss fylle inn en del annet. Jeg må også snart bestille bilder igjen slik at jeg kan skrive om blant annet første smil og dåpen.

Om du lurer på hvordan boken ser ut rett i fra butikken er bildet under her et eksempel på det. Her ser du at den teksten som står i boken her egentlig er svart. Jeg har skrevet over den med blå tusj, også har jeg skrevet mine egne tekster med svart penn. På den måten blir det mer fremhevet.

Syntes du dette innlegget var interessant? Hva synes du om boken til Dennis så langt?

10 ting du ikke visste om meg!

  • 25.05.2017 kl. 19:58

Jeg har aldri på meg bukse hjemme

Det er noe av det verste jeg vet! Så stramt, klamt og ekkelt. Det er så mye deiligere å sitte uten. Er det kaldt i rommet tar jeg heller bare på meg et pledd.

Jeg har nesten aldri håret løst

Jeg elsker å ha langt hår, og synes absolutt det er finest når det er løst. Men å ha så langt, og ikke minst tykt, hår er ekstremt varmt! Jeg takler derfor ikke å ha det løst store deler av tiden. Nå er også hestehalen så lang at det er nesten like varmt som når jeg har det løst - så da går jeg for en skikkelig stygg dult 18 timer i døgnet! Jeg tar det som regel i hestehale når jeg skal ut, men går alltid med dult hjemme. Ellers må jeg virkelig bli flinkere til å ha håret løst også - det er jo så fint.

Jeg husker ingenting lenger

Er det ammetåke de kaller det..? Jeg vet i hvertfall at jeg er hardt rammet. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn eller hva som gjør det, men jeg vet bare at om det ikke hadde vært for planleggingsboken min hadde jeg sikkert glemt mitt eget navn. Der skriver jeg hvilke blogginnlegg jeg skal skrive, alle planer og avtaler, handleliste, forfallsdato på alle regninger osv. Absolutt alt!

Jeg må sove med bh og ammeinnlegg om natten

Jepp! Dødsirriterende at jeg aldri kan ligge uten noe stramt og ekkelt rundt meg. Jeg som egentlig hater å sove med bh. Men dersom jeg tar den av våkner både jeg og Christopher bare få timer etter at vi la oss i ei klissvåt og kald seng. Eller kanskje jeg skal si basseng..? Sengen er full av melk! Det er en av få ulemper med å ha masse melk, man lekker veldig lett! Men jeg skal absolutt ikke klage, det er nok av dem som ikke kan amme fordi de har for lite melk.

Jeg både mater og trøster lille Dennis i søvne om nettene

Det har hendt flere ganger at jeg våkner om morgenen og blir sjokkert når jeg ser hva klokken er! "Herregud, Christopher, Dennis har sovet åtte timer i strekk i natt!" Han ler før han svarer at han har trøstet Dennis to ganger for han begynte å grine, og jeg har matet han én gang i løpet av natten. Vel, vel, slik er det vel å bli mamma. Man blir sliiiten, haha. 

Jeg har bare vasket bilen min én gang på fire år

Jeg var 17 år da jeg begynte å kjøre bilen. Da var det øvelseskjøring. Jeg fikk fortsatt bruke den etter at jeg fikk lappen, og nå som jeg har hatt lappen i over tre år har jeg fremdeles bare vasket bilen en eneste gang. Wups. Nå skal det sies at både mormor, morfar, pappa og Christopher har vasket den flere ganger for meg, men jeg burde absolutt ha skjerpet meg selv også. Men det er liksom ikke noe gøy i det hele tatt...

Frappe med karamell fra cirkle k er noe av det beste jeg kan få

Den smaker bare helt fantastisk! Jeg har kun drukket den tre ganger for det er ikke akkurat fitnessvennlig, men herlighet, hadde den vært kalorifri hadde jeg lett drukket flere til dagen. Ellers synes jeg også iskaffe smaker amazing! Begge disse har jeg konkludert med at jeg ikke liker tidligere ettersom jeg ikke synes kaffe smaker godt. Men disse kan ikke sammenlignes med kaffe engang. Yummi!

Jeg er tidenes romantiker

Jeg ELSKER virkelig alt av romantiske ting. Om Christopher skriver "jeg elsker deg" på en lapp jeg finner en eller annen plass en stund etter kan jeg sveve på den i dagevis etterpå. Ellers skal det ikke så mye mer til enn en bukett roser for å smelte hjerte mitt. Jeg elsker kosing, nærhet og kan aldri komme for tett inntil en person. Jo nærmere, jo bedre! Christopher holder på å klikke av dette til tider, men det er rett og slett bare slik jeg er. Selv etter nesten tre år sammen vil jeg veldig gjerne ligge klin inntil han og kose før vi sovner om kveldene.

Jeg liker ikke saus

Denne har jeg nevnt noen gang før, men ettersom jeg har fått en del nye lesere den siste tiden skriver jeg det likevel en gang til. Uansett om det er brun saus, bernesaus eller fløtesaus synes jeg ikke det smaker noe godt. Det ødelegge bare maten og kjøttet. Men jeg har noen få unntak, og det er lofoten fiskesaus på laks, pinnekjøttsaus på poteter og i noen få tilfelle peppersaus på diverse kjøtt.

Jeg har gått på medisiner for angsten min

Et par måneder før jeg ble gravid fikk jeg medisiner for angsten min. Jeg måtte likevel slutte med dem da jeg ble gravid, og har ikke følt behov for å begynne igjen nå i ettertid. Er usikker på om jeg kunne ha begynt om jeg ville eller om det ikke går nå som jeg ammer.

Var det noe du visste fra før? Eller noe du ble overrasket av?

Nå skal vi til svigers!

  • 25.05.2017 kl. 14:49

MY BEAUTIFUL FAMILY

God torsdag alle sammen! Nå er vi på vei ut dørene, men jeg ville bare oppdatere dere litt først. Vi skal spise middag hos svigers sammen med alle søsknene til Christopher og søskenbarna til Dennis - en god gjeng med andre ord! Komle står på menyen, og jeg gleder meg. Senere i dag skal jeg prøve å få delt "10 ting dere ikke visste om meg" ettersom det er veldig etterspurt. Men jeg kan ikke love noe! Når man har blogget i over fire år er det nemlig veldig vanskelig å komme på noe som enda ikke er delt. Haha!

Ønsker dere en strålende kristi himmelfartsdag!

Legesjekk: slik er kroppen min etter fødselen!

  • 24.05.2017 kl. 20:00

Alle kvinner som har fødd får beskjed om å bestille en legetime til fastlegen seks uker etter fødsel. Her skal det blant annet sjekkes hvordan kroppen har grodd, om livmoren har trukket seg sammen, hvordan stingene man sydde etter fødselen har grodd, det tas en celleprøve av livmorhalsen og snakke om prevansjon.

Jeg var på den kontrollen i dag... Ni uker etter fødselen, hehe. Så, litt forsinket, men heldigvis syntes fastlegen at det bare var bra! For de aller fleste er fremdeles veldig såre seks uker etter, så den underlivssjekken ville ikke være like ubehagelig for meg nå når det er gått tre uker ekstra! Hurra for utsetting.

Legetimen startet ved at vi snakket litt om hvordan fødselen hadde vært, og han spurte en del om hva som hadde hendt med Dennis nå i ettertid ettersom han hadde fått meldinger om at vi hadde vært innlagt flere ganger. Deretter var det tid for underlivssjekken. Først tok han celleprøven som skal sendes videre til et laboratorium for å sjekke om jeg har kreft, og deretter tok han noen prøver til som han selv skulle se på for å finne ut om jeg har forskjellige kjønnsykdommer, sopp, etc. Det hadde jeg heldigvis ikke!

Han sa også at slimhinnene mine der inne så veldig fine ut! Og han sa "åh, du har jo ikke sprukket noe du!" så svarte jeg at jeg hadde måttet sy i en time etterpå. Da sa han at de hadde sydd veldig fint, for han kunne ikke se antydning til at jeg hadde sprukket engang. Jippi! Kanskje derfor de brukte så lang tid på å sy meg..?

Helt til slutt trykket han på magen min for å sjekke at livmoren lå der den skulle og hadde trukket seg sammen igjen. Han presset enda hardere, og kom inn til begge egglederne, og de kjentes også fine ut. Helt til slutt sjekket han om magemusklene mine hadde grodd sammen igjen. Og det hadde de helt nede, men oppe fikk han inn en finger. Så jeg må vente litt til før jeg kan begynne å trene mage igjen, men han trodde ikke det ville ta lang tid før alt var tilbake til normalen.

Har hørt mye rart fra mange forskjellige om at legen ikke gjør en dritt på denne kontrollen. Kun spør om du føler deg bra, og så sender deg ut igjen. Selv synes jeg at jeg fikk super mye ut av timen og er kjempe fornøyd!

Hva gjorde legen da du var på seksukerskontroll?

En helt fantastisk leg-day!

  • 24.05.2017 kl. 15:22

Juhu! Endelig er Dennis blitt såpass bra at han ikke trenger kos og trøst hele tiden. Derfor kan jeg begynne å gjøre ting jeg har lyst til igjen - som for eksempel trening! Jeg matet han godt før vi gikk og så krysset jeg fingre og tær for at han ikke skulle våkne underveis. Hva tror dere skjedde? Han sov som en stein gjennom hele økten! Hurra.

Det var bein som sto på programmet, og jeg har virkelig en lang vei å gå når det kommer til beintreningen. Musklene er der, det kjenner jeg, men det er liksom ingen futt i dem. De er blitt skikkelig daffe, og jeg synes det er tung med 20 kilo 5 x 10 reps i knebøy! Det er nesten flaut å dele det med dere, men jeg gjør det likevel slik at jeg skal ha dokumentert hvordan det var på det verste - så kan det bare gå én vei videre.

Etter beintreningen hadde jeg 40 minutt på elipsen, som alltid. Og det kjentes virkelig godt i kroppen! I dag er jeg en smule gangsperr i bena også, men skal heldigvis tilbake på trening igjen i kveld og bli litt gangsperr i ryggen og skuldrene også! I morgen står det armer på programmet. Jeg føler det blir litt og litt lettere for hver dag som går, og merker allerede fremgang - men jeg gleder meg virkelig til å se det skikkelig på kroppen også!

Bilstolposen lille Dennis ligger i har forresten oldemoren hans strikket til han, og den er nydelig! Treningsskoene mine er nye (brukte dem for første gang i går) og supergode. Anbefales! De kan kjøpes her, og er superbillige.

Når trente du sist?

// innlegget inneholder adlinks

Er jeg fremdeles psykisk syk?

  • 23.05.2017 kl. 21:19

De siste årene har jeg nesten ikke blogget om den psykiske sykdommen min. Det er ikke fordi den ikke er der lenger. Eller fordi jeg er blitt frisk. For angsten preger meg fremdeles daglig. Jeg er veldig sjeldent ute med venner, og når jeg først er det har jeg måttet psyke meg opp flere dager i forveien. Jeg trives rett og slett best sammen med familien min. De trygge, nære, kjære som jeg kjenner så godt og vet akkurat hvor jeg har.

Det betyr likevel ikke at jeg ikke går på shoppingsenter eller i byen, for det gjør jeg! Jeg klarer det faktisk ganske greit. Tidligere var jeg livredd for å treffe på kjentsfolk, så redd at jeg stort sett holdt meg hjemme, men slik er det ikke nå lenger. Jeg liker ikke å treffe mennesker jeg ikke har sett på lenge, men jeg klarer det likevel. Angsten har ikke full kontroll over livet mitt, med andre ord. Den preger meg bare i noen tilfeller.

Som for eksempel dette med å prate i telefonen! Jeg får det bare ikke til. Å snakke med de aller nærmeste som jeg er trygg på er ingen problem, men å plutselig skulle prate med noen jeg ikke kjenner så godt. Nei, det går rett og slett ikke an. Eller å ta telefonen når noen jeg ikke har lagret nummeret til ringer - det er rett og slett umulig! Jeg kjenner det knyte seg i magen, og vil bare løpe å gjemme meg. 

Nettopp på grunn av dette med telefon har jeg også alltid mobilen min på lydløs. På den måten slipper jeg å få fullstendig panikkangst når den ringer på grunn av den høye lyden. Jeg får heller en rolig beskjed med at den ligger og vibrerer. Å plutselig stykke til av en høy ringetone, for så å være i stand til å snakke i telefonen er rett og slett noe som er veldig vanskelig for meg.

Det var ikke meningen at dette skulle være noe "synes synd på meg selv-innlegg", for det gjør jeg ikke. Jeg har lært meg å leve med angsten for lenge siden, og livet mitt er veldig flott til tross for at jeg har en psykisk sykdom. Jeg ville bare fortelle dere litt om hvordan det går nå, ettersom noen av dere har spurt.

Håper dere fikk svar på det dere lurte på! Hvis ikke må dere gjerne stille spørsmål under her - så kan jeg svare på dem i et eget innlegg!

Vektproblematikken til Dennis!

  • 23.05.2017 kl. 16:02

Dere som leser bloggen til mamma har nok fått med dere at jeg har spist mye mindre den siste tiden fordi jeg har hatt vondt, og jeg har derfor gått ned en halv kilo på halvannen uke! Bare se hvor liten jeg er blitt!

LUUUURTE DEEEEREEE!

De siste to dagene har jeg følt meg bedre, og det viste også på vekten. Jeg klarer å spise mye mer, faktisk klarer jeg å spise superdupermasse nå, og jeg vil bare ligge med puppen til mamma i munnen hele tiden. Mamma ble likevel kjempe overrasket da hun så va jeg veide! Hele 5265 gram. Det er jo mye mindre enn jeg egentlig burde veid nå, men jeg har klart å snu vektnedgangen, og er på vei oppover igjen - og det ble hun superglad for.

Mamma ble så stolt over meg, og sa at siden jeg hadde vært så flink skulle jeg til og med få lov til å skrive på bloggen hennes! For aller første gang!

Er det rart jeg elsker han?

  • 22.05.2017 kl. 21:06

Overskriften sier det meste! Dennis smelter hjertet mitt hver eneste dag, og i dag er intet unntak. Kan godt hende jeg utfordrer skjebnen når jeg forteller dere dette, men det får bare være. Det ser nemlig ut til at Dennis er på bedringens vei! 

De siste ukene har han ikke kunnet spist mer enn et par minutter før han begynner å hylskrike av smerte. Når melken kommer ned i tarmene begynner de å jobbe, og han får vondt. Dette har resultert i at han har gått NED 500 gram (!!) på halvannen uke. Ikke bra.

I dag derimot, har ammingen gått som en drøm. Dennis har spist leeenge under hvert måltid, og har ikke begynt å grine en eneste gang. Han spiser seg god og mett, og faller i søvn etterpå. Det er rart hvordan det kan snu så brått! Denne forandringen har jo skjedd over natten. Jeg tror også Dennis er like overrasket og lettet som meg, for nå nettopp måtte han til og med smile mens han spiste. Han er så glad for at han endelig kan spise uten å få vondt.

Jeg sier det igjen "Er det rart jeg elsker han?"

Jeg krysser alt jeg har for at det holder seg slik, og at gutten min blir frisk som en fisk!

Linn Therese Dagsland

Ei smilende og positiv jente på 21 år. Skriver om hverdagen som nybakt mamma til lille Dennis som ble født den 19.mars 2017. Mye av bloggen handler om baby, trening og alt som hører med mammalivet. I tillegg til små ubetydlige ting, vanskelige hendelser fra fortiden som har medført at jeg i dag lever med sosial angst. Deler også gode matoppskrifter, antrekk, tips og kjærlighetslivet mitt med dere. Lurer du på noe mer er det bare til å ta en titt på "om meg" innlegget som du finner i menyen under headeren.

Alle henvendelser kan sendes til:
linn_therese_dagsland@hotmail.com

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no